Redigerer Den spanske erobringen av Sardinia

'''Den spanske erobringen av Sardinia''' fant sted fra august til november 1717. Det var den første militære handlingen mellom [[Spania]] og [[Det tysk-romerske rike]]t etter [[den spanske arvefølgekrigen]] (1701–1714), og var den direkte årsaken til [[Trippelalliansen (1717)|kvadrupelalliansekrigen]] (1718–1720).<ref name="Suárez Fernándezp.277">Suárez Fernández p.277</ref> Spanske soldater kommandert av [[marki]]en av Lee og Don José Carrillo de Albornoz, 1. hertug av Montemar, støttet av en spansk flåte, slo lett keiserens soldater, og erobret hele øya [[Sardinia]], som hadde vært en del av Riket siden [[freden i Utrecht]] (1713). Øya ble nå igjen en del av Spania.<ref name="Suárez Fernándezp.277">Suárez Fernández p.277</ref>

== Bakgrunn ==
Etter den spanske arvefølgekrigen med [[freden i Utrecht]], mistet Spania alle områdene sine i [[Italia]] og [[De forente Nederlandene|De forente Nederlanda.]] Spansk Nederland, [[Hertugdømmet Milano]], [[kongedømmet Napoli]] og Sardinia ble gitt til [[Østerrike]], mens [[Sicilia]] gikk til hertugdømmet Savoie. Disse områdene hadde vært under spansk styre i nesten to hundreår, og tapet av disse var et stort slag for landet,  både praktisk sett og i tap av prestisje.

I 1717, da Spania igjen ble en viktig militærmakt, og kong [[Filip V av Spania]] hadde ambisjoner om å ta tilbake de spanske områdene i Italia og [[Middelhavet]], ønsket resten av de europeiske maktene [[Storbritannia]], [[Frankrike]] og Østerrike å styrke freden i Utrecht ved å avstå [[Sicilia]] til [[Karl VI av Det tysk-romerske rike|Karl VI av Det tysk-romerske riket.]] Spania var derimot ikke fornøyd med dette og ønsket tilbake hele øya.<ref name="Suárez Fernándezp.276">Suárez Fernández s.276</ref> Med denne bakgrunnen og østerrikernes arrestasjon i [[Milano]] av den spanske storforhørsdommeren Jose Molina, fikk Filip V det påskuddet han trengte. I juli gav kongen av Spania den spanske flåten, som lå klar i [[Barcelona]], ordre om å erobre Sardinia og startet striden mot Østerrike.

== Spansk erobring av Sardinia ==
Mesteparten av den spanske flåten seilte ut fra havnen i Barcelona den 24. juli, og den 30. juli seilte resten av flåten.<ref name="LafuenteVol">Lafuente Vol.9</ref> Flåten, kommandert av markien de Mari, besto av ni [[Linjeskip (marinefartøy)|linjeskip]], seks [[fregatt]]er, tre [[galei]]er, to [[brannskip]] og 80 transport- og handelsfartøy, og soldter, som besto av 8&nbsp;500 infanterister og 500 kavalerister, kommandert av Don juan Francisco de Bette, marki av Lee.<ref name="Fernández DuroVol.6">Fernández Duro Vol.6</ref>
[[Fil:Castello_Aragonese.jpg|miniatyr|Utsyn fra [[Aragóns krone|den aragonesiske borgen]] (''[[spansk]]'': Castillo Aragonés) på [[Ischia]].]]
Den 22. august gikk de spanske styrkene i land på Sardinia og i løpet av bare to måneder var hele øya erobret. De sardinske forsvarerne ble kommandert av markien av Rubi.<ref name="Suárez Fernándezp.277">Suárez Fernández p.277</ref> 
Den psykologiske handlingen til markien av San Felipe var en sterk medvirkende årsak til at seieren kom så raskt. Han reiste rundt på øya og oppfordret innbyggerne, som ikke var fornøyde med det østerrikske styret, om å vende tilbake til det spanske styret.<ref name="Suárez Fernándezp.277">Suárez Fernández p.277</ref> Bare styrken til [[Alghero]], [[Aragóns krone|den aragonesiske borgen]] på øya [[Ischia]], og den viktige byen [[Cagliari]] gjorde motstand, men etter kort tid valgte de østerrikske soldatene i [[Cagliari]] kommandert av Rubi å flykte nordover på øya da de ikke fikk forsterkinger, og den 4. oktober tok de spanske soldatene byen.<ref name="Suárez Fernándezp.277">Suárez Fernández p.277</ref> Noen dager senere, den 19. oktober, førte markien av Lee hoveddelen av de spanske soldatene til Alghero, hvor de beleiret festningen som til slutt kapitulerte den 25. oktober.<ref name="Alonso Aguilera">Alonso Aguilera.</ref> Det siste stedet falt 30. oktober, og den spanske seieren var komplett.<ref name="Alonso Aguilera">Alonso Aguilera.</ref>

