Redigerer Det østerrikske keiserrike

{{Infoboks tidligere land2
|lokalt navn             = Kaiserthum Österreich
|tradisjonelt langt navn = Keiserdømmet Østerrike
|kortnavn                = Østerrike
|kontinent               = Europa
|region                  = Sentral-Europa
|land                    = Østerrike
|
|periode                = <!--- Bruk: «Napoleonskrigene», «Den kalde krigen» osv. --->
|status                 = Keiserdømme
|statustekst            = Medlem av [[Det tyske forbund]]
|rike                   = Det tyske forbund
|styreform              = [[Enevelde|Eneveldig monarki]]
|
|<!--- Opphav og fall, hendelser, år og datoer --->
|
|år start               = 1804
|år slutt               = 1867
|
|år eksil start         = <!--- Året eksiltilværelsen starta (for eksilregjeringer) Status: Eksil--->
|år eksil slutt         = <!--- Året eksiltilværelsen slutta--->
|
|hending før            = <!--- Valgfri: Viktig hending før «hending start»--->
|dato før               = 
|hending start          = Erklært
|dato start             = [[11. august]] [[1804]]
|hending1               = [[Wienerkongressen]]
|dato hending1          = [[8. juni]] [[1815]]
|hending2               = Grunnlov
|dato hending2          = [[20. oktober]] [[1860]]
|hending3               = [[Den østerriksk-prøyssiske krig]]
|dato hending3          = [[14. juni]] [[1866]]
|hending4               = [[Freden i Praha (1866)|Freden i Praha]]
|dato hending4          = [[23. august]] 1866
|hending slutt          = [[Ausgleich]]
|dato slutt             = [[30. mars]] [[1867]]
|hending etter          = <!--- Valgfri: Viktig hending som fant sted etter «hending slutt»--->
|dato etter             = 
|idag                   = {{flagg|Bosnia-Hercegovina}}[[Bosnia-Hercegovina]]<br /> {{flagg|Kroatia}}[[Kroatia]]<br /> {{flagg|Italia}}[[Italia]]<br /> {{flagg|Montenegro}}[[Montenegro]]<br /> {{flagg|Polen}}[[Polen]]<br /> {{flagg|Romania}}[[Romania]]<br /> {{flagg|Serbia}}[[Serbia]]<br /> {{flagg|Slovakia}}[[Slovakia]]<br /> {{flagg|Slovenia}}[[Slovenia]]<br />{{flagg|Tsjekkia}}[[Tsjekkia]]<br /> {{flagg|Ukraina}}[[Ukraina]]<br /> {{flagg|Ungarn}}[[Ungarn]]<br />{{flagg|Østerrike}}[[Østerrike]]
|
|<!--- Flagg --->
|f1                     = Erkehertugdømet Østerrike
|flagg f1               = Flag_of_Austria.svg
|f2                     = Kongeriket Bøhmen
|flagg f2               = Flag_of_Bohemia.svg
|f3                     = Kongeriket Kroatia (1527–1868)
|flagg f3               = Flag_of_the_Kingdom_of_Croatia_%28Habsburg%29.svg
|f4                     = Kongeriket Ungarn (1526-1867)
|flagg f4               = Flag_of_the_Habsburg_Monarchy.svg
|f5                     = 
|flagg f5               = 
|e1                     = Østerrike-Ungarn
|flagg e1               = Flag of Austria-Hungary 1869-1918.svg
|e2                     = Kongedømmet Italia
|flagg e2               = Flag_of_Italy_(1861-1946).svg
|e3                     = 
|flagg e3               = 
|e4                     = 
|flagg e4               = 
|e5                     = 
|flagg e5               = 
|
|flagg                  = Flag of the Habsburg Monarchy.svg
|flaggtype              = [[Østerrikes flagg]]
|
|våpen                  = Wappen Kaisertum Österreich 1815 (Klein).png
|symbol                 = <!--- Tekst under våpenbilde Default: Våpenet til {{{kortnavn}}} --->
|symboltype             = [[Østerrikes riksvåpen]]
|
|kart                   = Austrian empire.png
|karttekst              = Keiserdømmet Østerrike i 1815
|
|hovedstad              = Wien
|hovedstad eksil        = <!-- Om status=Eksil -->
|
|nasjonalmotto          = ''[[Alles Erdreich ist Österreich untertan]]''<br />«Hele verden er underlagt Østerrike»
|nasjonalsang           = '''[[Gott erhalte Franz den Kaiser]]'''<br />«Gud sign Keiser Franz»
|språk                  = [[Tysk]], [[ungarsk]], [[rumensk]], [[tsjekkisk]], [[slovakisk]], [[slovensk]], [[kroatisk]], [[serbisk]], [[italiensk]], [[polsk]], [[ruthensk]]
|religion               = Den romersk-katolske kirke
|valuta                 = [[Daler]] (1804–1857)<br />[[Vereinsthaler]] (1857–1867)
|
|<!--- Titler og navn på ledere og nestledere --->
|leiar1                = [[Frans II av Det tysk-romerske rike|Franz I]]
|år leiar1             = 1804-1835
|leiar2                = [[Ferdinand_I_av_Østerrike|Ferdinand I]]
|år leiar2             = 1835-1848
|leiar3                = [[Frans Josef I av Østerrike-Ungarn|Frans Josef I]] 
|år leiar3             = 1848-1867
|leiar4                = 
|år leiar4             = 
|tittel leiar          = Keiser
|representant1         = [[Klemens von Metternich]] (første)
|år representant1      = 1821-1848
|representant2         = [[Friedrich Ferdinand von Beust|Friedrich Ferdinand]] (siste)
|år representant2      = 1867
|representant3         = 
|år representant3      = 
|representant4         = 
|år representant4      = 
|tittel representant    = President
|nestleiar1            = <!--- Navn på statsminister --->
|år nestleiar1         = <!--- År i teneste --->
|nestleiar2            = 
|år nestleiar2         = 
|nestleiar3            = 
|år nestleiar3         = 
|nestleiar4            = 
|år nestleiar4         = 
|tittel nestleiar      = <!--- Default: «Statsminsister» --->
|
|<!--- Lovgjevingsmakt--->
|lovgjevingsmakt        = Reischrat
|hus1                 = [[Herrenhaus (Østerrike)|Herrenhaus]]
|type hus1            = <!--- Default: «Overhus»--->
|hus2                 = [[Abgeordnetenhaus (Østerrike)|Abgeordnetenhaus]]
|type hus2            = <!--- Default: «Underhus»--->
|
|<!--- Areal og folketal for enkelte år --->
|stat år1             = 1804
|stat areal1          = 698700
|stat innb1           = 21200000
|stat år2             = 
|stat areal2          = 
|stat innb2           = 
|stat år3             = 
|stat areal3          = 
|stat innb3           = 
|stat år4             = 
|stat areal4          = 
|stat innb4           = 
|stat år5             = 
|stat areal5          = 
|stat innb5           = 
|fotnotar             = 
}}
'''Det østerrikske keiserrike''' eksisterte i perioden fra [[1804]] til [[1918]], var et [[keiserdømme]],  og omfattet både området som i dag har navnet [[Østerrike]] og flere andre land og områder. Artikkelen tar for seg den første halvdelen av denne perioden, fra etableringen av keiserdømmet til det såkalte ''[[Ausgleich]]'' «kompromisset» i [[1867]] som etablerte [[Østerrike-Ungarn|dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn]]. 

