Redigerer
Den russisk-ukrainske krisen 2021–2022
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{se også|Russlands invasjon av Ukraina 2022}} {{infoboks slag |navn = Den russisk-ukrainske krisen 2021–2023 |konflikt = [[Krigen i Ukraina]] |bilde = Russian forces near Ukraine, 2021-12-03 (crop).jpg |underskrift = Russiske styrker nær grensen til Ukraina. |dato = Mars–april 2021, oktober 2021– |sted = [[Ukraina]] |resultat = Pågående og uavklart |part1 = {{flagg|Russland|lenke}}<br/>{{flagg|Belarus|lenke}}<br/>{{flagg|Folkerepublikken Donetsk|lenke}}{{efn|Folkerepublikken Donetsk er en internasjonalt ikke-anerkjent separatist-stat som erklærte sin selvstendighet i mai 2014. Kun Russland har anerkjent staten som en selvstendig nasjon.<ref>{{cite news|author= |title= South Ossetia recognises independence of Donetsk People's Republic|url= http://tass.ru/en/world/738110|agency= Information Telegraph Agency of Russia|date= 2014-06-27|access-date= 2022-01-31|accessdate= 2022-02-11|archivedate= 2016-11-17|archiveurl= https://web.archive.org/web/20161117173807/http://tass.com/world/738110|url-status= yes}}</ref>}}<br/>{{flagg|Folkerepublikken Lugansk|lenke}}{{efn|Folkerepublikken Lugansk er en internasjonalt ikke-anerkjent separatist-stat som erklærte sin selvstendighet i mai 2014. Kun Russland har anerkjent staten som en selvstendig nasjon.<ref>{{cite news|author= |title= South Ossetia recognises independence of Donetsk People's Republic|url= http://tass.ru/en/world/738110|agency= Information Telegraph Agency of Russia|date= 2014-06-27|access-date= 2022-01-31|accessdate= 2022-02-11|archivedate= 2016-11-17|archiveurl= https://web.archive.org/web/20161117173807/http://tass.com/world/738110|url-status= yes}}</ref>}} |kommandant1 = {{flagg|Russland}} [[Vladimir Putin]]<br/>{{flagg|Russland}} [[Mikhail Misjustin]]<br>{{flagg|Russland}} [[Sergej Lavrov]]<br/>{{flagg|Russland}} [[Sergej Sjojgu]]<br/>{{flagg|Russland}} [[Valerij Vasiljevitsj Gerasimov|Valerij Gerasimov]]<br/>{{flagg|Folkerepublikken Donetsk}} [[Denis Pusjilin]]<br>{{flagg|Folkerepublikken Lugansk}} {{ikkerød|Leonid Pasetsjnik}}<br>{{flagg|Belarus}} [[Aleksandr Lukasjenko]] |part2 = {{flagg|Ukraina|lenke}}<br />'''Materiellstøtte:'''<br/>{{flagg|Polen|lenke}}{{efn|Polen solgte [[pansret personellkjøretøy]],<ref>[https://mil.in.ua/uk/news/zsu-peredana-partiya-bojovyh-mashyn-oncilla/ ЗСУ передана партія бойових машин Oncilla]//Мілітарний, 27.04.2021</ref> ammunisjon<ref>[https://www.ukrmilitary.com/2021/04/ammunnition.html Україна закупила в Польщі партію болгарських боєприпасів]//Ukrainian Military Pages, 21.04.2021</ref> og sendte instruktører<ref name="The Military Balance2021">{{cite book |title=The military balance 2021 |date=2021 |publisher=[[International Institute for Strategic Studies]] |location=Abingdon, Oxon |isbn=1032012277}}</ref>}}<br/>{{flagg|Storbritannia|lenke}}{{efn|Storbritannia sendte ammunisjon, våpen og instruktører.<ref name="thetimesBritish anti-tank weapons">{{Cite news|editor=Larisa Brown, Defence|title=British anti-tank weapons sent to defend Ukraine from Russia|language=en|url=https://www.thetimes.co.uk/article/british-anti-tank-weapons-sent-to-defend-ukraine-from-russia-2f5lbzn8v|date=2022-01-18|access-date=2022-01-19|issn=0140-0460|work=The Times|archive-date=2022-01-18|archive-url=https://web.archive.org/web/20220118204343/https://www.thetimes.co.uk/article/british-anti-tank-weapons-sent-to-defend-ukraine-from-russia-2f5lbzn8v|url-status=live}}</ref><ref name="The Military Balance2021" />}}<br/>{{flagg|Tsjekkia|lenke}}{{efn|Tsjekkia solgte [[panserbil]]er til Ukraina<ref>[https://defence-ua.com/weapon_and_tech/shepetivskij_remontnij_zavod_otrimav_partiju_shasi_tatra_vid_cheskoji_excalibur_army_dlja_rszv_burevij-5692.html "Шепетівський ремонтний завод" отримав партію шасі Tatra від чеської Excalibur Army для РСЗВ "Буревій"]//Defense Express, 23.12.2021</ref>}}<br/>{{flagg|Tyrkia|lenke}}{{efn|Tykria solgte [[kampdrone]]r (særlig Bayraktar TB2).<ref>{{cite news |last1=Kramer |first1=Andrew E. |title=Turkey, a Sometimes Wavering NATO Ally, Backs Ukraine |url=https://www.nytimes.com/2022/02/03/world/europe/ukraine-turkey-russia-drones.html |access-date= 2022-02-04 |publisher=The New York Times |date=2022-02-03}}</ref>}}<br/>{{flagg|USA|lenke}}{{efn|USA har sendt ammunisjon, våpen og instruktører.<ref>{{cite web|url=https://edition.cnn.com/2021/12/08/politics/us-ukraine-security-assistance-military-training/index.html|title=US small arms and ammo arrive in Ukraine as Pentagon details troops to train country's military|publisher=[[CNN]]|access-date=2021-12-11|archive-date=2021-12-09|archive-url=https://web.archive.org/web/20211209153617/https://edition.cnn.com/2021/12/08/politics/us-ukraine-security-assistance-military-training/index.html|url-status=live}}</ref><ref name="The Military Balance2021" />}} |kommandant2 = {{flagg|Ukraina}} [[Volodymyr Zelenskyj]]<br/>{{flagg|Ukraina}} [[Denys Sjmyhal]]<br/>{{flagg|Ukraina}} [[Dmytro Kuleba]]<br/>{{flagg|Ukraina}} [[Oleksij Reznikov]]<br/>{{flagg|Ukraina}} {{ikkerød|Andrij Taran}}<br/>{{flagg|Ukraina}} [[Valerij Zaluzjnyj]]<br/>{{flagg|Ukraina}} [[Ruslan Khomtsjak]] }} '''Den russisk-ukrainske krisen 2021–2022''', i [[Norge]] kalt '''Ukraina-krisen'''<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ukrainakrisen/id2898550/|tittel=Ukraina-krisen påvirker også Norge|besøksdato=2022-02-11|dato=2022-01-26|etternavn=Forsvarsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/0Gz05A/de-neste-dagene-kan-bli-de-farligste-i-ukraina-krisen-advarer-de-men|tittel=De neste dagene kan bli de farligste i Ukraina-krisen, advarer de. Men hvor samlet står egentlig Nato?|besøksdato=2022-02-11|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> og '''Ukraina-konflikten''',<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/y40J1e|tittel=Dette bør du vite om Ukraina-konflikten|besøksdato=2022-02-11|forfattere=Silje Kathrine Sviggum og Håkon Kvam Lyngstad|dato=2022-02-11|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=VG Nett}}</ref> er en pågående internasjonal [[Diplomati|diplomatisk]], [[Politikk|politisk]] og militær konflikt der nabolandene [[Russland]] og [[Ukraina]] står i sentrum. Krisen bunner i [[den russisk-ukrainske krigen]], som startet i februar 2014. Denne krigen har særlig dreid seg om statusen til de ukrainske regionene [[Krim]] og [[Donbas]]. Konflikten blusset opp på ny våren 2021 og ble ytterligere styrket i desember 2021, da Russland la frem en rekke krav for [[NATO]] og [[Vesten]]. Vinteren 2022 økte krisen ytterligere i omfang da Russland plasserte over {{formatnum:100000}} russiske soldater til grenseområdene mot Ukraina, hvor også Belarus’ territorium ble benyttet. Dette ble kalt militærøvelse [[Unionens besluttsomhet-2022]]. Tidlig om morgenen 24. februar 2022 kunngjorde Russlands president [[Vladimir Putin]] at landet hadde startet en «militær spesialoperasjon» i [[Donbas]] og en påfølgende [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|fullskala invasjon av Ukraina]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/Kz2xB4|tittel=Russlands inntog i Ukraina fortsetter|besøksdato=2022-02-24|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/8Q1dJE/stort-russisk-angrep-mot-ukraina|tittel=Stort russisk angrep mot Ukraina|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-24|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Angrepet 24. februar 2022 var en opptrapping i den pågående [[Den russisk-ukrainske krigen|russisk-ukrainske krigen]] som begynte i 2014. Den direkte foranledning til [[Invasjon|invasjonen]] var den russisk-ukrainske krisen som tok til i 2021. Under denne krisen stilte Russland en rekke krav til [[NATO]] og [[Vesten]]. Blant kravene, av Russland kalt «sikkerhetsgarantier», var forsikringer om at Ukraina aldri skal bli medlem av NATO, og at alliansen må trekke ut en rekke styrker fra [[Øst-Europa]].<ref name=":02">{{Kilde avis|tittel=Why is Russia invading Ukraine and what does Putin want?|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-56720589|avis=BBC News|dato=2022-02-24|besøksdato=2022-02-24|språk=en-GB}}</ref> NATO avviste kravene, og Russland svarte med å oppmarsjere ([[deployere]]) store styrker mot grensen til Ukraina. I ukene før ble det observert (blant annet på satellittfotografi) russisk styrkeoppbygging langs grensen til Ukraina og Russland drev militærøvelse inne i Belarus. == Utvikling == [[Viktor Janukovitsj]] avviste i 2013 en avtale om nærmere samarbeid med EU hvorpå det ble omfattende demonstrasjoner (''[[Euromajdan]]'') og Janukovitsj flyktet til Russland. I 2019 var Ukraina med på NATO-øvelse og landet tok sikte på NATO-medlems.<ref>{{Kilde www|url=https://www.morgenbladet.no/aktuelt/kommentar/2022/02/18/holdt-usa-og-nato-pa-a-snakke-seg-inn-i-en-krig-i-ukraina-spor-iver-b-neumann/|tittel=Holdt USA og Nato på å snakke seg inn i en krig i Ukraina, spør Iver B. Neumann|besøksdato=2022-02-26|dato=18. februar 2022|fornavn=Iver B.|etternavn=Neumann|fornavn2=|etternavn2=|språk=no|verk=Morgenbladet}}</ref> Russland begynte ifølge [[Jakub M. Godzimirski]] ([[Norsk utenrikspolitisk institutt|NUPI]]) forberedelser til invasjon i april 2021. Etter samtaler mellom Putin og Joe Biden så det ut til at Russland la krigsplanene på is, før Russland på nytt utplasserte store styrker ved grensen i desember og i desember stilte krav til NATO om at Ukraina ikke skulle bli medlem.<ref name="Godzimirski">{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14739811/|tittel=Dette kan være en dyrekjøpt seier eller slutten på Putins regime|besøksdato=2022-05-02|forfattere=Jakub M. Godzimirski|dato=2022-04-28|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=TV 2}}</ref> === 2021 === Den pågående krisen oppsto for fullt i mars og april 2021, da Russland [[deployere|deployerte]] tusenvis av soldater og militært utstyr nær grensen til Ukraina. Dette var den største styrkeoppbyggingen i Russland siden landet [[Russlands anneksjon av Krim i 2014|annekterte Krim i 2014]].<ref>{{Cite news|last=Steve|language=en|access-date=8 February 2022|url=https://www.reuters.com/article/us-ukraine-crisis-usa-idUSKBN2BV2Z3|editor-first=Paul|editor-last=Franklin|location=[[Washington D.C.]]|agency=[[Reuters]]|work=|title=Russian force on Ukraine border larger than any time since 2014, U.S. says|first=Holland|date=2021-04-08|first4=Dunham|last4=Will|first3=Landay|last3=Jonathan|first2=Shalal|last2=Andrea|quote=Russia has more troops on Ukraine’s eastern border than at any time since 2014, when it annexed Crimea and backed separatist territory seizures, and the United States is concerned by growing “Russian aggressions,” the White House said on Thursday.}}</ref><ref>{{Cite news|last=Kramer|first=Andrew E.|date=2021-04-09|title=Russian Troop Movements and Talk of Intervention Cause Jitters in Ukraine|language=en-US|work=[[The New York Times]]|url=https://www.nytimes.com/2021/04/09/world/europe/russia-ukraine-war-troops-intervention.html|access-date=8 February 2022|issn=0362-4331}}</ref> Russland har permanente baser i Rostov, [[Krasnodar]], på Krim (Sebastopol), i Soloti, [[Kursk]], [[Klintsy]] og [[Jelnja]]. Disse stedene ble tilført nye enheter. I tillegg ble det utplassert enheter i Novoozerne (Krim), Klimovo ([[Brjansk oblast]]) og rett nord for grensen ved [[Kharkiv]].<ref>https://edition.cnn.com/2022/02/24/europe/ukraine-visual-explainer-maps/index.html</ref> Styrkeoppbyggingen førte til en internasjonal krise og frykt for at Russland planla en invasjon av Ukraina. Satellittbilder viste at Russland blant annet flyttet våpen, missiler og andre tunge våpensystemer mot den ukrainske grensen. Styrkene ble delvis fjernet i juni samme år.<ref>{{cite web|last=Mykola|first=Bielieskov|date=2021-09-21|title=The Russian and Ukrainian Spring 2021 War Scare|url=https://www.csis.org/analysis/russian-and-ukrainian-spring-2021-war-scare|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20211125015039/https://www.csis.org/analysis/russian-and-ukrainian-spring-2021-war-scare|archive-date=2021-11-25|access-date=2022-01-22|publisher=[[Center for Strategic and International Studies]]|language=en|quote=Ukrainian estimates provided to the OSCE in June 2021 show that only 12,000 Russian forces were removed from the border, and the rest remain in place. As a result, the number of troops remaining is more or less the number of troops that was at the border before the exercise.}}</ref> Krisen gjenoppsto imidlertid i oktober og november 2021, da over {{formatnum:100000}} russiske styrker igjen ble flyttet til grenseområdene mot Ukraina.<ref>{{Cite news|last1=Troianovski|first1=Anton|author-link=Anton Troianovski|last2=Sanger|first2=David E.|date=2022-01-16|title=Russia Issues Subtle Threats More Far-Reaching Than a Ukraine Invasion|language=en|work=[[The New York Times]]|url=https://www.nytimes.com/2022/01/16/world/europe/russia-ukraine-invasion.html|access-date=2022-01-27|issn=0362-4331}}</ref> Russland grunngav styrkeoppbyggingen med selvforsvar og avskrekking for å stoppe Ukraina fra å knytte seg tettere til militæralliansen [[NATO]] og [[Den europeiske union]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Is Russia preparing to invade Ukraine and what does Putin want?|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-56720589|avis=BBC News|dato=2022-02-11|besøksdato=2022-02-11|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.iiss.org/blogs/analysis/2021/12/why-is-russia-amassing-troops-at-its-border-with-ukraine|tittel=Why is Russia amassing troops at its border with Ukraine?|besøksdato=2022-02-11|språk=en|verk=IISS}}</ref> I desember 2021 la Russland frem to [[traktat]]forslag for Ukraina og NATO. Forslagene omfattet det Russland kalte «sikkerhetsgarantier» – blant annet et juridisk bindende løfte om at Ukraina ikke skulle bli med i NATO. Russland krevde også at NATO måtte redusere sine styrker og militært utstyr i [[Øst-Europa]],<ref>{{Kilde www|url=https://abcnews.go.com/International/wireStory/path-war-ukraine-laid-months-plans-warnings-83127742|tittel=Path to war in Ukraine was laid in months of plans, warnings|besøksdato=2022-02-27|dato=26. februar 2022|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=ABC News|sitat=He laid down his demands on Dec. 15: a ban on NATO membership for Ukraine and other ex-Soviet nations, a halt to the deployment of NATO weapons in those countries and a rollback of NATO forces from Eastern Europe. }}</ref> og truet med en uspesifisert militær respons{{tr}} dersom disse kravene ikke fullt ut ble innfridd. Ukraina, USA og flere NATO-land avviste de russiske kravene.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3424248385|tittel=- Hvis Ukraina gjør dette, er på en måte Putin sjakk matt|besøksdato=2022-02-23|dato=2022-02-23|fornavn=Thomas|etternavn=Paust|språk=no|verk=Nettavisen|sitat=- Det er en stor forskjell på situasjonen nå og situasjonen for to dager siden. Frem til nå har Putin kunnet tenke gjennom og planlegge på forhånd med nokså stor sikkerhet for hvordan Vesten vil reagere på russernes handlemåte. Han har stilt krav overfor Vesten og Nato som han visste ville bli avvist, sier [tidligere forsvarssjef Sverre] Diesen til Nettavisen.}}</ref> Flere vestlige advarte Russland om kraftige og alvorlige økonomiske sanksjoner dersom landet skulle invadere Ukraina.{{tr}} USAs etterretning advarte 3. desember om at Russland planla en invasjon av Ukraina fra flere kanter (''multi-front invasion'').<ref name="EconomistBrief">{{Kilde avis|tittel=Russia’s invasion of Ukraine|url=https://www.economist.com/briefing/2022/02/26/russias-invasion-of-ukraine|avis=The Economist|dato=2022-02-26|besøksdato=2022-02-24|issn=0013-0613}}</ref> === Januar 2022 === [[Fil:Donetsk and Lugansk Peoples Republics in Ukraine.png|miniatyr|Putin kunngjorde 21. februar 2022 at han ville sende russiske «fredsbevarende» styrker inn i regionene [[Luhansk oblast|Luhansk]] og [[Donetsk oblast|Donetsk]]. Det var uklart om dette gjaldt de to regionene i sin helhet, eller kun de delene som fortsatt var under kontroll av russisk-støttede separatister (markert i lyseblått og svart). ]] USA og Russland holdt [[bilateral]]e diplomatiske samtaler i januar 2022, men disse lyktes ikke med å ned-eskalere konflikten <ref>{{Cite web|last=Matthew|first=Lee|last2=Konstantin|first2=Manenkov|date=2022-01-10|title=No progress seen after Russia-US talks over Ukraine tensions|url=https://apnews.com/article/joe-biden-europe-russia-ukraine-geneva-090d1bd24f7ced8ab84907a9ed031878|access-date=2022-01-31|website=Associated Press News|publisher=[[Associated Press]]|location=[[Geneva]]|language=en|quote=The United States and Russia locked horns over Ukraine and other security issues Monday with no sign of progress from either side at highly anticipated strategic talks. Low expectations from both Washington and Moscow about the high-stakes session in Geneva appeared to have been met as senior diplomats from the two countries emerged without offering any hint of success.}}</ref> ettersom Russland trolig allerede hadde besluttet seg for å invadere Ukraina. Flere andre land, blant andre [[Frankrike]], [[Tyskland]] og [[Storbritannia]], gjorde forsøk på å forhandlinger, men også her uten å få redusert konfliktnivået.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/JxwGnX/macron-kom-for-aa-skape-fred-men-han-ble-ydmyket-av-putin-mener-komme|tittel=Macron kom for å skape fred. Kommentatorer mener han ble ydmyket av Putin.|besøksdato=2022-02-11|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/tyskland-anklages-for-a-vaere-for-milde-mot-russland-1.15824234|tittel=Tyskland anklages for å være for milde mot Russland|besøksdato=2022-02-11|dato=2022-01-23|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.eu/article/boris-johnson-vladimir-putin-ukraine-downing-street-uk-russia/|tittel=UK’s Johnson tells Putin Ukraine invasion would be ‘tragic miscalculation’|besøksdato=2022-02-11|dato=2022-02-02|språk=en-US|verk=POLITICO}}</ref> Den 11. februar 2022 advarte USA om at en russisk invasjon av Ukraina kunne skje «når som helst».<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/rE47eK|tittel=USAs utenriksminister om Ukraina: – Invasjon kan begynne når som helst|besøksdato=2022-02-11|dato=2022-02-11|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=VG Nett}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/v5d2R5/usa-mener-russisk-invasjon-av-ukraina-kan-skje-naar-som-helst-norsk|tittel=Sjefen for E-tjenesten: – En invasjon av Ukraina er ene og alene opp til Putin|besøksdato=2022-02-11|forfattere=NTB, Siril Thesen, Henning Carr Ekroll|dato=2022-02-11|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|forlag=Aftenposten}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine tensions: Russia invasion could begin any day, US warns|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-60355295|avis=BBC News|dato=2022-02-11|besøksdato=2022-02-11|språk=en-GB}}</ref> USA advarte 14. januar om at Russland forberedte iscenesettelse av [[falsk flagg]]-operasjon for å gi påskudd til invasjon. Britiske myndigheter advarte 23. januar om at Russland planla regimeskifte i Ukraina.<ref name="EconomistBrief" /> === Februar 2022 === Putin reiste 4. februar til Beijing der han og [[Xi Jinping]] gjensidig bekreftet støtte til hverandres utenrikspolitikk inkludert russisk støtte til Kinas krav på [[Republikken Kina (Taiwan)|Taiwan]]. Putins besøk i Beijing var i forbindelse med åpningen av [[Vinter-OL 2022]] (der Russland ikke deltok under eget flagg).<ref>{{Kilde www|url=https://abcnews.go.com/International/wireStory/path-war-ukraine-laid-months-plans-warnings-83127742|tittel=Path to war in Ukraine was laid in months of plans, warnings|besøksdato=2022-02-27|dato=26. februar 2022|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=ABC News}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Putin arrives in Beijing for Winter Olympics with gas supply deal for China|url=https://www.reuters.com/lifestyle/sports/russian-president-putin-arrives-beijing-winter-olympics-state-tv-2022-02-04/|avis=Reuters|dato=2022-02-04|besøksdato=2022-02-27|språk=en|etternavn=Reuters}}</ref> På møtet i Beijing ble de to lederne enige om å utvide det økonomiske samarbeidet blant annet i form av oljeleveranser.<ref>{{Kilde avis|tittel=Before Ukraine Invasion, Russia and China Cemented Economic Ties|url=https://www.nytimes.com/2022/02/26/business/china-russia-ukraine.html|avis=The New York Times|dato=2022-02-26|besøksdato=2022-02-27|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Keith|etternavn=Bradsher|fornavn2=Ana|etternavn2=Swanson}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/02/04/world/china-russia-xi-putin-meeting-nato-intl/index.html|tittel=Putin and Xi call for halt to NATO expansion during show of unity at Olympics|besøksdato=2022-02-27|dato=4. februar 2022|fornavn=CNN's Beijing Bureau and Anna Chernova|etternavn=CNN|verk=CNN|sitat=Friday's summit was the first in-person meeting between Xi and Putin in more than two years, adding to its significance.}}</ref> Belarus og Russland innledet 10. februar en felles militærøvelse. Amerikanske myndigheter begynte 12. februar evakuering av ambassadepersonell fra Kyiv.<ref name="EconomistBrief" /> Den 21. februar 2022 anerkjente Russland formelt de to utbryterrepublikkene [[Folkerepublikken Donetsk]] and [[Folkerepublikken Lugansk]] som uavhengige stater og sendte militære styrker til [[Donbas]]-regionen. Styrkene ble av russerne oppgitt som fredsbevarende. Tiltaket er blitt tolket som en fratredelse fra Minsk-protokollen.