Redigerer Den trojanske krig

[[Fil:The Procession of the Trojan Horse in Troy by Giovanni Domenico Tiepolo.jpg|thumb|[[Den trojanske hest]] framstilt av Giovanni Domenico Tiepolo (død 1804)]]
'''Den trojanske krig''', eller '''trojanerkrigen''', var, ifølge legenden, en krig de greske kongene førte mot byen [[Troja]] i [[Lilleasia]] etter at prins [[Paris (mytologi)|Paris]] av Troja flyktet med [[Helena]] av [[Sparta]]. Krigen er sentral i [[gresk mytologi]], og ble omtalt i en rekke episke dikt, av hvilke bare to – [[Iliaden]] og [[Odysseen]] – har blitt bevart i sin helhet. Iliaden forteller om en episode mot slutten av krigen, mens Odysseen forteller om den greske kongen [[Odyssevs]]’ hjemreise. Fortellinger om andre deler av historien, såvel som andre versjoner av den, kom senere til fra andre greske diktere, og fra den romerske dikteren [[Vergil]] i hans [[Aeneiden|Aeneide]].

[[Antikken]]s grekere trodde at de hendelser [[Homer]] fortalte om var sanne. De trodde at krigen foregikk i det trettende eller tolvte århundre f.Kr., og at Troja lå i nærheten av [[Dardanellene]] i det som idag er nordvestre [[Tyrkia]]. I nyere tid ble både krigen og byen antatt å være mytologiske. 
[[Fil:Karte Troja MKL1888.png|thumb|Kart fra 1888 over Troja og omegn.]]
Under en utgravning i 1870 fant imidlertid den tyske [[arkeologi|arkeolog]] [[Heinrich Schliemann]] restene av det han mente var Troja, nettopp i dette området, og flere arkeologer (men ikke alle) har gitt ham rett. Det finnes ingen beviser for at Homers Troja har eksistert, langt mindre at hendelsene han forteller om har foregått. Mange historikere tror at de homeriske beretninger er en blanding av ulike historier om beleiringer og ekspedisjoner grekerne foretok seg i bronsealderen og mykensk tid, og at de ikke forteller om virkelige hendelser. De som hevder at fortellingene om den trojanske krig stammer fra en virkelig konflikt, daterer den vanligvis til mellom 1200 og 1300 f.Kr.

I Iliaden kalles grekerne ofte akaiere. I denne artikkelen brukes denne betegnelsen.{{Efn|Homer bruker også begrepene ''danaisk'' og ''argeiisk'' med samme betydning}}

== Bakgrunn ==

=== Pelevs, Thetis og striden om eplet ===
Ifølge [[gresk mytologi]] ble [[Zevs]] konge over gudene ved å styrte sin far [[Kronos]], som i sin tid selv hadde styrtet sin far [[Uranos]]. Zevs fikk høre en profeti om at han selv ville bli styrtet av en av sine sønner (dette skjer imidlertid ikke i den greske mytologien). En annen profeti sa at havnymfen [[Thetis]], en av Zevs’ erobringer, ville få en sønn som kom til å bli mektigere enn sin far. For en av eller begge disse årsaker bestemte Zevs at Thetis skulle troloves med den grånende kong [[Pelevs]]. Med ham fikk hun sønnen [[Akilles]], og det ble spådd at han ville dø ung ved Troja. For å beskytte ham badet moren ham i elven [[Styx]] mens han var et spedbarn, slik at hele kroppen hans ble usårbar, unntatt hælen hun hadde holdt ham i. Da han vokste opp, ble han den største av alle dødelige krigere.
[[Fil:Rubens - Judgement of Paris.jpg|thumb|Paris' dom ([[Rubens]]).]]
Alle gudene var invitert i bryllupet til Thetis og Pelevs, unntatt [[Eris]], eller Splid. Hun ble meget fornærmet, og kom usynlig til bryllupet, hvor hun kastet et gulleple ned blant gjestene, med innskriften Kallisti – «til den vakreste».{{Sfn|Apollodorus|Epitome 3.1-2.}}{{Sfn|Vandvik 1963|s. 189}}

Både [[Hera]], [[Athene]] og [[Afrodite]] ment eplet var deres, og de kranglet bittert over det. Ingen av de andre gudene ville si sin mening, av frykt for de to andres fiendskap. Til slutt bestemte Zevs at spørsmålet skulle avgjøres av Paris, en prins av Troja som hadde vokst opp som gjetergutt på grunn av en profeti som sa at han kom til å bli Trojas undergang. Gudinnene forsøkte å bestikke ynglingen, Athene tilbød ham visdom, hell i strid og dyktighet som de største krigere; Hera tilbød ham makt og kontroll over hele Asia, mens Afrodite tilbød ham kjærligheten til den vakreste kvinne i verden. Paris gav eplet til Afrodite, og dro tilbake til Troja.