== Bakgrunn ==
[[Det tysk-romerske rike]] falt sammen i [[1806]] i forbindelse med at [[Napoléon Bonaparte]] erobret det meste av området i Tyskland. Keiser [[Frans II av Det tysk-romerske rike]] hadde i 1804 grunnlagt keiserriket Østerrike og med seg selv som [[Liste over Østerrikes monarker|keiser av Østerrike]] med regentnavnet Frans I.<ref name=":0">Hobson 2015, s. 82</ref>

=== Napoleon og Wienerkongressen ===
Da [[det tysk-romerske riket]] ble oppløst, ble [[Rhinforbundet]] grunnlagt av en rekke tyske fyrstedømmer etter press fra Napoléon Bonaparte. Østerrikes utenriksminister, [[Klemens von Metternich]], fikk i stand et ekteskap mellom [[Frans II av Det tysk-romerske rike|Frans II]]'s datter [[Marie Louise av Østerrike|Marie Louise]] og Napoléon.<ref>Görlich, s. 184</ref> Ved [[Wienerkongressen]] fikk Østerrike mange områder tilbake og fikk dessuten kontroll over erkebispedømmet [[Salzburg]]. Gjennom familiebånd hadde habsburgerne etter dette også kontroll over store deler av Mellom-Italia.

