Redigerer Det deuteronomistiske historieverk

{{Refforbedre|dato=2019-12}}
'''Det deuteronomistiske historieverk''' (ofte forkortet enten ''DtrH'' eller ''DtrG''{{tr}}) er en betegnelse på følgende historiske bøker i [[Det gamle testamente]]: ''[[Deutronomium]]'' ([[5. Mosebok]]), ''[[Josvas bok]]'', ''[[Dommernes bok]]'', ''[[Samuelsbøkene]]'', og ''[[Kongebøkene]]''.<ref name=snl4/><ref name=Damm6/><ref name=Bibelleks1/><ref name=Lonning/> ''Det deuteronomistiske historieverk'' har fått navn etter [[Deutronomium]].<ref name=Lonning/><ref name=Bibelleks1/><ref name=Damm6/> Det deutronomistiske historieverk utgjør ca. 1/4 av innholdet Det gamle testamente.<ref name=snl4/>

''Det deuteronomistiske historieverk'' utgjør en sammenhengende fortelling som gir en historie-teologisk fortokning av Israels historie i de rundt 700 år de oppholdt seg i [[Kanaan]], fra ørkenvandringstiden til [[Jerusalem]]s erobring og bortføringen til [[Babylon]] 587 f. Kr.<ref name=snl4/><ref name=Bibelleks1/><ref name=Damm6/> Verket er antagelig resultat av en lengre redigeringsprosess og har muligens blitt til på 400-tallet før Kristus eller senere.<ref name=snl4/>

Resten av kjernefortellingen består av den såkalte ''[[Tetratauken]]'' (dvs. «Firerboken» bestående av ''[[Første Mosebok|Genesis]], [[Andre Mosebok|Exodus]], [[Leviticus]]'' og ''[[Numeri]]'').<ref>Svend Holm-Nielsen: ''Det gamle testamente'' (s. 36), Gads forlag, København 1969</ref>

==Begrepet og forskningen==
Den tyske forskeren [[Julius Wellhausen]], som tydeligst formulerte den såkalte [[Firekildehypotesen]] sent på 1800-tallet, hevdet at de gammeltestamentlige bøkene Josva til ''[[Andre Kongebok]]'' hadde blitt redigert av den samme person eller miljø som stod bak [[5. Mosebok]] (''Deutronomium''). Wellhausen daterte denne redaksjonen til før-[[Det babylonske fangenskap|eksilsk]] tid, noe etter kong [[Josjia av Juda|Josjia]]s reform (ca. [[622 f.Kr.]], jf. ''Andre Kongebok'' 22-23).

På 1900-tallet hevdet en annen tysk forsker, [[Martin Noth]], i en viktig bok, ''Überlieferungsgeschichtlichen Studien'' («En historie om tradisjonene i Pentateuk» [[1943]]), at det ikke var tale om en redaksjon, men en bevisst konstruksjon. Ifølge Noth var det en person som benyttet føreksilske kilder, men som bearbeidet de inn i tiden under landflyktigheten, ned mot midten av 500-tallet f.Kr. Etter Noth har flere forskere bidratt til å utdype og videreutvikle hans [[hypotese]]. Enkelte arbeider ut ifra tanken om at det har vært flere redaksjoner, mens andre peker på at det er snarere et teologiske miljø som har preget bøkene og ikke én person.

==Bakgrunn og tidsrom==
Historieverkets hoveddel har vært 5. Mosebok, [[Josvas bok]], [[Dommernes bok]], [[Samuelsbøkene]] og [[Kongebøkene]]. Verket er blitt til blant [[prest]]er, enten inspirert av, eller kanskje inspirasjonen til, kong [[Josias]]' religiøse reform i 622 f.Kr. Hovedidéen her var at den rette gudsdyrkelsen bare kan finne sted i [[Jerusalems tempel]]. Grunnsynet er at [[Israel]]s [[skjebne]] er direkte avhengig av folkets forhold til Jahve, og [[det babylonske fangenskap]] fra 587 f.Kr. tolkes dermed som den guddommelige [[straff]] for århundrers forsyndelser mot Jahve.<ref>Svend Holm-Nielsen: ''Det gamle testamente'' (s. 36)</ref>