=== Helenas bortførelse ===
[[Fil:Helen of Troy.jpg|thumb|Helena av Troja.]]
Den vakreste kvinne i verden var Helena, datter av kong [[Tyndareos]] av Sparta. Hennes mor var [[Leda]], som hadde blitt forført av Zevs i skikkelsen av en svane{{Sfn|Ovid|6. sang, 109}}; det er uklart hvorvidt hun fikk sine fire barn med Zevs eller Tyndareos. Helena hadde svært mange friere, og hennes far ville ikke velge én av frykt for at andre ville ta hevn. Til slutt fremsatte én av frierne, [[Odyssevs]] av [[Ithaka]], en plan som kunne løse problemet. Mot at Tyndareos ville hjelpe ham i hans eget frieri til [[Penelopeia]], foreslo han at Tyndareos skulle få alle frierne til å sverge at de ville beskytte Helenas ekteskap, uansett hvem hun måtte velge. Frierne gikk med på å avlegge eden, skjønt ikke helt uten protester.{{Sfn|Vandvik 1963|s-190-191}}

Helena valgte å gifte seg med [[Menelaos]]. Han hadde ikke selv bedt om hennes hånd, men sendte i stedet sin bror [[Agamemnon]]. De to brødrene hadde bodd ved Tyndareos’ hoff siden de ble tvunget i eksil fra sitt hjemland, [[Argos]], da faren [[Atrevs]] ble drept og tronen ble tilranet av broren [[Thyestes]] og Thyestes’ sønn [[Aigisthos]]. Menelaos arvet Spartas trone etter Tyndareos, med Helena som dronning, og Agamemnon giftet seg med hennes søster [[Klytaimnestra]] og vant tilbake Argos’ trone.

Under et statsbesøk i Sparta ble Paris forelsket i Helena, og med Afrodites hjelp bortførte eller forførte han henne, og bragte henne med seg til Troja. Alle konger og fyrster i Hellas ble tilkalt for å holde sine løfter og bringe henne tilbake.{{Sfn|Vandvik 1963|s. 191}}

=== Stridskreftene samles ===
Odyssevs hadde nå giftet seg med Penelopeia og fått en sønn, [[Telemakhos]]. For å slippe å dra i krigen, lot han som om han var blitt gal, og sådde salt i åkrene sine. [[Palamedes]] avslørte ham ved å legge den nyfødte Telemakhos foran plogen. Odyssevs gikk til siden for ikke å drepe sin egen sønn. Dermed viste han at han var ved fornuft, og måtte dra i krigen.
[[Fil:Achilles by Lycomedes Louvre Ma2120.jpg|thumb|Akilles i Lykomedes' hoff (detalj). Athensk verk fra ca. [[240 e.Kr.]], relieff på sarkofag. Del av Borghese-samlingen.]]
[[Orakel]]et [[Kalkhas]] hadde sagt at grekerne ikke kunne vinne uten Akilles. Hans mor Thetis, som visste at han ville dø om han dro til Troja, forkledte ham som en kvinne ved hoffet til kong [[Lykomedes]] av [[Skyros]]. Der hadde han et forhold til kongens datter Deidamea, og de fikk sønnen Neoptolemos. Odyssevs, [[Ajax den store]] og Akilles’ lærer [[Føniks]] dro for å hente ham. Ifølge én beretning blåste de i et horn, og Akilles avslørte seg ved å gripe et spyd for å slåss mot inntrengerne heller enn å flykte. Ifølge en annen forkledte de seg som handelsmenn som hadde med seg smykker og våpen, og Akilles skilte seg ut fra de andre kvinnene ved å interessere seg for de gale varene.

