Redigerer Det Stavangerske Dampskibsselskab

{{Infoboks firma}}
'''Det Stavangerske Dampskibsselskab AS''' (DSD) er et transportselskap etablert i 1855, med hovedkontor i [[Stavanger]].<ref>{{SNL|Det_Stavangerske_Dampskibsselskab_ASA}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.dsd.no |tittel=Offisielt nettsted}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.proff.no/selskap/det-stavangerske-dampskibsselskab-asa/stavanger/shipping-og-sj%C3%B8transport/IF2HPYG07RF/|tittel=proff.no - Det Stavangerske Dampskibsselskab ASA|besøksdato=2018-05-28|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}{{Død lenke|dato=juli 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Selskapet eies av familien Hermansen, gjennom holdingselskapet Folke Hermansen AS,<ref name=":0" /> etter at [[Folke Hermansen]] fikk kontroll over selskapet i 1991.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/folke-hermansens-liv-1.482906|tittel=Folke Hermansens liv|besøksdato=2018-05-28|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

Styreleder er [[Yuhong Jin Hermansen]],<ref name=":0" /> mens daglig leder og konserndirektør siden 2015 er Ingvald Løyning.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=http://maritimt-forum.no/stavanger/ny-konsernsjef-dsd/|tittel=Ny konsernsjef i DSD|besøksdato=2018-05-28|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}{{Død lenke|dato=oktober 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

DSD-konsernet, hvor Det Stavangerske Dampskibsselskab AS (DSD) er morselskap, er hel- eller deleier av fire virksomheter.

* DSD Shipping AS, et tankrederi mer råoljetankskip og produkttankskip.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dsd.no/dsd-shipping|tittel=Om DSD Shipping|besøksdato=2018-05-28|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>
* DSD Cargo AS, et rederi og transportselskap med en allsidig flåte og linjetrafikk mellom [[Skandinavia|de skandinaviske landene]], [[Baltikum|de baltiske stater]], [[Polen]] og [[Tyskland]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dsd.no/dsd-cargo|tittel=Om DSD Cargo|besøksdato=2018-05-28|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|url-status=yes}}</ref>
* [[Norled|Norled AS]], et rederi som driver ferje- og hurtigbåtsamband i hele Norge, og er et av Norges største selskap innen sjøveis passasjer- og biltransport.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dsd.no/norled|tittel=Om Norled|besøksdato=2018-05-28|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}{{Død lenke|dato=juli 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
* [[Tide|Tide AS]], et av Norges og [[Danmark|Danmarks]] største busselskap. Forretningsområdene er offentlig busstransport, ekspress- og flybusstilbud, samt charter- og reiselivsvirksomhet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dsd.no/tide|tittel=Om Tide|besøksdato=2018-05-28|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

== Historie ==
[[Fil:Rogaland Fjordsteam 2018 (190524).jpg|miniatyr|venstre|Veteranskipet [[MS «Rogaland» (1929)|MS «Rogaland»]] i 2018 med Stavangerskes tre røde ringer rundt skorsteinen.{{byline|Tore Sætre}}]]
Under et begravelsesselskap på [[Jelsa]] i 1854 diskuterte handelsmannen Ole Thorsen ideen om å starte et dampskipsselskap som skulle drive rutefart på fjordene i [[Ryfylke]]. Det var flere betydningsfulle menn til stede under begravelsen og tanken slo an. Ideen ble siden drøftet i flere avisartikler høsten 1854.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/z964K/Det-startet-i-en-gravferd-pa-Jelsa|tittel=Det startet i en gravferd på Jelsa|besøksdato=2018-05-28|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

I en stor artikkel i «[[Stavanger Amtstidene og Adresseavis|Stavanger Amtstidende og Adresseavis]]» blir det pekt på behovet for bedre kommunikasjon mellom [[Stavanger]] og [[Ryfylke]]. Løsningen mente man måtte være et [[dampskip]], som ukentlig kunne anløpe [[Sand (Suldal)|Sand]]. Stavanger Handelsforening kom raskt på banen og på [[Generalforsamling|generalforsamlingen]] 9. november 1854 ble det tegnet aksjer for 4600 [[Speciedaler|spesidaler]] til kjøp av et fremtidig [[dampskip]]. Den øvrige [[aksjetegningen]] gikk likevel tregt. Det viste seg å være liten interesse for prosjektet fra landdistriktene i [[Ryfylke]] og ved utgangen av året var det tegnet drøyt 100 [[Aksje|aksjer]].<ref name=":1" />