<ref>{{Cite web|date=2022-02-21| title= Ukraine: Putin orders troops into Donetsk and Luhansk on ‘peacekeeping duties’| url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/21/ukraine-putin-decide-recognition-breakaway-states-today| access-date=2022-02-21|website=[[The Guardian]]|first1=Andrew|last1=Roth|first2=Julian|last2=Borger|language=en-GB}}</ref><ref>{{Cite web|date=2022-02-21|title=Russia recognises Ukraine separatist regions as independent states| url=https://www.bbc.co.uk/news/world-europe-60468237| access-date=2022-02-21| website=BBC|first1=Sarah|last1=Rainford|language=en-GB}}</ref> Putin inngikk samtidig vennskaps- og bistandsavtale med lederne for de to selverklærte republikkene<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/anerkjenner-omrader-som-uavhengige/75437980|tittel=Anerkjenner områder som uavhengige|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-21|fornavn=NTB {{!}}, Brage Lie Jor, Kaja Storrøsten, Kjell Erik|etternavn=Berg (Grafikk)|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> med rett for Russland til å etablere militærbaser og utplassere raketter.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/22/is-russia-invading-ukraine-what-next|tittel=Is Russia invading Ukraine and what will happen next?|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-22|språk=en|verk=the Guardian|sitat=Putin has also sent his military on a “peacekeeping mission” to Ukraine, meaning that Russia will formally occupy sovereign Ukrainian territory for a second time following the 2014 annexation of Crimea. But in this case, Russia has not annexed the territories. A document signed by Putin on Monday also allows him to establish military bases or place missiles in the territories.}}</ref> Utenriksminister [[Sergej Lavrov]] uttalte at Ukraina ikke har rett til suverenitet fordi det ifølge Lavrov er forbeholdt stater som representerer befolkningen i området.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/studio/nyhetsstudio/5?post=86035|tittel=Nyhetsstudio - Lavrov: - Ukraina har ingen rett på suverenitet|besøksdato=2022-02-23|dato=22. februar 2022|språk=no|verk=dagbladet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/putin-har-beordret-soldater-inn-i-ukraina-1.15863951|tittel=Putin har beordret soldater inn i Ukraina|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-21|fornavn=Martin H. W.|etternavn=Zondag|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.faz.net/aktuell/politik/ausland/|tittel=Ausland: Aktuelle Nachrichten {{!}} FAZ Politik|besøksdato=2022-02-23|verk=www.faz.net}}</ref> === Advarsler og antatte planer === Ifølge ''New York Times'' arbeidet [[Central Intelligence Agency|CIA]] nært med ukrainsk etterretning fra 2016 og CIA drev opplæring av elitestyrker som blant annet skulle kapre russiske droner med tanke å bryte krypteringen. CIA medvirket til å bygge opp 16 overvåkningsstasjoner langs grensen mot Russland. CIA bidro med avgjørende informasjon i ukene og dagene før invasjonen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/kommentar/krigen-i-ukraina/william-burns/cia/spionkrigen-i-ukraina/2-1-1606142|tittel=CIA med spionreir i Ukraina (+)|besøksdato=2024-03-17|dato=2024-03-03|fornavn=Sverre|etternavn=Strandhagen|språk=nb|verk=DN.no}}</ref> De første amerikanske advarslene kom i mars 2021 på bakgrunn av russiske øvelser i Russland, nær grensen til Ukraina. Utover høsten 2021 begynte USA å formidle etteretning om Russland med Ukrainas ledelse og med offentligheten.<ref>{{Kilde www|url=https://abcnews.go.com/International/wireStory/path-war-ukraine-laid-months-plans-warnings-83127742|tittel=Path to war in Ukraine was laid in months of plans, warnings|besøksdato=2022-02-26|dato=2022-03-26|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=ABC News}}</ref> Det var uvanlig og historisk nytt å offentliggjøre opplysninger fra etterretningstjenestene på denne måten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/listhaug-ut-mot-_usa-hat_-_-refser-norsk-oberstloytnant-1.15889839|tittel=Listhaug ut mot «USA-hat» – refser norsk oberstløytnant|besøksdato=2022-03-12|dato=2022-03-12|fornavn=Mats|etternavn=Rønning|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=– Det er nokså uvanlig å bruke etterretningstjenester i informasjonskrigen. Normalt har disse vært brukt som grunnlag for myndighetene. Det vi så denne gangen var noe helt nytt, sier han [oberstløytnant Tormod Heier] til NRK.}}</ref> [[Nils Andreas Stensønes]], sjef for [[Etterretningstjenesten]] i Norge, uttalte 5. mars 2022 at de høsten 2021 fikk indikasjoner på at Putin planla å invadere og at dette ble tydelig i begynnelsen av 2022. Ifølge Stensønes kjente Etterretningstjenesten til invasjonen før den var i gang og at det ikke er tvil om at den endelige beslutningen ble tatt av Putin selv.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/norge-kjente-til-putins-plan/75524642|tittel=Norge kjente til Putins plan|besøksdato=2022-03-05|dato=2022-03-05|fornavn=Frode Andresen|etternavn=Mia Engenes Bratlie|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> [[William Joseph Burns|William Burns]], sjef for det amerikanske [[Central Intelligence Agency]] (CIA), var i Moskva i november 2021 og samtalte med Putin om situasjonen. Bakgrunn for møtet var russisk styrkeoppbygging langs grensen og mulighet for utvidet russiske militær tilstedeværelse inne i Ukraina og en eventuell invasjon av Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2021/11/08/politics/bill-burns-cia-putin-moscow/index.html|tittel=CIA Director had rare conversation with Putin while in Moscow last week|besøksdato=2022-02-26|dato=8. november 2021|fornavn=Jim Sciutto|etternavn=Natasha Bertrand|verk=CNN}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.voanews.com/a/cia-director-makes-rare-trip-to-moscow-for-talks-on-russia-us-ties-/6297373.html|tittel=CIA Director Makes Rare Trip to Moscow for Talks on Russia-US Ties|besøksdato=2022-02-26|dato=2. november 2021|språk=en|verk=VOA|sitat=CIA Director William Burns is making a rare visit to Moscow to discuss U.S.-Russia relations, the latest in a series of high-level contacts that show both sides want to keep talking despite mutual distrust and a long list of disputes.}}</ref> Amerikanske myndigheter anså styrkeoppbyggingen langs grensen for uvanlig. Den amerikanske ledelsen ville med møtet gjøre det klart for Putin at USA var kjent med hva som foregikk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2021/11/05/politics/bill-burns-moscow-ukraine/index.html|tittel=CIA director dispatched to Moscow to warn Russia over troop buildup near Ukraine|besøksdato=2022-02-26|dato=2021-11-05|fornavn=Natasha Bertrand|etternavn=Jim Sciutto, Kylie Atwood|verk=CNN}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Accurate U.S. intelligence did not stop Putin, but it gave Biden big advantages.|url=https://www.nytimes.com/2022/02/24/world/europe/intelligence-putin-biden-ukraine-leverage.html|avis=The New York Times|dato=2022-02-24|besøksdato=2022-02-26|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Julian E.|etternavn=Barnes|fornavn2=David E.|etternavn2=Sanger|sitat=William J. Burns, the C.I.A. director, confronted the Russian government with its own war plans.}}</ref> Tidlig i desember var CIA usikre på om Russland ville invadere, men fordi russiske styrker var klargjort antok CIA at Russland kunne angripe i løpet av vinteren.<ref>{{Kilde avis|tittel=CIA Chief Says Intelligence Agencies Haven’t Concluded Russia Will Invade Ukraine|url=https://www.wsj.com/articles/cia-chief-says-intelligence-agencies-havent-concluded-russia-will-invade-ukraine-11638848453|avis=Wall Street Journal|dato=2021-12-07|besøksdato=2022-02-26|issn=0099-9660|språk=en-US|fornavn=Warren P.|etternavn=Strobel|sitat=U. S. intelligence agencies haven’t concluded that Russian President Vladimir Putin will invade Ukraine, but he has assembled military forces that “could act in a very sweeping way” and may see an opportunity to move this winter,}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/us-news/2022/feb/24/us-uk-intelligence-russian-invasion-ukraine|tittel=US and UK intelligence warnings vindicated by Russian invasion|besøksdato=2022-02-26|dato=2022-02-24|språk=en|verk=the Guardian|sitat=in early December, the Washington Post reported that US intelligence had found that the Kremlin was “planning a multi-front offensive as soon as early next year involving up to 175,000 troops”, from the north, east and south.}}</ref> Amerikanske myndigheter ba 11. februar amerikanske borgere om å forlate Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/11/biden-ukraine-us-russian-invasion-winter-olympics|tittel=US warns of ‘distinct possibility’ Russia will invade Ukraine within days|besøksdato=2022-02-27|dato=2022-02-11|språk=en|verk=the Guardian|sitat=Officials tell Americans to leave Ukraine in next 48 hours}}</ref> De norske forskerne Karen-Anna Eggen og Tor Bukkvoll ved [[Institutt for forsvarsstudier]] advarte i november 2021 om muligheten for fullskala krig. De forutså samtidig at krigen ville bli kostbar for Russland fordi Ukraina hadde modernisert sitt forsvar siden 2014 og ventelig ville kjempe med nebb og klør for å holde Russland ute.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/innlegg/ukraina/volodymyr-zelenskyj/vladimir-putin/innlegg-gar-det-mot-krig-i-ukraina/2-1-1107359|tittel=Innlegg: Går det mot krig i Ukraina?|besøksdato=2023-09-28|dato=2021-11-29|fornavn=Karen-Anna|etternavn=Eggen|fornavn2=Tor|etternavn2=Bukkvoll|verk=www.dn.no}}</ref> Eggen advarte i april 2021 om at Russlands styrkedemonstrasjon ved grensen trolig var forkledning av noe større.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/2d7XEy/russlands-styrkedemonstrasjon-ved-ukraina-kan-vaere-en-forkledning-av-et-stoerre-maal|tittel=Russlands styrkedemonstrasjon ved Ukraina kan være en forkledning av et større mål|besøksdato=2023-09-28|dato=2021-04-21|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> [[Center for Strategic and International Studies]] (CSIS) antok at det russiske angrepet ville komme på flere steder: Fra nord (inkludert fra belarusisk territorium) mot Kyiv, fra nord ved Kharkiv, fra øst (Donetsk/Luhansk retning elva [[Dnipro (elv)|Dnipro]] samt fra [[Rostov-na-Donu|Rostov]] langs [[Azovhavet|Asovhavet]]) og fra Krim mot blant annet [[Korsun eparki|Kherson]]. CSIS antok at et vellykket angrep på østlige og sentrale områder ville bli fulgt av fremrykning vest for elva Dnipro mot [[Odesa]]/[[Budzjak]], mot [[Vinnytsia]], og mot [[Volyn oblast]] og [[Lviv]].<ref name=":8">{{Kilde avis|tittel=Mapping Ukraine and Russia on the edge of war|url=https://graphics.reuters.com/RUSSIA-UKRAINE/dwpkrkwkgvm/|avis=Reuters|besøksdato=2022-02-27|språk=en|dato=26. januar 2022}}</ref> Amerikanske myndigheter antok at Putin ville vente med et angrep til etter [[Vinter-OL 2022|olympiske vinterleker i Beijing]] (avsluttet 20. februar), blant annet for å ikke irritere Kinas ledere. Kinesiske myndigheter nektet for at angrepet ble utsatt etter avtale med [[Xi Jinping]]. Russlands [[Russlands anneksjon av Krim i 2014|okkupasjon av Krim i 2014]] begynte noen dager etter [[Vinter-OL 2014]] i den russiske byen [[Sotsji]]. [[Krigen i Sør-Ossetia 2008]] begynte samtidig som [[Sommer-OL 2008]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/01/26/politics/russia-china-olympics-ukraine/index.html|tittel=US suggests Winter Olympics could influence Russia's military planning in Ukraine|besøksdato=2022-02-27|fornavn=Jennifer Hansler and Jeremy Herb|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Russia could be waiting for Olympics to end to move forward with Ukraine invasion|url=https://www.npr.org/2022/02/20/1082012385/russia-could-be-waiting-for-olympics-to-end-to-move-forward-with-ukraine-invasio|avis=NPR.org|besøksdato=2022-02-27|språk=en}}</ref><ref>https://www.cbc.ca/sports/the-buzzer-russia-invasion-ukraine-sports-1.6363504</ref> Ifølge etterretningsrapport sitert av [[The New York Times|''New York Times'']] ba den kinesiske ledelsen om at invasjonen ble utsatt til etter OL; den kinesiske ledelsen har avvist påstanden. Drøftingen mellom Russlands og Kinas regjeringer kan ha skjedd mellom tjenestemenn på nivå under Putin og Xi.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sport/kina-skal-ha-bedt-russland-vente-med-invadering-til-etter-ol-1.15876640|tittel=Kina skal ha bedt Russland vente med invadering til etter OL|besøksdato=2022-03-02|dato=2022-03-02|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=China Asked Russia to Delay Ukraine War Until After Olympics, U.S. Officials Say|url=https://www.nytimes.com/2022/03/02/us/politics/russia-ukraine-china.html|avis=The New York Times|dato=2022-03-02|besøksdato=2022-03-02|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Edward|etternavn=Wong|fornavn2=Julian E.|etternavn2=Barnes|sitat=A Western intelligence report indicates that Chinese officials had some level of knowledge about President Vladimir V. Putin’s war plans or intentions.}}</ref> Bloomberg meldte 22. januar 2022 at Putin og Xi kan ha tatt opp temaet i en samtale de hadde i januar; kinesiske myndigheter understreket i den forbindelse at alle land ventes å legge ned våpnene under olympisk leker samt syv dager før og etter lekene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bloomberg.com/news/articles/2022-01-22/ukraine-crisis-beijing-olympics-may-affect-russia-s-vladimir-putin-s-thinking|tittel=Putin Could Burst Xi’s Olympic Dream With a War in Ukraine|besøksdato=2022-03-27|dato=22. januar 2022|verk=www.bloomberg.com}}</ref> Utover vinteren 2022 advarte NATO og [[USA]] mot at et russisk angrep var nært forestående og antok at Russland ville bruke en konstruert hendelse, og spre videoer av dette, for å få et påskudd til å invadere. En såkalt [[falsk flagg]]-operasjon.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/02/03/politics/us-alleges-russian-false-flag-ukraine/index.html|tittel=US alleges Russia planning false flag operation against Ukraine using 'graphic' video|besøksdato=2022-02-22|fornavn=Natasha Bertrand and Jennifer Hansler|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/biden_-russland-kan-angripe-innen-en-uke-1.15861369|tittel=Biden: Russland kan angripe innen en uke|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-18|fornavn=Marit|etternavn=Kolberg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> President Biden orienterte fredag 18. februar president Macron, generalsekretær Stoltenberg og andre NATO-ledere om at Putin ifølge amerikansk etterretning hadde bestemt seg for å invadere. Samme kveld (europeisk tid) fortalte Biden pressen at russiske styrker ville invadere i løpet av få dager eller en uke.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/her-visste-han-putins-plan/75594096|tittel=Her visste han Putins plan|besøksdato=2022-04-17|dato=2022-03-11|fornavn=Trym|etternavn=Mogen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Ifølge [[Iver B. Neumann]] gjorde disse advarslene det vanskelig for Russland å bruke slik påskudd for å invadere.<ref name=":7">{{Kilde www|url=https://www.morgenbladet.no/aktuelt/kommentar/2022/02/18/holdt-usa-og-nato-pa-a-snakke-seg-inn-i-en-krig-i-ukraina-spor-iver-b-neumann/|tittel=Holdt USA og Nato på å snakke seg inn i en krig i Ukraina, spør Iver B. Neumann|besøksdato=2022-02-26|dato=18. februar 2022|fornavn=Iver B.|etternavn=Neumann|fornavn2=|etternavn2=|språk=no|verk=Morgenbladet}}</ref> Massedrap på russere i det østlige Ukraina ble på forhånd antatt å være det mest trolig påskuddet fra Putin.<ref>{{Kilde avis|tittel=Har fått Putin på bakfot|avis=Dagens Næringsliv|dato=17. februar 2022}}</ref><ref name=":7" /> I dagene før invasjonen anerkjente Russland de selverklærte «folkerepublikkene» [[Folkerepublikken Donetsk|Donetsk]] og [[Folkerepublikken Lugansk|Lugansk]], og 21. februar ble det meldt om at styrker fra [[Russlands forsvar]] ble sendt inn i [[Donbas|Donbas-regionen]] i Øst-Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aljazeera.com/news/2022/2/21/us-warns-of-possible-targeted-killings-by-russia-live-news|tittel=Putin orders Russian forces to Ukraine rebel regions|besøksdato=28. mars 2022|forfattere=David Child og Ramy Allahoum|dato=21. februar 2022|forlag=Al Jazeera Media Network|sitat=Vladimir Putin has ordered Russian troops to “maintain peace” in two breakaway regions in eastern Ukraine, hours after the Russian president recognised Donetsk and Luhansk as independent entities.}}</ref> Mange land evakuerte diplomater og egne borgere før invasjonen. Kina begynte evakuering av egne borgere 1. mars 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/lVknpe/kina-har-begynt-evakueringen-fra-ukraina|tittel=Kina har begynt evakueringen fra Ukraina|besøksdato=2022-03-18|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> === Russlands begrunnelse for invasjon === I talen Putin holdt den 21. februar 2022 trakk Putin i tvil Ukrainas rett til [[suverenitet]] ved å hevde at Ukraina ikke har hatt en stabil tradisjon for en reell statsdannelse. Samtidig anerkjente han uavhengigheten og suvereniteten til «Folkerepublikken Donetsk» og «Folkerepublikken Lugansk».<ref name="putin21.02.20222">[https://web.archive.org/web/20220223140546/http:/en.kremlin.ru/events/president/news/67828 Address by the President of the Russian Federation] en.kremlin.ru arkivert av web.archive.org. Tale av presidenten i den Russiske Føderasjon Vladimir Putin, 21 Februar 2022. sitat:It should be noted that Ukraine actually never had stable traditions of real statehood. And, therefore, in 1991 it opted for mindlessly emulating foreign models, which have no relation to history or Ukrainian realities. Political government institutions were readjusted many times to the rapidly growing clans and their self-serving interests, which had nothing to do with the interests of the Ukrainian people. (...) In this regard, I consider it necessary to take a long overdue decision and to immediately recognise the independence and sovereignty of the Donetsk People's Republic and the Lugansk People's Republic. I would like to ask the Federal Assembly of the Russian Federation to support this decision and then ratify the Treaty of Friendship and Mutual Assistance with both republics. These two documents will be prepared and signed shortly.</ref> Putin sa i fjernsynstalen 21. februar at Ukraina ikke bare er et naboland, men en uadskillelig del av Russlands historie og kultur, og at russere og ukrainere er ett folk. Han sa at et NATO-medlemskap for Ukraina ville være en fiendtlig handling.<ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/world-nation/story/2022-02-24/why-is-russia-invading-ukraine|tittel=Why is Russia attacking Ukraine? Five things you need to know|besøksdato=2022-02-25|dato=2022-02-24|forfatter=Molly Hennesy-Fiske|språk=en-US|verk=Los Angeles Times}}</ref> I en tale natt til 24. februar da angrepet startet fokuserte Putin på den nære historien, og en [[Geopolitikk|geopolitisk]] motivert frykt for en østlig utvidelse av NATO til det som oppfattes som Russlands historiske landområder.<ref>[https://www.bloomberg.com/news/articles/2022-02-24/full-transcript-vladimir-putin-s-televised-address-to-russia-on-ukraine-feb-24 Transcript: Vladimir Putin’s Televised Address on Ukraine. Putin Orders 'Special Military Operation' for Ukraine] www.bloomberg.com Bloomberg News datert February 24, 2022, 1:07 PM GMT+1. Sitat: I am referring to the eastward expansion of NATO, which is moving its military infrastructure ever closer to the Russian border. (...) Any further expansion of the North Atlantic alliance’s infrastructure or the ongoing efforts to gain a military foothold of the Ukrainian territory are unacceptable for us. Of course, the question is not about NATO itself. It merely serves as a tool of US foreign policy. The problem is that in territories adjacent to Russia, which I have to note is our historical land, a hostile "anti-Russia" is taking shape. Fully controlled from the outside, it is doing everything to attract NATO armed forces and obtain cutting-edge weapons.</ref> <ref>[https://www.spectator.co.uk/article/full-text-putin-s-declaration-of-war-on-ukraine Full text: Putin’s declaration of war on Ukraine]www.spectator.co.uk</ref> Putin sa i denne talen natt til 24. februar at målet med angrepet var å «[[demilitarisere]]» og «[[avnazifisere]]» Ukraina,<ref>{{Kilde avis|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/24/russia-has-invaded-ukraine-what-we-know-so-far|tittel=Russia has invaded Ukraine: what we know so far|avis=The Guardian|forfatter=Peter Beaumont; Sam Jones|dato=2022-02-24|besøksdato=2022-02-26|språk=en}}</ref> ikke å okkupere landet.<ref name="nrkurix1">{{Kilde artikkel|tittel=Russland angriper Ukraina|verk=NRK|url=https://www.nrk.no/urix/russland-angriper-ukraina-1.15867386|dato=2022-02-24|forfattere=Tonje Grimstad; Anne Skifjeld; Andreas Krantz; Marit Kolberg; Jan Espen Kruse; Gro Holm; Eirin Tjoflot; Julia Kirsebom Thommessen; Signe Karin Hotvedt; Ismail Burak Akkan|språk=nb-NO|besøksdato=2022-02-24|sitat=Det er ikke klart ut fra Putins tale om det russiske angrepet skal begrenses til Øst-Ukraina, eller om det skal omfatte større deler av landet, eller hele Ukraina. Men presidenten påpekte at Russland ikke ønsker å okkupere nabolandet. (...) Talsmann Igor Konasjenkov for det russiske forsvarsdepartementet fastholder at angrepene bare er rettet mot militære mål og at ukrainske byer ikke vil bli angrepet verken med fly, raketter eller artilleri.