Til slutt ble det samlet en flåte av mer enn tusen skip, under Agamemnons kommando. Da de kom til [[Aulis]], stanset vinden. Kalkhas sa at gudinnen [[Artemis]] slik ville straffe Agamemnon fordi han hadde drept et hellig dådyr (eller et dådyr i en hellig lund) og skrytt av at han var en bedre jeger enn henne, jaktgudinnen. Den eneste måten å blidgjøre Artemis på, var å ofre Agamemnons datter [[Ifigeneia]]. Noen beretninger sier at han gjorde det, andre sier at han ofret et dådyr i stedet, eller ingenting, og at Artemis tok Ifigenia med til [[Krim]] for å forberede andre ofre til henne. [[Hesiod]] forteller at hun ble gudinnen [[Hekate]].

Grekerne tok også med seg bena av [[Pelops]], Atrevs’ far og Agamemnon og Menelaos’ bestefar. Orakelet sa at det var nødvendig for å vinne.

De er beskrevet i detalj i Skipskatalogen i annen sang i Iliaden. De bestod av 28 kontingenter fra det greske fastland, [[Peloponnes]], [[Dodekanesene]], [[Kreta]] og [[Ithaka]], til sammen en styrke på omtrent hundre tusen mann.

De trojanske styrkene er også beskrevet i Iliadens annen sang, og består av trojanerne, ledet av [[Hektor]], og forskjellige allierte: dardanere, zeleere, adasteere, perkotere, pelasgere, [[Thrakia|thrakere]], kikonske spydsoldater, paionske bueskyttere, halizonere, mysiere, [[Frygia|frygere]], maionere, [[Milet|miletere]] og lykere.{{Sfn|Iliaden|s. 30-42}}{{Sfn|Apollodorus|Epitome 3, 11-14}}

== Krigen ==

=== Telefos ===
Da grekerne dro av gårde, stanset de tilfeldigvis i [[Mysia]], hvor kong [[Telefos]] hersket. I krigen skadet Akilles Telefos, som drepte [[Thersander]]. Såret leget ikke, og Telefos rådspurte et orakel, som sa at «han som såret skal lege».

Telefos dro til Aulis, og gav seg enten ut for en tigger som bad Akilles om å lege såret hans, eller kidnappet [[Orestes (mytologi)|Orestes]] og krevde å bli helbredet for å utlevere ham. Akilles nektet og påstod han ikke kjente legekunsten. Odyssevs mente at siden spydet hadde skapt såret, kunne det også lege det. Deler av spydet ble skrapet inn i såret, og Telefos ble helbredet.

=== Filoktetes ===
[[Filoktetes]] var en venn av [[Herakles]] (Herkules), og fordi han hadde tent Herakles’ likbål da ingen andre ville, fikk han Herkules’ bue og piler.{{Sfn|Ovid|9. sang, 230-236}} Han seilte til den trojanske krig med syv skip fulle av krigere, og planla å kjempe for grekerne. De stanset ved [[Khryse]] for forsyninger, og Filoktetes ble bitt av en slange. Det gikk betennelse i såret, og det luktet forferdelig; Odyssevs rådet ham til å bli på [[Lemnos]], og Atreidaiene (Agamemnon og Menelaos) påla ham det. Medon tok over kommandoen for Filoktetes menn, og Filoktetes ble alene igjen på Lemnos i ti år. Historien om Filoktetes er beskrevet i [[Sofokles]]' tragdeie med samme navn.{{Sfn|Sofokles}}

=== Ankomsten ===
Et orakel hadde forutsett at den første greker som gikk i land ved Troja skulle være den første til å dø. [[Protesilaos]], lederen for Fylakaierne, oppfylte profetien. Hans kone Laodamia fulgte ham i døden. En annen versjon av legenden sier at Hektor drepte Protesilaos og at Laodamia tok sitt eget liv av sorg. Etter Protesilaos død tok broren [[Podarkes]] over i hans sted.

Grekerne beleiret Troja i ni år. Det kom til kamp nå og da, både med Troja og dets forbundsfeller. På et tidspunkt plyndret grekerne en by i nærheten og Agamemnon tok [[Khryseis]] som sin frille (slavepike). Hun var datter av Khryses, en av [[Apollon]]s prester; da Khryses forsøkte å kjøpe henne fri ble han avvist, og ba til Apollon at han måtte straffe grekerne, og hæren ble rammet av [[pest]].

=== Khryseis og Briseis ===
''På dette punkt begynner Iliaden.''

