Redigerer Det estiske reformpartiet

{{Infoboks parti
| navn = Det estiske reformpartiet
| bilde = Estnische Reformpartei Logo.svg
| bildestørrelse = 250px
| ideologi = [[Liberalisme]]<ref name="Bugajski 64">{{Kilde bok|forfatter=Bugajski, Janusz|år=2002|tittel=Political Parties of Eastern Europe: A Guide to Politics in the Post-Communist Era|utgivelsessted=Armonk og London|forlag=M.E. Sharpe|side=64|isbn=978-1-56324-676-0|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Bakke, Elisabeth|år=2010|artikkel=Central and East European Party Systems since 1989|redaktør=Sabrina P. Ramet|tittel=Central and East European Party Systems since 1989|forlag=Cambridge University Press|side=78–79|isbn=978-1-139-48750-4|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Close, Caroline og Delwit, Pascal|år=2019|artikkel=Liberal parties and elections: Electoral performances and voters’ profile|redaktør=van Haute, Emilie og Close, Caroline|tittel=Liberal Parties in Europe|serie=Party Families in Europe|utgivelsessted=London og New York|forlag=Routledge|side=295|språk=engelsk|isbn=978-1-351-24549-4}}</ref><ref name="platform">{{Kilde www|url=http://www.reform.ee/en/About-us/Ideology/Platform|tittel=Platform|utgiver=Eesti Reformierakond|språk=engelsk|besøksdato=9. mai 2012|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110912033252/http://www.reform.ee/en/About-us/Ideology/Platform|arkivdato=2011-09-12}}</ref>
| land = [[Estland]]
| grunnlagt = 13. november 1994<ref name="Bugajski 64" />
| internasjonal = [[Den liberale internasjonale]]
| europeisk = [[Alliance of Liberals and Democrats for Europe Party|Alliansen av liberale og demokrater for Europa]]
| europarl = [[Renew Europe|Forny Europa]] (2019–), [[Alliansen av liberale og demokrater for Europa]] (2004–2019)
| forsamling1 = [[Riigikogu]]
| forsamling1tall = {{Infoboks parti/plasser| 37 | 101 |hex=#FFDC00}}
| forsamling1år = [[Parlamentsvalget i Estland 2023|2023]]
| forsamling2 = [[Europaparlamentet]]
| forsamling2tall = {{Infoboks parti/plasser| 2 | 6 |hex=#FFDC00}}
| forsamling2år = [[Europaparlamentsvalget i Estland 2019|2019]]
}}
'''Det estiske reformpartiet''' ([[estisk]]: ''Eesti Reformierakond'') er et [[liberalisme|liberalistisk]] [[politisk parti]] i [[Estland]]. Det bygger på [[humanisme|humanistiske]] ideer og det [[liberalt demokrati|liberale demokratiet]], og ønsker i første rekke å fremme det estiske samfunnets velstand ved «å sette i verk folkets frie kreativitet».<ref name="platform" /> Partiet har også et uttalt mål om å gjøre Estland til «et nytt [[Norden|nordisk]] land».<ref>{{Kilde www|url=https://news.err.ee/114810/parties-strike-positions-for-elections-reform-party-offers-liberal-nordic-idea|tittel=Parties strike positions for elections, Reform Party offers 'liberal Nordic' idea|dato=12. januar 2015|utgiver=ERR|besøksdato=16. april 2019|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://discovery.ucl.ac.uk/1519818/3/Kuldkepp_Artikel.pdf|forfatter=Kuldkepp, Mart|år=2016|tittel=Myten om ‘den gamla goda svensktiden’ och dess betydelse för Estland|type=arbeidsnotat|utgiver=University College London|språk=svensk|side=12–13}}</ref>