12. februar 1855 var det likevel klart for konstituerende møte i det som skulle bli Det Stavangerske Dampskibsselskab. De innbudte aksjetegnerne ga direksjonen fullmakt til å kjøpe et [[dampskip]] med 50-60 [[Hestekraft|hestekrefter]]. Båten ble kontrahert i [[Skottland]]. Den skulle være på 90 fot, med en bredde på 22 fot, og kunne gjøre 9-10 knops fart. Om formiddagen tirsdag 30. oktober 1855 kom skipet med navnet «Ryfylke» til [[Stavanger]], med kaptein Johan Gjemre på broen. Skipet var en sensasjon og skapte stor oppsikt. Lørdag 3. november la «Ryfylke» la ut på prøveturen med innbudte gjester og betalende passasjerer, og  onsdag 7. november 1855 gikk den første ordinære turen.<ref name=":1" />

Det skulle vise seg at driften skulle bli vanskelig. Det var altfor lite inntekter til å dekke driften. Inntekter på postfrakt gjorde det noe enklere, men likevel ble det på [[Generalforsamling|generalforsamlingen]] i 1858 satt fram forslag om å avvikle selskapet. Et vedtak i [[Stortinget]] om statsbidrag til den private dampskipsfarten ble et vendepunkt. Samtidig var [[Stavanger]] i en rivende utvikling i disse årene. [[Sildefiske|Sildefisket]] var godt, noe som la grunnlaget for mye av seilskipsfarten og handelsstandens velstand. I 1867 fikk DSD sitt andre skip, dampskipet [[DS «Stavanger» (1867)|«Stavanger»]]. Det var på 125 fot, og kostet 26.000 [[Speciedaler|spesidaler]]. I 1869 kom [[DS «Haukelid» (1869)|«Haukelid»]] og året etter [[DS «Skjold» (1870)|«Skjold»]]. Da ble «Ryfylke» tatt ut av ordinær drift, og brukt som reserveskip. Fra da gikk selskapet med overskudd.<ref name=":1" />

I nyere tid har DSD hatt en rekke vanskelige år bak seg. Fra 2011 til 2015 hadde det tradisjonsrike Stavanger-selskapet et samlet underskudd før skatt på 770 millioner kroner. I 2016 ble det positive tall på bunnlinjen for første gang siden 2010, da resultatet før skatt endte på 71,8 millioner kroner. Årsaken var spesielt en kraftig forbedring i ferjeselskapet [[Norled]] som trakk opp resultatet, samt at tankrederiet DSD Shipping gikk bedre.<ref>{{Kilde www|url=https://sysla.no/maritim/mandag-stavangerske-pluss-forste-gang-pa-seks-ar/|tittel=Stavangerske i pluss for første gang på seks år|besøksdato=2018-05-28|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

2017 ble enda bedre, da konsernet omsatte for 5,9 milliarder kroner, en økning på 70 prosent fra 3,5 milliarder året før, mens resultat før skatt endte på 68 millioner kroner. Årsaken til den enorme veksten var at DSD i 2017 ble eneeier i busselskapet [[Tide]], som deretter ble tatt av børs og gjort til et datterselskap i konsernet, samt at transportselskapet [[Nor Lines]] som lenge hadde slitt med lønnsomheten, ble solgt til [[Samskip]].<ref>{{Kilde www|url=https://sysla.no/maritim/dsd-har-aldri-vaert-storre-enn-na/|tittel=DSD har aldri vært større enn nå|besøksdato=2018-05-28|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.shortseashipping.no/News/4135/Samskip-godkjent-som-kj%C3%B8per|tittel=Samskip godkjent som kjøper|besøksdato=2018-05-28|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2018-12-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181207033533/http://www.shortseashipping.no/News/4135/Samskip-godkjent-som-kj%C3%B8per|url-status=død}}</ref>

