Redigerer Det forhistoriske Italia

{{Italias historie}}
'''Det forhistoriske Italia''' begynte i [[Paleolitikum]], da [[menneskeslekten]] for første gang koloniserte det italienske området, og slutter i [[jernalderen]], da de første skriftlige kildene dukket opp på [[Apenninerhalvøya]] og på øyene.

==Paleolitikum==
[[Fil:Savignano face.jpg|thumb|left|upright=0.5|Venere di Savignano (Venus av Savignano).]]

I forhistorisk tid var den italienske halvøy forskjellig fra nå. I [[Weichsel (glasial)|siste istid]], for eksempel, var havnivået lavere, og [[Elba]] og [[Sicilia]] var tilknyttet fastlandet. [[Adriaterhavet]] begynte ved det som nå er kjent som [[Garganohalvøya]] i [[provinsen Foggia]], og området fra det og opp til Venecia var et fruktbart område med fuktig klima.

Eksempler på [[neandertalere]] er blitt oppdaget i arkeologiske funn som daterer tilbake til 50&nbsp;000 år siden, altså sent i [[pleistocen]]. Det er rundt tjue slike funnsteder, og den viktigste er det ved Grotta Guattari ved San Felice Circeo, sør for Roma.<ref>[http://www.efossils.org/page/specimens/Homo%20neanderthalensis Homo neanderthalensis] {{Wayback|url=http://www.efossils.org/page/specimens/Homo%20neanderthalensis |date=20170807021832 }} - efossils.org</ref> Andre inkluderer ''grotta di Fumane'' ved [[Verona]] og Breuilgrotten, også i San Felice.

De første [[Cro-Magnon-mennesket|Cro-Magnon-menneskene]] i Italia dro tvers over halvøyen og etablerte seg i små bosetninger langt fra hverandre, i høytliggende områder. Tester gjennomført i Oxfords radiokarbonakselerator i England viste at tenner som tidligere var antatt å være neandertalerbarnetenner, var datert fra 43&nbsp;000 til 45&nbsp;000 år siden.<ref>{{cite news |first=John Noble |last=Wilford |title=Fossil Teeth Put Humans in Europe Earlier Than Thought |newspaper=New York Times |url=https://www.nytimes.com/2011/11/03/science/fossil-teeth-put-humans-in-europe-earlier-than-thought.html |date=2. november 2011 |accessdate=2012-04-19 }}</ref>

==Neolittisk tid==
[[Kardialkeramikk-kulturen|Kardialkeramikk]] er en [[Neolittisk tid|neolittisk]] dekorativ stil som tar navnet sitt fra preging med hjerteskjell. Denne var fremtredende i Italia fram til [[Liguria]]s kyst, og var forskjellig fra kardialkeramikk fra lenger vest, som i [[Provence]]. Navnet er også navnet til [[Kardialkeramikk-kulturen|hovedkulturen]] i neolittisk tid i [[Middelhavet]] fram til Portugal og Marokko.<ref>Antonio Gilman, Neolithic of Northwest Africa, ''Antiquity'',vol 48, nr. 192 (1974), side 273-282.</ref>

Siden sen-neolittisk tid har [[Aostadalen]], [[Piemonte]], Liguria, [[Toscana]] og [[Sardinia]] særlig vært involvert i en panvestlig eurropeisk [[megalittisk tid|megalittisk fenomen]]. Senere, i bronsealderen, ble megalittiske skulpturer også bygget i Latinum, Puglia og på Sicilia.<ref>[http://www.artepreistorica.com/2009/12/megalitismo-dolmenico-del-sud-est-italia-nell%C2%B4eta%C2%B4-del-bronzo/ Artepreistorica.com - MEGALITISMO DOLMENICO DEL SUD-EST ITALIA NELL´ETA´ DEL BRONZO]{{it icon}}</ref> Det sistnevnte området importerte rundt det tredje århundre f.Kr. kulturelle aspekter fra den atlantiske verden via Sardinia, inkludert små [[dysse]]formede skulpturer som spredte seg over hele Middelhavsbassenget.<ref>Salvatore Piccolo (2013), ''Ancient Stones: The Prehistoric Dolmens of Sicily''. Abingdon/GB, Brazen Head Publishing, {{ISBN|978-09-56510-62-4}}.</ref>