Det estiske reformpartiet ble stiftet i 1994, men har forløpere tilbake til [[glasnost]]tiden. Partiet har hatt stor innflytelse i det uavhengige Estland, spesielt i den økonomiske politikken, og ført en frimarkedspolitikk med lave skatter og avgifter og en stram budsjettpolitikk.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Berglund, Sten, Ekman, Joakim og Aarebrot, Frank|utgivelsesår=2004|tittel=The Handbook of Political Change in Eastern Europe|utgivelsessted=London|forlag=Edward Elgar Publishing|side=67|språk=engelsk|isbn=1-84064-854-6}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.policy.hu/kitsing/ASNPaper.pdf|forfatter=Kitsing, Meelis|år=2007|tittel=The Impact of Identity Politics on Economic Reforms in Estonia|serie=Arbeidsnotat til den 12. verdenskongressen i Association for the Study of Nationalities 12.–14. april 2007|utgivelsessted=New York|utgiver=Columbia University|språk=engelsk|side=33|besøksdato=2019-04-16|arkiv-dato=2019-04-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190416221927/http://www.policy.hu/kitsing/ASNPaper.pdf|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/statsminister-32-leste-en-bok-og-skapte-laquosuperlandraquo/1-1-1510490|tittel=Statsminister (32) leste én bok og skapte ‘superland’|forfatter=Sparre, Martin Riber|verk=Dagens Næringsliv|dato=25. juli 2010|besøksdato=2. september 2012|språk=norsk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.klassekampen.no/57770/article/item/null/frp-vil-se-til-estland|tittel=Frp vil se til Estland|verk=Klassekampen|forfatter=Kristjánsson, Mímir; Vegstein, Lars Unar Størdal|dato=2. august 2010|besøksdato=2. september 2012|språk=norsk}}</ref>

Partiet har inngått i de fleste regjeringsdannelser i det uavhengige Estland. Fire partiledere har vært [[Estlands statsministre|statsministre i Estland]]: [[Siim Kallas]], [[Andrus Ansip]], [[Taavi Rõivas]] og [[Kaja Kallas]].

Partiet var blant pådriverne bak at Estland trådte inn som medlemsland i [[Den europeiske union|EU]] og [[NATO]] i 2004.<ref name="Bugajski 52">{{Kilde bok|forfatter=Bugajski, Janusz|år=2002|tittel=Political Parties of Eastern Europe: A Guide to Politics in the Post-Communist Era|utgivelsessted=Armonk og London|forlag=M.E. Sharpe|side=52–53|isbn=978-1-56324-676-0|språk=engelsk}}</ref> Partiets representanter i [[Europaparlamentet]] er tilsluttet den liberale gruppen [[Renew Europe|Forny Europa]]. Siim Kallas og Andrus Ansip har vært medlemmer av [[Europakommisjonen]].

== Historie ==
Det estiske liberaldemokratiske partiet (ELDP) ble etablert i [[glasnost]]tiden 9. mars 1990, mens Estland ennå var en del av [[Sovjetunionen]].<ref name="Bugajski 64" /> Den 4. oktober fikk ELDP observatørstatus i [[Den liberale internasjonale]],<ref>{{Kilde bok|forfatter=Miljan, Toivo|utgivelsesår=2004|tittel=Historical Dictionary of Estonia|utgivelsessted=New York|forlag=Scarecrow Press|side=29|isbn=978-0-8108-4904-4|språk=engelsk}}</ref> som det første partiet i [[Øst-Europa]].<ref name="Bugajski 64" /> Partiet deltok i det konservative-kristendemokratiske valgforbundet «Fedreland» ved de første frie valgene i 1992. Seks av valgforbundets 29 mandater gikk til representanter fra ELDP.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Arjakas, Küllo|utgivelsesår=1993|tittel=Estonia. A Reference Book. 1993|utgivelsessted=Tallinn|forlag=Estonian Encyclopedia Publishers|side=127|språk=engelsk}}</ref> Mens de andre partiene i valgforbundet ble konsolidert til et parti, forble ELDP selvstendig. ELDP satt i [[Mart Laars første regjering|Mart Laars regjering]] frem til sommeren 1993, da partiet brøt med valgforbundet og sluttet seg til [[Siim Kallas]]' arbeid for å opprette et nytt liberalt parti. Den 13. november 1994 gikk ELDP, utbrytere fra andre partier og partiløse liberale, i alt 710 personer, sammen om å danne det mer utpregede liberalistiske Reformpartiet med Siim Kallas som leder.<ref name="Bugajski 64" />

[[Fil:Siim Kallas, arvamusfestival 2014 (2).jpg|thumb|upright|Partiets grunnlegger og første leder, Siim Kallas. Han er siden utnevnt til æresformann i partiet. {{byline|Sven Tupits}}]]
[[Fil:Vandalised advertisement of reform party in Kadriorg.JPG|thumb|upright|Valgplakat for Reformpartiets [[Jürgen Ligi]]. «Stolt av Estland! Estlenderne er en hardtarbeidende nasjon som tror på seg selv. Estland er bygget på vårt arbeid uten skylder. Det er noe å være stolt av.»]] 