Et orakel fortalte Agamemnon at han måtte gi Khryseis fri. Han ble rasende over dette, og på Akilles, som hadde lovet å forsvare oraklet, og tok Akilles’ frille [[Briseis]] for seg selv. Akilles og Agamemnon kranglet, og Akilles nektet å kjempe mer. Selv om grekerne var skjebnebestemt til å vinne krigen, ba Akilles sin mor Thetis om å få Zevs til å gripe inn og sørge for at grekerne gjorde det dårlig til Agamemnon bad Akilles om unnskyldning. Dagen etter led grekerne nederlag i åpen kamp, og alle krigerne så nær som Ajax ble så skadede at de ikke kunne fortsette å kjempe. Trojanerne under Hektor rykket stadig frem mot grekernes stillinger.
[[Fil:Hector brought back to Troy.jpg|thumb|Hektors lik bringes tilbake til Troja.]]
Akilles forstod faren, og lot sin venn [[Patroklos]] låne hans rustning for å lede troppene i kamp, Patroklos ble drept av Hektor, som tok Akilles' rustning. Akilles ble forrykt av raseri og sverget hevn. Han fikk en ny rustning av Hefaistos, bragt til ham av Thetis, og drepte Hektor. Han festet Hektors lik til sin stridsvogn, og drog den rundt Troja tre ganger. Han nektet å overlevere Hektors legeme til trojanerne så de kunne gi ham likferd. Kong [[Priamos]] av Troja kom seg ved Zevs’ hjelp usett inn i Akilles' telt og tryglet om å få igjen sin sønn. Priamos vekket medynk hos Akilles, som innvilget ham hans ønske, og det kom til våpenhvile i tolv dager mens Hektor ble begravet.

''Her ender Iliaden.''

=== Xantos ===
Under den trojanske krig ble den magiske hesten [[Xantos]] klandret av Akilles for å ha latt Patroklos bli drept. Xantos svarte at en gud hadde drept Patroklos, og at en gud snart også ville ta livet av Akilles. [[Erinyer|Erinyene]] (rom. [[furie]]r) gjorde hesten stum.

=== Akilles’ død ===
Kort tid etter Hektors død slo Akilles [[Memnon]] av [[Etiopia]], Kyknos av Kolonai og [[Amasoner|Amasonedronningen]] [[Penthesilea]]. Det sies at idet han støtte spydet i henne, møttes deres øyne og de ble forelsket i hverandre. Ikke lenge etter ble han selv drept av Paris – Enten av en forgiftet pil som traff hælen, eller, i noen versjoner, av en kniv i ryggen (eller hælen) mens han besøkte den trojanske prinsessen [[Polyxena]] under en våpenstillstand. Begge beretninger fratar drapsmannen noen form for [[ære]], og sier at Akilles forble ubeseiret på slagmarken. Bena hans ble blandet med Patroklos’, og det ble holdt begravelsesseremonier. Som Ajax blir han fremstilt som boende etter sin død på øya [[Leuke]] ved utløpet av [[Donau]].

=== Akilles’ rustning og Ajax’ død ===
Akilles’ rustning ble gjenstand for stridigheter mellom Odyssevs og Ajax. De konkurrerte om den, og Odyssevs vant. Ajax ble gal av skuffelse og sverget å drepe sine kamerater; han begynte å drepe fe i den tro at de var greske soldater, og tok så sitt eget liv.

Grekerne fanget profeten [[Helenos]], en av Priamos’ sønner, og torturerte ham til han fortalte dem hvordan de kunne slå Troja. Helenos sa at de ville vinne dersom de skaffet seg Herakles’ piler (som Filoktetes eide), stjal det trojanske [[palladium]] (et gudebilde; de klarte dette enten ved hjelp av [[den trojanske hest]], eller ved at Odyssevs og [[Diomedes]] stjal den en natt) og overtale Akilles’ sønn [[Neoptolemos]] til å bli med i krigen. Neoptolemos gjemte seg fra krigen på øya Skyros, men grekerne fant ham. En annen beretning sier at Helenos fortalte dem at de kunne vinne dersom [[Troilos]], Helenos’ halvbror og sønn av Apollon og Hekabe, ble drept før han fylte tyve år. Akilles overfalt Troilos i et bakhold.

Odyssevs og Neoptolemos hentet Filoktetes fra Lemnos, og sårene hans ble leget av Makhaon eller [[Asklepios]] (legekunstens gud). Deretter drepte Filoktetes Paris.