== Følger ==
[[Fil:Philippe_V_Ranc.jpg|venstre|miniatyr|Portrett av [[Filip V av Spania]] til hest.]]
[[Fil:Maria_Giovanna_Battista_Clementi,_La_Clementina,_Portrait_of_Victor_Amadeus_II_of_Savoy,_during_the_siege_of_Turin_(1706),_Reggia_di_Venaria_(from_Castle_of_Racconigi).jpg|høyre|miniatyr|369x369px|[[Viktor Amadeus II av Sardinia|Victor Amadeus II av Savoie]].]]
Den første reaksjonen til østerrikerne på invasjonen var liten, fordi Østerrike hadde satt alle ressursene sine inn i den østerriksk-tyrkiske krigen 1716-1718, og den østerrikske øverstkommanderende, prins [[Eugene av Savoia|Eugene av Savoie]], ønsket å unngå en stor krig i Italia med Spania. Med [[Passarowitz-traktaten|freden i Passarowitz]] endte krigen mellom  [[Det osmanske rike]]t og Østerrike, og den 2. august førte dette til at [[trippelalliansen (1717)|kvadrupelalliansen]] ble dannet.<ref name="Suárez Fernándezp.277">Suárez Fernández p.277</ref>

Samtidig, i juli 1718, hadde spanjolene med 30&nbsp;000 mann, inkludert fire regimenter av dragoner, igjen ledet av markien og en flåte på 350 skip og over 250 kanoner invadert [[Sicilia]].<ref name="Suárez Fernándezp.277">Suárez Fernández p.277</ref> De spanske styrkene erobret [[Palermo]] den 7. juli, og så delte de arméen sin i to, hvor Lee fulgte kysten og beleiret [[Messina]] mellom 18. juli og 30. september, mens hertugen av Montemar erobret resten av øya.

Franskmennene, østerrikerne og britene krevde at de spanske trakk 
seg ut av Sicilia og Sardinia. Holdningen til [[Viktor Amadeus II av Sardinia|Victor Amadeus II av Savoie]] var flertydig, siden han valgte å forhandle med den spanske statsministeren, kardinal Alberoni, om å danne en allianse mot østerrikerne.<ref name="LafuenteVol">Lafuente Vol.9</ref>

== Se også ==
* [[Huset Farnese|Isabella Farnese]]
* [[Trippelalliansen (1717)|Trippelalliansen i 1717]]

== Kilder ==

* Fernández Duro, Cesáreo. Armada Españolen desde la unión dere los reinos de Castilla y Aragón. Vol/VI. Museo Naval. Madrid (1973)
* Martínez Laínez, Fernando/Canales, Carlos. ''Banderas Lejanas.'' Ed. EDAF (2009) ISBN 978-84-414-2121-9
* Alonso Aguilera, Miguel Ángel. Leene Conquista y aler dominio españOL de Cerdeña 1717-1720. Universidad.øp de Valladolid (1977)
* Lafuente, Modesto. ''Historien General de España'' (Volume IX) Madrid (1862)
* Chandler, David G. ''The Art of Warfare in the Age of Marlborough.'' Spellmount Limited (1990) ISBN 0-946771-42-1
* Suárez Fernández, Luis. Historien general de España y América: La España dere leste reformas: Hastet aler final del reinado de Carlos IV. (1984) ISBN 84-321-2119-3

==Referanser==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Konflikter i 1717|Spanske]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Spania|Spanske]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Det tysk-romerske rike|Spanske]]