Statene i Rhinforbundet gikk samlet inn i krigen mot Napoléon 1812-1814, som ledet fram til [[Paris-traktaten av 1814]]. Forhandlingene om fredsvilkårene fant sted under [[Wienerkongressen]], og [[Det tyske forbundet]] ble 8. juni 1815 etablert i kjølvannet av dette. Den nye forbundsdagen under ledelse av Østerrike ble etablert i [[Frankfurt am Main]]. Samtidig gikk [[Preussen]], Østerrike og [[Russland]] sammen i [[den hellige allianse]], som skulle sikre den politiske stabiliteten i Europa.<ref>Vocelka, s. 178</ref>

== Utviklingen videre ==
=== 1848: Nasjonalisme, liberalisme og revolusjon ===
De [[nasjonalisme|nasjonalistiske]] bevegelsene hadde en framvekst i løpet av første halvdel av [[1800-tallet]]. I det etnisk sammensatte Østerrike motarbeidet de forskjellige nasjonalitetene hverandre kompromissløst. En omfattende [[industrialisering]] skapte en arbeiderklasse som var i en elendig sosial situasjon. Borgerskapet søkte politisk innflytelse, men ble undertrykt av fyrst Metternichs [[absolutisme]].<ref>Vocelka, s. 198</ref> Den [[13. mars]] i [[Revolusjonene i 1848|revolusjonsåret 1848]] ble det en samling av flere stender ved [[Niederösterreich]]s landdagshus i Wien. De stilte krav om flere reformer og at det ble utarbeidet en forfatning. Under ledelse av [[Albert Frederik av Østerrike|Erkehertug Albert]] ble det åpnet ild mot demonstrasjonen, og revolusjonen fikk sine første [[martyr]]er. Revolusjonære tilstander bredte seg til Wiens forsteder, med okkupasjon av fabrikker og plyndring av forretninger. Metternich trakk seg sammen kveld og reiste til [[England]].<ref name="Vocelka199">Vocelka, s. 199</ref> Demonstrantene fikk umiddelbart innrømmelser og keiser Ferdinand fjernet [[sensur]]en.<ref>Görlich, s. 201</ref> Det ble etablert en ny regjering med løfter om en ny [[forfatning]] etter [[Belgia|belgisk]] forbilde. Denne ble kunngjort [[25. april]] 1848,<ref name="Vocelka199" /> men støtte på motstand, først og fremst på grunn av uklarheter om parlamentet og forholdet mellom [[kronland]] og sentralregjering. Det kom til nye uroligheter i mai, noe som førte til at nye forfatningsendringer. På dette grunnlaget trådte Riksdagen sammen den [[22. juli]] 1848 i Wien.<ref>Vocelka, s. 200</ref> Dette var Østerrikes første parlament i moderne betydning.

Imens grep revolusjonen om seg i andre regioner i riket, som [[Ungarn]], [[Milano]], [[Venezia]] og [[Praha]]. Feltmarskalk [[Josef Wenzel Radetzky von Radetz|Radetzky]] slo ned oppstanden i Milano, mens feltmarskalk [[Alfred I, fyrste av Windisch-Graetz|Windisch-Graetz]] slo ned oppstanden i Praha.<ref>Vocelka, s. 203-206</ref> I september overtok [[Lajos Kossuth]] makten i [[Ungarn]] og erklærte [[republikk]]. Det brøt ut heftige kamper da de keiserlige troppene i Wien, med støtte fra innbyggerne, motsatte seg å marsjere mot Ungarn. Hoffet flyktet til [[Olomouc]] i [[Mähren]] og la Riksdagen til nabobyen [[Kromeríž]]. Wien ble gjeninntatt av keiserlige tropper under ledelse av Windisch-Graetz [[1. november]]. Dette ble etterfulgt av et massivt rettsoppgjør med mer enn 100 henrettelser og tusener av kortere eller lenge frihetsstraffer.<ref>Görlich, s. 210-211</ref> Ungarn ble gjeninntatt med hjelp fra Russland, som grep inn som følge av [[den hellige allianse]]. Revolusjonen var slått ned.<ref>Vocelka, s. 205</ref>