=== Diomedes ===
Diomedes klarte nesten å drepe [[Aeneas]] i kamp, men Afrodite, Aeneas’ mor, reddet ham. Diomedes skadet Afrodite, og hun slapp sønnen for å flykte til [[Olympen]]. Deretter ble Aeneas skjult i en sky av Apollon, som bragte ham til Pergamos, et hellig sted i Troja. Der ble han leget av Artemis.

Senere i krigen kjempet Diomedes mot Hektor og så at [[Ares]], krigsguden, kjempet på trojanernes side. Diomedes gav ordre til soldatene om å trekke seg langsomt tilbake. Hera, Ares’ mor, la merke til hans innblanding, og bad hans far Zevs om tillatelse til å drive ham bort fra slagmarken. Hera oppfordret Diomedes til å angripe Ares, og han kastet spydet sitt mot guden. Athene satte spydet i Ares’ kropp; han skrek i smerte og flyktet til Olympen, slik at trojanerne ble tvunget til retrett.

=== Den trojanske hest ===
Krigen tok slutt med en enkelt plan. Grekerne (eller Odyssevs på deres vegne) pønsket ut en ny list – en enorm hul trehest; hesten var hellig for trojanerne. Den ble bygget av Epeios og fylt med greske krigere under Odyssevs’ ledelse. Resten av den greske hæren lot som den dro, og trojanerne godtok hesten som en fredsgave. En gresk spion, Sinon, overbeviste trojanerne om at hesten var en gave, til tross for advarsler fra Laokoon og [[Kassandra]].{{Sfn|Æneiden|2. sang, 31-56}} Trojanerne var overlykkelige over at den ti år lange beleiringen var over, og feiret overstadig om kvelden. Da grekerne kom ut av hesten var byen sløvet av fyll. Grekerne åpnet byporten for å slippe de andre soldatene inn, og byen ble tilintetgjort. Hver eneste mann, hvert eneste guttebarn, selv spedbarn, ble drept; hver eneste kvinne tatt til slave, alle Trojas rikdommer plyndret, og selve byen brent til jorden.

Det er uklart hvorvidt en trehest noen gang ble bygget. Homers fortellinger blir av mange antatt å være en sammensmeltning av mange kriger mot Troja. Han trekker mange figurer ut av gudene og bruker en rekke [[metafor]]er. Det har blitt hevdet at den trojanske hest representerer et [[jordskjelv]] mellom krigene, som svekket Trojas murer og gjorde byen åpen for angrep. Strukturelle ødeleggelser av byen man antar var Troja – på samme sted som i Iliaden, og med gjenstander som viser at det var en rik og mektig by – tyder på at det virkelig var et jordskjelv. Andre forskere, såvel som antikke kilder, mener at den trojanske hest egentlig var en [[rambukk]].

=== Palamedes’ død ===
Odyssevs tilgav aldri Palamedes at han trakk ham med i den trojanske krig. Da Palamedes rådet grekerne til å dra hjem, beskyldte Odyssevs ham for å være en forræder, og bragte falske beviser og et falskt vitne mot ham. Palamedes ble stenet til døde.

== Etter krigen ==
Akilles' gjenferd viste seg for krigens overlevende, og forlangte at Polyxena, en trojansk prinsesse, skulle ofres før noen kunne dra. Neoptolemos utførte ofringen.

Ifølge Odysseen ble Menelaos’ flåte drevet av stormer mot Kreta og [[Egypt]], hvor de ikke kunne seile videre fordi vinden stilnet. Menelaos måtte fange [[Protevs]], en havgud som var istand til å forandre skikkelse, for å finne ut hva han måtte ofre til gudene for å komme seg vel hjem. Protevs fortalte også Menelaos at han ville komme til [[Elysion]] (paradiset) etter sin død. Menelaos dro så hjem til Sparta med Helena, hvor de fikk datteren Hermione.

Etter krigen kom [[Ideomeneos]]’ skip ut for en veldig storm. Han lovet [[Poseidon]] at han ville ofre det første levende vesen han så når han kom hjem dersom Poseidon ville redde hans skip og mannskap. Det første han så da han kom hjem var sin egen sønn, som Idomeneos pliktskyldigst ofret. Gudene ble rasende over mordet, og de sendte ham i landflyktighet i [[Calabria]] i Italia (ifølge Vergil). Ifølge en annen beretning sendte hans egne undersåtter ham til Kreta, fordi han bragte med seg en pest fra Troja. Han flyktet til Kalabria, og deretter [[Kolofon]] i Lilleasia, hvor han døde. I en annen versjon av Vergil kom pesten over Kreta som straff for det Idomeneos gjorde.