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/24/russia-attacks-ukraine-news-vladimir-putin-zelenskiy-russian-invasion|tittel=Russia invades Ukraine as Putin declares war to ‘demilitarise’ neighbour|besøksdato=2022-02-24|forfattere=Luke Harding; Emma Graham-Harrison; Andrew Roth Pjotr Sauer; Julian Borger; Sam Jones|dato=2022-02-24|språk=en|verk=The Guardian}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/24/russia-attacks-ukraine-news-vladimir-putin-zelenskiy-russian-invasion|tittel=Ukraine fighting to stop ‘a new iron curtain’ after Russian invasion|besøksdato=2022-03-18|dato=2022-02-24|språk=en|verk=the Guardian|sitat=In a bid to justify the attack, Putin claimed in his TV address: "A hostile anti-Russia is being created on our historic lands." "We have taken the decision to conduct a special military operation," he said, in what amounted to a declaration of war. He claimed it was for the "demilitarisation and denazification" of Ukraine, echoing a theme of Kremlin propaganda, the false claim that the Kyiv government is controlled by the far right.}}</ref> Putin beskyldte NATO for å true «vår historiske fremtid som nasjon». Putin begrunnet angrepet med å ville beskytte befolkningen mot forfølgelse og [[folkemord]]. Russiske myndigheter hevdet 24. februar at de rettet angrepene mot militære mål og ikke ville angripe byer.<ref name="nrkurix1" /> Putin uttalte 16. mars 2022 at Russland ikke hadde annet valg enn å invadere fordi Ukraina ifølge Putin innen kort tid ville fått [[Kjernefysiske våpen|atomvåpen]] og sammen med Vesten planla angrep på Russland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/rE1xKm|tittel=Putin hevder Russland ikke ønsket å invadere: – Hadde ikke noe annet valg|besøksdato=2022-03-16|dato=16. mars 2022|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> ==== Kommentarer til begrunnelsen ==== Den rådende fremstillingen i det offisielle Russland i forbindelse med invasjonen var at det er ny-nazister som styrer dagens Ukraina, ifølge forskeren Seva Gunitsky til vox.com.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vox.com/2022/2/24/22948944/putin-ukraine-nazi-russia-speech-declare-war|tittel=Putin’s “Nazi” rhetoric reveals his terrifying war aims in Ukraine|besøksdato=28. mars 2022|forfattere=Zack Beauchamp|dato=24. februar 2022|forlag=Vox.com|sitat=Russian President Vladimir Putin gave his version of an answer in his televised speech Wednesday night, announcing a “special military operation” whose “goal is to protect people who have been abused by the genocide of the Kyiv regime for eight years.” Ultimately: “We will strive for the demilitarization and de-Nazification of Ukraine, as well as bringing to justice those who committed numerous bloody crimes against civilians.”}}</ref> [[Volodymyr Zelenskyj]] er av [[jødisk]] opphav og mistet slektninger under holocaust og avviser noen nazi-tilknytning. Vestlig presse peker på at det ikke har pågått noe folkemord i Ukraina etter uavhengigheten fra Sovjetunionen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Why is Russia invading Ukraine and what does Putin want?|verk=BBC News|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-56720589|dato=2022-02-25|forfatter=Paul Kirby|språk=en-GB|besøksdato=2022-02-25|sitat=Many of President Putin's arguments were false or irrational. He claimed his goal was to protect people subjected to bullying and genocide and aim for the "demilitarisation and de-Nazification" of Ukraine. There has been no genocide in Ukraine: it is a vibrant democracy, led by a president who is Jewish. "How could I be a Nazi?" said Volodymr Zelensky, who likened Russia's onslaught to Nazi Germany's invasion in World War Two. Ukraine's chief rabbi and the Auschwitz Memorial have also rejected Mr Putin's slur. (...) Russia has long resisted Ukraine's move towards the European Union and the West's defensive military alliance, Nato. Announcing Russia's invasion, he accused Nato of threatening "our historic future as a nation".|}}</ref> Ifølge en artikkel i den amerikanske næringslivsavisen ''[[The Wall Street Journal]]'' var den reelle begrunnelsen for Putins fokus på Ukraina hans frykt for at en vellykket utvikling av landet ville føre til krav om tilsvarende i Russland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.wsj.com/articles/vladimir-putins-20-year-march-to-war-in-ukraineand-how-the-west-mishandled-it-11648826461|tittel=Vladimir Putin’s 20-Year March to War in Ukraine—and How the West Mishandled It|besøksdato=21. juli 2022|forfattere=Michael R. Gordon, Bojan Pancevski, Noemie Bisserbe og Marcus Walker|dato=1. april 2022|forlag=The Wall Street Journal|sitat=“He then became a fervent nationalist,” said Mr. Heusgen. “His great anxiety was that Ukraine could become economically and politically successful and that the Russians would eventually ask themselves ‘Why are our brothers doing so well, while our situation remains dire?’ ”}}</ref> ==== Russlands påstand om nazister i Ukraina ==== Propaganda fra Putin har i mange år gitt inntrykk av at sosiale og politiske forhold i Ukraina styres av nazister. [[Sven G. Holtsmark|Sven Holtsmark]] ved [[Forsvarets høgskole|Forsvarets høyskole]] sier at det finnes høyreekstreme grupper i Ukraina men at disse er av liten betydning i det ukrainske samfunnet og ikke har påvirket den sittende regjeringen. Putin forsøker å fremstille angrepet på Ukraina som en fortsettelse av krigen mot nazistene (det vil si [[andre verdenskrig]]) 1941–1945. Andre verdenskrig innebar store tap for Sovjetunionen, og i Sovjetunionen var historien om seieren over nazistene sentral og krigen var et levende minne og sentralt i sovjetisk identitet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Putin says he will ‘denazify’ Ukraine. Here’s the history behind that claim.|forfatter=Miriam Berger|url=https://www.washingtonpost.com/world/2022/02/24/putin-denazify-ukraine/|avis=Washington Post|besøksdato=2022-03-05|issn=0190-8286|språk=en-US|dato=24. februar 2022|sitat=The rhetoric around fighting fascism resonates deeply in Russia, which made tremendous sacrifices battling Nazi Germany in World War II. Critics say that Putin is exploiting the trauma of the war and twisting history for his own interests.}}</ref> Sovjetunionens rolle som en av [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] i etterkrigstidens Tyskland innebar et fokus på å [[Demilitarisering|demilitarisere]] og [[Avnazifisering|avnazifisere]] Tyskland, og forestillingen om «landet som bekjempet nazistene» ble i 1960-årene fremmet som en del av den sovjetiske identiteten. <ref name="db-garder">{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/nazi-lognen-ar-med-propaganda/75514776|tittel=«Nazi-løgnen»: - År med propaganda|besøksdato=2022-03-05|dato=2022-03-05|fornavn=Johannes Fjeld|etternavn=Jorun Gaarder|språk=no|verk=dagbladet.no|sitat=Historieprofessor og Russland-ekspert ved Forsvarets høgskole Sven G. Holtsmark sier at det er to røtter til denne nazi-retorikken: - Den ene er at det en reell forekomst av ekstreme høyrekrefter i Ukraina. Det var en realitet, og det er en realitet. Blant annet har en del av disse frivillige styrkene en sterk høyreorientert ideologi, sier han, og understreker: - Den ukrainske regjeringen er ikke preget av denne ideologien. I ethvert samfunn vil det være ekstreme krefter, og ikke minst i Russland selv. Men det er ikke disse kreftene som preger dagens Ukraina. Putin forsøker å spille på det historieprofessoren omtaler som et identitetsskapende og tungt minne i den russiske befolkningen: nemlig sårene fra Den store fedrelandskrigen 1941-1945. Det er den andre roten til Putins retorikk.(...) - På 1960-tallet utviklet Sovjetunionen et narrativ om «landet som bekjempet nazistene». Moderne Russland arvet dette narrativet, med sin 9. mai-kultus (Seiersdagen - Tyskland kapitulerte 9. mai i Moskvas tidssone, red.anm.), svarer analytiker Vitalii Rybakk.}}</ref><ref>{{kilde www|url=https://snl.no/antifascisme|tittel=Antifascisme|forfattere=Fredrik Fosaas, Jacob Aasland Ravndal og Kurt Dørum|språk=nb-NO|utgiver=[[Store norske leksikon]]|sitat=Siden antifascismen eksisterte i kraft av å være en motreaksjon, svant den hen etter de alliertes seier over nazismen og fascismen etter andre verdenskrigs avslutning i 1945. Sovjetunionen benyttet seg imidlertid av antifascismen som et virkemiddel for å skape et kollektivt minne av seieren over nazismen, og fremmet det som en sentral del av den sovjetiske identiteten.}}</ref> Påstanden om Ukraina som en nazi-stat kan ha røtter i russisk nasjonalisme med røtter tilbake til andre verdenskrig. Noen ukrainske partisaner tok parti med Nazi-Tyskland mot Sovjetunionen.<ref>{{kilde www|url=https://www.vox.com/2022/2/24/22948944/putin-ukraine-nazi-russia-speech-declare-war|tittel=Putin’s “Nazi” rhetoric reveals his terrifying war aims in Ukraine|dato=2022-02-24|forfatter=Zack Beauchamp|utgiver=Vox.com|sitat=“Ukraine might have remained a sovereign state so long as it had a pro-Putin government,” says Seva Gunitsky, a political scientist at the University of Toronto who studies Russia. “Reuniting the lands formally would probably not have been at the forefront of the agenda if Putin felt he had enough political support from the Ukrainian regime.” [...] How Putin’s worldview helps us understand Russia’s true war aims With this history in mind, it’s possible to make sense of Putin’s seemingly unhinged ranting about genocide and the de-Nazification of Ukraine. For starters, the idea of Ukraine as a Nazi state is deeply rooted in the Russian nationalist narrative. “It goes back to World War II, [when some] Ukrainian partisans took the Nazi side against the Soviets,” Gunitsky explains. “The [new official] narrative in Russia [today] is that these are all neo-Nazis running the show.” Putin is wrapping this history into his basic idea that Ukraine is not and cannot be a legitimate sovereign state. Ukraine, in this view, is not merely a historically Russian territory wrongly severed; it is the inheritor of a neo-Nazi tradition that contributed to untold Russian deaths during World War II. Similarly, Putin’s claims of “genocide” in Ukraine reflect Russian nationalism. Ukraine has a large ethnic Russian population, especially in its East, and many Ukrainians of all ethnicities speak Russian. In Putin’s paranoid telling, these people are not merely rightful Russian citizens wrongfully separated from the motherland; they are potential victims of an ethnic cleansing campaign by the neo-Nazi Ukrainian government. “The formation of an ethnically pure Ukrainian state, aggressive towards Russia, is comparable in its consequences to the use of weapons of mass destruction against us,” as he put it in his 2021 essay. “As a result of such a harsh and artificial division of Russians and Ukrainians, the Russian people in all may decrease by hundreds of thousands or even millions.” There is a small amount of truth in this hyperbole. The Azov Battalion, a neo-Nazi militia, played an important role in fighting Russia’s invasion of eastern Ukraine in 2014; since then, it has been integrated into the Ukrainian national guard. Ukraine’s government has pushed to make Ukrainian the country’s dominant language. Many ethnic Russians — though by no means all — would rather live under Moscow than Kyiv. But there is an ocean of difference between these real concerns and hyperbolic claims that Ukraine is a neo-Nazi state committing genocide against ethnic Russians. In Ukraine’s 2019 national election, a far-right political alliance including Azov’s political arm only received 2 percent of the vote. There is no evidence that Zelensky’s government is engaging in large-scale extermination of Russians; no international human rights group nor credible expert has made such a claim.}}</ref><ref name="kozlowska">{{cite news|last=Kozlowska|first=Hanna|title=The Fascists are coming, the Fascists are coming!|magazine=Foreign Policy|location=D.C.|url=https://foreignpolicy.com/articles/2014/06/02/the_fascists_are_coming_the_fascists_are_coming|quote=Experts agree that the group owes its popularity to Russian propaganda … painting [it] as a powerful neo-Nazi force determined to take over Ukraine. According to a survey by an online database of Russian media sources, Right Sector was the second-most mentioned political group in Russian mass media in 2014…|access-date=2017-03-11|archive-date=2014-11-27|archive-url=https://web.archive.org/web/20141127041338/http://www.foreignpolicy.com/articles/2014/06/02/the_fascists_are_coming_the_fascists_are_coming|url-status=yes|accessdate=2022-02-28|archivedate=2014-11-27|archiveurl=https://web.archive.org/web/20141127041338/http://www.foreignpolicy.com/articles/2014/06/02/the_fascists_are_coming_the_fascists_are_coming}}</ref><ref>{{kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/06/18/194407292/norge-vil-ha-retten-til-a-avklare-om-azov-bataljonen-i-ukraina-er-nazistisk|tittel=Nazi-anklage mot Ukraina: Norge vil ha retten til å avklare om Azov-bataljonen i Ukraina er nazistisk|dato=2015-06-17|forfatter=Thomas Vermes|utgiver=www.abcnyheter.no|sitat=15. juni skrev ABC Nyheter at Kongressen i USA på tvers av partigrensene kuttet ut all forbindelse til den ukrainske gardens Azov-bataljon – med begrunnelse at den er nynazistisk. Hva mener så Norge, som har nært samarbeid med ukrainske myndigheter, om Azov-bataljonen og at den er integrert i det offisielle forsvaret? Tidligere har Utenriksdepartementet uttalt til ABC Nyheter at integreringen av en annen styrke som er anklaget for å være høyreekstremistisk, Høyre Sektor, kan sees som en oppfyllelse av fredsavtalen i Kiev}}</ref> Putin har pekt på eksistensen av enheter som den høyreekstreme Azov-bataljonen i det ukrainske militæret som en av grunnene for å sette i gang operasjonen for å «de-militarisere» og «de-nazifisere» Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aljazeera.com/news/2022/3/1/who-are-the-azov-regiment|tittel=Profile: Who are Ukraine’s far-right Azov regiment?|besøksdato=2022-03-12|dato=2022-03-01|språk=en|verk=www.aljazeera.com|sitat=Russian President Vladimir Putin referenced the presence of such units within the Ukrainian military as one of the reasons for launching his so-called “special military operation … to de-militarise and de-Nazify Ukraine.}}</ref> === Hvordan beslutninger blir tatt === Ifølge [[Bloomberg LP|''Bloomberg News'']] var det Putin selv, sammen med tre «hauker» i toppledelsen, som tok den endelige beslutningen om å invadere Ukraina; forsvarsminister [[Sergej Sjojgu]], leder i Russlands sikkerhetsråd [[Nikolaj Patrusjev]] og sjef for generalstaben [[Valerij Vasiljevitsj Gerasimov|Valerij Gerasimov]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Kremlin Insiders Are Alarmed Over Growing Toll of Putin's War|url=https://www.bloomberg.com/news/articles/2022-04-20/putin-s-war-in-ukraine-has-russian-elites-fearing-global-isolation|avis=Bloomberg.com|dato=2022-04-20|besøksdato=2023-07-20|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/G3Lb5m|tittel=Bloomberg: Disse tok avgjørelsen om å gå til krig|besøksdato=2022-04-20|forfattere=Strøm, Ole Kristian|dato=20. april 2022|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Beslutninger om krigføringen blir ifølge ''The Guardian'' tatt av Putin i samråd med et sikkerhetsråd bestående «hauker» og teknokrater. Putin har ukentlige møtet med sikkerhetsrådet som fungerer som et krigskabinett. Det enkelte medlem av sikkerhetsrådet har relativt liten innflytelse og utenom de ukentlige møtene må tjenestemennene vente til Putin tar kontakt. Den russiske staten har blitt enda mer sentralisert i forbindelse med krigføringen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/apr/02/who-has-putins-ear-inside-the-presidents-inner-circle|tittel=Who has Putin’s ear? Inside the president’s inner circle|besøksdato=2022-04-03|dato=2022-04-02|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Jermey Fleming, leder for den britiske etterretningen [[GCHQ]], hevdet at medarbeiderne er redde for å fortelle Putin sannheten slik at Putin ikke får et riktig bilde av utviklingen. Vestlig etterretning fremstiller Putin som en isolert leder som tar dårlige besltuninger fordi han ikke får presis informasjon og ærlige synspunkter fra medarbeiderne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/mar/30/putin-advisers-russia-ukraine-error-gchq-head-jeremy-fleming-speech|tittel=Putin advisers ‘afraid to tell him truth’ about Ukraine error, says GCHQ head|besøksdato=2022-04-03|dato=2022-03-30|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Ifølge The Guardian (mai 2022) er Putin involvert i detaljerte operative og taktiske beslutninger om krigføringen, på det nivå der beslutninger normalt tas av en oberst eller brigadegeneral.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/may/16/putin-involved-russia-ukraine-war-western-sources|tittel=Putin involved in war ‘at level of colonel or brigadier’, say western sources|besøksdato=2022-05-17|dato=2022-05-16|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> ===Russisk angrep=== {{Utdypende|Russlands invasjon av Ukraina 2022}} [[File:2022 Russian invasion of Ukraine.svg|thumb|Russiske angrep og fremrykninger 24. februar. Fremstillingen er basert nyhetsmeldinger som kan være upålitelige.]] Russiske styrker gikk tidlig på dagen 24. februar 2022 inn i Ukraina, og angrep flere mål med [[Kryssermissil|kryssermissiler]] og helikopter. Russiske styrker krysset også grensen fra belarusisk territorium. Russiske myndigheter hevdet at de rettet angrepene mot militære mål og ikke ville angripe byer. Putin sa i en tale natt til 24. februar at målet med angrepet var å «demilitarisere» og «avnazifisere» Ukraina,<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/russland-angriper-ukraina-1.15867386|tittel=Russland angriper Ukraina|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-24|fornavn=Andreas|etternavn=Krantz|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>https://www.theguardian.com/world/2022/feb/24/russia-has-invaded-ukraine-what-we-know-so-far</ref> ikke å okkupere landet. Det russiske angrepet beskrives som massivt,<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/24/russia-attacks-ukraine-news-vladimir-putin-zelenskiy-russian-invasion|tittel=Russia invades Ukraine as Putin declares war to ‘demilitarise’ neighbour|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-24|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> og det mest omfattende i Europa siden andre verdenskrig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.newsweek.com/joe-biden-marshals-american-allies-russia-europe-faces-darkest-hour-since-ww2-1682172|tittel=Joe Biden marshals U.S. allies as Europe faces darkest hour since WW2|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-24|språk=en|verk=Newsweek|sitat=The U.S. and its allies have also warned that such an invasion would be a major conflict as around 150,000 to 190,000 Russian troops are amassed along Ukraine's borders. A military offensive of that size hasn't taken place in Europe since World War II.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aljazeera.com/news/2022/2/24/russia-shuts-airspace-along-western-border-with-ukraine-belarus|tittel=Airspace closed in Ukraine, western Russia as Putin orders attack|besøksdato=2022-02-24|språk=en|verk=www.aljazeera.com}}</ref> Russiske styrker tok kontroll over [[Kherson oblast]] i løpet av 24. februar og det pågikk kamper ved [[Hostomel-flyplassen]] utenfor Kyiv (etter russisk angrep med helikoptre).<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/russland-angriper-ukraina-1.15867386|tittel=Russland angriper Ukraina|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-24|fornavn=Anne|etternavn=Skifjeld|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/23/the-ukraine-russia-crisis-explained-a-complete-visual-guide|tittel=Russia’s war on Ukraine explained: a complete visual guide|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-24|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> De russiske styrkene krysset grensen rett nord for Kyiv og ved [[Kharkiv]]. Styrker som rykket nordover fra Krim møtte liten motstand.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/24/war-ukraine-kyiv-map-where-has-russia-attacked|tittel=War in Ukraine: where has Russia attacked?|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-24|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Ifølge The Guardian og [[Julie Wilhelmsen]] var målet å omringe Kyiv og fremtvinge regimeskifte.