=== Etter 1848 ===
[[Fil:Austrian imperial crown dsc02787.jpg|thumb|150px|Den [[Liste over Østerrikes monarker|østerrikske keiser]]s krone]]
I Olomouc abdiserte keiser [[Ferdinand I av Østerrike|Ferdinand]] til fordel for nevøen, Frans Josef Karl, som besteg trona som [[Frans Josef I av Østerrike-Ungarn]]. Han var på dette tidspunktet kun 18 år gammel. Riksdagen i Kromeríž vedtok ny forfatning, som blant annet bygde på keiserens og riksdagens suverenitet, samt en [[føderalisme|føderal]] stat som bygde på absolutt likeberettigelse mellom alle befolkningsgruppene.<ref>Görlich, s. 211</ref> Men den nye keiseren oppløste den [[4. mars]] [[1849]] parlamentet, og fikk igjennom samtidig en ny, sterkt sentralistisk forfatning.  Da oppstandene i Italia og Ungarn var fullstendig slått ned, satte Frans Josef den [[31. desember]] [[1851]] forfatningen til stede og innførte en periode med [[enevelde|nyabsolutisme]].<ref>Vocelka, s. 206</ref><ref>Görlich, s. 212</ref>

I [[1853]] led den hellige allianse stor skade, da verken Preussen eller Østerrike ville gripe inn i [[Krimkrigen]]. Årsaken var motsatte interesser, og dette førte til at Russland var blitt Østerrike og Preussens motstander.<ref>Görlich,, s. 220</ref> Også Preussen og Østerrike var motstandere i diskusjonen om lederskapet i det tyske forbund. Det førte til [[den østerriksk-prøyssiske krig]] i [[1866]] med [[slaget ved Königgrätz]], som Preussen med [[Otto von Bismarck]] vant. Dette førte til oppløsnning av Det tyske forbund og [[det nordtyske forbund]] ble etablert av Bismarck mot Østerrikes vilje.<ref>Vocelka, s. 213-215</ref><ref name=":0" /> 

== Etablering av Østerrike-Ungarn i 1867 ==
Det østerrikske nederlaget i den østerriksk-prøyssiske krig førte til at det vokste det fram en større intern uro og problemer i det østerrikske keiserrike. I et forsøk på å styrke monarkiet, innledet keiser [[Frans Josef I av Østerrike-Ungarn|Frans Josef av Østerrike]] forhandlinger med den ungarske adelen for å oppnå et kompromiss for å sikre seg deres støtte. Samtidig ble keiseren rådet til, blant annet av statsminister [[Richard Belcredi]] om å innføre støttereformer som skapte en mer [[Føderasjon|føderal]] struktur i det store, og svært sammensatte landet, slik at det på denne måten skulle bli bedre å håndtere de ulike nasjonalitetene innen landet. Belcredi fryktet at de andre nasjonalitetene ville bli fremmedgjort dersom det ble tatt for stort hensyn til bare den ungarske adelen, som forlangte å bli likestilt med den tradisjonelle østerrikske eliten.

Denne prosessen førte fram til det såkalte ''[[Ausgleich]]'' «kompromisset» i februar [[1867]] som etablerte dobbeltmonarkiet [[Østerrike-Ungarn]], og som ble signert av Frans Josef av Østerrike og en ungarsk delegasjon ledet av [[Ferenc Deák]]. Vest for elva [[Leitha]] var keiserdømmet Østerrike, på østsida kongedømmet Ungarn.

Da keiser Frans Josef kronet seg til konge av Ungarn i 8. juni 1867, var Østerrike og Ungarn forent bare gjennom keiseren av Østerrike. De to landene hadde også felles forsvarsdepartement, utenriksdepartement og finansdepartement.

Selv om de polske og tsjekkiske planene for å få en egen plass innen den nye føderale strukturen mslykket, førte dette til en jevn prosess mot større liberalisering av det østerrikske styret.

[[Böhmen]] ønsket mer selvstendighet. Innenfor [[Habsburg]] monarkiets grenser var en stor del av befolkningen slavere. Disse ønsket også mer og mer selvstendighet. 

I [[1880]] årene ble [[tsjekkisk]] hovedspråket i Böhmen. I [[1882]] ble tsjekkisk innført som undervisningsspråk. Tidligere var hovedspråket og undervisningsspråket tysk.

== Se også ==
* [[Østerrike-Ungarn]]

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* [[Rolf Hobson|Hobson, Rolf]], ''Europeisk politisk historie 1750–1950'', [[Cappelen Damm Akademisk]], Oslo 2015, ISBN 978-82-02-24316-6

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Stater innen det tyske forbund}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Østerrikes historie]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1804]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1867]]
[[Kategori:Tidligere stater i Europa|Østerrikske keiserrike]]