Ved valget i mars 1995 ble Reformpartiet nest størst med 16,2 % av stemmene og 19 mandater. [[Tiit Vähi]] forsøkte å forhandle frem et felles regjeringsgrunnlag mellom [[Det estiske samlingspartiet|Samlingspartiet]] og Reformpartiet, men kom ikke enighet i den økonomiske politikken, der Reformpartiet ønsket å avskaffe alle jordbrukssubsidier og videreføre flat inntektsskatt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Nørgaard, Ole|utgivelsesår=1999|tittel=The Baltic States After Independence|utgivelsessted=London|forlag=Edward Elgar Publishing|språk=engelsk|side=75|isbn=1-85898-837-3}}</ref> En avlyttingsskandale gjorde at Reformpartiet gikk inn i regjeringen istedenfor [[Det estiske senterpartiet|Senterpartiet]] i november samme år. Partiet gikk ut av regjeringen igjen ett år senere.

Etter valget i 1999 dannet Reformpartiet regjering med konservative [[Fedrelandsunionen]] og [[Estlands sosialdemokratiske parti|sosialdemokratene]] under ledelse av konservative [[Mart Laar]]. Regjeringen konsentrerte seg om arbeidet med å få Estland inn i [[Den europeiske union|EU]] og [[NATO]], men Reformpartiet fikk også gjennomslag for å avskaffe selskapsskatten. Etter lokalvalgene i oktober samme år begynte de tre partiene også å samarbeide i Tallinn.<ref name="Bugajski 52" /> I januar 2002 ble regjeringen avløst av en regjering utgått fra Reformpartiet og Senterpartiet, ledet av Siim Kallas.

Våren 2003 fikk Reformpartiet en fremgang i parlamentsvalget, og [[Res Publica (parti)|Res Publica]] og [[Den estiske folkeunionen|Folkeunionen]] ble tatt inn som nye regjeringspartnere, men under ledelse av [[Juhan Parts]] fra Res Publica. Siim Kallas ble utnevnt til [[Europakommisjonen|EU-kommissær]] etter Estlands inntreden i EU ved østutvidelsen i 2004, og Andrus Ansip ble partileder. Året etter kunne Ansip danne regjering med Senterpartiet og Folkeunionspartiet, senere med sosialdemokratene og Forbundet for fedrelandet og republikken, en konservativ sammenslutning.

Reformpartiet har vært landets største parti siden valget i 2007, da det oppnådde 27,8 % av stemmene og 31 mandater. Partiet gikk først og fremst til valg på ytterlige skattelettelser og videreføring av sin økonomiske politikk, og ønsket å redusere [[inflasjon]]en nok til å kunne erstatte [[estlandsk krone|estlandske kroner]] med [[euro]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2007/03/04/AR2007030400952.html|tittel=Reform Party Wins Estonian Election|verk=The Washington Post|forfatter=Ritter, Karl|dato=4. mars 2007|besøksdato=9. mai 2012|språk=engelsk}}</ref> Partiet opplevde en ytterligere fremgang ved valget i 2011, da det fikk 28,6 % av stemmene og 33 mandater. Ansip trådte tilbake som statsminister og partileder ett år før valget i 2015, for å gi partiet en fornyelse. Ansip ble valgt til Europaparlamentet våren 2014, og Taavi Rõivas etterfulgte ham. I lys av [[Krimkrisen 2014|Krim-konflikten]] ble Rõivas' første tid som statsminister preget av sikkerhetspolitikk. I 2015 erklærte det NATO-orienterte Reformpartiet valgseier over Senterpartiet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.reuters.com/article/2015/03/01/us-estonia-election-idUSKBN0LX15620150301|tittel=Estonia's ruling, pro-NATO center-right claims election win|forfatter=Madiste, David|utgiver=Reuters|dato=1. mars 2015|besøksdato=2. mars 2015|språk=engelsk|arkiv-dato=2015-03-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150301231824/http://www.reuters.com/article/2015/03/01/us-estonia-election-idUSKBN0LX15620150301|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.bbc.com/news/world-europe-31681293|tittel=Estonia's ruling Reform Party wins election victory|utgiver=BBC|dato=2. mars 2015|besøksdato=2. mars 2015|språk=engelsk}}</ref>