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3424248708|tittel=Russland-forsker: Putin vil bruke makt for å oppnå regimeskifte|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-24|etternavn=NTB|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> ==Reaksjoner== {{sitat|We chose to follow the rules of the Organization of African Unity and the United Nations Charter, not because our borders satisfied us, but because we wanted something greater, forged in peace. We believe that all states formed from empires that have collapsed or retreated have many peoples in them yearning for integration with peoples in neighboring states. This is normal and understandable. After all, who does not want to be joined to their brethren and to make common purpose with them? Kenya rejects such a yearning from being pursued by force. We must complete our recovery from the embers of dead empires in a way that does not plunge us back into new forms of domination and oppression. We rejected irredentism and expansionism on any basis, including racial, ethnic, religious, or cultural factors. We reject it again today.|Martin Kimani, Kenyas FN-amassadør, 21. februar 2022<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/02/23/europe/kenya-ukraine-russia-colonialism-intl/index.html|tittel=Kenya's UN ambassador slams Russia and compares Ukraine crisis to Africa's colonial past|besøksdato=2022-03-01|dato=23. februar 2022|språk=en|verk=CNN}}</ref>|align=right}} Et flertall i [[FNs sikkerhetsråd]] inkludert [[USA]] fordømte Russlands anerkjennelse og at de sendte styrker inn i Ukraina (Russland har vetorett i sikkerhetsrådet).<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/norge-fordommer-russlands-anerkjennelse-av-opprorsrepublikker-1.15863763|tittel=Norge fordømmer Russlands anerkjennelse av opprørsrepublikker|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-21|fornavn=Bjørn|etternavn=Myklebust|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14593767/|tittel=- Et alvorlig brudd på FN-pakten|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-22|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref> Kina fordømte ikke Russlands anerkjennelse av utbryterne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/02/22/china/china-ukraine-russia-reaction-united-nations-intl-hnk/index.html|tittel=As the West condemns Russia over Ukraine, Beijing strikes a different tone|besøksdato=2022-02-22|fornavn=Simone McCarthy|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref> I ukene før ble det observert (blant annet på satelittfotografi) russisk styrkeoppbygging langs grensen til Ukraina og Russland drev militærøvelse inne i Belarus. Amerikanske og britiske ledere advarte om nært forestående invasjon av Ukraina og antok at Russland ville bruke [[falsk flagg]] for å få påskudd til å invadere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/02/03/politics/us-alleges-russian-false-flag-ukraine/index.html|tittel=US alleges Russia planning false flag operation against Ukraine using 'graphic' video|besøksdato=2022-02-22|fornavn=Natasha Bertrand and Jennifer Hansler|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/biden_-russland-kan-angripe-innen-en-uke-1.15861369|tittel=Biden: Russland kan angripe innen en uke|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-18|fornavn=Marit|etternavn=Kolberg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Martin Kimani, [[Kenya|Kenyas]] FN-ambassdør, holdt et oppsiktsvekkende innlegg i sikkerhetsrådet 21. februar der han sammenlignet Ukraina med afrikanske land etter avkolonialiseringen.{{efn|Kenya and almost every African country was birthed by the ending of empire. Our borders were not of our own drawing. They were drawn in the distant colonial metropoles of London, Paris, and Lisbon with no regard for the ancient nations that they cleaved apart. Today, across the border of every single African country live our countrymen, with whom we share deep historical, cultural, and linguistic bonds. At independence, had we chosen to pursue states on the basis of ethnic, racial, or religious homogeneity, we would still be waging bloody wars these many decades later. Instead, we agreed that we would settle for the borders that we inherited, but we would still pursue continental political, economic, and legal integration. Rather than form nations that looked ever backwards into history with a dangerous nostalgia, we chose to look forward to a greatness none of our many nations and peoples had ever known. We chose to follow the rules of the Organization of African Unity and the United Nations Charter, not because our borders satisfied us, but because we wanted something greater, forged in peace. We believe that all states formed from empires that have collapsed or retreated have many peoples in them yearning for integration with peoples in neighboring states. This is normal and understandable. After all, who does not want to be joined to their brethren and to make common purpose with them? Kenya rejects such a yearning from being pursued by force. We must complete our recovery from the embers of dead empires in a way that does not plunge us back into new forms of domination and oppression. We rejected irredentism and expansionism on any basis, including racial, ethnic, religious, or cultural factors. We reject it again today. Kenya registers its strong concern and opposition to the recognition of Donetsk and Luhansk as independent states. We further strongly condemn the trend in the last few decades of powerful states, including members of this Security Council, breaching International Law with little regard. Multilateralism lies on its deathbed tonight. It has been assaulted, as it has been by other powerful states in the recent past. We call on all member states to stand behind the Secretary General in asking him to rally us to the standard defending multilateralism. We also call on him to bring his good offices to bear to help the concerned parties resolve the situation by peaceful means. Let me conclude by reaffirming Kenya's respect for the territorial integrity of Ukraine within its internationally recognised borders.(Martin Kimani, Kenyas FN-amassadør, 21. februar 2022)<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/02/23/europe/kenya-ukraine-russia-colonialism-intl/index.html|tittel=Kenya's UN ambassador slams Russia and compares Ukraine crisis to Africa's colonial past|besøksdato=2022-03-01|dato=23. februar 2022|språk=en|verk=CNN}}</ref>}}<ref>[https://www.washingtonpost.com/world/2022/02/24/ukraine-taiwan-xi-putin/https://www.washingtonpost.com/world/2022/02/24/ukraine-taiwan-xi-putin/ https://www.washingtonpost.com/world/2022/02/24/ukraine-taiwan-xi-putin]</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Editorial {{!}} On Ukraine, Putin is looking backward with dreams of empire|url=https://www.thestar.com/opinion/editorials/2022/02/23/on-ukraine-putin-is-looking-backward-with-dreams-of-empire.html|avis=The Toronto Star|dato=2022-02-23|besøksdato=2022-03-01|issn=0319-0781|språk=en-CA}}</ref><ref>https://www.standardmedia.co.ke/national/article/2001438419/amb-martin-kimanis-full-speech-on-russia-ukraine-tension</ref> Enkelte kommentatorer og politiske eksperter har omtalt krisen som den mest intense mellom Russland og [[Vesten]] siden [[den kalde krigen]].<ref>{{Cite news|last=Sanger|first=David E.|date=2022-01-10|title=In U.S.-Russia Talks, How Far Can Putin Turn Back the Clock?|language=en-US|work=[[The New York Times]]|location=[[Washington D.C.]]| url=https://www.nytimes.com/2022/01/10/world/europe/us-russia-cold-war-ukraine.html|url-status=live| access-date=2022-01-21| archive-url=https://web.archive.org/web/20220119091924/https://www.nytimes.com/2022/01/10/world/europe/us-russia-cold-war-ukraine.html|archive-date=2022-01-19|issn=0362-4331}}</ref><ref>{{Cite web|date=2021-12-26|title=Putin to mull options if West refuses guarantees on Ukraine|url=https://apnews.com/article/europe-russia-ukraine-vladimir-putin-moscow-1f80249ac893d533fb6fcfdecb3d1ad3|access-date=2022-01-21|work=[[Associated Press]]|language=en|archive-date=2022-01-22|archive-url=https://web.archive.org/web/20220122112459/https://apnews.com/article/europe-russia-ukraine-vladimir-putin-moscow-1f80249ac893d533fb6fcfdecb3d1ad3|url-status=live}}</ref><ref>{{Cite web| last=Gongloff| first=Mark| date=2022-01-13| title=Putin Launches an Unwelcome Cold War Reboot|url=https://www.bloomberg.com/opinion/articles/2022-01-13/putin-s-ukraine-threat-is-an-unwelcome-cold-war-reboot|url-status=live|access-date=2022-01-21|publisher=Bloomberg L.P.|archive-date=2022-01-21|archive-url=https://web.archive.org/web/20220121073243/https://www.bloomberg.com/opinion/articles/2022-01-13/putin-s-ukraine-threat-is-an-unwelcome-cold-war-reboot}}</ref> Putin visste trolig på forhånd at kravene han stilte til NATO og de vestlige landene høsten 2021 ville bli avvist.<ref name=":0" /> EU, USA og Storbritannia (koordinerte sanksjoner) samt Canada, Japan og Australia kunngjorde sanksjoner mot Russland i slutten av februar. Tyskland stanset godkjenning av [[Nord Stream|Nord Stream 2]], en gassrørledning fra Russland. Storbritannia ville fryse beholdningen til store russiske banker (Rossija, IS Bank, General Bank, Promsvyazbank og Black Sea Bank) og noen enkeltpersoner (oligarkene [[Gennadij Timtsjenko]], [[Boris Rotenberg]] og [[Igor Rotenberg]]).<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/22/germany-halts-nord-stream-2-approval-over-russian-recognition-of-ukraine-republics|tittel=Germany halts Nord Stream 2 approval over Russian recognition of Ukraine ‘republics’|besøksdato=2022-02-23|dato=2022-02-22|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/politics/2022/feb/22/five-russian-banks-and-three-individuals-sanctioned-by-uk|tittel=UK ministers plan tougher sanctions against Russia after PM criticised|besøksdato=2022-02-23|dato=2022-02-22|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/22/ukraine-crisis-sanctions-against-russia-come-at-a-cost-to-the-west|tittel=Ukraine crisis: sanctions against Russia come at a cost to the west|besøksdato=2022-02-23|dato=2022-02-22|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3424248211|tittel=Land etter land innfører sanksjoner mot Russland|besøksdato=2022-02-23|dato=2022-02-23|fornavn=Stig Martin Solberg|etternavn=NTB|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> Karim Kahn, aktor ved [[Den internasjonale straffedomstolen]], har uttrykt sin bekymring for den russiske invasjonen i Ukraina og har sagt at domstolen kan etterforske mulige krigsforbrytelser i landet.<ref> [https://www.reuters.com/world/europe/icc-says-may-investigate-possible-war-crimes-after-russian-invasion-ukraine-2022-02-25/ "ICC says may investigate possible war crimes after Russian invasion of Ukraine"], Reuters, 25. februar 2022</ref> Den 25. februar 2022 ble Russland suspendert fra Europarådet. Vedtaket om suspensjon innebar at landet fortsatt beholdt sitt medlemskap i organisasjonen, og posisjon som part i organisasjonens traktater. Den russiske dommer i [[Den europeiske menneskerettsdomstol|Den europeiske menneskerettsdomstolen]] beholdt sitt verv.<ref>{{Kilde www|url=https://www.coe.int/en/web/portal/full-news/-/asset_publisher/y5xQt7QdunzT/content/council-of-europe-suspends-russia-s-rights-of-representation|tittel=Council of Europe suspends Russia’s rights of representation|besøksdato=2022-02-25|språk=en-GB|verk=www.coe.int}}</ref> [[Den europeiske kringkastingsunion|EBU]] meddelte 25. februar 2022 at Russland ikke skulle få lov til å delta i årets [[Eurovision Song Contest 2022|Eurovision Song Contest]].<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/mediacentre/release/ebu-statement-russia-2022|tittel=EBU statement regarding the participation of Russia in the Eurovision Song Contest 2022|besøksdato=2022-02-25|dato=2022-02-25|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}</ref> === Kommentarer og analyser før invasjonen === [[Zbigniew Brzeziński]] konkluderte i 1997 med at uten Ukraina er ikke Russland et eurasiatisk imperium. Han trodde at dersom Russland gjenerobret Ukraina ville Russland på ny bli en stormakt. Brzeziński forutså at Ukrainas utvikling ville være avgjørende for sikkerhetspolitikken i Europa etter [[den kalde krigen]].{{efn|Ukraine, a new and important space on the Eurasian chessboard, is a geo-political pivot because its very existence as an independent country helps to transform Russia. Without Ukraine, Russia ceases to be a Eurasian empire<ref>Brzezinski, Z. (1997).'' The grand chessboard''. New York: Basic Books, s. 46.</ref>}}<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ukraine's Place in European and Regional Security|publikasjon=Harvard Ukrainian Studies|url=https://www.jstor.org/stable/41036693|dato=1996|fornavn=F. STEPHEN|etternavn=LARRABEE|bind=20|sider=249–270|issn=0363-5570|besøksdato=2022-03-12}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Review of The Grand Chessboard|publikasjon=Presidential Studies Quarterly|url=https://www.jstor.org/stable/27551918|dato=1998|fornavn=Anthony J.|etternavn=Mohr|serie=3|bind=28|sider=713–716|issn=0360-4918|besøksdato=2022-04-02}}</ref> Han mente i 2015 at situasjonen hadde utviklet seg til en ny kald krig og at vesten burde gjøre det mer kostbart for Putin å bruke militærmakt. Han mente at Putin burde få en troverdig garanti for at Ukraina ikke ville bli medlem av NATO.<ref>{{Kilde avis|tittel=Interview with Zbigniew Brzezinski on Russia and Ukraine - DER SPIEGEL|url=https://www.spiegel.de/international/world/interview-with-zbigniew-brzezinski-on-russia-and-ukraine-a-1041795.html|avis=Der Spiegel|dato=2015-07-02|besøksdato=2022-03-12|issn=2195-1349|språk=en|fornavn=Sebastian|etternavn=Fischer|fornavn2=Holger|etternavn2=Stark|sitat=We should make it more costly for the Russians to use force. I think it makes sense to give defensive weapons to the Ukrainians, like mortars and anti-tank rockets, for the defense of major cities. If you want to take over a large country, you have to take the big cities. And taking big cities is extremely expensive if people are willing to defend it. (...) Ukraine should be free to choose its political identity, its political philosophy, and institutionalize it by closer links with Europe. But at the same time, Russia should be assured credibly that Ukraine will not become a member of NATO. I still think this is the formula for a solution.}}</ref> Ifølge Alexander Gabuev, ved [[Carnegie Moscow Centre]], har en elite rundt Putin kapret den russiske staten og forveksler private interesser med Russlands. Gabuev skrev i februar 2022 at selv en rask seier med små tap i Ukraina ville være skadelig for Russland. Gabuev fremholder at Putin og hans krigskabinett består av menn på rundt 68 år og de fleste med bakgrunn fra KGB. Ifølge Gabuev er det disse som i realiteten har utformet utenrikspolitikken, ikke drevne diplomater som [[Sergej Lavrov]]. Gabuev antok at disse personene har lite å tape på sanksjoner mot Russland.<ref>{{Kilde avis|tittel=Alexander Gabuev writes from Moscow on why Vladimir Putin and his entourage want war|url=https://www.economist.com/by-invitation/2022/02/19/alexander-gabuev-writes-from-moscow-on-why-vladimir-putin-and-his-entourage-want-war|avis=The Economist|besøksdato=2022-03-06|issn=0013-0613|etternavn=Gabuev|fornavn=Alexander|dato=19. februar 2022}}</ref> Harley Balzer ved [[Georgetown University]] skrev i 2015 at Ukraina er langt viktigere for Russlands ledelse enn det er for USA eller EU. Ifølge Balzer er en «eurasisk» union siktemålet med Putins utenrikspolitikk og en slik union er utenkelig uten Ukraina. Den russiske militære ledelsen anså Ukrainas nærmere økonomiske forbindelser med EU som et steg mot medlemskap i NATO. Ifølge Balzer anser Putin et økonomisk vellykket og demokratisk Ukraina som en trussel mot Putins regime og den styrende eliten i Russland. Meningsmålinger i Ukraina viste at i 2012 var 17 % for NATO-medlemskap og 70 % mot; i juli 2014 (etter okkupasjonen av Krim) var 44 % innbyggerne for NATO-medlemskap og 34 % mot (støtte til ukrainsk NATO-medlemskap vokste utover høsten 2014). Meningsmålinger i Russland sommeren 2014 viste at 5 til 10 % av russerne støttet militær aksjon mot Ukraina, mens 90 % støttet annekteringen av Krim. Ifølge Balzer har europeiske bedrifter og politikere som tjener godt på samarbeid med russiske statsbedrifter ledet an i legitimeringen av Putins politikk overfor Ukraina. Balzer advarte mot å la Putins politikk overfor tidligere sovjetiske territorier lede til væpnet konflikt.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Ukraine Invasion and Public Opinion|publikasjon=Georgetown Journal of International Affairs|url=https://www.jstor.org/stable/43773670|dato=2015|fornavn=Harley|etternavn=Balzer|serie=1|bind=16|sider=79–93|issn=1526-0054|besøksdato=2022-03-31}}</ref> [[Barack Obama]], USAs president, uttalte i 2016 at Ukraina er et kjerneområde i Russlands interessesfære (men ikke USAs) slik at Russland alltid vil kunne dominere Ukraina ved opptrapping. Ukraina er ikke NATO-land og vil være utsatt for russisk militær dominans uansett hva USA gjør, uttalte han.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theatlantic.com/magazine/archive/2016/04/the-obama-doctrine/471525/|tittel=The Obama Doctrine|besøksdato=2022-06-14|dato=2016-03-10|fornavn=Jeffrey|etternavn=Goldberg|språk=en|verk=The Atlantic|sitat=Obama’s theory here is simple: Ukraine is a core Russian interest but not an American one, so Russia will always be able to maintain escalatory dominance there. “The fact is that Ukraine, which is a non-nato country, is going to be vulnerable to military domination by Russia no matter what we do,” he said.}}</ref> [[John Brennan]], tidligere CIA-sjef, uttalte i 2017 hadde vesten burde ha forsynt Ukraina med våpen i 2014 for krigføring i Donbas.<ref>{{Kilde www|url=https://www.pbs.org/wgbh/frontline/interview/john-brennan/|tittel=The Frontline Interview: John Brennan|besøksdato=2022-04-24|språk=en-US|verk=FRONTLINE}}</ref> [[RAND Corporation]] beskrev i 2019 flere geopolitiske tiltak (''measures'') USA kunne bruke overfor Russland hvorav våpenforsyninger (''lethal aid'') til Ukraina samt støtte et fremtidig NATO-medlemskap var ett. RAND advarte om at dette kunne føre til intensivering av [[Krigen i Donbas|konflikten i Donbas]] med fare for at Putin ville utplassere flere soldater i Donbas og la disse trenge dypere inn på ukrainsk territorium. RAND skisserte støtte til regimeskifte i Belarus som et av de andre tiltakene.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Extending Russia: Competing from Advantageous Ground|url=https://www.rand.org/pubs/research_reports/RR3063.html|dato=2019-04-24|fornavn=James|etternavn=Dobbins|etternavn2=Cohen|fornavn2=Raphael S.|etternavn3=Chandler|fornavn3=Nathan|etternavn4=Frederick|fornavn4=Bryan|etternavn5=Geist|fornavn5=Edward|etternavn6=DeLuca|fornavn6=Paul|etternavn7=Morgan|fornavn7=Forrest E.|etternavn8=Shatz|fornavn8=Howard J.|etternavn9=Williams|fornavn9=Brent|språk=en|utgiver=RAND Corporation|besøksdato=2022-04-02}}</ref> [[Vladislav Surkov]], Putins rådgiver til 2020, oppfatter Russlands annektering av Krim i 2014 som et veivalg som markerer «slutten på Russlands episke reise til Vesten, opphøret av gjentatte og fruktløse forsøk på å bli en del av den vestlige sivilisasjonen». Denne slutten innebærer også en begynnelse på hva han omtaler som «Fra det 14. året og utover strekker det seg en uendelig lang ny tid, epoken 14+, der vi vil ha hundre (to hundre? Tre hundre?) år med geopolitisk ensomhet.»<ref>[https://foreignpolicy.com/2022/03/12/putins-thousand-year-war/ Putin’s Thousand-Year War] foreignpolicy.com (betalingsmur) av Michael Hirsh. 12.03.2022 sitat:Indeed, Putin may have been preparing for this moment longer than people realize: After the Russian leader annexed Crimea in 2014, the Kremlin’s longtime ideologist, Vladislav Surkov, wrote that it would mark "the end of Russia’s epic journey to the West, the cessation of repeated and fruitless attempts to become a part of Western civilization." Surkov predicted that Russia would exist in geopolitical solitude for at least the next hundred years.</ref><ref>[https://globalaffairs.ru/articles/odinochestvo-polukrovki-14/ Ensomhet hos en halvrase (14+) ] globalaffairs.ru Vladislav Surkov. 04.09.2018 (via google translate) sitat:Det 14. året av vårt århundre huskes for viktige og svært viktige prestasjoner, som alle vet og alt er sagt. Men det viktigste av datidens hendelser blir først nå åpenbart for oss, og de langsomme, dype nyhetene om det når nå bare våre ører. Denne begivenheten er slutten på Russlands episke reise til Vesten, opphøret av gjentatte og fruktløse forsøk på å bli en del av den vestlige sivilisasjonen, for å gifte seg med den "gode familien" til europeiske folk. Fra det 14. året og utover strekker det seg en uendelig lang ny tid, epoken 14+, der vi vil ha hundre (to hundre? Tre hundre?) år med geopolitisk ensomhet. (orig:Одиночество полукровки (14+) (...) 14-й год нашего века памятен важными и очень важными свершениями, о которых всем известно и все сказано. Но важнейшее из тогдашних событий только теперь открывается нам, и медленная, глубинная новость о нем теперь только достигает наших ушей. Событие это – завершение эпического путешествия России на Запад, прекращение многократных и бесплодных попыток стать частью Западной цивилизации, породниться с «хорошей семьей» европейских народов. С 14-го года и далее простирается неопределенно долгое новое время, эпоха 14+, в которую нам предстоит сто ( двести? триста?) лет геополитического одиночества.</ref> Han forbindes med framveksten av begreper som [[Suverent demokrati]], og peker i et 2019-utspill på både [[Putinismen]] og eksportpotensialet til den russiske modellen.