Redigerer Den store brennevinsdagen

'''Den store brennevinsdagen''' i [[Lofoten]] ble feiret [[25. mars]], på [[Marimesse]] om våren.

Denne dagen samlet fiskerne seg til en fest der det ble drukket [[brennevin]] – dog ikke så mye at de ikke rodde fiske dagen etter. Det var også andre tradisjoner knyttet til dagen, spesielt kjent er [[hansing]]en. Det innebar at førstereisgutten, [[skårunge]]n, skulle spandere brennevin på de andre i båtlaget. Første års [[høvedsmann]] skulle spandere ''høvedsmanns hans'', og de som rodde fiske for siste gang skulle spandere ''stavhans''. Når det gjaldt stavhansen, ville det alltid være noe uklart – de fleste mente nok at de ville ro fiske ett år til. Gamlingene som ikke lenger dro på vinterfiske, markerte gjerne brennevinsdagen med en [[Brennevin|dram]] hjemme.

Festen har tradisjoner langt tilbake i tid, og må ha tilknytning til gammel feiring av ''Vårfrumesse'' eller [[Marimesse]], som var [[helligdag]] fram til [[festdagsreduksjonen]] i [[1770]]. Lokalt ble mange av de gamle helligdagene holdt som halvhelligdager minst 150 år etter 1770.

Festen kan også ha sammenheng med at det i slutten av mars var kommet så langt ut i fisket at fiskerne hadde fått en del penger mellom hendene. Fra rundt [[20. mars]] var [[skrei]]en blitt gytemoden og ''løs på [[rogn]]a'', slik at den ikke lenger var brukbar til salting. Fiskerne kunne da selge det de hadde lagt ned av rogn, og de fikk for første gang noen kroner for vinterstrevet.

Mot slutten av [[1800-tallet]] styrket avholdsbevegelsen sin stilling blant folk, brennevinsforbruket gikk ned, og markeringen av 25. mars og ''Vårfru'mess''' som en brennevinsdag ble mer måteholden.

==Kilder==
* Peder A. Hansteen: ''Den store brennevinsdagen 25. mars'', ''[[Årbok for Helgeland]]'' 1984.
*[[Axel Coldevin]] (1980). ''Dønna bygdehistorie''

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Lofoten]]
[[Kategori:Brennevin]]