== Flagg og logo ==
Flagget og motivet som DSD benytter som logo går tilbake til 1903. Motivet ble til ved at de ansatte i rederiet ble oppfordret til å komme med forslag, og et utkast utformet av styrmann Ommund Thingbø vant frem. Det er uklart hvor Thingbø hentet ideen, men basisen var de tre røde ringene som var malt rundt skorsteinene til Det Stavangerske Dampskibsselskab sine skip. På den tiden var det også på mote med stjerner i flagget, noe som da også ble et element i motivet.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/okonomi/i/g6lA/Nesten-like-flagg-skapte-diplomatiske-bruduljer|tittel=Nesten like flagg skapte diplomatiske bruduljer|besøksdato=2018-05-28|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

Flagget har ført til kontroverser, da det nesten er prikk lik flagget til øystaten [[Puerto Rico]]. To ganger har Puerto Rico formelt henvendt seg til Det Stavangerske Dampskibsselskab for å få selskapet til å endre flagget, første gang gjennom det norske [[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]] på 1950-tallet. Jurister har slått fast at siden flagget ble utformet mange år før Puerto Rico fikk sitt, er det ikke brudd på internasjonale regler. Flaggene er heller ikke helt like, da stjernen i rederiets flagg står litt på kant i forhold til den i det [[Puerto Ricos flagg|puertorikanske flagget]]. Selv om Puerto Ricos flagg faktisk er åtte år eldre enn flagget til DSD, ble det ikke offisielt godkjent som nasjonalflagg før i 1952. Puerto Rico er heller ikke en uavhengig stat, og deres flagg kan kun heises på offisielle bygg sammen med det amerikanske [[USAs flagg|Stars and Stripes]].<ref name=":2" />

== Historiske milepæler for Det Stavangerske Dampskibsselskab AS (DSD)<ref>{{Kilde avis|tittel=Milepæler i DSDs historie|avis=Årsberetning og regnskap 2013 – Det Stavangerske Dampskibsselskab AS|url=https://issuu.com/inbusiness/docs/aarsberetning2013dsd|etternavn=|fornavn=|dato=2014-10-14|side=|sitat=}}</ref> ==