Miljøet bak Det deutronomistiske historieverk har mest sannsynlig redigert sammen en rekke separate kilder, som for eksempel stammefortellinger, dommerfortellinger, fortellinger om [[profet]]er og verker om konger (jf. ''Første Kongebok'' 11:41). Et konkret eksempel kan være fortellingen om [[Paktens ark|paktkisten]] (''Første Samuelsbok'' 4-6), som enkelte forskere mener har hatt en lengre selvstendig historie før det havnet i Det deutronomistiske historieverk.

Tidsrommet ''DtrH'' spenner over er svært langt, fra ca. 1200 før [[landnåm]]et til ca. 560 f.Kr i [[Det babylonske fangenskap|eksilet]]. (''Andre Kongebok'' 25,27). De fleste daterer dermed nedskrivningen av historieverket til eksilet i [[Babylonia]] eller rett etter. Det finnes grunner til å plassere verket i sin helhet i eksiltiden (587-539 f.Kr.), men det virker mer sannsynlig at det er skrevet i ettertid som en refleksjon over hvorfor [[Gud]] oppgav folket og lot det sende i eksil. Da vil det være naturlig å plassere det i tidlig etter-eksilsk tid. Tidligere har nedskrivingen av Deutronomium vært forbundet med kong Josjias (639-609 f.Kr.) reform, da man fant [[lovbok]]en i [[Tempelet i Jerusalem|tempelet]] (eksempelvis ''Andre Krønikebok'' 34), men det er i så fall en tradisjon som går tilbake til denne boken.

Med eksilet som bakgrunn, enten det er før eller etter tilbakevendelsen i 538 f.Kr., gis det en sannsynlig bakgrunnsforståelse for verket som en [[etiologi]]sk forklaring. Verket gir en samtidsfortolkning gjennom å forklare hva som er folkets opphav og hvordan det er kommet dit der er i samtiden. Forskere omtaler gjerne genren på verket som «forkynt teologi».

==Oppbygging==
Selv om verket muligens stammer fra samme teologiske miljø og dermed er en enhet både [[ideologi]]sk og språklig, så er det likevel strukturert i mindre deler. Det som spesielt skiller seg ut i fortellingsgangen i ''DtrH'' er en rekke taler/teologiske refleksjoner. Disse er veldig preget av deutronomistisk ideologi og språk.

De viktigste er:
*[[Moses|Mose]] tale i Femte Mos 1-3
*[[Josva]]s tale i Josva 1
*Josvas avskjedstale i Josva 23
*Frafall i [[dommertiden]] i Dom 2:6-3:6
*[[Profeten Samuel|Samuels]] avskjedstale i 1 Sam 12
*[[Salomos]] tale i tempelet i 1 Kong 8
*Nordrikets fall i 2 Kong 17

==Kort gjennomgang av de enkelte bøkene i Det deutronomistiske historieverk==
=== Femte Mosebok / Deutronomium===
Deutronomium (heb. ''Debarim'') er bygd opp som en tale holdt av [[Moses]] på [[Jordan]]-siden av [[Dødehavet]]. Den inneholder svært mye lovstoff, foruten den jødiske trosbekjennelse, [[Shema]], og et tilbakeblikk på hva som har skjedd med jødene under ørkenvandringen. Det er verdt å merke seg [[Kulten i Det gamle testamente|kultsentreringen]] (5 Mos 12) som får sin endelige oppfyllelse i [[Tempelet i Jerusalem|Salomos tempel]] (1 Kong 7-8).

===Josvas bok===
I Josvas bok (hebraisk ''Jehoshua'') står Guds løfter til folket sentralt, og erobringen av [[Kanaan]] er oppfyllelsen av løftet. Josva spiller  en sentral rolle, han overholder loven Gud har gitt ham, og [[Velsignelse i Det gamle testamente|velsignelser]] følger han og folket.