[[Kassandra]], profetinne og datter av Priamos, ble voldtatt av [[Ajax den yngre]], og deretter tatt som frille av Agamemnon. Agamemnon reiste hjem til Argos, hvor hans kone Klytaimnestra (Helenas søster) hadde tatt Thyestes’ sønn Aigisthos som elsker. Kan hende som hevn for Ifigenias død planla Klytaimnestra sammen med sin elsker å drepe Agamemnon. Kassandra forutså drapet og advarte Agamemnon, men han hørte ikke på henne, og ble drept – enten under en fest eller i sitt bad. Kassandra ble også drept. Agamemnons sønn [[Orestes (mytologi)|Orestes]], som var bortreist, kom hjem og gikk sammen med sin søster [[Elektra]] for å hevne faren. De drepte Klytaimnestra og Aigisthos. Orestes giftet seg med Hermione og tok tilbake Argos, og ble konge over hele Peloponnes.

Neoptolemos tok [[Andromake]] og Helenos som slaver og giftet seg med Andromake. Han kranglet med Orestes fordi Menelaos hadde lovet Orestes sin datter [[Hermione]], men nå ville gifte henne bort til Neoptolemos. De slåss, og Neoptolemos ble drept. Deretter giftet Helenos seg med Andromake, og de hersket over en koloni trojanske flyktninger i det som en gang var Akilles’ kongerike. Aeneas møtte dem der på veien til [[Italia]].

Dronning [[Hekabe]] av Troja ble tatt som slave av grekerne.

[[Lykaon]] ble tatt som slave av Akilles, og ble senere drept da han forsøkte å unnslippe.

Ettersom [[Antenor]], Priamos’ svoger, hadde villet levere Helena tilbake til grekerne, ble hans liv spart.

Aeneas ledet en gruppe overlevende bort fra byen, blant hvem var sønnen Askanios, trompeteren Misenos, faren Ankhises og legen Lapyks, og larene, penatene og mimaene (guder) viste dem veien. Hans kone Krevsa ble drept under plyndringen av byen. De flyktet fra Troja med noen skip, for å skape et nytt hjemland et annet sted. De kom til flere nærliggende land som viste seg å være ubeboelige, og ble til slutt fortalt av en sibylle at de måtte vende tilbake til sine forfedres land. Først kom de til Kreta, hvor [[Dardanos]] en gang hadde slått seg ned, men øya var herjet av pesten som tvang Idomeneos bort. De kom så til kolonien hvor Helenos og Andromake regjerte, men ønsket ikke å bli. Etter syv år kom de til [[Karthago]], der Aeneas inngikk et forhold med dronning [[Dido av Kartago]]. Til slutt befalte gudene ham å dra videre (Dido tok sitt eget liv), og han og hans folk ankom utløpet av [[Tiberen]] i Italia. Der bragte en [[sibylle]] ham til underverdenen og forutså [[Roma]], som hans folk skulle grunnlegge. Han forhandlet om en bosetning med den lokale kong [[Lavinios]], og giftet seg med hans datter, Lavinia. Dette førte til krig med de andre stammene, og endte med grunnleggelsen av [[Alba Longa]], styrt av Aeneas og Lavinias sønn Silvius. Tre hundre år senere – ifølge romerske myter – grunnla Aeneas’ etterkommere [[Romulus og Remus]] byen Roma. Historien om Aeneas’ reise, møtet med Dido og ankomsten til Italia er temaet i den romerske dikteren [[Vergil]]s episke dikt ''[[Æneiden]]''.

Odyssevs måtte, i sitt forsøk på å komme hjem, gjennomgå prøvelser, motgang og tilbakeskritt som gjorde at hans hjemreise varte i ti år. Denne historien fortelles i Homers episke dikt [[Odysseen]].{{Sfn|Odysseen}}

== Den trojanske krig i kunsten ==

Historien om beleiringen av Troja har inspirert mange kunstnere, ikke minst Homer og hans ''Iliaden'', som foregår mot slutten av beleiringen. Andre kunstverk er ''[[Trojanerinnene]]'' av [[Evripides]], ''[[Troilus og Criseyde]]'' av [[Geoffrey Chaucer]] og operaen ''[[Les Troyens]]'' av [[Hector Berlioz]]. Krigen har også vært utgangspunkt for flere filmer, hvorav den siste og største, som ganske enkelt het ''[[Troja (film)|Troja]]'', kom i 2004 og ble regissert av [[Wolfgang Petersen]].