En annen grunn til det gode valget i 2015 var generasjonskiftet i partiet da Taavi Rõivas overtok etter Andrus Ansip.  De lederne som gikk inn i politikk, administrasjon og næringsliv tidlig på 90-tallet da Estland fikk sin frihet tilbake er nå iferd med å trekke seg tilbake for en generasjon av nye ledere som kun har opplevd [[Sovjetunionen]] som barn.  Dette er et generasjonsskifte som også gjelder velgermassen.  Det verserte en del påstander om [[korrupsjon]] og inhabilitet imot noen regjeringsmedlemmer og sentrale personer rundt Reformpartiet i perioden til Andrus Ansip,{{tr}} men det var ingen ministre som ble dømt. I mai 2011 ble [[Anna-Maria Galojan]] som hadde vært leder av ungdomspartiet til Reformpartiet idømt fengselsstraff for å ha underslått 60000 euro fra den EU-støttede organisasjonen [[European Movement Estonia]] hvor hun var leder.<ref>{{Kilde www|tittel = Galojan extradited to Estonia, arrives in prison|url = http://news.err.ee/v/politics/0bb6bfd5-3d41-4d0b-a9bd-0e51f42ebd19|verk = Sport|besøksdato = 2016-02-03}}</ref>  Estland har som mange EU-stater i østlige Europa slitt med korrupsjon, og landet har gjort mye for å rydde opp i dette. Mange med politisk tilknytting har blitt tatt i Estland, og spesielt i Senterpartiet. Tidligere samarbeidet disse to partiene tettere sammen enn i dag. Blant annet støttet Reformpartiet opp om [[Edgar Savisaar]] som ordfører i Tallinn, mens Andrus Ansip fikk Senterpartiet sin støtte til å bli statsminister.

Da Taavi Rõivas gikk til valg som Reformpartiets statsministerkandidat i 2015, var kampen mot korrupsjon en av hans fremste kampsaker, slik det var for flere partier hvor spesielt Senterpartiet ble satt i negativt lys.  Den russiske velgermassen har alltid vært kjent for å ha gitt Senterpartiet mange stemmer, men ved valget i 2015 hadde en del av disse gått over til Reformpartiet. En antar at den russiske velgerovergangen skyldes generasjonsskiftet i Reformpartiet med Taavi Rõivas som ny leder, og kampsaker som mindre arbeidsledighet og kampen i mot korrupsjon.

== Ledere ==
[[Fil:Kaja Kallas.jpg|mini|[[Kaja Kallas]] ble partileder i 2018 og statsminister i Estland i 2021. {{byline|Renee Altrov/Rikskanselliet}}]]

{|
|valign="top"|
;Partiledere
*[[Siim Kallas]] 1994–2004
*[[Andrus Ansip]] 2004–2014
*[[Taavi Rõivas]] 2014–2017
*[[Hanno Pevkur]] 2017–2018
*[[Kaja Kallas]] 2018–d.d.
|width="20"|&nbsp;
|valign="top"|
;Ledere i representantskapet<ref>Reformpartiets representantskap består av partiets sentralstyre, formennene for partiets regionavdelinger og partiets grupper i Riigikogu Europaparlamentet, til sammen 150 personer (2019).</ref>
*[[Paul-Eerik Rummo]] 1994–2003
*[[Rain Rosimannus]] 2003–2011
*[[Kristen Michal]] 2011–d.d.
|width="20"|&nbsp;
|valign="top"|
;Generalsekretærer
*[[Heiki Kranich]] 1996–1998
*Eero Tohver 1998–2003
*Kristen Michal 2003–2011
*Martin Kukk 2011–2016
*Reimo Nebokat 2016–2017 
*Tõnis Kõiv 2017–2018 
*Kert Valdaru 2018
*Erkki Keldo 2018–2022
*Timo Suslov 2022–d.d.
|}

== Internasjonalt samarbeid ==
Reformpartiet ble tatt opp som medlem av [[Den liberale internasjonale]] i 1996, etter å ha vært observatør siden 1994. Reformpartiet ble tatt opp som medlem i Det europeiske liberaldemokratiske og reformpartiet, nå [[Alliance of Liberals and Democrats for Europe Party|Alliansen av liberale og demokrater for Europa]], i desember 1998.<ref>{{Kilde www|url=http://www.eldr.eu/en/about-eldr/eldr-history.php#1998|tittel=History : ELDR 1976 - 2009|utgiver=European Liberal Democrat and Reform Party|språk=engelsk|besøksdato=9. mai 2012|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20090302092339/http://www.eldr.eu/en/about-eldr/eldr-history.php#1998|arkivdato=2009-03-02}}</ref> Reformpartiets medlemmer av Europaparlamentet er tilsluttet [[Alliansen av liberale og demokrater for Europa]]s gruppe. 