<ref>[http://www.edinros.ru/news.html?id=111148 Transcript of a speech by the Deputy Head] {{Wayback|url=http://www.edinros.ru/news.html?id=111148|date=20061208020210}} of the [[Administration of the President of Russia]], aide to the [[president of the Russian Federation]], Vladislav Surkov for the centre of partisan study and preparation of the staff of "United Russian", 7 February 2006. {{webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080212215743/http://www.edinros.ru/news.html?id=111148|date=12 February 2008}}</ref><ref>[https://www.ng.ru/ideas/2019-02-11/5_7503_surkov.html Putins lange tilstand. Om hva som skjer her] ng.ru Vladislav Surkov 02.11.2019 (via google translate)sitat: Det er nødvendig å forstå, forstå og beskrive Putins maktsystem og generelt hele komplekset av ideer og dimensjoner ved Putinismen som fremtidens ideologi. Det er fremtiden, siden den virkelige Putin neppe er en Putinist, akkurat som for eksempel Marx ikke er en marxist og det er ikke et faktum at han ville gått med på å være det hvis han visste hva det var. Men dette må gjøres for alle som ikke er Putin, men som gjerne vil være som ham. For å kunne kringkaste hans metoder og tilnærminger i tiden som kommer. ...Beskrivelsen skal ikke utføres i stil med to propagandaer, vår og ikke vår, men på et språk som både russisk embetsverk og anti-russisk embetsverk vil oppfatte som moderat kjettersk. Et slikt språk kan bli akseptabelt for et ganske bredt publikum, noe som kreves, siden det politiske systemet laget i Russland er egnet ikke bare for en innenlandsk fremtid, det har tydeligvis et betydelig eksportpotensial, etterspørselen etter det eller for dets individuelle komponenter allerede eksisterer, blir dens erfaring studert og delvis adoptert, imitert av både regjerende og opposisjonelle grupper i mange land. (Original:Владислав Сурков: Долгое государство Путина. О том, что здесь вообще происходит Необходимо осознание, осмысление и описание путинской системы властвования и вообще всего комплекса идей и измерений путинизма как идеологии будущего. Именно будущего, поскольку настоящий Путин едва ли является путинистом, так же, как, например, Маркс не марксист и не факт, что согласился бы им быть, если бы узнал, что это такое. Но это нужно сделать для всех, кто не Путин, а хотел бы быть, как он. Для возможности трансляции его методов и подходов в предстоящие времена. Описание должно быть исполнено не в стиле двух пропаганд, нашей и не нашей, а на языке, который и российский официоз, и антироссийский официоз воспринимали бы как умеренно еретический. Такой язык может стать приемлемым для достаточно широкой аудитории, что и требуется, поскольку сделанная в России политическая система пригодна не только для домашнего будущего, она явно имеет значительный экспортный потенциал, спрос на нее или на отдельные ее компоненты уже существует, ее опыт изучают и частично перенимают, ей подражают как правящие, так и оппозиционные группы во многих странах.)</ref>I 2020, etter avgangen fra det russiske maktapparatet, uttaler han om Ukraina «Kraftfull tvang for broderlige forhold, dette er den eneste metoden som historisk har vist seg effektiv når det gjelder Ukraina. Jeg tror ikke at noen annen vil bli oppfunnet.» <ref>[https://www.rferl.org/a/in-first-interview-since-departure-russia-s-former-gray-cardinal-questions-existence-of-ukraine/30456301.html In First Interview Since Departure, Russia's Former 'Gray Cardinal' Questions Existence Of Ukraine] rferl.org interview gjort av Mike Eckel. 26.02.2020 sitat:And he suggested that Ukrainians historically were upstarts who needed to be restrained by force. "Relations with Ukraine were never simple, even when Ukraine was part of Russia. Ukraine has always been troublesome for the imperial and Soviet bureaucracy," he was quoted as saying. "Forceful coercion for brotherly relations, this is the only method that has historically proven effective when it comes to Ukraine. I do not think that any other will be invented."</ref> [[Jan Espen Kruse]] i NRK fremholdt 14. februar 2022 at Russlands hær er veldig mye større og bedre utrustet enn den ukrainske og ville helt sikkert klare å okkupere hele eller deler av Ukraina innen forholdsvis kort tid. Russland ville ved et fullskala angrep få militær kontroll over landet. Kruse fremholdt samtidig at den ukrainske hæren var blitt bedre siden 2014 (blant annet vestlige raketter som kan brukes mot stridsvogner) og at den russiske hæren ville få store tap. Kruse mente at noen av sikkerhetsgarantiene Putin krevde med vilje var gjort helt urealistisk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/krigsfrykt-i-ukraina_-putins-argumenter-for-og-mot-a-angripe-1.15853618|tittel=Krigsfrykt i Ukraina: Putins argumenter for og mot å angripe|besøksdato=2024-01-16|dato=2022-02-14|fornavn=Jan Espen|etternavn=Kruse|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Professor [[Geir Flikke]] skrev i Aftenposten 23. februar at han var nokså sikker på at Russland ville invadere. Han begrunnet dette med blant annet kravene fra Putin støttet av omfattende av styrkeoppbygging inkludert utplassering av militære feltsykehus.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/Wj2yWj/konflikten-i-ukraina-hva-skal-vi-tro|tittel=Konflikten i Ukraina: Hva skal vi tro?|besøksdato=2022-06-24|forfattere=Flikke, Geir|dato=23. februar 2022|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> ==== Timothy Snyder ==== Historikeren [[Timothy Snyder]] advarte mot Putins planer blant annet i boken ''The road to unfreedom'' (2018). Ifølge Snyder handler russisk propaganda om å blande fakta og fiksjon slik at det skapes mest mulig uklarhet og forvirring. Snyder nevner blant annet at etniske russere i Ukraina ble tvunget til å bruke ukrainsk språk samtidig som russiske myndigheter hevder at det ikke finnes et eget ukrainsk språk; et publikum fikk høre at Ukraina er et jødisk påfunn, et annet at Ukraina er nazistisk. Putins regime representerer ifølge Snyder en høyrevridd imperialisme der Russland har rett til å fortelle ukrainerne at de egentlig er russere. Oppretting av forestilt urett fra fortiden er vesentlig for Putin, ikke fremtiden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/_-putin-ma-tape-for-at-krigen-skal-ta-slutt-1.15946407|tittel=– Putin må tape for at krigen skal ta slutt|besøksdato=2022-04-28|dato=2022-04-27|fornavn=Tove|etternavn=Bjørgaas|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=I boka «Veien til Ufrihet» kom han i 2018 med dystre spådommer om hva planene til Putins autoritære regime kunne være. Mange av dem har slått til.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/books/2018/apr/15/the-road-to-unfreedom-russia-europe-america-timothy-snyder-review-tim-adams|tittel=The Road to Unfreedom by Timothy Snyder review – chilling and unignorable|besøksdato=2022-04-28|dato=2018-04-15|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>https://www.theatlantic.com/ideas/archive/2018/07/the-great-russian-disinformation-campaign/564032/</ref> Historikeren Timothy Snyder mener det er avgjørende at Putin ikke må lykkes med krigen. Krigen vil ikke være over før Putin forstår at han har tapt, uttalte Snyder som går inn for EU-medlemskap og en slags [[Marshallplanen|Marshall-plan]] for Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/_-putin-ma-tape-for-at-krigen-skal-ta-slutt-1.15946407|tittel=– Putin må tape for at krigen skal ta slutt|besøksdato=2022-04-28|dato=2022-04-27|fornavn=Tove|etternavn=Bjørgaas|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Snyder beskriver Russlands invasjon en kolonikrig og Ukraina som et postkolonialt land.<ref>Snyder, Timothy: Krigen i Ukraina er en kolonikrig. ''Morgenbladet'', 20. mai 2022, s. 20.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.newyorker.com/news/essay/the-war-in-ukraine-is-a-colonial-war|tittel=The War in Ukraine Is a Colonial War|besøksdato=2022-05-28|forfattere=Snyder, Timothy|dato=2022-04-28|fornavn=|etternavn=|språk=en-US|verk=The New Yorker}}</ref> ==== John Mearsheimer ==== [[Fil:John_Mearsheimer,_Professor_of_Political_Science,_University_of_Chicago;_and_Roger_Cohen,_Columnist,_The_New_York_Times_(14489190636).jpg|miniatyr|Den amerikanske statsviteren [[John Mearsheimer]] (til venstre) har fremmet teorien om at USA og de vestlige landene ved sin ekspansjon østover har provosert Russland til å angripe.<ref>{{Kilde www|url=https://klassekampen.no/utgave/2022-02-02/usa-er-ikke-ukrainas-venn|tittel=– USA er ikke Ukrainas venn|besøksdato=2022-03-15|dato=2. februar 2022|språk=nb|verk=klassekampen.no|sitat=Vesten, og særlig USA, må ta storparten av skylda for eskaleringen og frykten for en russisk invasjon av Ukraina, sier John Mearsheimer, professor ved Universitetet i Chicago. Ukraina betaler nå prisen for USA og Natos idiotiske ekspansjonsforsøk, sier professor John Mearsheimer.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/pWEan6/putins-norske-etterplaprere-maa-gaa-i-seg-selv|tittel=Putins norske etterplaprere må gå i seg selv [kommentar]|besøksdato=2022-03-15|forfattere=Slettholm, Andreas|dato=25. februar 2022|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|sitat=USA-kritiske amerikanere står tydeligvis ekstra høyt i kurs. I starten av februar kunne professor John Mearsheimer (74) fortelle at det er «USAs stadige press for å gjøre Ukraina til en del av Vesten» som har forårsaket krisen.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.newyorker.com/news/q-and-a/why-john-mearsheimer-blames-the-us-for-the-crisis-in-ukraine|tittel=Why John Mearsheimer Blames the U.S. for the Crisis in Ukraine|besøksdato=2022-03-15|dato=1. mars 2022|fornavn=Isaac|etternavn=Chotiner|språk=en-US|verk=The New Yorker|sitat=For years, the political scientist has claimed that Putin’s aggression toward Ukraine is caused by Western intervention. Have recent events changed his mind?}}</ref> Foto fra debatten «Russia, Ukraine and The West: Is Confrontation Inevitable?» ved [[Chatham House]], London, juni 2014. Roger Cohen i ''New York Times'' til høyre.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nytco.com/press/international-new-york-times-and-chatham-house-to-host-debate-in-london-russia-ukraine-and-the-west-is-confrontation-inevitable/|tittel=International New York Times and Chatham House to Host Debate in London - Russia, Ukraine and The West: Is Confrontation Inevitable?|besøksdato=2022-03-15|dato=2014-06-11|språk=en-US|verk=The New York Times Company|sitat=The event will be chaired by New York Times columnist, Roger Cohen, and broadcast live on the web. The speakers, who hold very different views on whether compromise can be achieved or indeed whether it is desirable, include Chrystia Freedland, Member of the Canadian Parliament; Michael McFaul, US Ambassador to Russia (2012-14); John Mearsheimer, American professor of political science, University of Chicago and Dmitri Trenin, Director of the Carnegie Moscow Center.}}</ref>]] Den amerikanske statsviteren [[John Mearsheimer]] mener NATO og de vestlige landene bærer ansvar for å ha provosert Russland til å angripe. Ifølge Mearsheimer begynte problemet i 2008 da [[George W. Bush|president George Bush]] uttalte at Ukraina og Georgia ville bli medlemmer av NATO, noe russiske leder anså som en eksistensiell trussel mot Russland. USA ignorerte advarselen fra Russland og fortsatte med å støtte vestorienteringen av Ukraina. Situasjonen ble ifølge Mearsheimer tilspisset under [[Donald Trump|Trump]] med blant annet salg av «defensive» våpen til Ukraina og under [[Joe Biden|Biden]] med blant annet marineøvelse i Svartehavet. Mearsheimer mener det ikke er Putins imperieambisjoner eller irrasjonalitet som er årsaken til krigen.<ref>{{Kilde avis|tittel=John Mearsheimer on why the West is principally responsible for the Ukrainian crisis|url=https://www.economist.com/by-invitation/2022/03/11/john-mearsheimer-on-why-the-west-is-principally-responsible-for-the-ukrainian-crisis|avis=The Economist|besøksdato=2022-03-14|issn=0013-0613|etternavn=Mearsheimer|fornavn=John|dato=11. mars 2022}}</ref> Mearsheimer uttalte i februar 2022 at Russland burde få tydelig budskap om at Ukraina ikke ville bli tatt opp i NATO. Han sammenlignet et Russlands forhold til Ukraina med USAs forhold til Mexico og Cuba, og der USA neppe ville aksperte andre stormakter å inngå militærallianser.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/amerikansk-professor_-_-vi-ma-si-at-ukraina-ikke-kommer-til-a-bli-en-del-av-nato-1.15846978|tittel=Amerikansk professor: – Vi må si at Ukraina ikke kommer til å bli en del av Nato|besøksdato=2022-03-15|dato=2022-02-09|fornavn=Gro|etternavn=Holm|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Mearsheimer sammenligner dette med [[Monroedoktrinen]]. Mearsheimer har lenge ment at ekspansjonen østover har økt faren for krig mellom land med atomvåpen. Fra Mearsheimers perspektiv er utvidelse av NATO det sentrale i den vestlige strategien og utvidelse av EU er en del av strategien sammen med omdanning av Ukraina til et USA-vennlig liberalt demokrati.<ref>{{Kilde www|url=https://www.newyorker.com/news/q-and-a/why-john-mearsheimer-blames-the-us-for-the-crisis-in-ukraine|tittel=Why John Mearsheimer Blames the U.S. for the Crisis in Ukraine|besøksdato=2022-03-18|dato=1. mars 2022|fornavn=Isaac|etternavn=Chotiner|språk=en-US|verk=The New Yorker}}</ref> === Kommentarer og analyser etter invasjonen === Historikeren [[Halvor Tjønn]] spådde 24. februar at de russiske styrkene ville møte en befolkning som er langt mer forent enn i 2014. Tjønn ventet at ukrainske styrker ville drive en form for partisankrig som ville påføre de russiske styrkene store tap. Han spådde også at vestlige land ville innføre mer omfattende sanksjoner enn noen gang og som ville være belastende for økonomien og de velstående i Russland. Tjønn mener at Putins perspektiv er preget av en tankegang er preget av imperietiden på 1700-1800-tallet.<ref>Tjønn, Halvor: [https://www.dagogtid.no/samfunn/ein-tragedie-for-ukraina-og-for-russland-6.3.25003.6172105b3d Ein tragedie for Ukraina og for Russland]. ''Dag og Tid'', 25. februar 2022, s2-3.</ref> I 2023 beskrev Tjønn Putins regime som revisjonistisk opptatt av å endre landegrensene satt ved oppløsningen av Sovjetunionen.<ref name="Tjonn2023">{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/samfunn/demokratia-vinn-autokratia-tapar-6.121.28600.7313e1ccf5|tittel=Demokratia vinn, autokratia tapar|besøksdato=2023-06-04|forfattere=Halvor Tjønn|dato=2023-02-24|språk=nn|verk=www.dagogtid.no}}</ref> Karl Johan Mjør ved [[Universitetet i Bergen]] uttalte 24. februar at Kremls aggresjon og Putins sinne er vanskelig å forstå. Ifølge Mjør synes Putins betraktninger og uttalelser om Ukraina ekstremt i vesten, men er vanlig tankegods russisk debatt og det politiske miljøet. I noen tilfeller plukker Putin opp ideer og betraktninger fra andre før han selv fremfører det som sitt eget. Putin ønsker ifølge Mjør å gjenskape Russlands hegemoni i det tidligere sovjetiske området, blant annet gjennom en eurasisk økonomisk union (opprettet i 2014) der Ukraina var tiltenkt en sentral rolle. [[Oransjerevolusjonen]] (2004) skapte mye sterkere reaksjoner i Kreml enn at Estland, Latvia og Litauen ble medlemmer av NATO samme år. Ifølge Mjør dreier invasjonen av Ukraina seg om at Ptuin og Russland ønsker å sikre seg en posisjon som en viktig aktør i internasjonal politikk.<ref>[https://www.dagogtid.no/samfunn/vondt-blod-og-vilje-til-makt-6.3.25012.0191b3afd5 Vondt blod og vilje til makt]. ''Dag og tid'', 25. februar 2022, s. 4</ref> Den russiske regjeringens avvisning av Ukrainas suverenitet og anerkjennelse av utbryterrepublikkene anser ''[[Washington Post]]'' som en krig mot og redefinering av [[suverenitetsprinsippet]].<ref>[https://www.washingtonpost.com/politics/2022/03/03/putin-sovereignty-ukraine-part-of-russia/ Putin has been redefining ‘sovereignty’ in dangerous ways] washingtonpost.com The Washington Post. av Roland Paris. 3. Mars 2022. Sitat:There is more at stake in Russia’s invasion than the survival of Ukraine as an independent, democratic state. This is also a war over the definition of sovereignty itself.</ref> Kommentatoren B.R.Young uttalte at Putins påstand om en plikt og rett til å forsvare interessene til russisktalende over hele verden innebærer en avvisning av [[Det westfalske systemet|det westfalske statssystemet]] til fordel for en [[Irredentisme|irredentistisk]] visjon for en ekspansjonistisk russisk sivilisasjon.<ref name="bryoung">[https://foreignpolicy.com/2022/03/06/russia-putin-civilization/ Putin Has a Grimly Absolute Vision of the ‘Russian World’. The Ukraine war is fueled by a delusion of civilizational necessity.] Foreignpolicy.com kommentar av Benjamin R. Young. sitat:Putin believes an invasion of Ukraine is a righteous cause and necessary for the dignity of the Russian civilization, which he sees as being genetically and historically superior to other Eastern European identities. The idea of protecting Russian-speakers in Eurasia has been a key part of Putin's "Russkiy Mir" worldview and 21st-century Russian identity. Under the rubric of Russkiy Mir (Russian World), Putin's government promotes the idea that Russia is not a mere nation-state but a civilization-state that has an important role to play in world history. (...) While security concerns regarding NATO expansion are certainly important to the Kremlin, the politico-cultural role that Ukraine plays in contemporary Russian ideology is of greater value to Putin's long-term vision of a rejuvenated Russian World. In February 2021, Putin's spokesperson Dmitry Peskov named Ukraine as a part of Russkiy Mir..</ref> Ifølge professor Daniel Hamilton ved [[Johns Hopkins University]] er det avgjørende for Putin at han ikke går inn i historien som den lederen som mistet Ukraina. Hamilton tror Putin ønsker å gå inn i historien som russisk leder av stort format på samme måte som [[Katarina den store]] som utvidet Russlands territorium blant annet sørover mot Svartehavet. Hamilton tror at Putin kan være urealistisk, men at han er kalklulerende og rasjonell i tankegangen og ikke bisarr. Putins metode er destabilisere og manipulere nabolandene blant annet i form av lovløse regioner med uoffisielle russiske styrker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/OrAd0A|tittel=Professor: Dette er Putins sluttspill|besøksdato=2022-03-31|dato=30. mars 2022|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> [[Carl Henrik Knutsen]], professor i statsvitenskap, mener Russland er et diktatur sentrert rundt Putin personlig der de demokratiske prosessene bare er en fasade. Knutsen mener krigen i Ukraina bør forstås like mye ut fra Putins egne interesser som ut fra Russlands interesser.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/krig-og-fred-politikk-russland/vi-bor-ikke-snakke-om-russland-som-om-det-er-et-land-likt-norge/1988946|tittel=– Vi bør ikke snakke om Russland som om det er et land likt Norge|besøksdato=2022-03-20|dato=2022-02-27|fornavn=Bård|etternavn=Amundsen|språk=nb-no|verk=forskning.no}}</ref> Russland under Putin er et såkalt personalistisk autoritært styre (diktatur) i kontrast til autoritære regimer basert på et politisk parti (som Kina under kommunistpartiet) eller på det militære (som [[Myanmar under Sommer-OL 2008|Myanmar]]). Et personsentrert system har skjøre institusjoner og regimet overlever som regel ikke når hovedpersonen forsvinner. Den amerikanske statsviteren [[Timothy M. Frye]] kaller Putin ''Weak Strongman'' («den svake sterke mann»).<ref>{{Kilde www|url=https://www.journalofdemocracy.org/articles/how-the-putin-regime-really-works/|tittel=How the Putin Regime Really Works|besøksdato=2022-03-22|forfattere=Celeste Wallander|dato=2021|språk=en-US|verk=Journal of Democracy|sitat=Authoritarian regimes are typically led by a political party, the national military, or a powerful individual. In the first two types, institutions rule, as is the case in China under the Communist Party and Burma under the military. But in a personalist autocracy, such as Putin’s Russia, political power is exercised through individual relationships, and thus state institutions are feeble.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/bG2OdA|tittel=Putin kan falle|besøksdato=2022-03-22|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Ifølge [[Odd Arne Westad]], professor i historie, har Putin en ide om at Russland står overfor et historisk skjebnevalg når det gjelder Ukraina: Dersom Ukraina hadde fått utviklet seg videre i vestlig retning ville landet for alltid vært tapt for Russland og Putin måtte handle før det var for sent. Putin har også en ide om å forene slaviske broderfolk i Russland og Ukraina. Ifølge Westad handler for Putin hva som skal inn i historiebøkene og hva Putin skal bli husket for.<ref>{{Kilde www|url=https://www.morgenbladet.no/aktuelt/2022/03/04/dette-minner-mer-om-opptakten-til-forste-verdenskrig/|tittel=– Dette minner mer om opptakten til første verdenskrig|besøksdato=2022-03-20|dato=4. mars 2022|fornavn=Av Jon Kåre|etternavn=Time|etternavn2=Journalist|språk=no|verk=Morgenbladet}}</ref> [[Sverre Diesen]], tidligere forsvarssjef i Norge, mener Putin har to grunnleggende motiver: Frykten for at et vestvendt, økonomisk vellykket og politisk stabilt Ukraina ville smitte over på russiske borgere som kan true hans eget regime; og et nostalgisk ønske om å gjenreise det russiske imperiet noen som Putin tro kan sikre hans ettermæle.