Redigerer Det Kongelige Vajsenhus

{{Infoboks bygning}}
'''Det Kongelige Vajsenhus''', beliggende på [[Nørre Farimagsgade (København)|Nørre Farimagsgade]] i [[København]], er en privat grunnskole med særlige opptaksvilkår. Det Kongelige Vajsenhus ble opprinnelig grunnlagt som en [[stiftelse]] som fungerte som [[barnehjem]] for foreldreløse barn, et såkalt [[waisenhus]].

== Historie ==
I [[1727]] beordret [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]] ved [[reskript]] av [[21. juli]] og [[29. september]], og [[forordning]] av 21. juli samme år, at [[Missionskollegiet]] skulle bidra med midler til opprettelsen av et waisenhus i København. Han skjenket det tidligere ridderlige akademis bygninger på [[Nytorv]] til formålet, hvor [[Domhuset i København|Domhuset]] står nå.

Den [[11. oktober]] [[1727]] åpnet Vajsenhuset. Kongen hadde også gitt det en hel rekke privilegier, blant annet anlegg av [[fabrikk]]drift, [[apotek]], [[Trykking|boktrykkeri]], [[bokhandel]] m.m.

Hundre barn skulle oppdras til krstne samfunnsnyttige mennesker. Alle fikk lære å lese, skrive og regne, jentene ble dessuten opplært i husarbeid, og guttene i historie, geografi, «mekanikk» og lignende. Snart ble Vajsenhuset sentrum for en [[pietistisk]] vekkelse, som en stund beveget seg bort fra statskirken. Vajsenhuset fikk i 1728 også i oppgave å omvende Københavns [[jøder]] til kristendommen, basert på [[Philipp Jacob Spener]]s tanke om at [[Kristi gjenkomst]] ville inntreffe straks [[hedning]]er og jøder ble kristne. Tidsånden talte imot bruk av tvang, så kong Frederik beordret derfor at «''aleneste af kristelig omsorg''» skulle byens jøder stille til [[gudstjeneste]] i Vajsenhusets kirke hver [[søndag]]. Etterpå fikk de diskutere kristendommen med presten. Dette håpet kong Frederik ville overbevise jødene om deres «villfarelse»; men i stedet brant bygningen ned samme året, i [[Københavns brann i 1728]].<ref>[[Martin Schwarz Lausten]]: ''Danmarks kirkehistorie'' (s. 179), forlaget Gyldendal, 1983, ISBN 87-00-74472-7</ref> En ny bygning ble oppført, og denne ble igjen bygget om i [[1765]].

På slutten av [[1720]]- og starten av [[1730-årene]] var [[Enevold Ewald]], dikteren [[Johannes Ewald]]s far, ansatt som prest ved Vajsenhuset. Han var grepet av [[pietisme]]n, særlig som den ble utformet av den [[Brødremenigheten|herrnhutiske]] grenen, og Vajsenhuset ble rammen rundt mange bønnemøter.<ref>Thomas Bredsdorff: ''Den brogede oplysning'' (s. 37-40), Gyldendal, 2003</ref>

I 1795 brant Vajsenhuset igjen da det ble offer for [[Københavns brann i 1795]]. Vajsenhusets aktiviteter ble deretter spredd til flere forskjellige steder, hvor det ble drevet skole og boktrykkeri etc. Skolen flyttet i [[1875]] til sin nåværende beliggenhet i Nørre Farimagsgade i en bygning oppført [[1874]]&ndash;[[1875|75]] av Carl Ferdinand Rasmussen, som vant 1. premie i en konkurranse. Bygningen imiterer florentisk [[Renessansen|renessanse]].

Et av privilegiene for stiftelsen var trykkingen av [[Bibel|bibler]] og [[salmebok|salmebøker]], og fra [[1740]] fikk den [[enerett]] på trykking av disse.<ref>''En Kjøbenhavnsk embedsmand. Jacob Gudes optegnelser 1754-1810'', i:''Memoirer og Breve'', bind XXVII, Gyldendal, 1918, s. 86-87</ref> Det er fremdeles samme stiftelse som står for trykkingen av dem.

Forhenværende [[statsminister]] [[Anker Jørgensen]] (1922-2016) ble som foreldreløs gutt fra [[Christianshavn]] elev ved Vajsenhuset.<ref>[https://stiften.dk/debat/fra-vajsenhusbarn-til-statsminister Louis Bülow: «Fra vejsenhusbarn til statsminister», 13. juli 2013]</ref>

== Noter ==
<references/>

== Kilder ==
*Chr. Ottesen, ''Det kgl. Vajsenhus gennem 200 Aar'', P Haase og søns forlag, 1927.
*http://www.vajsenhuset.dk/


{{Portal|Danmark}}
{{STANDARDSORTERING:Det Kongelige Vajsenhus}}
{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggverk i København]]
[[Kategori:Etableringer i 1727]]
[[Kategori:Københavns historie]]
[[Kategori:1700-tallet i København]]