Redigerer Den yngre Edda

[[Fil:Edda.jpg|thumb|Snorre-Edda gjengitt i et [[island]]sk [[manuskript]] fra [[1666]]. Tittelsida viser [[Odin]], [[Hugin og Munin]], [[Heimdall]], [[Sleipner]] og annet fra [[norrøn mytologi]].]]
'''''Den yngre Edda''''', også kalt '''''Snorre-Edda''''', er ei [[lærebok]] i gammel [[skaldskap]] og [[norrøn mytologi]], og ble skrevet av den islandske dikteren [[Snorre Sturlason]] omkring år [[1220]]. 

Snorre skrev også ''[[Heimskringla]]'' og muligens ''[[Egils saga]]''.

==Navn==
Betegnelsen ''[[Edda]]'' var opprinnelig navn på Snorres lærebok i skaldskap. Etter at et eldre manuskript med dikt om norrøn mytologi ble oppdaget i [[1643]], ble det nyfunne bokverket kalt ''Den eldre Edda'' for å skille det fra Snorres verk, som ble hetende ''Den yngre Edda''. 

Hva selve ordet [[edda]] betyr, vet man ikke, men det antas enten å ha sammenheng med ordet [[oldemor]] (jf. [[Rigstula]]), altså «historier fra oldemors tid», være en avledning av ''óðr'' («diktning») eller en form av det [[latin]]sk ''edo'' («jeg gir ut, framstiller»).

==Innhold==
Den yngre Edda er sannsynligvis et forsøk på å redde skaldekvad (diktning av profesjonelle [[poet]]er eller skalder) og norrøn mytologi og litteratur, som holdt på å dø ut på grunn av [[kristendommen]]. De gamle mytene blir flettet inn i en historie om en svensk konge som reiser til [[Åsgard]] for å treffe den «hedenske treenighet» som alle var [[Odin]] i ulike skikkelser. Boka begynner med en prolog, der skapelsen av verden og røttene til den hedenske religionen og de gamle gudene, æsene, blir beskrevet. Etter prologen blir boka så delt inn i tre deler.

=== Gylvaginning - første del ===
''[[Gylvaginning]]'' er ment som en introduksjon for unge skalder om de gamle mytene. Det handler om den svenske kongen Gylves møte med æsene. Svenskekongen Gylve omskaper seg til en olding og kaller seg Ganglere, som betyr den «gangtrette», og besøker [[Åsgard]] i håp om å finne ut alt om de hedenske gudene og deres visdom.

I Åsgard treffer Gylve [[Odin]], i skikkelsen til de tre gudene Høye (Hár), Jevnhøyde (Jafnhár) og Tredje (Þriði). Gjennom en samtale får vi vite alt om den norrøne gudelæren. De tre gudene forteller oss hele deres historie, helt fra urtiden via [[Ragnarok]] og inn i den nye tid, og om livet i Åsgard. Men de tre gudene er bare et bedrag, og Gylvaginning betyr da også «bedraget av Gylve.» Gylvaginning er i grove trekk basert på kvad fra [[Edda|Den eldre Edda]], men noen steder kan man oppdage at Snorre har diktet til litt selv også.

=== Skaldskaparmål - andre del ===
I ''[[Skaldskaparmål]]'' forteller Snorre om bruken og betydningen av skaldediktningen. Han gir en grundig innføring i diktspråket, og vi hører om enkelte myter og sagn. Det gis også en forklaring med eksempler på bildebruken ([[metaforikk]]en) i skaldekvad. Snorre forklarer bruken av [[heiti]] som er bruk av høytidsord med poetisk språk som «Gangar» istedenfor «hest» og [[kjenning]] som er et mer komplisert bilde i flere ledd som oftest med en sammenligning, eksempelvis «Hvalens vei» for havet.

=== Háttatal - tredje del ===
Denne delen består av diktet «[[Háttatal]]» og en rekke forklaringer. Det er en videreføring av kvad Snorre diktet til ære for kong [[Håkon Håkonsson]] og hertug [[Skule Bårdsson]] første gang han var i Norge. Ved hjelp av dette diktet demonstrerer også Snorre skaldediktningens spennvidde; versemålet skifter fra strofe til strofe. Snorre bruker over 100 ulike typer med bokstavrim. Dette indikeres da også av tittelen på diktet, «Háttatal» betyr versemålenes rekke.

==Se også==
* [[Den eldre Edda]]
* [[Edda]]

==Eksterne lenker==
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Edda_Snorra_Sturlusonar Snorres Edda på norrønt.]

{{Norrøn mytologi}}
{{Portal|litteratur}}
{{kursiv tittel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Eddadiktningen]]