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/kronikk/vladimir-putin/russland/krigen-i-ukraina/kronikk-putins-motiver-og-muligheter/2-1-1184656|tittel=Kronikk: Putins motiver og muligheter|besøksdato=2022-03-20|dato=2022-03-16|fornavn=Sverre|etternavn=Diesen|verk=www.dn.no|sitat=Hva Putin vil velge og hvordan russerne kommer til å gå frem i fortsettelsen, vil avhenge av hvilket av de to grunnleggende motivene for krigen som etter hvert dominerer hos ham.}}</ref> Den løpende konflikten kan oppfattes som delvis en [[stedfortrederkrig]] ifølge Michel Wyss<ref>[https://www.lawfareblog.com/europe-prepared-proxy-war-russia Is Europe Prepared for a Proxy War With Russia?] www.lawfareblog.com Michel Wyss mars 2022.sitat:Proxies like the Ukrainian forces often enjoy an influx of resources that can significantly boost their combat effectiveness. In some instances, external support may even translate into increased political legitimacy. For the sponsors, meanwhile, proxy warfare provides several advantages. For starters, it is a cheaper alternative to conventional military intervention. It can also, in some instances, mitigate the risk of escalation through plausible deniability or by signaling to an adversary a desire to keep a conflict contained. And proxy interventions can decrease the political costs of involvement in a conflict, both at home by circumventing parliamentary approval and avoiding the public’s aversion to casualties, and abroad by limiting exposure to sanctions or legal prosecution. NATO, in essence, could fight to the last Ukrainian.</ref> Både Russlands støtte til separatistbevegelser i Ukraina, og Europa/Nato's militære støtte til Ukraina kan sees i det perspektivet.<ref>[https://www.washingtonpost.com/national-security/russia-ukraine-invasion-sabotage-operations/2022/01/14/769314a2-754f-11ec-8ec6-9d61f7afbe17_story.html Russia planning potential sabotage operations in Ukraine, U.S.] washingtonpost.com P. Sonne, M. Ryan, J. Hudson 14.01.2022 sitat:“The operatives are trained in urban warfare and in using explosives to carry out acts of sabotage against Russia’s own proxy-forces,” the U.S. official said, referring to Russian-backed separatists who have been waging a war against Ukrainian forces in Ukraine’s eastern Donetsk and Luhansk regions.</ref><ref>[https://www.aljazeera.com/news/2022/4/26/russia-ukraine-war-lavrov-warns-of-risk-of-nuclear-conflict Russia-Ukraine war: Lavrov warns of risk of nuclear conflict] aljazeera.com interview med [[Sergey Lavrov]] 26.04.2022. sitat: Russia’s Foreign Minister Sergey Lavrov has warned that the conflict in Ukraine risked escalating into a third world war and that NATO was “in essence” engaged in a proxy war with Moscow by supplying Kyiv with weapons.</ref>Før krigen brøt ut advarte ''The Guardian'' ved Simon Tisdall [[Boris Johnson]] om at den «lange blodige historien om stedfortrederkriger bør være en advarsel til Jonhson i Ukraina.» <ref>[https://www.theguardian.com/commentisfree/2022/feb/20/the-long-bloody-history-of-proxy-wars-should-be-a-warning-to-johnson-in-ukraine The long, bloody history of proxy wars should be a warning to Johnson in Ukraine.] theguardian.com Simon Tisdall 20.02.2022</ref> USA har i møte med Kina advart mot kinesisk involvering i konflikten. <ref>[https://www.axios.com/china-ukraine-proxy-war-arm-russia-86a101ed-04e2-4d0a-bce5-b25dd79022ff.html U.S. warns China against a superpower proxy war in Ukraine]axios.com D. Lawler B. Allen-Ebrahimian 15.03.2022 sitat:The big picture: China is already providing its most powerful partner with tacit support, but U.S. officials are now trying to draw red lines to prevent a full-on superpower proxy war.</ref> Den britiske historikeren [[Niall Ferguson]] antar USA ønsker å holde krigen i Ukraina gående slik at Russland blir stående fast i en hengemyr. USA kan oppnå dette med å levere defensive våpen som Stinger og Javelin samt overtale andre NATO-land til å levere tyngre defensive våpen. Russland vil på denne måten svekkes i en stedfortrederkrig, ifølge Ferguson.<ref>Ferguson, Niall: Feilberegningen. ''Klassekampen'', 26. mars 2022, s. 22.</ref> Ifølge [[Faktisk.no]] har russiske myndigheter i mange år før bygget opp en forestilling om at Ukraina driver folkemord og at Ukraina er styrt av fascister som støttes av Vesten. Informasjonskampanjen om drap og overgrep på etniske russere er ofte emosjonelt fremstilt og med vanskelig etterprøvbare påstander. Opprinnelig rettferdiggjorde denne fremstillingen konflikten i Donbas fra 2014, i 2022 brukes det til å rettferdiggjøre krigen i Ukraina. Informasjonskampanjen er rettet både mot egne borgere og mot et internasjonalt publikum.<ref>{{Kilde www|url=https://www.faktisk.no/artikler/z41xo/russland-sprer-desinformasjon-ved-hjelp-av-store-nettverk|tittel=Russland sprer desinformasjon ved hjelp av store nettverk|besøksdato=2022-03-25|språk=no|verk=www.faktisk.no}}</ref> Professorene [[Torunn Laugen Haaland]] og [[Sven G. Holtsmark]] mener at påstanden om Russlands frykt for NATO som militær trussel er lite troverdig blant annet fordi angrep fra NATO mot Russland ville vært utelukket av politiske og militære grunner. Haaland og Holtsmark viser også til at de kravene fremlagt av Russland i desember 2021 ville være umulig for USA og NATO akseptere, blant annet at NATO ikke skulle opptat nye medlemmer og trekke seg militært ut av østeuropeiske NATO-land. De mener at kravene fra Putin ikke var reelle forhandlingsutspill, men hadde til hensikt å rettferdiggjøre angrep på Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/28xxKa|tittel=Hvorfor Russland frykter Nato|besøksdato=2022-04-23|forfattere=Haaland, Torunn og Sven Holtsmark|dato=23. april 2022|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Etter [[Krigen i Sør-Ossetia 2008|angrepet på Georgia i 2008]] og okkupasjonen av Krim i 2014 har trolig Putin konkludert med at han slipper med noen svake reaksjoner fra andre land, ifølge blant andre Holtsmark. Holtsmark mener det var en strategisk feil av de europeiske landene å gjøre seg så avhengig av russisk gass. [[Tor Bukkvoll]] ved Forsvarets forskningsinstitutt er i tvil om mer omfattende og tidligere sanksjoner ville vært tilstrekkelig. Ifølge Bukkvoll er Ukraina så viktig for Putin at han er villig til å ofre økonomien; i Putins perspektiv må Ukraina sikres nå ellers er det tapt for alltid. Bukkvoll mener at den russiske ledelsen har gjort en grov feil i undervurdering av ukrainske forsvaret og tidligere våpenforsyninger fra vesten kunne ha avverget denne grove feilvurderingen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/kunne-endret-spillet/75907664|tittel=- Kunne endret spillet|besøksdato=2022-04-24|dato=2022-04-23|fornavn=Johannes Fjeld, Jesper Nordahl Finsveen, Caisa Linea|etternavn=Hagfors|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> [[Leidulv Namtvedt]], tidligere Norges ambassadør til Russland, trodde på forhånd at Putin ikke ville gå til fullskala krig fordi kostnadene for Russland ville bli for stor. Namtvedt tror Russland kan holde krigen gående et år eller mer.<ref>https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/G3Rr7l/norges-eks-ambassadoer-til-russland-slik-tolker-han-putin</ref> [[Jakub M. Godzimirski]] ([[Norsk utenrikspolitisk institutt|NUPI]]) skrev 28. april at Russland møtte uventet stor motstand og lidd store tap på slagmarken. Putin har ikke lykkes med å kontrollere Ukraina slik han planla. Godzimirski tror at Russland være i stand til å ta full kontroll over Donbas og deler av det sørlige Ukraina, men kostnaden militært og politisk vil være stor og kan føre til slutten på Putins regime.<ref name="Godzimirski2">{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14739811/|tittel=Dette kan være en dyrekjøpt seier eller slutten på Putins regime|besøksdato=2022-05-02|forfattere=Jakub M. Godzimirski|dato=2022-04-28|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=TV 2}}</ref> [[Sverre Lodgaard]] beskrev i juni 2022 det vestlige landenes involvering med våpenstøtte og sanskjoner som en krig mot Russland, ikke bokstavelig talt men som uttrykk for omfanget av pressmidlene mot Russland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/x86wMn/gaar-det-mot-vaapenhvile-eller-langvarig-krig-i-ukraina|tittel=Går det mot våpenhvile eller langvarig krig i Ukraina?|besøksdato=2022-06-28|forfattere=Sverre Lodgaard|dato=15. juni 2022|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|sitat=Langvarig, altomfattende krig. Som reaksjon på Russlands invasjon av Ukraina har USA og Vesten gått til angrep på Russland. Den krigen er altomfattende og omfatter våpenhjelp og etterretning, økonomiske sanksjoner, boikott, fordømmelser og kanselleringer av kontakter og avtaler med Russland.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/g683ja|tittel=Nupi-forsker: Vestens press mot Russland minner om krig|besøksdato=2022-06-28|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Den tsjekkiske historikeren Jaroslav Simov mener at det er en form for kolonikrig der den kolonimakten ikke vil gi slipp på sin tidligere koloni omtrent slik Frankrike ikke ville gi slipp på Algerie. Den russiske statsviteren Grigorij Golosov mener at krigen er et middel for Putins regime til å beholde makten i Russland; denne store og de tidligere mer begrensede invasjonene av Ukraina styrket Putins legitimitet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Om Putin|avis=Dag og Tid|url=https://www.dagogtid.no/samfunn/om-putin-6.121.26318.81ac02da44|dato=8. juli 2022}}</ref> Bjørn Aksel Sund ved [[Institutt for forsvarsstudier]] antar to mulige intensjoner med invasjonen: Innlemme Ukraina i Russland eller gjøre Ukraina til et lydrike under Russland (i en slags konføderasjon av slaviske land).<ref>Bjørn Aksel Sund, ''Dagens Næringsliv'', 10. oktober 2022, s. 28.</ref> Ifølge [[Sky News|SkyNews]] planla den russiske ledelsen å ta kontroll over Ukraina på 10 dager og annektere landet innen august 2022. Russiske spesialstyrker skal ha fått i oppdrag å drepe den ukrainske toppledelsen.<ref>{{Kilde www|url=https://news.sky.com/story/ukraine-war-captured-russian-documents-reveal-moscows-10-day-plan-to-take-over-the-country-and-kill-its-leaders-12759836|tittel=Ukraine war: Captured Russian documents reveal Moscow's 10-day plan to take over the country and kill its leaders|besøksdato=2022-12-03|dato=1. desember 2022|språk=en|verk=Sky News}}</ref> Pål Kolstø, professor i Russland-studier ved Univeristetet i Oslo, er rystet og overrasket over invasjonen fordi den etter Kolstøs vurdering åpenbart ikke er i Russlands og Putins interesse. Kolstø mener det vil være vanskelig å komme tilbake til situasjonen før 24. februar 2022.<ref>[https://www.forskerforum.no/en-ny-generasjon-vil-se-putin-som-historie/ Splittede russiske verdier – En ny generasjon vil se Putin som historie] A.H.Knudsen. ''Forskerforum'', nr 9, 2022, s. 31. Sitat:«Professoren er rystet og overrasket over russernes angrep på Ukraina fordi det åpenbart ikke er i hverken Russlands eller Putin-regimets interesser.»</ref> == Bakgrunn == {{se også|Den russisk-ukrainske krigen|Russlands anneksjon av Krim i 2014}} [[Fil:NATO 32 members.png|venstre|miniatyr|250x250pk|NATO-land (blått), land som jobber for NATO-medlemskap (fiolett og lyseblått) og russisk-ledede [[Den kollektive sikkerhetspakten|CSTO]] (rødt).]] === Oppløsningen av Sovjetunionen === Etter [[Oppløsningen av Sovjetunionen|Sovjetunionens oppløsning i 1991]] beholdt Russland og Ukraina tette bånd til hverandre. I 1994 gikk Ukraina med på å oppgi sitt [[Kjernefysiske våpen|atomvåpenarsenal]] og skrev under på [[Budapest-memorandumet (1994)|Budapest-memorandumet]], på betingelse av at Russland, Storbritannia og USA respekterte Ukrainas uavhengighet, suverenitet og eksisterende grenser.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Budapest-memorandumet|url=http://snl.no/Budapest-memorandumet|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-10-14|besøksdato=2022-02-12|språk=nb|fornavn=Camilla Guldahl|etternavn=Cooper}}</ref> Fem år etter skrev også Russland under på pakten om Europas sikkerhet der en «bekreftet den iboende retten til hver enkelt stat til å stå fritt til å velge eller endre sine sikkerhetsordninger, inkludert alliansetraktater».<ref>{{Kilde www|url=https://www.osce.org/mc/39569|tittel=Istanbul Document|besøksdato=2022-02-12|språk=en|verk=www.osce.org}}</ref> Ukraina har vært internasjonalt anerkjent som et selvstendig land siden 1991. Men som en tidligere sovjetrepublikk har Russlands ledelse ansett Ukraina som en del av den russiske [[Interessesfære|interessesfæren]]. I 2009 hevdet den rumenske analytikeren Iulian Chifu og flere andre medforfattere at Russland hadde iverksatt en oppdatert versjon av [[Bresjnev-doktrinen]] overfor Ukraina. Dette innebar i praksis at Ukrainas suverenitet ikke kan være større en den [[Warszawapakten|waraszawapakt-landene]] hadde før Sovjetunionen mistet sin dominerende rolle og innflytelse i Øst-Europa i 1980- og 1990-årene.<ref name="Chifu">{{cite book|author=Iulian|first=Chifu|title=The Russian Georgian War: A trilateral cognitive institutional approach of the crisis decision-making process|author2=Oazu|first2=Nantoi|author3=Oleksandr|first3=Sushko|publisher=Editura Curtea Veche|year=2009|isbn=978-973-1983-19-6|location=[[București]]|page=181|chapter=Russia–Georgia War of August 2008: Ukrainian Approach|quote=Conceptually, Russia sees Ukraine within the sphere of own “privileged interests”; in fact, it means a modernized version of Brezhnev’s doctrine of “limited sovereignty”, realized after the occupation of Czechoslovakia in 1968. The strategic vision of the Kremlin foresees that the sovereignty of Ukraine (and other states that do not belong to Russia’s sphere of “privileged interests”) can not be significantly wider than that of the members of Warsaw Pact prior to the collapse of “the socialist camp”. Correspondingly, the political approach of Russia towards Ukraine is built.|access-date=2016-02-21|chapter-url=http://www.cpc-ew.ro/pdfs/the_russian_georgian_war.pdf|archive-url=https://web.archive.org/web/20180930233012/http://www.cpc-ew.ro/pdfs/the_russian_georgian_war.pdf|archive-date=2018-09-30|url-status=live}}</ref> === Politisk uro i 2013-2014 === Etter ukevis med demonstrasjoner i den såkalte [[Euromajdan|Euromajdan-bevegelsen]] (2013–2014), skrev den pro-russiske ukrainske presidenten [[Viktor Janukovitsj]] 21. februar 2014 under på en avtale om nyvalg. Dagen etter rømte Janukovitsj fra [[Kyiv]] og en riksrett-avstemning som tok fra ham presidentmakten.<ref name="interfax1">{{cite news|date=2014-02-24|title=Rada removes Yanukovych from office, schedules new elections for May 25|agency=Interfax-Ukraine|url=http://en.interfax.com.ua/news/general/192030.html|url-status=live|access-date=2015-02-25|archive-url=https://web.archive.org/web/20200210094859/https://en.interfax.com.ua/news/general/192030.html|archive-date=2020-02-10|quote=Ukraine's Verkhovna Rada has decided to remove Ukrainian President Viktor Yanukovych from office and scheduled early presidential elections for May 25, 2014. The decisions were supported by 328 MPs at a parliament meeting on Saturday.}}</ref><ref name="Aljz012">{{cite web|date=2014-02-22|title=Ukraine President Yanukovich impeached|url=http://www.aljazeera.com/news/europe/2014/02/ukraine-parliament-ousts-president-yanukovich-2014222152035601620.html|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150206035812/http://www.aljazeera.com/news/europe/2014/02/ukraine-parliament-ousts-president-yanukovich-2014222152035601620.html|archive-date=2015-02-06|access-date=2015-02-25|publisher=[[Al Jazeera]]|quote=}}</ref><ref name="RadioFreeEurope">{{cite web|last=Sindelar|first=Daisy|date=2014-02-23|title=Was Yanukovych's Ouster Constitutional?|url=http://www.rferl.org/content/was-yanukovychs-ouster-constitutional/25274346.html|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20200729143204/https://www.rferl.org/a/was-yanukovychs-ouster-constitutional/25274346.html|archive-date=2020-07-29|access-date=2014-02-25|publisher=[[Radio Free Europe]]|quote=A majority of 328 lawmakers of the 450-seat parliament voted on February 22 to remove Yanukovych from power, citing as grounds his abandoning office and the deaths of more than 80 protesters and police in the past chaotic week of violence.}}</ref><ref name="huffingtonpost1">{{cite news|last=Feffer|first=John|date=2014-03-14|title=Who Are These 'People,' Anyway?|work=[[The Huffington Post|HuffPost]]|url=https://www.huffingtonpost.com/john-feffer/who-are-these-people-anyw_b_4964526.html|url-status=live|access-date=2014-03-17|archive-url=https://web.archive.org/web/20140318044043/http://www.huffingtonpost.com/john-feffer/who-are-these-people-anyw_b_4964526.html|archive-date=2014-03-18|quote=At that point, his own party abandoned him and called for a vote to take place. Parliament then voted to remove Yanukovych from office by a margin of 328 to 0. There are 449 seats in the parliament, so there were some absences and abstentions, but the majority position was clear, and it included many deputies from Yanukovych's own party.}}</ref> Lederne i de russisktalende [[Donetsbekkenet|østlige regionene i Ukraina]] erklærte fortsatt troskap til Janukovitsj,<ref name="Aljz012" /><ref>{{Cite news|last1=Polityuk|editor-last=Roche|archive-date=2016-06-09|archive-url=https://web.archive.org/web/20160609181723/http://in.reuters.com/article/ukraine-crisis-parliament-idINDEEA1L04L20140222|access-date=2020-11-18|url-status=yes|url=https://in.reuters.com/article/ukraine-crisis-parliament-idINDEEA1L04L20140222|editor-first=Andrew|location=[[Kyiv]]|first1=Pavel|work=[[Reuters]]|title=Ukraine parliament removes Yanukovich, who flees Kiev in "coup"|date=2014-02-22|others=Gabriela Baczynska, Marcin Goettig, Peter Graff, Giles Elgood|first2=Matt|last2=Robinson|quote=Underscoring Ukraine’s regional divisions, leaders of Russian-speaking eastern provinces loyal to Yanukovich voted to challenge anti-Yanukovich steps by the central parliament.|accessdate=2022-02-12|archivedate=2016-06-09|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160609181723/http://in.reuters.com/article/ukraine-crisis-parliament-idINDEEA1L04L20140222}}</ref> noe som førte til de pro-russiske urolighetene i Ukraina samme år.<ref>{{Cite web|last=Fisher|first=Max|date=2014-09-03|title=Everything you need to know about the Ukraine crisis|url=https://www.vox.com/2014/9/3/18088560/ukraine-everything-you-need-to-know|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20220122003807/https://www.vox.com/2014/9/3/18088560/ukraine-everything-you-need-to-know|archive-date=2022-01-22|access-date=2022-01-24|website=Vox|language=en}}</ref> Dette ble etterfulgt av [[krigen i Donbass]] i april 2014 og opprettelsen av de selverklærte «folkerepublikkene» [[Folkerepublikken Donetsk|Donetsk]] og [[Folkerepublikken Lugansk|Lugansk]] – begge tungt støttet av Russland – samt [[Russlands anneksjon av Krim i 2014]].<ref>{{Cite news|last=Grytsenko|first=Oksana|date=2014-04-12|title=Armed pro-Russian insurgents in Luhansk say they are ready for police raid|work=Kyiv Post|location=[[Lugansk]]|url=http://www.kyivpost.com/content/ukraine/armed-pro-russian-insurgents-in-luhansk-say-they-are-ready-for-police-raid-343167.html|archive-url=https://web.archive.org/web/20140412131249/http://www.kyivpost.com/content/ukraine/armed-pro-russian-insurgents-in-luhansk-say-they-are-ready-for-police-raid-343167.html|archive-date=2014-04-12|quote=The insurgents demand the authorities to stop an anti-terrorist operation against them and other separatists of Ukraine' southeast. They also want the Russian language to have official status as well a law allowing local referendums and legalization of their army. But their top aim is federalization of the country through all-Ukrainian referendum, one step from secession from the nation. “It should be a federation in the borders of Ukraine, but with the right to separate if people demand this,” Kariakin said, confident that 85 percent of people in Luhansk Oblast, Ukraine's seventh most populous with 2.2 million people, support him. Prime Minister Arseniy Yatsenyuk, in neighboring Donetsk on April 11, that local referendums are possible, but only to decide local issues. He also assured the residents of the mostly Russian-speaking southeast that the government would not revoke the current law on regional languages that, in fact, gives Russian official status in these regions.}}</ref><ref>{{Cite web|last=Ragozin|first=Leonid|title=Annexation of Crimea: A masterclass in political manipulation|url=https://www.aljazeera.com/opinions/2019/3/16/annexation-of-crimea-a-masterclass-in-political-manipulation|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20200528090201/https://www.aljazeera.com/indepth/opinion/annexation-crimea-masterclass-political-manipulation-190315174459207.html|archive-date=2020-05-28|access-date=2022-01-24|publisher=Al Jazeera|location=[[Riga]]|language=en|quote=Putin framed the invasion and eventual annexation of Crimea as an act of salvation rather than a clear violation of international law and turned a revolution which could have marked the end of his rule into a much-needed popularity booster – the wave of chauvinism triggered by the annexation of Crimea sent Putin’s approval ratings to an unbelievable 89 percent, while sidelining the opposition and giving him another five years of relatively trouble-free time at home.