== Deltagere i Den trojanske krig ==

=== Styrker på gresk (akaiisk) side ===
#[[Abanter|Abanterne]] fra [[Evvia]]
#[[Arkadia|Arkadierne]]
#[[Aitolia|Aitolierne]]
#[[Athen]] og [[Salamis]]
#[[Argos]] og [[Tiryns]]
#[[Boebeanere]] ([[Thessalia]])
#[[Boiotia|Boioterne]]
#[[Kreta]]
#[[Dulikhion]]
#[[Elis]]
#[[Elone]] (Thessalia)
#[[Enienes]]
#[[Iolkos]] (Thessalia)
#[[Ithaka]]
#[[Lokris|Lokrerne]]
#[[Magnesia]]
#[[Meliboia]]
#[[Minyere|Minyerne]]
#[[Mykene]] og [[Korint]]
#[[Myrmidonere|Myrmidonerne]] fra pelasgernes Argos (i Thessalia)
#[[Oikhalia]]
#[[Ormenios]]
#[[Ferae]]
#[[Fylakia]]
#[[Fokis|Fokerne]]
#[[Pylos]]
#[[Rhodos]]
#[[Sparta]] ([[lakedaimonerne]])
#[[Syme]]

=== Styrker på trojansk side ===
#[[Amasoner|Amasonene]] 
#[[Adrasteia]]
#[[Khalybes]] (Halisonene)
#[[Kolonai]]
#[[Kikones]]
#[[Dardania (Lilleasia)|Dardania]]
#[[Etiopia]]
#[[Lykia]]
#[[Maionia]]
#[[Miletos]]
#[[Mysia]]
#[[Paionia]]
#[[Pelasgia]]nerne
#[[Perkote]]
#[[Frygia]]
#[[Thrakia]]
#[[Troja]]
#[[Zeleia]]

=== Krigere på gresk (akaiisk) side ===
#[[Akamas]]
#[[Akilles]]
#[[Agamemnon]]
#[[Ajax den store]]
#[[Ajax den yngre]]
#[[Alkmaion]]
#[[Antilokhes]]
#[[Asklepios]]
#[[Athene]]
#[[Automedon]]
#[[Kanopos]]
#[[Diomedes]]
#[[Glaukos]]
#[[Epeios]]
#[[Eteoneos]]
#[[Eumelos]]
#[[Euryalos]]
#[[Eurybates]]
#[[Eurypylos]]
#[[Halaisos]]
#[[Hera]]
#[[Idomeneos]]
#[[Makhaon]]
#[[Medon]]
#[[Meges]]
#[[Menelaos]]
#[[Meriones]]
#[[Neoptolemos]]
#[[Nestor (mytologi)|Nestor]]
#[[Nireos]]
#[[Odyssevs]]
#[[Patroklos]]
#[[Filoktetes]]
#[[Podarkes]]
#[[Polidarius]]
#[[Polypoites]]
#[[Skamander]]
#[[Sinon]]
#[[Stentor]]
#[[Sthenelos]]
#[[Teuker]]
#[[Thersander]]
#[[Thersites]]
#[[Xanthos]]

=== Krigere på trojansk side ===
#[[Aeneas]]
#[[Ainia]]
#[[Ankhises]]
#[[Andromakhe]]
#[[Antibrote]]
#[[Antifus]]
#[[Afrodite]]
#[[Ares]]
#[[Askanios]]
#[[Astyanax]]
#[[Kassandra]]
#[[Kebriones]]
#[[Kleite]]
#[[Koroibos]]
#[[Kyknos]]
#[[Deifobos]]
#[[Dolon]]
#[[Euforbos]]
#[[Eurypylos]]
#[[Eurytion]]
#[[Hektor]]
#[[Hekabe]]
#[[Helenos]]
#[[Hiketaon]]
#[[Iapyx]]
#[[Lykaon]]
#[[Memnon]]
#[[Mygdon av Frygia]]
#[[Pandaros]]
#[[Paris (mytologi)|Paris]]
#[[Penthesilea]]
#[[Forkys]]
#[[Polites]]
#[[Poludamas]]
#[[Polyxena]]
#[[Poseidon]]
#[[Priam]]
#[[Rhesos]]
#[[Sarpedon]]
#[[Telamon]]
#[[Tenes]]
#[[Teuker]]
#[[Troilos]]
#To sønner av [[Merops]] (Adrastos og Amfios)

