Redigerer Den tarpeiske klippe

{{infoboks fjell}}
[[Fil:TarpejischerFels.jpg|thumb|Den tarpeiske klippe, 2015.]]
'''Den tarpeiske klippe''' ([[latin]]: ''Rupes Tarpeia'' eller ''Saxum Tarpeium''; [[italiensk]]: ''Rupe Tarpea'') er en bratt klippe i den sørlige enden av [[Kapitolhøyden]] med utsyn over [[Forum Romanum]] i [[Roma]]. Den ble benyttet i tiden til [[den romerske republikk]] som henrettelsessted. [[Drap|Mordere]], [[Forræderi|forrædere]], [[mened]]er og slaver som stjal, om dømt av ''quaestores parricidii'', ble kastet utenfor klippen og til deres død.<ref name="Platner"> Platner, Samuel Ball (1929): [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Places/Europe/Italy/Lazio/Roma/Rome/_Texts/PLATOP*/Tarpeius_Mons.html «Tarpeius Mons»] i: ''A Topographical Dictionary of Ancient Rome'', London. Oxford University Press, s. 509-510</ref> Klippen var omtrent 25 meter høy-<ref>Lemprière, John (1827): [https://books.google.com/books?id=1rUUAAAAYAAJ&pg=PA797 ''A Classical Dictionary'']. E. Duychinck, Collin & co. s. 797.</ref> I henhold til tradisjonen har klippen navn etter den forræderske kvinnen [[Tarpeia]] som åpnet Romas porter for fienden, men istedenfor å bli belønnet,<ref>Iddeng, Jon W. (2014): ''Romerrikets historie'', s. 26</ref> ble hun slynget ut fra klippen som den første av dens ofre. Hendelsen skal ha skjedd i den legendariske krigen mellom [[sabinerne]] og romerne i [[sabinerinnerovet]]s kjølvann.<ref>Iddeng, Jon W. (2014): ''Romerrikets historie'', s. 24</ref>

Klippenavnet går også igjen i et kjent utsagn: «Det er ikke langt fra Kapitol til Den tarpeiske klippe»; sagt av [[Mirabeau|Honoré Gabriel Riqueti de Mirabeau]] i den franske nasjonalforsamlingen den 22. mai 1790.<ref> [http://www.ordtak.no/sitat.php?id=6067 «Skritt»], ''Ordtak.no''</ref>  I det ligger en påminnelse om at den som er på toppen, svært raskt kan ende i fornedrelse og konkurs.<ref>Hegge, Per Egil (21. september 2010): [http://tux.aftenposten.no/spraak/spraak?action=question&id=4043 «Utfor klippen»] {{Wayback|url=http://tux.aftenposten.no/spraak/spraak?action=question&id=4043 |date=20170214102819 }}, ''Aftenposten''</ref>

== Historie ==
[[File:Frieze Basilica Aemilia Massimo n3.jpg|thumb|Fragment fra frisen på Basilica Aemilia, ca 100-tallet e.Kr. I denne versjonen av myten om Tarpeia blir hun slått ihjel av sabinerne for å nekte å forråde romerne.]]
[[Fil:Tarpea.jpg|thumb|Tarpeia, slått ihjel under sabinernes skjold, illustrasjon fra før 1925.]]
Den mytologiske tidlige historie av Roma, som gjenfortalt av [[Titus Livius]] i ''[[Ab Urbe Condita (bok)|Ab Urbe Condita]]'' (''Fra byens grunnleggelse'') ble byen angrepet av [[Sabinere|sabinernes]] hersker [[Titus Tatius]] en gang på 700-tallet f.Kr. som en følge av [[sabinerinnerovet]] hvor romerne under dekket av en fest røvet med seg sabinernes kvinner i mangelen av egne hustruer. Spurius Tarpeius hadde kommandoen over festningen på Kapitolhøyden, og en dag gikk hans datter Tarpeia, en [[Vestalinnene|vestalinne]], ut av borgen for å hente vann for religiøs seremoni.  Tatius møtte henne og fristet henne med smykker for å åpne borgens porter for sabinerne. Straks de var innenfor knuste de henne til døde under skjoldene sine, eller at hun ble drept som en advarsel at man ikke trenger holde noe løfte for forrædere... 

