Redigerer Deportasjonen av det danske politiet

{{Språkvask|Referansetekst på dansk}}
'''Deportasjonen av det danske politiet '''(av tyskerne kalt ''Aktion Möwe'') er en av milepælene i den tyske [[Danmark under andre verdenskrig|okkupasjonen av Danmark]] under [[andre verdenskrig]].

== Bakgrunn ==
Den [[9. april]] [[1940]] besluttet politikerne at dansk politi skulle samarbeide med den tyske okkupasjonsstyrken.<ref>Side 367 i "Gads leksikon om dansk besættelsestid 1940-1945." Udgivet 2002.</ref>

Den [[12. mai]] [[1944]] stilte [[Werner Best]] krav om at det danske politiet overtok bevoktningen av 57 spesifiserte virksomheter på grunn av den økende [[Sabotasje|sabotasjen]]. Hvis man fra dansk side nektet dette, ville det danske politiet bli redusert til 3.000 mann. Departementssjefen i [[Udenrigsministeriet]] Nils Svenningsen mente personlig at man fra dansk side burde imøtekomme kravet.
Der var dog motstand mot det blant annet fra politiets organisasjoner. Det ble besluttet å si nei til kravet, hvilket ble meddelt Werner Best [[6. juni]] [[1944]]. Deretter stolte den tyske okkupasjonsmakten enda mindre på det danske politiet.

== 19. september 1944 ==
Storbyenes politikorps ble arrestert den [[19. september]] [[1944]] og deportert til [[Tyskland]]. Politivakten ved [[Amalienborg]], som hadde beskyttet kongen etter at [[Den Kongelige Livgarde|Livgarden]] var blitt avvæpnet den [[29. august]] [[1943]], forsvarte seg så resolutt at tyskerne senere meddelte at det "hadde vært en misforståelse" da man ville internere vaktmannskapet. På dansk side ble to politifolk og paléforvalteren i [[Det gule palé|Det Gule Palé]] såret, mens hele 20 tyskere ble drept og det doble antall såret. Blant de drepte var SS-Oberscharführer Fritz Himmel fra [[Peter-gruppen]]. Skader fra tysk kanonild kan stadig sees ved slottet, hvor det i [[1952]] ble oppsatt en minneplate.<ref>[http://www.milhist.dk/mindet/kbh/kbh_amalienborg_skud.htm Dansk Militærhistorie] {{Wayback|url=http://www.milhist.dk/mindet/kbh/kbh_amalienborg_skud.htm |date=20110429021117 }}</ref>

Den danske politistyrken var på 10.000 mann.<ref>"19. september" af Carl Aage Redlich, udgivet 1945, side 11.</ref> Herav ble 1.960 fanget i forbindelse med aksjonen, mange ble advart på forhånd da avlyttingssentralen i Helsingør hadde fanget opp planene om arrestasjonene noen dager i forveien.<ref>Arrestationen og deportation af de 1.960 politimænd er beskrevet blandt andet på side 122 af "Helvede har mange navne." af Jørgen H. Barfod og "Fange – dog fri / en dansk politimands oplevelser i tysk fangenskab 19. september 1944 til 4. maj 1945." af Aage Nielsen. Udgivet 1970. Fra side 94 og de følgende sider.</ref>

I første omgang ble fangene anbrakt i [[Konsentrasjonsleir|kz-leiren]] [[Neuengamme]] ved Hamburg, men senere skulle de overføres til [[Stutthof konsentrasjonsleir|Stutthof]]. Den lengste tiden satt politifolkene dog i leiren [[Buchenwald]]. De danske politifolkene ble overført fra Neuengamme til Buchenwald i to gjenger, henholdsvis den [[29. september]] 1944 og [[6. oktober]] [[1944]].<ref>Jørgen Barfod: "Helvede har mange navne."</ref>

== De danske myndigheters press ==
[[Fil:The police on their way to Sweden, returning from concentration camp in Germany. 1945 (9443120792).jpg|thumb]]
Utenrigsministeriet med Nils Svenningsen i spissen forhandlet med de tyske myndighetene om redning av danske kz-fanger.<ref>Side 378 i "Gads leksikon om dansk besættelsestid 1940-1945." Udgivet 2002.</ref>  Det ble etablert transporter med [[Røde Kors]]-pakker fra slutten av september 1944. Det ble inngått en avtale som muliggjorde hjemtransport av ca. 200 syke politifolk fra Buchenwald den [[8. desember]] 1944. 

På grunn av de danske myndigheters press fikk de vel 1.900 danske politifolkene etter vel to måneder i [[Konsentrasjonsleir|konsentrasjonsleiren]] Buchenwald status som [[Krigsfange|krigsfanger]].<ref>Side 280 i "Gads leksikon om dansk besættelsestid 1940-1945." Udgivet 2002.</ref>  Det var en forbedring av politifolkenes forhold. Mens de innsatte i en konsentrasjonsleir var rettsløse, er det internasjonale konvensjoner for krigsfanger.<ref>Hitler udstedte i 1933 et dekret, der gav hjemmel til at fængsle folk på ubestemt tid, jævnfør side 277 i "Gads leksikon om dansk besættelsestid 1940-1945." Udgivet 2002.</ref> Etter å ha forlatt Buchenwald den [[16. desember]] 1944 kom 1.604 av de danske politifolkene til krigsfangeleiren i Mühlberg/Elbe og ble utstasjonert på ulike arbeidskommandoer. 

Samtidig med det danske departementssjefsstyres forhandlinger med tyskerne var den svenske [[Folke Bernadotte|grev Folke Bernadotte]] i gang med sin aksjon, hvor målet var å få alle skandinaviske kz-fanger til [[Sverige]].
Hjemførslene fra de tyske leirene fortsatte frem til [[Danmark under andre verdenskrig|frigjøringen]] den [[5. mai]] [[1945]]. I mars og april 1945 ble 10.000 danske og norske fanger hjemført fra Tyskland. Brorparten av de deporterte danske politifolkene kom med [[De hvite bussene|transportene]] fra Tyskland. I en periode var noen av de hjemvendte politifolkene i Frøslevlejren.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* "Gads leksikon om dansk besættelsestid #1940-#1945." Utgitt #2002.
* Matthias Bath: ''Danebrog gegen Hakenkreuz'', Wachholz, 2011, ISBN 978-3-529-02817-5.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hendelser i 1944]]
[[Kategori:Danmark under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Dansk politi]]