=== Krigere og banemenn ===

{| border="1" cellspacing="0" cellpadding="2"
|-
! Kriger
! Banemann
|-
| [[Akilles]]
| [[Paris (mytologi)|Paris]] eller [[Penthesilea]]
|-
| [[Ajax den store|Ajax]]
| Selvmord
|-
| [[Antilokhos]]
| [[Memnon]]
|-
| [[Antifos]]
| [[Agamemnon]]
|-
| [[Askalafos]]
| Ukjent
|-
| [[Astyanax]]
| [[Neoptolemos]]
|-
| [[Kebriones]]
| [[Patroklos]]
|-
| [[Kyknos]]
| [[Akilles]]
|-
| [[Deifobos]]
| [[Menelaos]]
|-
| [[Dolon]]
| [[Odyssevs]] og [[Diomedes]]
|-
| [[Eurypylos]]
| [[Neoptolemos]]
|-
| [[Hektor]]
| [[Akilles]]
|-
| [[Medon]]
| [[Aeneas]]
|-
| [[Patroklos]]
| [[Hektor]]
|-
| [[Penthesilea]]
| [[Akilles]]
|-
| [[Forkys]]
| [[Ajax den store]]
|-
| [[Polites]]
| [[Neoptolemos]]
|-
| [[Polyxena]]
| [[Neoptolemos]]
|-
| [[Priam]]
| [[Neoptolemos]]
|-
| [[Protesilaos]]
| [[Hektor]]
|-
| [[Sarpedon]]
| [[Patroklos]]
|-
| [[Thersander]]
| [[Telefos]]
|-
| [[Thersites]]
| Ukjent
|-
| [[Troilos]]
| [[Akilles]]
|-
| To sønner av [[Merops]]<br /> (Adrastos og Amfios)
| [[Diomedes]]
|}

=== Ukjent side ===

#[[Askalafos]]
#[[Mentes]], Konge av kikonene
#[[Mentes]], Konge av tafianerne

== Referanser ==
<references/>

== Fotnoter ==
{{nummerering|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha"/>

== Kilder ==
* {{Kilde bok | ref={{SfnRef|Apollodorus}} | tittel=The Library of Greek Mythology | forfatter=Apollodorus | utgivelsesår=2008 | forlag=Oxford University Press | utgivelsessted=Oxford | språk=engelsk |oversetter= Robin Hard | isbn=978-0-19-953632-0 | url=https://www.theoi.com/Text/Apollodorus1.html }}
* {{ Kilde bok | ref={{SfnRef|Iliaden}} | forfatter = Homer | utgivelsesår = 1965 | tittel = Iliaden | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014081207040}}
* {{ Kilde bok | ref={{SfnRef|Odysseen}} | forfatter = Homer | utgivelsesår = 1922 | tittel = Odysseen | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061008129 }}
* {{Kilde bok | ref={{SfnRef|Ovid }} | forfatter=Ovid | tittel=Forvandlinger | utgivelsesår=1989 | utgivelsessted=København |oversetter=Otto Steen Due | forlag=Centrum | språk=dansk | isbn=87-583-0524-6 }}
* {{Kilde bok|ref={{RefSfn|Sofokles}} | tittel=Tragedier | forfatter=Sofokles | utgivelsesår=1924 | forlag=Kristiania Gyldendalske Bokhandel | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070706035 | oversetter=Peter Østbye }}
* {{ Kilde bok | ref={{SfnRef|Vandvik 1963}}  | forfatter = Eirik Vandvik | utgivelsesår = 1963 | tittel = Blant gudar på Olymp | utgivelsessted = Oslo | forlag = Det norske samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041007029 }}
* {{Kilde bok | ref={{SfnRef|Æneiden}} | tittel=Æneiden | forfatter=Vergil | forlag=Ejnar Munksgaard | utgivelsesår=1941 | utgivelsessted=København | oversetter=Johannes Loft | språk=dansk }}

{{Gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Den trojanske krig|  ]]