==Kobberalderen==
[[Fil:Cultura del Gaudo Paestum 05.JPG|miniatyr|Gaudokulturens keramikk]]
Senneolittiske kulturer i Italia inkluderer [[Remellokulturen]], [[Rinaldonakulturen]] og [[Gaudokulturen]], og det er funnet spor av disse i dagens [[Lombardia]], Toscana, [[Lazio]] og [[Campania]]. De omtales av og til som ''eneolittiske kulturer'' ettersom de benyttet seg av primitive kobberredskaper. Andre viktige eneolitiske kulturer på halvøya inkluderer [[Laterzakulturen]] i [[Apulia]] og [[Basilicata]], og [[Abelazu-Filigosakuluren]] i [[Sardinia]].

De tidligste støttene, ofte avbildet med våpen, ble satt opp av folkeslag i Nord-Italia og Sardinia i denne perioden. Denne skulpturtradisjonen, muligens fra steppen mellom [[Pontos (oldtidsrike)|Pontus]] og [[Det kaspiske hav]], varte i noen regioner langt inn i [[bronsealderen]], og helt inn til jernalderen.<ref>[http://www.statuestele.org/ita/140/1/statue-stele-in-italia-in-europa.htm Museo delle Statue Stele Lunigianesi - Le statue stele in Italia e in Europa] {{Wayback|url=http://www.statuestele.org/ita/140/1/statue-stele-in-italia-in-europa.htm |date=20140513011037 }}{{it icon}}</ref>

==Bronsealderen==
[[Fil:Terramare_abitazioni.JPG|miniatyr|190px|Styltehus fra Terramarekulturen.]]

Det eksisterte en rekke forskjellige kulturer i italiensk bronsealder. Poladakulturen, ved nåværende [[Brescia]], var en kultur som ble skapt i første halvdel av det andre årtusen f.Kr. Boligene var styltede hus, økonomien preget av jordbruk og gjeting, med jakt, fiske og metallurgi med tanke på kobber og bronse. Den nurgariske sivilisasjonen holdt til i Sardinia med påvirkning på søndre del av [[Korsika]] utviklet seg fra tidligere megalittiske kulturer som bygget dysser, støtter og alteret ved Monte d'Accoddi. Dette var et kriger- og sjøfolk som hadde mye handel med andre middelhavsfolk.

På Sicilia var særlig Castellucciokulturen (gammel bronsealder) og Thasposkulturen (middel-bronsealderen) verd å merke seg. Begge hadde sin opprinnelse på den sørøstlige delen av øya. I disse kulturene, spesielt i Castelluccio, er det tydelig påvirkning fra [[Egeerhavet]], der den [[helladisk]]e perioden hadde sin storhetstid. [[Klokkebegerkulturen]] spredte seg også fra Den iberiske halvøy til deler av Sicilias sørvestkyst.

I sentral- og Sør-Italia dukket Apenniner-kulturen opp. Dette var en kultur med i det minste delvis storfegjetere, inkludert ved de syv høyder i Roma. De bodde i små bygder som var enkle å forsvare. På vei til sommerbeitene kan de ha satt opp midlertidige bosetninger eller bodd i grotter eller steinly. De var imidlertid ikke begrenset til fjellene, og heller ikke til å være gjetere, noe som vi kan se på steder som Coppa Nevigata, et godt forsvart og relativt stor kyststed med en rekke forskjellige overlevelsesstrategier sammen med avansert industri, som produksjon av klesfarger.