* 1855 DSD ble etablert 12. februar 1855 for å få bygget og satt i drift hjuldamperen «Ryfylke» i de første, kommersielle båtrutene i [[Ryfylke]]
* 1868 DSD får sin første, moderne skruedamper; [[DS «Stavanger» (1867)|«Stavanger»]] som settes inn i rute mellom [[Oslo|Kristiania]] og [[Bergen]] fra og med våren [[1868]]. Kystruten ble en av landets viktigste stamruter
* 1879 DSD satser utenriks ved å vinne konkurransen om tre års kontrakt på sommer-postrute mellom [[Kristiansand]] og [[Frederikshavn|Fredrikshavn]] på [[Jylland]] i [[Danmark]]. [[DS «Stavanger» (1867)|«Stavanger»]] og senere [[DS «Kong Olaf» (1883)|«Kong Olaf»]] blir brukt i ruten
* 1885 DSD går inn i reiseliv gjennom å bidra tungt i finansiering av «Suldal» på [[Suldalsvatnet|Suldalsvannet]] for å fremme turisme mellom [[Sand (Suldal)|Sand]] og [[Røldal]]
* 1897 DSD inngår samarbeid med [[Sandnæs Dampskibs-Aktieselskab|Sandæs Dampskibs-Aktieselskab]] om drift av [[Nattruten]] mellom [[Sandnes]], [[Stavanger]] og [[Bergen]]. Det ble enighet om at [[Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap]] skulle ta seg av korrespondansene til lokalrutene i [[Sunnhordland]]
* 1904 [[DS «Kong Olaf» (1883)|«Kong Olaf»]] settes inn i en ny hurtigrute mellom [[Sandnes]]/[[Stavanger]] og [[Oslo|Kristiania]] med ukentlige avganger – spesielt for å sikre rask transport av jordbruksvarer fra [[Jæren]]
* 1909 [[Bergensbanen]] åpnes og DSD utvidet [[nattruten]] med nybygget [[DS «Bergen» (1909)|«Bergen»]]
* 1912 Hurtigruten [[Sandnes]]/[[Stavanger]] – [[Oslo|Kristiania]] utvides med [[DS «Austri» (1884)|«Austri»]] og «Vestri» innkjøpt fra [[Danmark]] og utstyrt med kjøleanlegg og hengehaller for å sikre rask og hygienisk transport av kjøtt til hovedstaden.
* 1919 DSD går inn i [[Hurtigruten]] og gir [[Stavanger]] en ukentlig tilknytning til ruten mellom [[Bergen]] og [[Kirkenes]]. I perioden 1919–1940 er DSD det eneste selskapet som driver rutefart med post, gods og passasjerer langs hele [[norskekysten]]
* 1922 Rederiet starter utenlandsrute til [[Leith]] og [[Grangemouth]] med lastebåten [[DS «Jæderen» (1918)|«Jæderen»]]
* 1924 DSD innleder samarbeid med Bergen LIoyd og setter inn [[DS «Tungenes» (1922)|«Tungenes»]] mellom [[Trondheim]], vestlandsbyene og [[Szczecin|Stettin]]-[[Lübeck|Lübeck]]
* 1930 DSD starter samseiling med [[Det Bergenske Dampskibsselskab|Bergenske]] til [[Gdańsk|Danzig]] og [[Gdynia]] med sporadiske anløp av [[Königsberg]]
* 1934 DSD går inn med aksjekapital i [[Det Norske Luftfartselskap|Det Norske Luftfartsselskap (DNL)]] og blir ekspeditør for sjøflyrutene med egen flytebrygge på [[Klasaskjæret]].
* 1937 Teknisk sjef [[Ludvig Thorsen]] revolusjonerer utformingen av lokalruteskipene i Norge ved å bygge et lett skip med langt, smalt skrog drevet av en dieselmotor. Et skip med god fart og solid driftsøkonomi. [[MS «Ekspress» (1937)|«Ekspress»]] blir sjøsatt fra selskapets egen verksted på [[Klasaskjæret]] og settes inn i Sandeidruten
* 1938 Søsterskipet Ekspress II tas i bruk og begrepet [[Ludvig Thorsen#Sjøbussenes far|«sjøbussene»]] er etablert. DSD følger nøye med i utbyggingen av vegnettet, overtar [[Ferjesambandet Sand–Ropeid|ferjeruten Sand – Ropeid]] og anskaffer høsten [[1945]] en moderne bilferje med langsskipsgjennomkjøring døpt [[MF «Ropeid» (1912)|«Ropeid»]]
* 1939 [[MS «Fjorddrott» (1939)|MS «Fjorddrott»]] som bygger på erfaringene med [[Ludvig Thorsen#Sjøbussenes far|sjøbussene]], blir levert. Båten vekker oppsikt, da den er hele 140 fot lang, har salonger for 405 passasjerer og kan ta 12-14 biler. [[MS «Fjorddrott» (1939)|«Fjorddrott»]] settes inn i rute på [[Haugesund]] og [[Sand-Sauda-ruten|Sand – Sauda]] i korrespondanse med jernebane og bussforbindelse til [[Oslo]].
* 1947 [[MS «Haugesund» (1943)|MS «Haugesund» (ex. «Kilbirnie»)]] settes inn i dagrute på [[Haugesund]] som blir hovedforbindelsen over [[Boknafjorden]].