Like etter partidannelsen knyttet man særlig nære bånd til [[Freie Demokratische Partei]] i Tyskland, [[Liberalerna]] i Sverige, [[Svenska folkpartiet]] i Finland og [[Latvijas Ceļš]] i Latvia. Fra slutten av 2000-årene har man også inngått et tettere samarbeid med det norske [[Fremskrittspartiet]]. [[Jørund Rytman]] etablerte Venneforeningen for Estland på [[Stortinget]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article1395158.ece|tittel=Bush-rådgivere skal bygge opp Frp|verk=Dagens Næringsliv|byrå=NTB|dato=3. mai 2008|besøksdato=9. mai 2012|språk=norsk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article1944085.ece|tittel=Null skatt og billig øl via mobilen|verk=Dagens Næringsliv|forfatter=Sparre, Martin Riber|dato=27. juli 2010|besøksdato=9. mai 2012|språk=norsk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.dn.no/forsiden/utenriks/article1943481.ece|tittel=USA ikke lenger høyresidens ledestjerne|verk=Dagens Næringsliv|forfatter=Sparre, Martin Riber|dato=27. juli 2010|besøksdato=9. mai 2012|språk=norsk}}</ref> Reformpartiet har også bånd til [[Friedrich-Naumann-Stiftung]] i Tyskland og det estiske ''Liberalismi Akadeemia'', «Det liberale akademi».<ref>{{Kilde www|url=http://www.reform.ee/en/About-us/Organisation/Partners|tittel=Partners|utgiver=Eesti Reformierakond|språk=engelsk|besøksdato=9. mai 2012|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110912024730/http://www.reform.ee/en/About-us/Organisation/Partners|arkivdato=2011-09-12}}</ref>

== Velgerdemografi ==
[[Fil:Estonia2007 by municipality.png|thumb|right|300px|Reformpartiet er det største partiet i området rundt Tallinn, i det nordvestlige Estland og i [[Tartu fylke]] i øst, slik som vist på dette kartet med utgangspunkt i resultatet fra parlamentsvalget i 2007.]]

Partiet henter i sin største støtte fra unge, velutdannede og urbane sysselsatte. I motsetning til Senterpartiet, som har uforholdsmessig stor støtte i den russiske minoritetsbefolkningen, og Forbundet for fedrelandet og republikken, som i all hovedsak støttes av etniske estlendere, er Reformpartiets velgere forholdsvis likt fordelt på de ulike etniske gruppene.<ref name="Berglund 65">{{Kilde bok|forfatter=Berglund, Sten; Ekman, Joakim; Aarebrot, Frank H.|utgivelsesår=2004|tittel=The Handbook of Political Change in Eastern Europe|utgivelsessted=London|forlag=Edward Elgar Publishing|side=65|språk=engelsk|isbn=1-84064-854-6}}</ref> Reformpartiets velgermasse er sterkt konsentrert rundt byene, for selv om partiet bare henter en femtedel av sin støtte i hovedstaden [[Tallinn]], får det tre ganger så mange stemmer fra andre byer, skjønt færre enn 40 % av velgerne bor her.<ref name="Berglund 65" />

Partiets velgere er betydelig yngre enn gjennomsnittet.<ref name="Kulik 153">{{Kilde bok|forfatter=Kulik, Anatoly; Pshizova, Susanna|utgivelsesår=2005|tittel=Political Parties in Post-Soviet Space: Russia, Belarus, Ukraine, Moldova, and the Baltics|utgivelsessted=New York|forlag=Greenwood Publishing Group|side=153|språk=engelsk|isbn=0-275-97344-1}}</ref> Intet annet parti har en større andel av sine velgere med fullført videregående skole.<ref name="Berglund 65" /> Kvinneandelen blant partiets medlemmer er den laveste i noe parti,<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kulik, Anatoly; Pshizova, Susanna|utgivelsesår=2005|tittel=Political Parties in Post-Soviet Space: Russia, Belarus, Ukraine, Moldova, and the Baltics|utgivelsessted=New York|forlag=Greenwood Publishing Group|side=151|språk=engelsk|isbn=0-275-97344-1}}</ref> men partiets oppslutning blant kvinner er allikevel over gjennomsnittet.<ref name="Kulik 153" /> Reformpartiets velgere tenderer også til å ha høy inntekt, og 43 % av partiets velgerne kommer fra den tredjedelen av befolkningen med høyest inntekt.<ref name="Berglund 65" />