[[Fil:Ritrovamenti Cultura di Canegrate.JPG|miniatyr|Fun av keramikk fra Canegratekulturen]]
Terramarekulturen var i middelbronsealderen og nyere bronsealder, mellom 16. og 12. århundre f.Kr. på [[Posletten]]. Befolkningen var på sitt høyeste sannsynligvis på flere enn 120 000 mennesker rett ved overgangen til nyere bronsealder. I begynnelsen bodde de i små landsbyer på omtrent 130 mennesker i styltehus av tre med en kvadratisk utforming. De ble bygget på land, men gjerne nær en elv og med veier som krysset hverandre perpendikulært. Disse landsbyene utviklet seg til inndelte soner med større bosetninger på opp til 15 til 20 hektar, noe som sannsynligvis tilsvarer 1500-2000 mennesker, omringet av mindre landsbyer. Disse ble stadig bedre beskyttet. Terramaresystemet kollapset rundt det 12. århundre f. Kr., og befolkningen flyttet sørover, der de blandet seg med folk fra apenniner-kulturen.

Castellierisivilisasjonen utivklet seg på [[Istria]] i midten av bronsealderen, og utvidet til Friuli i det moderne [[Friuli-Venezia Giulia]]. Den varte i over et millennium, fra det 15. århundre f. Kr. til de ble invadert av romerne i det 3. århundre f.Kr. Navnet spiller på de befestede områdene som karakteriserte kulturen. Det er antatt at castellierisivilisasjonen etnisk var pre-indoeuropeisk, og at de kom fra havet. De første castellieri-byggene ble bygget ved kystene på Istria, og har av det samme megalittiske utseendet som man finner i  [[mykensk kultur]]. Til tross for at de første castellieri, altså befestede bosetninger, lå ved sjøen, ble de vanligvis funnet i fjell og andre høyder, men i noen tilfeller, som i Friuli, på sletter. De hadde en eller flere konsentriske murer, runnede eller eliptiske i form på Istria og Venezia Giulia, og kvadratiske i Friuli.

Canegratekulturen utviklet seg fra middelbronsealderen (13. århundre f.Kr.) til jernalderen på Posletten i overgangen mellom nåværende Lombardia og Piemonte. Navnet kommer fra byen Canegrate, der femti graver med keramikk og metallgjenstander ble funnet. Den representerer den første folkevandringen av proto[[keltere]] fra den nordvestlige delen av Alpene., som hadde kommet gjennom. Kulturen brakte med seg en kremasjonspraksis som erstattet begravelse i jord. Canegrate-terrakotta er veldig vanlig det kjent fra den samme perioden nord for [[Alpene]]. Medlemmene av kulturen er beskrevet som et krigerfolk.

Den proto-villanoviske kulturen på slutten av bronsealderen var spredt rundt mesteparten av den italienske halvøy og nordøstre Sicilia. De døde ble normalt kremet. Asken ble plassert i dobbeltkoniske urner dekorert med geometriske mønstre. Deres boliger var, som manges før dem, plassert på toppen av berg og fjell og beskyttet av steinmur.

==Jernalderen==
[[Fil:Museo guarnacci, tomba villanoviana dalla necropoli delle ripaie ix sec. ac.JPG|høyre|miniatyr|Villanova-grav fra det 9. århundre f.Kr.. [[Museo Guarnacci]], [[Volterra]].]]

Villanovakulturen er en jernaldersivilisasjon som henter sitt navn fra et område i bydelen Castenaso i [[Bologna]], den en nekropolis ble oppdaget i 1853-56. Den fulgte den proto-villanoviske kulturen i Toscana og nordre Lazio, i tillegg til [[Emilia-Romagna]], der Bologna ligger, og Campania og deler av [[Marche]]. I tillegg til begravelsesriter like den proto-villanoviske kulturen, er villanovakulturen kjent for jordbruk og oppdrett, med en forenklet sosial rangstige. Senere skapte spesialisert håndverk som metallurgi og keramikk akkumulering av rikdom, som skapte sosiale lag i samfunnet.