* 1948 Slagordet [[Den hvite flåte|«Den hvite flåte»]] etableres. Lokalrutebåtene males hvite med gule skorsteiner
* 1959 Startskuddet for en ny tidsalder går ved at DSD får konsesjon på [[Ferjesambandet Stavanger–Tau|sambandet Stavanger – Tau]], inngår kontrakt med [[Statens vegvesen|Statens Vegvesen]] og bygger den første bilferja [[MF «Tau»|«Tau»]] som blir levert i [[1961]].
* 1960 Norges første [[Hydrofoilbåt|hydrofoilbåt]] «Vingtor» blir satt inn i Norges første [[hurtigbåt]]rute som går mellom [[Stavanger]] – [[Haugesund]] – [[Bergen]]
* 1964 Godsskipsdriften effektiviseres gjennom levering av to skip med [[sideport]], kran og tungløftsbom: [[MS «Rogaland» (1964)|«Rogaland»]] og [[MS «Akershus» (1964)|«Akershus»]]
* 1971 DSD starter [[westamaran]]-rute på [[Puerto Rico]]
* 1978 Samseiling Stavangerske – Mørerutene. Nord-Poolen blir etablert som en sammenslutning mellom flere kystrederier
* 1986 [[Westamaran|Westamaranen]] [[MS «Fjordsol» (1986)|«Fjordsol»]] som settes inn i [[Sand-Sauda-ruten|Sand-Saudaruten]] får pris for sin universelle utforming
* 1988 DSD går inn i RoNoTro som kjøpte [[Det Bergenske Dampskibsselskab]]
* 1989 DSD omorganiserer og oppretter datterselskapene [[Stavangerske|Rogaland Trafikkselskap (RT)]] og [[Nor-Cargo|Nor Cargo Stavangerske]]. DSD går inn i internasjonal skipsfart gjennom DSD Shipping AS
* 1992 [[Stavangerske|Boknafjorden Ferjeselskap]] (50 % BNR og 50 % RT) vinner konsesjonen over [[Boknafjorden]] mellom [[Ferjesambandet Mortavika–Arsvågen|Mortavika og Arsvågen]] trafikkert med pendelferjer
* 1997 RT bygger de første ferjene i [[Polen]]
* 1999 DSD kjøper 42,4 % av aksjene i Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap
* 2000 Allianse Informasjonssystemer ASA blir kjøpt og i løpet av de neste fem årene utviklet videre til det ble [[Rogaland|Rogalands]] største IT-bedrift med avd.kontorer ulike steder i [[Sør-Norge]]
* 2001 Nordsjøtrafikken flyttes inn i det nye selskapet [[Sea-Cargo|Sea Cargo]] som i dag eies av [[Seatrans]]
* 2003 MF «Stavanger» – den første norske katamaranbilferjen bygget i aluminium settes inn i [[Ferjesambandet Stavanger–Tau|Tausambandet]]
* 2004 [[Nor-Cargo]] selges til [[Posten Norge|Posten Norge AS]]. Nor-Cargo Shipping blir [[Nor Lines|Nor Lines AS]]
* 2006 [[Nor Lines]] etablerer et landsomfattende landtransport-system
* 2007 [[Stavangerske|Stavangerske AS]] fusjoneres inn i [[Norled|Tide Sjø]]. Stavangerske AS bygger tre nye hurtigbåter i karbon til Ryfylkerutene. Dette gir 40 % lavere drivstofforbruk. Båttypen får siden pris for universell utforming
* 2009 Verdens tre første passasjerferjer på naturgass (LNG) settes inn i det store pendlersambandet [[Nesoddtangen]] – [[Aker Brygge]]
* 2011 [[Nor Lines]] blir et heleid datterselskap av DSD. DSD overtar 100 % av aksjene i [[Norled|Tide Sjø AS]] og selskapet skifter fra 1.1.12 navn til [[Norled|Norled AS]]. [[Nor Lines]] kontraherer to miljøvennlige naturgassdrevne godsskip i [[Kina]]
* 2012 [[Norled]] starter 1. mai dette året opp anbudsdriften av hurtigbåtrutene [[Bergen]] – [[Sogn og Fjordane]]
* 2013 [[Norled]] bygger verdens første batteridrevne bilferje uten [[Karbondioksid|CO2-utslipp]] til [[Ferjesambandet Lavik–Oppedal|anbudssambandet Lavik – Oppedal]] i [[Sogn og Fjordane]]
* 2014 [[Norled]] setter inn to 100 % naturgassdrevne bilferjer i [[Ferjesambandet Stavanger–Tau|Tau-sambandet]]

== Se også ==

* [[Liste over skip eiet av Det Stavangerske Dampskibsselskab]]

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske rederier]]
[[Kategori:Etableringer i 1855|Stavangerske]]
[[Kategori:Hurtigruterederier|Stavangerske]]
[[Kategori:Sjøfart i Ryfylke|Stavangerske]]
[[Kategori:Sjøfart i Rogaland|Stavangerske]]
[[Kategori:Stavanger havn|Stavangerske]]
[[Kategori:Haugesund havn|Stavangerske]]
[[Kategori:Bergen havn|Stavangerske]]
[[Kategori:Oslo havn|Stavangerske]]
[[Kategori:Sauda Havn|Stavangerske]]
[[Kategori:1855 i Norge]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]