===Dommernes bok===
Dommernes bok (hebraisk ''Shoftim'') omhander dommertiden, en turbulent tid. [[Dommer]]ne var en slags ledere, men uten noe form for sentral styring. Boken synes å være svært sammensatt av forskjellige kilder. Det er seks store dommere (de karismatiske) og 6 mindre dommere, og disse er bundet sammen med historiske betraktninger (refleksjoner).

=== Samuelsbøkene ===
Første og Andre Samuelsbok (hebraisk ''Sefer Sh'muel'') var opprinnelig en bok, som senere ble splittet i to deler. Den innledes og forteller om [[Profeten Samuel|Samuel]], den siste dommeren. [[Saul]], den første kongen,  er en viktig aktør. Han faller i unåde hos Gud. Så fortelles det som [[Kong David av Israel|David]], den store kongen. [[Messias i Det gamle testamente|Natanløftet]] er sentralt (Andre Samuelsbok 7) i boken.

=== Kongebøkene ===
I likhet med 1. og 2. Samuelsbok var 1. og 2. Kongebok (heb. ''Sefer Melachim'') også opprinnelig en enhet. Disse bøkene handler om rike og mektige [[Kong Salomo av Israel|Salomo]] og de mange kongene som kom etter ham. Verket plukker opp handlingen i Andre Samuelsbok 20, og overlapper den noe. I boken skjer det en del viktige hendelser som delingen av riket (Første Kongebok 12) i 926 f.Kr. Også Jerusalems fall i andre enden (Andre Kongebok 24-25) i 587 f.Kr. er omtalt, og boken ender med kong [[Jojakin]]s oppreisning i eksilet ca. 560 f.Kr. Svært mange av kongene vurderes dårlig etter Davids standard, noe som sier litt om verkets siktemål.

==Viktige teologiske ledemotiv==
===Én Gud===
Et svært viktig teologisk tema er forkynnelsen av én Gud, det vil si herren (''Jahve'') som førte folket ut fra [[slaveri]]et i Egypt (''Exodus''). Dette grunntemaet legges allerede i første del av [[5. bok]], og blir brukt som grunnlag for refleksjonen senere. Gud er trofast, men hans folk er det ikke. [[Shema]], som er folkets trosbekjennelse, sier «Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én!» (5. Mosebok 6:4). Dette blir grunnlaget senere i DrtH som folket dømmes på grunnlag av. Det hele handler om kampen mot [[synkretisme]] (religionsblanding). Et eksempel er deres frafall i dommertiden. Folket dyrker da [[Baal]] (Dommernes bok 2:11ff), og et annet er [[Jereboam av Israel|kong Jereboam]]s gullkalver (Første Kongebok 12:25ff). Dette understreker et viktig moment, nemlig at spesielt kongen må være trofast Gud. Det er naturlig i et sterkt [[teokrati]].

===Én helligdom===
Tilknyttet forestillingen om én Gud er forestillingen om én helligdom, og plasseringen av den. Dette kriteriet gis i 5. Mosebok 12:5 «... søk til det stedet Herren deres Gud velger ut blant alle deres stammer, hvor han vil la sitt navn bo. ...». Jerusalem blir stedet for kulten, noe som når sitt høydepunkt med [[Tempelet i Jerusalem|Salomos tempel]]. Et klart brudd på dette er i forbindelse med Jereboams gullkalver, han setter dem opp til helligdommer i [[Betel]] og [[Dan]]. Domsordet dermed mot alteret i Betel i Første Kongebok 13:3.

===Ett folk og én konge===
Folket er Guds [[Utvelgelse i Det gamle testamente|utvalgte]] folk, og dette gjenspeiles i at ''DtrH'' ser på Gud som historiens herre. Gud er med folket så lenge de holder hans [[Lov i Det gamle testamente|bud og lover]]. Han har gitt de løftet om land, vil føre de til det lovede land. I Josvaboken inntar de landet og deler det seg imellom. Det etableres ett stammeforbund, som danner en løs statsstruktur. Og ved inngangen til kongetiden, salves Saul til konge over «mitt folk Israel» (Første Samuelsbok 9:16).

