Redigerer Despotatet Arta

{{Infoboks tidligere land
| lokalenavn = Δεσποτάτο της Άρτας
| norsknavn = Despotatet Arta
| 1språk = [[Gresk]]
| forrige_land = [[Despotatet Epirus]]
| neste_land = [[Despotatet Epirus]]
| hovedstad = [[Arta]]
| styreform = Autokrati
| statsoverhode = [[Despot (tittel)|Despot]]
| kirke = [[Den ortodokse kirke]]
| eksistens = [[1367]]<br />[[1416]]
| kart = Despotate of Arta map.JPG
}}
[[Fil:Coat of arms of the Despotate of Arta.jpg|thumb|Våpenskjold fra Despotatet Arta]]
'''Despotatet Arta''' (gresk: Δεσποτάτο της Άρτας) var et despotat, et rike som ble styrt av [[Albania|albanske]] [[despot (tittel)|despoter]] fra 1367 til 1413 da albanske klanledere invaderte den nordlige delen av [[Despotatet Epirus]] og etablerte [[De albanske fyrstedømmene|egne statsdannelser]] i området. I tillegg til Despotatet Arta ble det også etablert et fyrstedømme i [[Gjirokastër]] og flere andre små områder.{{Sfn|Fine 1987|s. 414f}}{{Sfn|ODB 1991}}

== Historie ==
Våren 1359 kom det til kamper ved [[Acheloos (elv)|Acheloos]]  i det nordvestre [[Hellas]] mellom albanske klanledere og herskeren (despoten) [[Nikeforos II Orsini]] i Despotatet Epirus. Albanerne vant slaget og kunne etablere to fyrstedømmer på Epirus’ territorium. De albanske klanlederne hadde støttet [[Serbia]] i kampen om [[Thessalia]] og tsaren i Serbia [[Stefan Uroš V]] garanterte derfor for albanernes sikkerhet og utnevnte en despot til å herske over området ved [[Arta (prefektur)|Arta]]. Despot-tittelen markerte at herskeren i det albanske riket var underordnet Serbias tsar. Despotatet Arta ble formelt etablert i 1367 med [[Peter Losha]] som despot og hadde byen Arta som hovedstad. Da Peter Losha døde i 1374 ble riket slått sammen med fyrstedømmet i [[Angelokastro]] (i [[Aitolia]]) under den nye albanske despoten [[Gjin Bua Spata]] (Johannes Bua Spata) som var tidligere serbisk-kontrollert lokal hersker i Aitolia.

I april 1378 forsøkte stormesteren i [[Malteserordenen]] Juan Fernández de Heredia på [[Rhodos]] å invadere Arta, men han ble slått og tatt til fange av Gjin Bua Spata. Han ble senere overlevert til [[Det osmanske rike|osmanene]] for en klekkelig løsesum. Despoten i Epirus var for anledningen alliert med Arta, men denne alliansen varte ikke lenge.{{Sfn|Fine 1987}}

Despotatet hadde sin største territoriale utstrekning mellom 1374 og 1403 og omfattet området fra [[Korintbukta]] til elva Acheron i nord. Det grenset der til Fyrstedømmet Gjirokastër hvor Johannes Zenevisi hersket. Epirus var på denne tiden redusert til bare det østlige området av det opprinnelige riket, rundt hovedstaden [[Ioannina]]. Midt i 1370-årene var det åpen konflikt mellom Spata og den epireiske despot [[Thomas II Preljubović]]. Spata forsøkte å innta Ioannina i 1375, men mislyktes. Gjin Bua Spata giftet seg med despoten Thomas Preljubović’ søster Helena, men krigen mellom de to fortsatte uforstyrret.

== Despotatets fall ==
Gjin Bua Spata døde i 1399, og despotatet ble herjet av borgerkrig mellom ulike albanske klanledere og aristokratiske dynastier. Riket ble svekket og var omgitt av fiendtlige makter. Spatas sønnesønn Maurice (Muriki) Spata som kom til makten i 1401 etter noe maktkamp, måtte forholde seg til ikke bare Epirus, men også trusler fra [[Republikken Venezia]], fra den [[Kongedømmet Napoli|napolitanske]] grev [[Carlo I Tocco]] i [[Keffalini]] og ikke minst det ekspanderende osmanske riket som hadde knust det serbiske imperiet – Artas eneste allierte. Etter at despoten [[Esau de' Buondelmonti]] i Epirus døde i 1411 ble dette riket – eller det som var igjen av det – overtatt av Carlo I Tocco. I 1412 prøvde Maurice Spata å angripe Ioannina, men mislyktes. I 1415 døde også Maurice Spata, og Carlo Tocco kunne samle seg til et motangrep. Han gikk mot Arta i 1416, og han slo den siste despoten i Arta, [[Yaqub Spata]] samme år og kunne annektere Arta.

== Den lokale utviklingen ==
Byen Arta gjorde seg lite gjeldende i despotatets tid (1358/1367-1416). De albanske klanlederne var for det meste landadel som bodde i fjellområdene og gjorde lite av seg i byen. De omga seg riktignok med bysantinske titler og prøvde å adoptere bysantinske statlige institusjoner, men det er lite som tyder på at ting endret seg i noen grad i byen. Det er lite spor etter arkitektur i perioden. Det så også ut til at den albanske og den greske befolkningen levde fredelig side om side i byen.{{Sfn|Ellis 2007|s. 138-139}}

== Herskere (despoter) ==
=== Losha-dynastiet ===
* [[Peter Losha]], 1367-1374

=== Spata-dynastiet ===
* [[Gjin Bua Spata]], 1374-1399
* [[Sguro Bua Spata]], 1400-1401
* [[Maurice Spata]], 1401-1415
* [[Yaqub Spata]], 1415-1416

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* {{Kilde bok|ref={{SfnRef|Ellis 2007}} | forfatter=Ellis, Steven G | forfatter2=Klusáková, Luďa | tittel=Imagining Frontiers, Contesting Identities | utgivelsesår=2007 | forlag=Edizioni Plus | språk=engelsk | isbn=978-88-8492-466-7 | url=https://books.google.no/books?id=3zXFCs9EfEYC&hl=&redir_esc=y}}
* {{Kilde bok|ref={{SfnRef|Fine 1987}} | forfatter=Fine jr., John van Antwerp | tittel=The Late Medieval Balkans | utgivelsesår=1987 | isbn=0-472-08260-4 | url=https://books.google.no/books?id=LvVbRrH1QBgC&printsec=frontcover&hl=no&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false | forlag=University of Michigan Press | språk=engelsk}}
* {{kilde bok|ref={{SfnRef|ODB 1991}} | tittel=The Oxford Dictionary of Byzantium | forlag=Oxford University Press | utgivelsesår=1991 | språk=engelsk}}

== Eksterne lenker ==	
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Arta, Despotatet}}

[[Kategori:Hellas' historie|Arta]]
[[Kategori:Albanias historie|Arta]]
[[Kategori:Tidligere stater i Europa|Arta]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1367|Arta]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1416|Arta]]
[[Kategori:Arta]]
[[Kategori:Middelalderstater]]