Denne fortellingen har åpenbart blitt fortalt gjentatte ganger med ulike detaljer, og Livius omtaler en annen variant: Sabinerne hadde den vane å bære tunge ringer av gull på venstrearmene og  kostbare juvelringer, og piken fikk dem å love å gi henne «hva de hadde på deres venstre armer», men isteden begravde de henne under sine skjold til hun døde. Livius nevner også at «noen sier at i forhandlingen for å få hva de hadde på sine venstre armer, ba hun uttrykkelig om deres skjold, og mistanken om at hun ønsket å forråde dem, ble hun offer for sin egen handel.»<ref>Titus Livius (Livy): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0026%3Abook%3D1%3Achapter%3D11 ''The History of Rome'', Book 1, 6-9], ''Perseus''</ref> Også andre antikke forfattere har formidlet noenlunde den samme fortellingen. I henhold den romerske forfatteren [[Varro]]: ''«hic mons ante Tarpeius dictus a virgine Vestali Tarpeia, quae ibi ab Sabini necata armis et sepulta, cuius nominis monimentum relictum quod etiam nunc eus rupes Tarpeium appellatur saxum.»''<ref name="Platner"/> Hovedresultatet var at Tarpeia ble drept for sitt forræderi, og ble gravlagt enten på høyden, eller under den klippen som bærer hennes navn.<ref> Pseudo-Plutark: ''Parallela Graeca et Romana''. Loeb. Sitat: «Tarpeia, one of the maidens of honourable estate, was the guardian of the Capitol when the Romans were warring against the Sabines. She promised Tatius that she would give him entry to the Tarpeian Rock if she received as pay the necklaces that the Sabines wore for adornment. The Sabines understood the import and buried her alive. So Aristeides the Milesian in his Italian History.»</ref>

En gang rundt 500 f.Kr., fortelles det, lot den sjuende av Romas legendariske konger, [[Lucius Tarquinius Superbus]], jevne ut toppen av Kapitolhøyden, fjernet helligdommene som var bygget av sabinerne, og reiste isteden et tempel for [[Jupiter Optimus Maximus-tempelet|Jupiter Capitolinus]] på  ''intermontium'' — området mellom de to toppene på høyden. Berget i seg selv overlevde denne endringen, og fortsatte å bli benyttet for henrettelser godt inn i [[diktator]]en [[Sulla]]s tid,<ref>Plutark: [http://classics.mit.edu/Plutarch/sylla.html «Sylla»] {{Wayback|url=http://classics.mit.edu/Plutarch/sylla.html |date=20110629075504 }}, ''Parallel Lives''.</ref> tidlig på 100-tallet f.Kr. Henrettelsen av den [[Jøder|jødiske]] opprøreren [[Simon bar Giora]] for «forræderi» i år [[70]] e.Kr. skjedde så sent som under keiser [[Vespasian]]s styre.

Å bli kastet utfor Den tarpeiske klippe var sett på som en skjebne verre enn kun døden i seg selv, da det medførte en stor skam. Den vanlige metoden for henrettelser i antikkens Roma var å bli kvalt i [[Mamertinerfengselet]] i [[Forum Romanum]]. Klippen var i republikansk tid forbeholdt de mest notoriske forrædere,<ref>Hibbert, Christopher (1987): ''Rome – The biography of a city'', Penguin books, {{ISBN|0140070788}}, s. 316 </ref>  og som et sted for uoffisielle henrettelser, som nesten-henrettelsen av senator [[Gaius Marcius Coriolanus]] av en rasende folkemengde som var blitt opphisset av en tribun fra [[plebeier]]ne.<ref>Plutark: [http://romansonline.com/Src_Frame.asp?DocID=Plt_Corl_18 «Coriolanus»] {{Wayback|url=http://romansonline.com/Src_Frame.asp?DocID=Plt_Corl_18 |date=20170214101751 }}, ''Parallel Lives''</ref>

== Kjente ofre ==
[[Fil:Tarpeia coins.jpg|thumb|Torturen av Tarpeia. Motiv på mynt fra [[Den romerske republikk|republikansk tid]] ([[denarius]]), 89 f.Kr.]]
Ofre for denne straffemetoden var blant annet:<ref>Plutark: ''Parallel Lives''; Titus Livius: [[Ab Urbe Condita (bok)|''Ab Urbe Condita'']]; Grant, Michael (1971): ''Roman Myths'',  New York: Scribner's, s. 123</ref>
*[[Spurius Cassius Viscellinus]], 485 f.Kr., for ''perduellio'', (for høyforræderi)
*[[Marcus Manlius Capitolinus]], 384 f.Kr., for [[oppvigleri]]<ref>Titus Livius: ''Ab Urbe Condita'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0026%3Abook%3D6%3Achapter%3D20 bok  6, 20.9]</ref>
*Opprørere fra [[Taranto|Tarentum]], 212 f.Kr.
*[[Lucius Cornelius Chrysogonus]], 80 f.Kr.
* Sextus Marius, 33 e.Kr.
*[[Simon bar Giora]], 70 e.Kr.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*[[Jon W. Iddeng|Iddeng, Jon W.]] (2014): ''Romerrikets historie - republikkens vekst og fall''. Oslo: [[Dreyers forlag]], {{ISBN|978-82-8265-112-7}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Severdigheter i Italia]]
[[Kategori:Roma]]
[[Kategori:Rione Campitelli]]