Man kan også peke på [[profet]]ens rolle som viktig i ''DtrH''. Moses var benevnes også som profet, og det er gjennom profetene Gud kaller sitt folk tilbake. Dommeren og profeten Samuel salver Saul og David og profeten [[Profeten Elia|Elia]] bekjemper synkretismen i nordriket (1 Kong 18).

===Én pakt===
En viktig «institusjon» som regulerer forholdet mellom menneskene og Gud er [[Pakt i Det gamle testamente|pakten]] som Gud inngikk med folket på [[Sinai (fjell)|Sinaifjellet]]. Pakten er frivillig fra Guds side, og grunnlaget ligger i paktsinngåelsen i 5. Mosebok (jf. [[parallell]] i 2. Mosebok 19-24). Man mener å ha funnet en struktur som rettslig ligner paktsinngåelsene i [[Orienten]] på denne tiden. Strukturen er som følger: 
*Først et historisk tilbakeblikk, der man ser på hvordan partene har forholdt seg til hverandre tidligere (jf. 5. Mosebok 1-11).
*Deretter innholdet i pakten, en lovbok med regler og forpliktelser (jf. 5. Mosebok 12-26:16). 
*Så en inngåelse av pakten, en paktsslutning, med for eksempel et måltid (jf. 5. Mosebok 26,17-27). 
*Helt til slutt kommer konsekvensene av pakten. Dersom den holdes velsignelser og hvis den brytes [[forbannelse]]r (jf. 5. Mosebok 28-). Lydigheten er med andre ord viktig, det er en lydighet til pakten (loven), men ikke minst til den gud som uforskyldt inngår denne pakten.

Dermed blir loven, som inneholder mange viktige temaer, målestokken som Israels folket dømmes etter. «Så sant du holder mine forskrifter og bud, så skal jeg ...». Under Dommerne opplever folket forbannelse, og under Josva velsignelse. David og Salomo opplever velsignelse, og de dårlige kongene etter dem forbannelse (unntatt Hisikia og Josjia). Med denne tolkningsnøkkelen får vi forklaringen på hvorfor trengslene oppstår etter Salomo på 800-tallet (kamp mot [[Baal]]-profeter og kriger) og ned mot Jerusalems fall og Israels eksil i Babylon. Det er en kamp mot Israels utroskap mot Gud som er nedtegnet i Det deutronomistiske historieverk (jf. [[Hoseas bok|Hosea]]).

==Se også==
* [[Pentateuken]]

== Referanser ==
<references>
<ref name=Bibelleks1>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1986 | tittel = Nye store bibelleksikon. B.1|kapittel=Det deuternomiske historieverk|forfatter=Magnus Ottosson | isbn = 8273870006 | isbn = 8273870014 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norrøna forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070408251 | side = }}</ref>

<ref name=Damm6>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1986 | tittel = Damms store leksikon. 6 : Danm-Ef | isbn = 8251772621 | isbn = 8251772583 | isbn = 8251772508 | isbn = 8251772729 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Damm | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012081338014 | side = 72}}</ref>
<ref name=Lonning>{{ Kilde bok | forfatter = Lønning, Per | utgivelsesår = 1972 | tittel = halvår med Det gamle testamente. 1 : I begynnelsen | isbn = 8207000031 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Land og kirke | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062706187 | side = 218}}</ref>

<ref name=snl4>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. 4 : Del-Fak | isbn = 8257306797 | isbn = 8257304948 | isbn = 8257306967 | isbn = 8257310670 | isbn = 8257310433 | isbn = 8257310638 | isbn = 8257304921 | forlag = Kunnskapsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070520004 | side = 42}}</ref>
</references>

{{GT}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Det gamle testamente]]