}}</ref> === Kamper i Donbas fra 2014 === Russiske styrker har uoffisielt vært til stede i Donbas siden 2014.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/drommen-om-et-imperium-og-stormaktsspill-1.15864173|tittel=Drømmen om et imperium og stormaktsspill|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-22|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/putin-har-beordret-soldater-inn-i-ukraina-1.15863951|tittel=Putin har beordret soldater inn i Ukraina|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-21|fornavn=Martin H. W.|etternavn=Zondag|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Han påpeker samtidig at Russland siden 2014 har hatt en sterk uoffisiell militær tilstedeværelse i deler av Donetsk og Luhansk. Det betyr at det er noe usikkert hvor store praktiske konsekvenser den siste utviklingen har.}}</ref> Det har vært uklart om striden i Øst-Ukraina skal defineres som borgerkrig eller som krig med Russland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/forsker_-russland-har-fatt-det-som-de-vil-1.15864425|tittel=Forsker: Russland har fått det som de vil|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-22|fornavn=Ola|etternavn=Mjaaland|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=– Ukraina opplever at dette har blitt fremstilt som en borgerkrig i Ukraina, noe de mener det ikke er. De mener det er Russland som har kontrollert disse væpnede gruppene siden 2014, sier Flikke.}}</ref> I 2015 ble det i [[Minsk]] inngått en våpenhvileavtale for de to utbryterområdene med støtte fra Russland og med megling av Frankrike og Tyskland. Avtalen la til grunn at utenlandske soldater skulle trekkes ut og at Ukraina skulle gjennomføre en forfatningsreform med mer selvstyre til regionene. I ettertid var det tautrekking om praktisk gjennomføring blant annet ønsket Russland politiske reformer først mens ukrainske myndigheter ønsket avvæpning først. Russland har i mellomtiden delt ut russiske pass til omkring {{formatnum:700000}} innbyggere i området.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/world/2015/feb/12/ukraine-crisis-reports-emerge-of-agreement-in-minsk-talks|tittel=Ukraine ceasefire agreed at Belarus talks|besøksdato=2022-02-23|dato=2015-02-12|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/09/can-ukraine-and-russia-be-persuaded-to-abide-by-minsk-accords|tittel=Can Ukraine and Russia be persuaded to abide by Minsk accords?|besøksdato=2022-02-23|dato=2022-02-09|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Inntil februar 2022 anså Russland de to utbryterområdene som del av Ukraina. Utbryterne har vært finansiert og bevæpnet av russiske myndigheter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/22/is-russia-invading-ukraine-what-next|tittel=Is Russia invading Ukraine and what will happen next?|besøksdato=2022-02-23|dato=2022-02-22|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>[[File:SETC17- Ukraine (33731777604) (cropped).jpg|thumb|Ukraina bruker fortsatt [[T-64]] stridsvogner opprinnelig utviklet på 1960-tallet (foto fra 2017).]] === Putins perspektiv på Ukraina === I juli 2021 utga den russiske presidenten [[Vladimir Putin]] en avhandling kalt ''Om den historiske enheten mellom russere og ukrainere'', der han gjentok sitt syn om at russere og ukrainere er ett folk.<ref>{{cite web|last=Vladimir|first=Putin|author-link=Vladimir Putin|date=2021-07-12|title=Article by Vladimir Putin 'On the Historical Unity of Russians and Ukrainians'|url=http://en.kremlin.ru/events/president/news/66181|archive-url=https://web.archive.org/web/20220125053520/http://en.kremlin.ru/events/president/news/66181|archive-date=2021-01-25|publisher=The Kremlin|quote=During the recent Direct Line, when I was asked about Russian-Ukrainian relations, I said that Russians and Ukrainians were one people – a single whole. These words were not driven by some short-term considerations or prompted by the current political context. It is what I have said on numerous occasions and what I firmly believe. I therefore feel it necessary to explain my position in detail and share my assessments of today's situation.}}</ref> Og han argumenterte videre at «oppdelingen av Russland, Ukraina og Belarus i separate stater er kunstig, delvis et resultat av politiske feil begått under sovjettiden, delvis drevet av 'et anti-russisk prosjekt' støttet av USA».<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/verden/2022/01/26/historien-om-ukraina-konflikten-som-aldri-dor-ut/|tittel=Historien om Ukraina – konflikten som aldri dør ut|besøksdato=2022-02-12|fornavn=Av NTB|etternavn=nyheter|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref> Putin har argumentert med at Ukraina er et kunstig produkt av Sovjetunionen og har uttalt at muligheten for NATO-medlemskap er «rød linje» for Kreml.<ref name=":2" /> Den amerikanske historikeren [[Timothy Snyder]] beskrev Putins tanker som [[imperialisme]],<ref>{{cite web|last=Timothy D.|first=Snyder|author-link=Timothy D. Snyder|date=2022-01-18|title=How to think about war in Ukraine|url=https://snyder.substack.com/p/how-to-think-about-war-in-ukraine|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20220119065436/https://snyder.substack.com/p/how-to-think-about-war-in-ukraine|archive-date=2022-01-19|access-date=2021-01-25|website=Thinking about... (newsletter)|quote=Nationality is about the way that people in the present think about the what is to come. If Ukrainians regard themselves as a national community with a future together in a state, then the issue is settled. Historically speaking, the idea that a dictator in another country decides who is a nation and who is not is known as imperialism.}}</ref> mens den britiske journalisten Edward Lucas kalte det [[historisk revisjonisme]].<ref>{{cite web|last=Edward|first=Lucas|date=2020-09-15|title=Why Putin's history essay requires a rewrite|url=https://www.thetimes.co.uk/article/why-putins-history-essay-requires-a-rewrite-6nzjzbqjb|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20220125143913/https://www.thetimes.co.uk/article/why-putins-history-essay-requires-a-rewrite-6nzjzbqjb|archive-date=2022-01-25|access-date=2022-01-25|work=[[The Times]]}}</ref> Andre kjennere og eksperter mener den russiske ledelsen har et forvrengt syn på det moderne Ukraina og landets historie.<ref>{{cite web|last=Andrew|first=Roth|date=2021-12-07|title=Putin's Ukraine rhetoric driven by distorted view of neighbour|url=https://www.theguardian.com/world/2021/dec/07/putins-ukraine-rhetoric-driven-by-distorted-view-of-neighbour|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20211207180813/https://www.theguardian.com/world/2021/dec/07/putins-ukraine-rhetoric-driven-by-distorted-view-of-neighbour|archive-date=2021-12-07|access-date=2021-01-25|work=[[The Guardian]]|publication-place=[[Moskva]]|quote=Putin has threatened a broader war in Ukraine over Nato enlargement, demanding “legal guarantees” to ensure Ukraine does not join the military alliance or become a kind of “unofficial” member hosting troops or defence infrastructure. But that fear has gone hand-in-hand with chauvinistic bluster that indicates Moscow has a distorted view of modern Ukraine and the goals it wants to achieve there.}}</ref><ref>{{cite web|last=Peter|last8=Brian|publisher=[[Atlantic Council]]|access-date=2021-01-25|archive-date=2021-07-15|archive-url=https://web.archive.org/web/20210715191212/https://www.atlanticcouncil.org/blogs/ukrainealert/putins-new-ukraine-essay-reflects-imperial-ambitions/|url-status=live|url=https://www.atlanticcouncil.org/blogs/ukrainealert/putins-new-ukraine-essay-reflects-imperial-ambitions/|title=Putin's new Ukraine essay reveals imperial ambitions|date=2021-07-15|first9=Kuzio|last9=Taras|first8=Bonner|first7=Fedtsjenko|first=Dickinson|last7=Jevhen|first6=Gontsjarenko|last6=Oleksiy|first5=Whitmore|last5=Brian|first4=Motyl|last4=Alexander|first3=Lubkivsky|last3=Danylo|first2=Haring|last2=Melinda|quote=Vladimir Putin’s inaccurate and distorted claims are neither new nor surprising. They are just the latest example of gaslighting by the Kremlin leader. This, after all, is the man who famously told US President George W. Bush that Ukraine was not a real country during a widely reported exchange at the 2008 NATO summit in Bucharest. Putin’s claim that the “true sovereignty of Ukraine is possible only in partnership with Russia” is grotesquely disingenuous. For Ukraine, partnership with Russia has mainly meant subjugation by Russia.}}</ref><ref>{{cite web|last=Andrew|first=Wilson|date=2021-12-23|title=Russia and Ukraine: 'One People' as Putin Claims?|url=https://rusi.org/explore-our-research/publications/commentary/russia-and-ukraine-one-people-putin-claims|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20220124130721/https://rusi.org/explore-our-research/publications/commentary/russia-and-ukraine-one-people-putin-claims/|archive-date=2022-01-24|access-date=2022-01-25|publisher=[[Royal United Services Institute]]|quote=Putin’s key trope is that Ukrainians and Russians are ‘one people’, and he calls them both ‘Russian’. He starts with a myth of common origin: ‘Russians, Ukrainians and Belarusians are all descendants of Ancient Rus', which was the largest state in Europe’ from the 9th–13th centuries AD. Here, Putin uses the right word – Rus’ – not the modern word for ‘Russia’, which is Rossiya, a Hellenism only introduced in the 17th century.}}</ref> === Russisk nasjonalisme === I et skrift fra 2021 med tittel ''Om den historiske enhet mellom russere og ukrainere'' vektlegger Putin hovedsakelig historiske og kulturelle forhold, med tilbakeblikk til Russlands røtter tilbake til det gamle «Rus» ([[Kievriket]]) og tilknytningen til ortodoks kristendom etter [[Dåpen av Rus]] (i Kyiv).<ref>[[wikisource:On_the_Historical_Unity_of_Russians_and_Ukrainians|On the historical unity of russians and ukrainians]] Vladimir Putin. 2021. en.wikisource.org attribute www.kremlin.ru. etter original [http://en.kremlin.ru/events/president/news/66181 en.kremlin.ru] sitat:Russians, Ukrainians, and Belarusians are all descendants of Ancient Rus, which was the largest state in Europe. Slavic and other tribes across the vast territory - from Ladoga, Novgorod, and Pskov to Kiev and Chernigov - were bound together by one language (which we now refer to as Old Russian), economic ties, the rule of the princes of the Rurik dynasty, and - after the baptism of Rus - the Orthodox faith. The spiritual choice made by St. Vladimir, who was both Prince of Novgorod and Grand Prince of Kiev, still largely determines our affinity today.</ref> ==== Russiske nasjonalister ==== [[Fil:New_Horizons_International_Conference_04_(cropped).jpg|miniatyr|[[Aleksandr Dugin]] Foto:Tasnim News Agency]] Forestillingen om en egen distinkt russisk sivilisasjon, et ''[[Russkij Mir]]'' eller ''Russisk Verden'' kan sees som en forlengelse av ideer fra tidlig i 1990-årene om en unik euro-asiatisk russisk sivilisasjon, en retning kjent som [[eurasianisme]], litt senere forbundet med bla nt annet [[Aleksandr Dugin]] og hans bok ''Grunnlag for Geopolitikk: Russlands geopolitiske framtid'' (1997). Dugin hevder at «Ukraina som stat ikke har geopolitisk betydning. Det har ingen spesiell kulturell betydning eller universell betydning, ingen geografisk unikhet, ingen etnisk eksklusivitet». «Ukraina som en uavhengig stat med visse territorielle ambisjoner», «representerer en enorm fare for hele Eurasia, og uten å løse det ukrainske problemet, er det generelt meningsløst å snakke om kontinentalpolitikk.»<ref>[https://web.archive.org/web/20160607175004/https:/www2.gwu.edu/~ieresgwu/assets/docs/demokratizatsiya%20archive/GWASHU_DEMO_12_1/John%20Dunlop%20Aleksandr%20Dugin's%20Foundations%20of%20Geopolitics.pdf Aleksandr Dugin's Foundations of Geopolitics] Dunlop, John B Demokratizatsiya 12.1 2004. web.archive.org fra [https://www2.gwu.edu/~ieresgwu/assets/docs/demokratizatsiya archive/GWASHU_DEMO_12_1/John Dunlop Aleksandr Dugin's Foundations of Geopolitics.pdf original] sitat:On the key question of Ukraine, Dugin underlines: "Ukraine as a state has no geopolitical meaning. It has no particular cultural import or universal significance, no geographic uniqueness, no ethnic exclusiveness" (377). "Ukraine as an independent state with certain territorial ambitions," he warns, "represents an enormous danger for all of Eurasia and, without resolving the Ukrainian problem, it is in general senseless to speak about continental politics" (348). And he adds that, "[T]he independent existence of Ukraine (especially within its present borders) can make sense only as a 'sanitary cordon'" (379). However, as we have seen, for Dugin all such "sanitary cordons" are inadmissible. Dugin speculates that three extreme western regions of Ukraine--Volynia, Galicia, and Trans-Carpathia--heavily populated with Uniates and other Catholics, could be permitted to form an independent "Western Ukrainian Federation." But this area must not under any circumstances be permitted to fall under Atlanticist control (382). With the exception of these three western regions, Ukraine, like Belorussia, is seen as an integral part of Eurasia-Russia.</ref> Det er uklart hvilken innflytelse Aleksandr Dugin har i Russland og på Putins nasjonalisme.<ref>[https://providencemag.com/2019/07/west-overestimates-aleksandr-dugins-influence-russia/ The West Overestimates Aleksandr Dugin’s Influence in Russia] providencemag.com George Barros 2019 sitat:Correlation should never be conflated with causation. Many casual Russia observers and armchair Kremlinologists ascribe grand power to the controversial philosopher using speculative evidence based in hearsay. While Dugin does enjoy some publicity in Russia, his personal eccentrics and appearance of influence, coupled with Putin’s aggressive foreign policy, facilitated the plausible narrative in a Western media echo chamber that Dugin is Putin’s strategist. This myth has grown grossly out of proportion. As a result, Dugin is granted far more credibility than deserved. Proponents of the "Dugin the mastermind" argument need to substantiate their claims with evidence and ask themselves how effective, if at all, is Dugin at influencing Kremlin elites and Russian foreign policy.</ref> ==== Russisk hegemoni ==== Forestillingen om Ukraina som en del av det historiske Russland har historisk bakgrunn. Det russiske imperiet har omfattet tre «Russland»: «Lillerussland» - ''malorossy'' (Ukraina), Belarus - ''belorusy'' og [[Storrussland]] - ''velikorossy'' (Russland selv).<ref>https://www.independent.co.uk/news/world/europe/historical-roots-russia-ukraine-b2018532.html</ref> «Ukrainskhet ble oppfattet som en krysning mellom russiskhet og polskhet» – og ukrainere utsatt for en massiv russifisering, ifølge [[Pål Kolstø]].<ref name="pkolsto">[https://forskersonen.no/historie-kronikk-meninger/russernes-broderkjaerlighet-til-ukrainerne-og-putins-angrep-pa-ukraina-hvor-er-sammenhengen/1992978 Russernes broderkjærlighet til ukrainerne og Putins angrep på Ukraina: Hvor er sammenhengen?] forskersonen.no Pål Kolstø kronikk 07. mars 2022. sitat: Ukrainskhet ble oppfattet som en krysning mellom russiskhet og polskhet, og for å forhindre at ukrainsk identitet tippet i retning av det polske, ble det bestemt at ukrainerne måtte gjennomgå massiv russifisering. Et hemmelig dekret fra Innenriksdepartementet i juli 1863 – det såkalte Valuev-sirkulæret etter innenriksminister Pyotr Valuev – erklærte at «et eget lillerussisk språk har aldri eksistert, eksisterer ikke og skal ikke eksistere. Det (lillerussiske) språk som brukes av vanlige mennesker, er kun russisk som er blitt forkvaklet gjennom polsk påvirkning».</ref> Forståelsen av et etablert russisk [[hegemoni]] over Ukraina og områder i Ukraina, er under press av nasjonalistbevegelser, ukrainsk identitet og vestlig innflytelse.<ref>[https://forsvaretsforum.no/historie-kronikk-russland/hvor-russisk-er-ukraina/249571 Hvor russisk er Ukraina?] forsvaretsforum.no Olivia Durand 27.02.2022 sitat:Kulturelt hegemoni i Ukraina. Fremveksten til den ukrainske nasjonalistbevegelsen i det 19. århundret ble av russiske myndigheter oppfattet som et tegn på forstyrrende innflytelse fra utlandet – kanskje til og med et resultat av et vestlig komplott. Ukrainsk identitet ble omtalt som underlegen en for det meste urban, russisk høykultur, og det ukrainske språket ble forbundet med landsbygda. (...) Da Ukraina ble uavhengig i 1991 besto én tredjedel av befolkningen av disse russofile migrantene og etterfølgerne deres, spesielt i det industrielle øst og på Krim. Inntil denne dag huser Ukraina den største russisktalende befolkningen utenfor Russland. I 1991 stemte 90 prosent av befolkningen for et uavhengig Ukraina. Nå, 30 år senere, betrakter Ukraina seg selv som en postkolonial og multinasjonal stat – hverken som «russisk» eller «liten». Samtidig fortsetter russiske politikere å gi Ukraina en russisk innramming for egen vinnings skyld, ignorer dette synet hvordan Ukraina har holdt stand i møte med tvungen assimilering, kulturell differensiering, imperialistisk krigerskhet og kolonial utnyttelse for å bli sitt eget land.</ref> ===== ''Russkij Mir'' ===== I Putins «[[Russkij Mir]]»-verdenssyn og det 21. århundrets russiske identitet er det en forestilling om en egen distinkt russisk sivilisasjon og en ide om å beskytte russisktalende i Eurasia. Den politisk-kulturelle rollen som Ukraina spiller i samtidens russiske ideologi viktigere enn strategiske hensyn i Putins langsiktige visjon, ifølge kommentatoren B.R. Young på nettstedet Foreignpolicy.com.<ref name="bryoung2">[https://foreignpolicy.com/2022/03/06/russia-putin-civilization/ Putin Has a Grimly Absolute Vision of the ‘Russian World’. The Ukraine war is fueled by a delusion of civilizational necessity.] Foreignpolicy.com kommentar av Benjamin R. Young. sitat:Putin believes an invasion of Ukraine is a righteous cause and necessary for the dignity of the Russian civilization, which he sees as being genetically and historically superior to other Eastern European identities. The idea of protecting Russian-speakers in Eurasia has been a key part of Putin's "Russkiy Mir" worldview and 21st-century Russian identity. Under the rubric of Russkiy Mir (Russian World), Putin's government promotes the idea that Russia is not a mere nation-state but a civilization-state that has an important role to play in world history. (...) While security concerns regarding NATO expansion are certainly important to the Kremlin, the politico-cultural role that Ukraine plays in contemporary Russian ideology is of greater value to Putin's long-term vision of a rejuvenated Russian World. In February 2021, Putin's spokesperson Dmitry Peskov named Ukraine as a part of Russkiy Mir..</ref><ref>[https://www.realcleardefense.com/articles/2020/05/28/putins_playbook_dugins_foundations_of_geopolitics_115329.html Putin’s Playbook: Dugin’s Foundations of Geopolitics] realcleardefense.com av Chace A. Nelson. Artikkel.</ref> Den politiske kommentatoren I. Zevelev fra CSIS mener at forestillingen om den ''russiske verden'' reflekterer spenningen imellom de faktiske statsgrensene i Russland og det mentale kartet over «russiskhet» som eksisterer i hodet til mange russere. For majoriteten av den ukrainske befolkning, og for hele den politiske klassen, er ideen om den ''russiske verden'' synonymt med krig.<ref>[https://www.csis.org/analysis/russian-world-moscows-strategy The Russian World in Moscow’s Grand Strategy] www.csis.org Center for Strategic and International Studies (CSIS). av Igor Zevelev. August 2016. sitat:The concepts of “compatriots abroad” and the “Russian World” have evolved within two different yet overlapping discourses. Each of these concepts has its own intellectual history. However, these ideas have something in common. Basically they both reflect the tension between actual Russian Federation state borders and the mental maps of “Russianness” that exist in the minds of many Russians. (...) Of the Russian communities abroad, none faces a greater challenge than that in Ukraine. Today, Ukraine is effectively a lost cause within the context of the Russian World. For much of the Ukrainian population and for the entire political class, the idea of the Russian World has become synonymous with war.</ref> I februar 2021 uttalte Putins talsmann Peskov at Ukraina er en del av Russkij Mir.<ref>[https://uacrisis.org/en/russkiy-mir-as-the-kremlin-s-quasi-ideology "Russkiy Mir" as the Kremlin’s Quasi-ideology] uacrisis.org sitat:The Kremlin defines anyone who, according to Vladimir Putin, "speaks and thinks in Russian", as a part of "Russkiy Mir". On such grounds Dmitriy Peskov, the spokesperson of the Russian President, has named Ukraine as a part of "Russkiy Mir" in February 2021. It yet again underlines the expansionist nature of the concept and refusal to agree with the national self-determination of other states.</ref> === Kirkens rolle i Russland === [[Fil:Lebedev_baptism.jpg|miniatyr|Klavdy Lebedev. Dåpen av Kievs Rus (ved [[Dnipro (elv)|Dnipro]])]] [[Fil:Главный_храм_Вооружённых_сил_Российской_Федерации_2021_18.jpg|miniatyr|Mosaikk i de væpnede styrkenes hovedkirke.]] I 2018 erklærte [[Moskva-Konstantinopel-skismaet i 2018|Patriarken i Moskva uavhengighet av Patriarken i Konstantinopel]] og senere samme år ble [[Den ukrainske ortodokse kirke]] dannet og søkte seg inn under Konstantinopel og vekk fra Moskva. Dette førte til sinne i Moskva, beskrevet slik av metropolitt Epifanj: «Dette betød spikeren i kista for ønskene deres om å gjenopprette Det russiske imperiet og den russiske patriarkens ønske om å få den ledende rollen innenfor den ortodokse kirken».