Golaseccakulturen utviklet seg i tidlig jernalder på den nordvestre Posletten. Den tar navnet fra Golasecca i nærheten av [[Ticino]], Sveits' sørligste kanton. Rester av golaseccakulturen strekker seg over et område på 20 000 kvadratkilometer sør for Alpene mellom elvene Po, [[Sesia]] og [[Serio]], og fra det 9. til det 4. århundre f.Kr.. Deres opprinnelse kan spores direkte både fra canegratekulturen og fra den såkalte proto-golaseccakulturen. Golaseccakulturen gjennomførte handel med [[etruskerne]] og [[hallstattkulturen]], og senere med grekere og nordeuropeere. En grav fra golaseccakulturen i Pombia har hatt de eldste kjente restene av øl laget av humle i verden.

Camuni var et svært gammelt folkeslag av ukjent opprinnelse (ifølge [[Plinius den eldre]] var de [[Euganei]], en semimytologisk folkegruppe fra Alpene; ifølge [[Strabon]] var de [[Raetia|raetere]]) som bodde i nåværende Nord-Lombardia. De nådde sin storhetstid takket vøre de mange jernmøllene i området. Deres historiske viktighet er imidlertid for det meste arv av deres beskårede steiner, omtrent 300 000 i tallet, som daterer fra paleolitisk tid og helt til [[middelalderen]]. 
	
===Før-romersk tid===
[[Fil:Tomba delle leonesse - parete frontale del ripostiglio.jpg|miniatyr|250px|Etruksisk fresco fra [[Tarquinia]].]]
Blant befolkningene i førromersk Italia er det mest merkverdige [[etruskere|den etruskiske sivilisasjonen]]. Den startet i det 8. århundre f.Kr, og skapte en avansert sivilisasjon som i stor grad inspirerte og hadde innflytelse på Roma og den latinske verden. Opphavet til dette ikke-indoeuropeiske folkeslaget, som først bosatte seg ved kysten av [[Tyrrenerhavet]] i mellom-Italia og deretter spredte seg til Nord-Italia og særlig Emilia, er usikker.

I tillegg til etruskerne, var Ligurerne som holdt til i dagens Liguria, Sør-Poemonte og langsmed Frankrikes sørkyst. Lepontii, Insubre, Orobii og andre kelgtiske stammer eksisterte i Piemonte, Lombardia og Veneto. Det bodde også en rekke folkegrupper på halvøyen sammen med etruskerne. Umbri i Umbria og nordre Abruzzo, Latinerne i Latinum - sammen med Sabelliene, Falisci, Volsci og Aequi, Piceni i Marche og nordøstre Abruzzo, Samnittene i Sør-Abruzzo, Molise og Campania, Dauniene, Messapii og Peucetii i Apulia (de skapte Den apuliske konføderasjon), Lucani og Bruttiii sør på halvøyen. På Sicilia levde Sicelene, Elymiene og Sicani. Sardinia hadde fortsatt nuragiske folkeslag.

Senere kom keltere fra nord og grekere fra sør.

==Referanser==
<references />

==Kilder==
*{{cite book|last=Anati|first= Emmanuel | title= La civiltà di Val Camonica|publisher = [[Il Saggiatore (casa editrice)|Il Saggiatore]]|location= [[Milano]] |year= 1964| authorlink=Emmanuel Anati}}
* Gianna G. Buti e [[Giacomo Devoto]], ''Preistoria e storia delle regioni d'Italia'', Sansoni Università, 1974
* Anna Maria Bietti Sestieri, ''L'Italia nell'età del bronzo e del ferro : dalle palafitte a Romolo (2200-700 a.C.)''. with CD-ROM. Rome: Carocci. 2010.  {{ISBN|9788843052073}}.
* Renato Peroni, ''L'Italia alle soglie della storia'', Editori Laterza, 2004 {{ISBN|9788842072409}}
* Delia Guasco, ''Popoli italici. L'Italia prima di Roma'', Giunti Editore, 2006 {{ISBN|9788809040625}}

==Eksterne lenker==
*[http://www.treccani.it/enciclopedia/protostoria_%28Enciclopedia_Italiana%29/ Anna Maria Bietti Sestieri - Protostoria, Enciclopedia Italiana - VI Appendice (2000)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Italias historie]]
[[Kategori:Italia]]