Ved kommunevalgene i Tallinn er Senterpartiet størst. Derfor kan en gå ut ifra at en del av Reformpartiets parlamentsvelgere fra Tallinn, støtter Senterpartiets ordførerkandidater i kommunevalgene.

== Valghistorikk ==
{|
|valign="top"|
'''Valg til Riigikogu'''
{| class="wikitable" width="270px" style="text-align: right"
|-
! rowspan="2"| Valg
! colspan="2"| Stemmer
! rowspan="2"| Mandater
|-
! #
! %
|-
| align="left"| [[Parlamentsvalget i Estland 1995|1995]]
| 87&nbsp;531
| 16,2
| {{Infoboks parti/plasser| 19 | 101 |hex=#FFDC00}}
|-
| align="left"| [[Parlamentsvalget i Estland 1999|1999]]
| 77&nbsp;088
| 15,9
| {{Infoboks parti/plasser| 18 | 101 |hex=#FFDC00}}
|-
| align="left"| [[Parlamentsvalget i Estland 2003|2003]]
| 87&nbsp;551
| 17,7
| {{Infoboks parti/plasser| 19 | 101 |hex=#FFDC00}}
|-
| align="left"| [[Parlamentsvalget i Estland 2007|2007]]
| 153&nbsp;044
| 27,8
| {{Infoboks parti/plasser| 31 | 101 |hex=#FFDC00}}
|-
| align="left"| [[Parlamentsvalget i Estland 2011|2011]]
| 165&nbsp;255
| 28,6
| {{Infoboks parti/plasser| 33 | 101 |hex=#FFDC00}}
|-
| align="left"| [[Parlamentsvalget i Estland 2015|2015]]
| 158&nbsp;897
| 27,7
| {{Infoboks parti/plasser| 30 | 101 |hex=#FFDC00}}
|-
| align="left"| [[Parlamentsvalget i Estland 2019|2019]]
| 162&nbsp;364
| 28,9
| {{Infoboks parti/plasser| 34 | 101 |hex=#FFDC00}}
|-
| align="left"| [[Parlamentsvalget i Estland 2023|2023]]
| 190&nbsp;632
| 31,2
| {{Infoboks parti/plasser| 37 | 101 |hex=#FFDC00}}
|}
|width="20"|&nbsp;
|valign="top"|
'''Valg til Europaparlamentet'''
{| class="wikitable" width="270px" style="text-align: right"
|-
! rowspan="2"| Valg
! colspan="2"| Stemmer
! rowspan="2"| Mandater
|-
! #
! %
|-
| align="left"| [[Europaparlamentsvalget i Estland 2004|2004]]
| 28&nbsp;377
| 12,2
| {{Infoboks parti/plasser| 1 | 6 |hex=#FFDC00}}
|-
| align="left"| [[Europaparlamentsvalget i Estland 2009|2009]]
| 60&nbsp;877
| 15,3
| {{Infoboks parti/plasser| 1 | 6 |hex=#FFDC00}}
|-
| align="left"| [[Europaparlamentsvalget i Estland 2014|2014]]
| 79&nbsp;849
| 24,3
| {{Infoboks parti/plasser| 2 | 6 |hex=#FFDC00}}
|-
| align="left"| [[Europaparlamentsvalget i Estland 2019|2019]]
| 87&nbsp;158
| 26,2
| {{Infoboks parti/plasser| 2 | 6 |hex=#FFDC00}}
|}
|}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Estiske politiske partier}}
{{Portal|Estland}}
{{Autoritetsdata}}

[[kategori:Politiske partier i Estland]]
[[Kategori:Politiske partier etablert i 1994]]
[[Kategori:1994 i Estland]]
[[Kategori:Liberalkonservative partier]]