Redigerer Det engelske kvarter

{{Koord|59|54|52.506|N|10|43|9.8976|E|type:landmark|vis=tittel}}
[[File:Det engelske kvarter, modell.jpg|thumb|Det engelske kvarter, modell fra [[Oslo bymuseum]]{{Byline|Rune Aakvik / Oslo Museum}}]]
[[File:Det engelske kvarter, Wilse 1935.jpg|thumb|Det engelske kvarter, 1935{{Byline|Anders Beer Wilse / Oslo Museum }}]]
[[File:Det engelske kvarter, rivning.jpg|thumb|Fra rivningen av det engelske kvarter, ca. 1964. [[Ind-Eks-huset]], som erstattet bygget, er under oppføring.{{Byline|Bjørn Glenne / Oslo Museum}}]]

'''Det engelske kvarter''' var et boligkompleks ved [[Solli plass]] på [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien 26-42]] i [[Oslo]]. Det ble oppført mellom 1882 og 1886 etter tegninger av arkitektene [[Bernhard Christoph Steckmest]] og [[Paul Due]], og var i sin tid blant byens mest eksklusive boliger. Det engelske kvarter ble revet tidlig på 1960-tallet for å gi plass til det såkalte [[Ind-Eks-huset]], «Industriens og eksportens hus».

Det engelske kvarter ble bygget på den gamle [[løkke]]n Solli. Det som i dag er Oslo [[Indre og ytre by i Oslo|indre]] [[Østkant og vestkant i Oslo|vest]], var i løpet av andre halvdel av 1800-tallet i sterk utvikling, etter at borgerskapet hadde trukket ut av kvadraturen etter byutvidelsene i 1859 og 1878. Formålet med Det engelske kvarter var ifølge arkitekt Paul Due å øke antallet villaer i «'The west end', hvor den mere velhavende del af befolkningen søger sine boliger».<ref name="Hansen">{{Kilde artikkel
| forfatter=Hansen, Lars Emil
| tittel=Hvorfor ble 'Det engelske kvarter' revet?
| publikasjon=Byminner
| utgivelsesår=2008
| nummer=1/2008
| side=42-60
| url=http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%201%20-%202008%20-%20web.pdf
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20160910141113/http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%201%20-%202008%20-%20web.pdf
| arkivdato=2016-09-10
}}</ref>

Kvarteret bestod av tre separate bygninger. I midten lå en lang toetasjes bygning som var delt opp i syv «villaer» ([[rekkehus]] i dagens terminologi). Disse hadde forhager og lå noe tilbaketrukket fra gaten. Denne bygningen var flankert av en treetasjes bygård på hver side. Anlegget fikk først navnet «Det engelske villakvarter», senere forenklet til «Det engelske kvarter». Bakgrunnen for navnet var at rekkehus med egen inngang til én enkelt leilighet gjennom to til tre etasjer var vanlig i [[Storbritannia]], i motsetning til de fleste andre steder i Europa, der leiegårder i flere etasjer med adgang til mange leiligheter fra en felles trappeoppgang dominerte.<ref name="Hansen" /> Navnet er imidlertid misvisende i arkitektonisk forstand, ettersom eksteriøret har fasadedekor og takformer lånt fra barokkens fremste [[Frankrike|franske]] arkitekt, [[François Mansart]].<ref>Intervju med Stephan Tschudi Madsen i Morgenbladet 30.07.1960</ref> 

Mesteparten av Det engelske kvarter bestod av store leiligheter med sentralvarme. Villaene i det sentrale bygget bestod av åtte eller ni rom pluss kjøkken, mens flesteparten av leilighetene i hjørnegårdene hadde mellom fire og åtte rom. Det var også et par mindre leiligheter med ett eller to rom i disse leiegårdene. Villaene hadde svært høy standard, med innlagt vann og eget baderom, og rommene hadde parkett, [[linoleum]] (svært eksklusivt på den tiden) eller glaserte fliser på gulvene.<ref name="Hansen" />

Leieboerne i Det engelske kvarter kom stort sett fra byens høyeste sosiale lag. I 1901 omfattet beboerne blant andre tidligere statsråd [[Georg August Thilesen]], admiral [[Jacob Børresen]], medisinprofessor Gude og arkitekt Due selv. I de mindre leilighetene i hjørnegårdene bodde det imidlertid folk fra lavere sosiale lag, blant dem et regningsbud med kone og syv barn i kjellerleiligheten på ett rom og kjøkken. Slik gjenspeilte derfor Det engelske kvarter datidens klassesamfunn på mikronivå.<ref name="Hansen" />

Ut på 1950-tallet var Det engelske kvarter begynt å forfalle. I 1958 la arkitekt [[John Engh]] frem et forslag til ny bebyggelse på tomten, med den forutsetning at den gamle bebyggelsen ble revet. Dette førte til en offentlig debatt, der de fleste politikere var for riving og modernisering. I løpet av [[mellomkrigstiden]] var mesteparten av kvarteret ombygget til forretninger og kontorer, noe som ble brukt som argument av mange &ndash; tilhengerne av riving mente at særpreget var borte når Det engelske kvarter ikke lengre var bolighus. Enkelte, slik som senere riksantikvar [[Stephan Tschudi-Madsen]] og Høyre-politikeren [[Bjørn Bjørnseth]], gikk inn for å bevare kvarteret. Men 2. januar 1962 begynte rivingen for første byggetrinn av Ind-Eks-huset, som sto ferdig i 1964.<ref name="Hansen" /> Siste rest av Det engelske kvarter, Drammensveien 30-32, ble jevnet med jorden i november 1965.<ref>Dagbladet 03.11.1965: Like før –</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Hansen, Lars Emil: ''[https://web.archive.org/web/20160910141113/http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%201%20-%202008%20-%20web.pdf Hvorfor ble Det engelske kvarter revet? En historie om estetikk, politikk og kulturminnevern].'' I [[Byminner (Oslo)|Byminner]] nr.1-2008, s.42-60

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=118543 Digitalt fortalt: "Det engelske kvarters endelikt"] (skrevet av Fredrik Birkelund og Lars Emil Hansen, Oslo Museum) (besøkt 7. april 2011)
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Boligbygninger i Oslo]]
[[Kategori:Historisme]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:Paul Due]]
[[Kategori:Bernhard Steckmest]]
[[Kategori:Byggverk fullført i 1886]]