<ref>[https://www.nrk.no/ytring/_______putins-kirke_-1.15904435 Putins kirke? Når kirken støtter en undertrykkende stat, har den et forklaringsproblem.] nrk.no Kronikk Richard Bærug 23.03.2022 sitat:(...)den nye kirken. Den lå under Konstantinopel-patriarkatet, slik tradisjonen hadde vært fram til den russiske anneksjonen i 1686. Den nye ukrainske kirken utløste et ramaskrik i Moskva. Både Putin og den russisk-ortodokse patriarken ble rasende. Lederen av den nye kirken, metropolitt Epifanij forklarer meg hvorfor: «Dette betød spikeren i kista for ønskene deres om å gjenopprette Det russiske imperiet og den russiske patriarkens ønske om å få den ledende rollen innenfor den ortodokse kirken.» Dagens krig i Ukraina kan ses på som et siste, fortvilet forsøk på å trekke ut igjen denne spikeren. Et forsøk der Putin og Kirill står samlet. Både presidenten og patriarken har bakgrunn fra KGB.</ref> Etter krigsutbruddet var metropolitten Onufrijs (i den ukrainske ortodokse kirken underlagt Moskva-patriarkatet) respons å be den russiske presidenten om å avslutte krigen, «De ukrainske og russiske folkene kommer fra [[Dnipro (elv)|Dnipro]]-døpefonten, en krig mellom disse folkene er en gjentakelse av synden til [[Kain og Abel|Kain]], som drepte sin egen bror av misunnelse. Det er ingen unnskyldning for en slik krig, verken fra Gud eller fra mennesker.» <ref>[https://noek.info/nachrichten/osteuropa/ukraine/2314-ukraine-metropolit-onufrij-wirft-putin-brudermord-vor-kirchenoberhaeupter-loben-verteidigungswillen Ukraine: Metropolit Onufrij wirft Putin Brudermord vor, Kirchenoberhäupter loben Verteidigungswillen] noek.info Der Nachrichtendienst Östliche Kirchen 27.02.2022 sitat:Metropolit Onufrij (Berezovskij) hat die ukrainische Bevölkerung und alle Gläubigen der Ukrainischen Orthodoxen Kirche aufgerufen, nicht in Panik zu verfallen, mutig zu sein und Liebe für das Heimatland zu zeigen. Das Oberhaupt der zum Moskauer Patriarchat gehörenden Kirche appellierte am 27. Februar an die Ukrainerinnen und Ukrainer, die Gebete für die Ukraine, „für unsere Armee und unser Volk“ zu intensivieren. „In dieser tragischen Zeit bringen wir unseren Soldaten besondere Liebe und Unterstützung dar, die Wache stehen und unser Land und unser Volk beschützen und verteidigen“, so Metropolit Onufrij. Er forderte den russischen Präsidenten auf, den Bruderkrieg sofort zu beenden. „Das ukrainische und das russische Volk entstammen dem Taubecken des Dnipro, ein Krieg zwischen diesen Völkern ist eine Wiederholung der Sünde Kains, der seinen eigenen Bruder aus Neid tötete. Für einen solchen Krieg gibt es keine Entschuldigung, weder von Gott noch von den Menschen.“ Bereits am 25. Februar hatte Metropolit Onufrij angeordnet, die Keller aller Gotteshäuser der UOK in Kiew für Schutz suchende Bürger zu öffnen, um Sicherheit vor Granaten und Bomben zu bieten.</ref>Denne kirken brøt alle bånd med Moskva i slutten av mai 2022.<ref>[https://www.nrk.no/nyheter/den-ortodokse-kirken-i-ukraina-kutter-russiske-band-1.15982547 Den ortodokse kirken i Ukraina kutter russiske bånd] nrk.no (NTB) 27.05.2022 sitat: 27. mai 2022 kl. 21:40 Den ortodokse kirken i Ukraina kutter russiske bånd Den Moskva-støttede ortodokse kirken i Ukraina opplyser fredag at den kutter alle bånd til Russland. Kirken erklærer full uavhengighet. Russlands patriark Kirill regnes som en nær alliert av president Vladimir Putin. Patriarken har gitt uttrykk for klar støtte til krigen, som i Russland omtales som en «spesialoperasjon». Etter Russlands invasjon av landet har imidlertid situasjonen blitt svært vanskelig for patriarkens kirke i Ukraina. – Vi er uenig med patriark Kirill i Moskva om krigen, heter det i en uttalelse fra kirken etter rådsmøtet der den russiske aggresjonen og spørsmålet om uavhengighet var temaet.</ref> Kirill satt 9. mai (frigjøringsdagen) sammen med den politiske toppledelsen ved militærparaden på den røde plass. Søndag 8. mai holdt Kirill preke i de militæres hovedkirke («Katedralen for de væpnede styrker», innviet i 2020) og han hyllet der landets militære. Kirill fremstilte invasjonen av Ukraina som en forsvarskrig i kampen mot det onde og for Russlands frihet. Han fremstilte krigen som uttrykk for nestekjærlighet og sammenlignet falne soldater med Jesus.<ref>Oftestad, Eivor Andersen: Det russiske kallet. ''Dag og Tid'', 13. mai 2022, s. 14.</ref> === Relasjon til NATO === Russiske myndigheter har flere ganger uttalt at et mulig ukrainsk [[NATO]]-medlemskap, og NATOs utvidelse generelt, truer Russlands nasjonale sikkerhet.<ref>{{cite news|last=Paul|first=Taylor|date=2021-11-23|title=Ukraine: NATO's original sin|work=[[Politico]]|url=https://www.politico.eu/article/ukraine-nato-georgia-europe-european-union-united-states/|quote=This Bucharest summit decision perhaps marked the culmination of the “unipolar moment,” when the U.S. believed it could reshape the world along Western lines, ignoring warnings by leaders like former French President Jacques Chirac, that “Russia should not be humiliated,” and German Chancellor Angela Merkel, that Moscow’s “legitimate security interests” should be taken into account. The result heightened Kremlin’s fears of encirclement and of losing the strategic depth that enabled Russia to prevail over Western invaders twice in two centuries — Napoleon in 1812 and Hitler from 1941 to 1945. It also failed to enhance the security of Georgia or Ukraine — no amount of assurances that NATO is not a threat to Russia, that its purpose is purely defensive or that none of its weapons would ever be used except in response to an attack could assuage Moscow.}}</ref><ref>{{cite news|last=Jonathan|first=Guyer|date=2022-01-27|title=How America's NATO expansion obsession plays into the Ukraine crisis|work=Vox|url=https://www.vox.com/22900113/nato-ukraine-russia-crisis-clinton-expansion|quote=Ukraine is a former Soviet republic. It isn’t joining NATO anytime soon, and President Joe Biden has said as much. Still, NATO’s open-door policy — the alliance’s foundational principle that any qualified European country could join — cuts both ways. To the West, it’s a statement of autonomy; to Russia, it’s a threat. The core of the NATO treaty is Article 5, a commitment that an attack on any country is treated as an attack on the entire alliance — meaning any Russian military engagement with a hypothetical NATO-member Ukraine would theoretically bring Moscow into conflict with the US, the UK, France, and the 27 other NATO members.}}</ref><ref>{{Cite web|last=Matthew|first=Lee|last2=Lorne|first2=Cook|date=2022-01-07|title=US, NATO rule out halt to expansion, reject Russian demands|url=https://apnews.com/article/europe-russia-ukraine-vladimir-putin-emmanuel-macron-4b0815a24bb98ca7e3b81aa0dc6b1838|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20220124151428/https://apnews.com/article/europe-russia-ukraine-vladimir-putin-emmanuel-macron-4b0815a24bb98ca7e3b81aa0dc6b1838|archive-date=2022-01-24|access-date=2022-01-24|website=AP News|publisher=[[Associated Press]]|language=en|quote=Their comments amounted to a complete dismissal of a key part of Russian President Vladimir Putin’s demands for easing tensions with Ukraine. Putin wants NATO to halt membership plans for all countries, including Ukraine. The former Soviet republic is unlikely to join the alliance in the foreseeable future, but NATO nations won’t rule it out.}}</ref> Ukraina og andre europeiske naboland til Russland har på sin side anklaget Putin for å prøve å gjenetablere det sovjetiske imperiet, og for å føre en aggressiv [[Militarisme|militaristisk]] politikk.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/world/2014/sep/13/putin-destroy-restore-soviet-union-ukraine-pm|tittel=Putin wants to destroy Ukraine and restore Soviet Union, says Yatseniuk|besøksdato=2022-02-12|dato=2014-09-13|etternavn=Agencies|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Vladimir Putin: The rebuilding of ‘Soviet’ Russia|url=https://www.bbc.com/news/magazine-26769481|avis=BBC News|dato=2014-03-28|besøksdato=2022-02-12|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.inquirer.com/opinion/ukraine-putin-russia-nato-20220111.html|tittel=Putin wants to reestablish the Russian empire. Can NATO stop him without war?|besøksdato=2022-02-12|fornavn=Trudy|etternavn=Rubin|språk=en|verk=|forlag=The Philadelphia Inquirer}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.lrt.lt/en/news-in-english/19/1568409/lithuanian-president-russia-s-attempts-to-create-zones-of-influence-will-not-be-tolerated|tittel=Lithuanian president: Russia’s attempts to create ‘zones of influence’ will not be tolerated|besøksdato=2022-02-12|dato=2021-12-20|språk=en|verk=lrt.lt}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=In push for equal NATO status, Poland asks for flashpoint troops|url=https://www.reuters.com/article/us-nato-poland-suwalki-idUSKCN0Z61XH|avis=Reuters|dato=2016-06-20|besøksdato=2022-02-12|språk=en}}</ref> I desember 2021 krevde Russland at NATO må stanse utvidelse østover, at tilbud om NATO-medlemskap til Ukraina og Georgia må trekkes tilbake, at NATO ikke skal utplassere styrker eller våpen i land uten slik før 1997 (det ville innebære uttrekking fra Polen, Tsjekkia, Latvia, Litauen, Estland, Bulgaria og Romania), at det ikke skal være militærøvelser nær Russlands grenser, at USA og Russland ikke skal ha atomvåpen utenfor egne grenser og ikke mellomdistanseraketter som kan nå motparten. Russland fremholdt at tidligere løfter gitt etter den kalde krigen ikke har blitt overholdt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/krigsfrykt-i-ukraina_-putins-argumenter-for-og-mot-a-angripe-1.15853618|tittel=Krigsfrykt i Ukraina: Putins argumenter for og mot å angripe|besøksdato=2024-01-16|dato=2022-02-14|fornavn=Jan Espen|etternavn=Kruse|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> ===Militære styrker og utrustning=== [[File:Mil Mi-24, Russia - Air Force AN1267493.jpg|thumb|Både Russland og Ukraina bruker helikoptre av typen [[Mil Mi-24|Mi-24]], foto fra Sibir 2007.]] Ukrainas forsvar har blitt noe oppgradert siden 2014 blant annet med våpen fra vestlige land. Hæren har omkring {{formatnum:145000}} soldater, 850 stridsvogner og 1184 andre pansrede kjøretøy til bruk i strid, 1818 artillerienheter, minst 75 luftvernbatterier og 90 [[Ballistisk missil|ballistiske missiler]] med kort rekkevidde. Ukrainas forsvar har generelt mye utstyr som stridsvogner og artilleri, og en del av dette er gammelt som vel 700 [[T-64]] stridsvogner. Det russiske militæret er overlegent med hensyn til rekognosering, etterretning og elektronisk krigføring. Russland har rundt {{formatnum:400000}} soldater i bakkestyrkene hvorav {{formatnum:280000}} er i hæren, {{formatnum:50000}} er luftbårne og 35.000 er [[marineinfanterist]]er. Russland har 2840 stridsvogner og 5220 andre kampkjøretøyer, 4684 artillerienheter og minst 1500 luftvernbatterier, og 150 ballistiske missiler.<ref name=":4">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Ukrainas forsvar|url=http://snl.no/Ukrainas_forsvar|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-11-14|besøksdato=2022-02-24|språk=nb|fornavn=Yngve|etternavn=Jarslett}}</ref><ref name=":3" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/24/war-ukraine-kyiv-map-where-has-russia-attacked|tittel=War in Ukraine: where has Russia attacked?|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-24|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Ukraina har {{formatnum:900000}} reservister (personer som har gjort militærtjeneste de siste 5 årene), mot Russlands 2 millioner. Russlands forsvarsbudsjett var de foregående årene på rundt 40 milliarder [[amerikanske dollar]], mens Ukrainas forsvarsbudsjett har vært på 1 til 3 milliarder dollar.<ref name="sky" /> Ifølge Ståle Ulriksen, ved [[Forsvarets høgskole]], er logistikk et svakt punkt for russiske styrker: De er avhengig av jernbane og har liten kapasitet til å etterforsyne styrker i felt.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3424236285|tittel=Putin slo til bare dager etter OL i 2014. Spørsmålet er om det samme skjer i år|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-01-26|fornavn=Thomas|etternavn=Paust|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> Ukrainsk luftvern er for en stor del fra Sovjetunionen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nbcnews.com/politics/national-security/didnt-us-allies-provide-ukraine-better-air-defense-system-rcna17317|tittel=Why didn't the U.S. provide Ukraine with a better air defense system?|besøksdato=2022-02-24|dato=23. februar 2022|språk=en|verk=NBC News}}</ref> Russland har rundt {{formatnum:150000}} mannskap i marinen med 74 krigsskip og 51 ubåter. Ukraina har {{formatnum:15000}} soldater i marinen med 2 krigsskip (samt mindre patrulje- og hjelpefartøy). Russlands luftforsvar har {{formatnum:165000}} mannskap med 1328 fly (inkludert MiG-29 og Su-24) og minst 478 helikoptre (inkludert Mi-24 og Ka-52). Ukraina har {{formatnum:35000}} i luftforsvaret med 146 fly (inkludert [[Mikojan-Gurevitsj MiG-29|MiG-29]], [[Sukhoj Su-27|Su-27]] og [[Sukhoj Su-24|Su-24]]) og 42 helikoptre (inkludert kamphelikoptre av typen [[Mil Mi-24|Mi-24]]).<ref name="sky">{{Kilde www|url=https://news.sky.com/story/russia-ukraine-crisis-how-big-are-their-militaries-12542052|tittel=Russia-Ukraine crisis: How big are their militaries?|besøksdato=2022-02-24|språk=en|verk=Sky News}}</ref><ref name=":4" /> ==== Militært styrkeforhold NATO - Russland ==== [[Fil:Army2016demo-075.jpg|miniatyr|Iskander-M kan også utstyres med atomvåpenstridshode.]] Russland har anklaget den vestlige alliansen [[NATO]] for å drive en fordekt krig mot landet ved å støtte Ukraina med våpen. NATO-landene har samlet et [[bruttonasjonalprodukt]] om lag 30 ganger større enn Russlands, og bruker rundt 15 ganger mer på forsvar enn hva Russland gjør.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nato.int/nato_static_fl2014/assets/pdf/2022/3/pdf/220331-def-exp-2021-en.pdf|tittel=Defence Expenditure of NATO Countries (2014-2021)|besøksdato=21. august 2022|dato=31. mars 2022|forlag=NATO}}</ref> USA brukte i 2023 over 900 milliarder dollar på militæret. De øvrige NATO-landene brukte 434 milliarder dollar til sammen, omregnet til [[kjøpekraftsparitet]] tilsvarer det 719 milliarder dollar brukt i USA. Nominelt brukte Russland om lag 100 milliarder dollar på militæret, men korrigert for kostnadsnivå nær 400 milliarder dollar (under 25 % av NATO samlet).<ref>{{Kilde avis|tittel=How countries rank by military spending|url=https://www.economist.com/graphic-detail/2024/05/07/how-countries-rank-by-military-spending|avis=The Economist|besøksdato=2024-05-08|issn=0013-0613|dato=7. mai 2024}}</ref> På 1980-tallet, ved slutten av den kalde krigen, hadde USA rundt 9000 [[taktiske atomvåpen]] og Sovjetunionen mellom 13.000 og 22.000 slik våpen. Taktiske atomvåpen er atomvåpen med liten eller moderat sprengkraft og laget for bruk innenfor moderat rekkevidde på slagmarken. [[Strategiske atomvåpen]] er laget for å skape enorme ødeleggelser langt inne på motstanderens territorium. De taktiske våpnene var ikke omfattet av nedrustningsavtalen [[Start-avtalene|START]] og Russland beholdt 1000 til 2000 slike våpen, mens USA destruerte de fleste sine og antas å ha rundt 200 stridshoder per 2022. Russland beholdt trolig sine fordi det russiske militæret er NATO helt underlegne med hensyn til konvensjonelle våpen. Den russiske raketten [[Iskander (missil)|Iskander-M]], som har blitt brukt med konvensjonelt stridshode i Ukraina, kan også brukes til å bære atomvåpen.<ref>Kjernevåpena som vart laga for å brukast. ''Dag og Tid'', 30. sept 2022, s. 10.</ref> Før invasjonen ble Russland regnet som verdens nest største militærmakt, bare forbigått av USA.<ref>{{Kilde avis|tittel=Europe—but Not NATO—Should Send Troops to Ukraine|url=https://www.foreignaffairs.com/ukraine/europe-not-nato-should-send-troops-ukraine|avis=Foreign Affairs|dato=2024-04-22|besøksdato=2024-04-23|issn=0015-7120|språk=en-US|fornavn=Alex|etternavn=Crowther|fornavn2=Jahara|etternavn2=Matisek|fornavn3=Phillips P.|etternavn3=O’Brien}}</ref> === Ukrainas naboland === I Polen bodde det ved begynnelsen av krisen omkring 1 million ukrainske borgere. Polen er det EU-landet som er lettest å nå fra Kyiv.<ref name=":27">{{Kilde avis|tittel='I don't know what to do': fleeing Ukrainians start arriving in central Europe|url=https://www.reuters.com/world/europe/central-european-countries-prepare-receive-ukrainian-refugees-2022-02-24/|avis=Reuters|dato=2022-02-24|besøksdato=2022-02-27|språk=en|fornavn=Alan|etternavn=Charlish|fornavn2=Luiza|etternavn2=Ilie}}</ref> Grensen mellom Ukraina og Polen er omkring 500 km lang.<ref name=":10">{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/global-development/2022/mar/05/poland-rush-to-aid-ukraine-refugees-russia-war|tittel=‘We understand what war means’: Poles rush to aid Ukraine’s refugees|besøksdato=2022-03-05|dato=2022-03-05|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> === Energileveranser fra Russland === [[Fil:Major_Russian_Gas_Pipelines_to_Europe.svg|miniatyr|De viktigste gassrørledningene vestover fra Russland.]] Russland leverer [[naturgass]] til [[Sentral-Europa]] og [[Vest-Europa]] via flere rørledninger:<ref>''Dagens Næringsliv'', 4. mars 2022. s.18.</ref> * Jamal-Europa-ledningen går gjennom Belarus og Polen til Tyskland * Soyuz- og Brorskaps-ledningene går gjennom Ukraina til Slovakia og Ungarn * [[Nord Stream]] 1 gjennom Østersjøen til Tyskland * [[Nord Stream]] 2 gjennom Østersjøen er ferdigbygd, men ikke godkjent av tyske myndigheter og leverer ikke gass<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/boers-og-finans/i/Qy2qEq/tyskland-stanser-nord-stream-2-prosjektet|tittel=Tyskland stanser Nord Stream 2-prosjektet|besøksdato=27. mars 2022|forfattere=Eivind BøeIne BrunborgAsgeir Aga NilsenNTB|dato=22. februar 2022|forlag=E24|sitat=Tysklands forbundskansler Olaf Scholz holdt tirsdag en pressekonferanse i Berlin, der han delte nyheten om full stans av Nord Stream 2. Den omstridte rørledningen er ferdigbygget, men ikke satt i drift.}}</ref> Russland sto i 2021 for 45 % av EUs import av gass og dessuten 46 % av EUs import av [[kull]] samt 25 % av EUs oljeimport. EU hadde ved krigens utbrudd ikke alternative kilder som kunne erstatte leveransene fra Russland. Tyskland importerte 55 % av gassforbruket og 34 % av sitt oljeforbruk fra Russland. EU-landene betalte daglig omkring 7 milliarder kroner til Russland for disse leveransene også etter at krigen begynte.<ref>''Dagens Næringsliv'', 7. april 2022, s.2.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/kommentar/krigen-i-ukraina/energi/klima/vladimir-putin-gir-fossil-energi-nadestotet/2-1-1181258|tittel=Vladimir Putin gir fossil energi nådestøtet|besøksdato=2022-03-14|dato=2022-03-10|fornavn=Terje|etternavn=Erikstad|verk=www.dn.no}}</ref> Omtrent 40 % av elektrisk strøm ble i EU produsert med fossilt brennstoff.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine war is economic catastrophe, warns World Bank|url=https://www.bbc.com/news/business-60610537|avis=BBC News|dato=2022-03-04|besøksdato=2022-03-31|språk=en-GB}}</ref> Tyskland sto i volum for den største importen av naturgass, dernest Polen, Belarus og Tyrkia.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine war: How reliant is the world on Russia for oil and gas?|url=https://www.bbc.com/news/58888451|avis=BBC News|dato=2022-03-31|besøksdato=2022-03-31|språk=en-GB}}</ref> Stans i gassleveranser fra Russland til Tyskland ble ansett å kunne føre til økonomisk tilbakegang i Tyskland. Anslagene var usikre og spente fra 0,5 til 6 % fall i brutto nasjonalprodukt med fare for at tilbakegangen kunne vare i mange år med ringvirkninger i andre land.<ref>''Dagens Næringsliv'', 8. april 2022, s. 71.</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Germany’s leader says a boycott of Russian energy would imperil ‘hundreds of thousands of jobs.’|url=https://www.nytimes.com/2022/03/23/business/olaf-scholz-russia-energy.html|avis=The New York Times|dato=2022-03-23|besøksdato=2022-04-18|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Christopher F.|etternavn=Schuetze|sitat=Germany, Europe’s largest economy, has been the most prominent opponent of a boycott of Russian energy. It relies on Russia for about 55 percent of its natural gas, 35 percent of its oil and half its coal.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/mar/14/russian-gas-oil-boycott-mass-poverty-warns-germany|tittel=Boycott of Russian gas and oil ‘could cause mass poverty in Germany’|besøksdato=2022-04-18|dato=2022-03-14|språk=en|verk=the Guardian|sitat=Depending on the predictions of various thinktanks and economic institutes, an immediate stop in Russian gas deliveries could shrink Germany’s GDP by as little as 0.1 or as much as 5.2 percentage points.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/23/europe-winter-gas-reserves-russian-imports-german-analysis-ukraine|tittel=Europe could see out winter on gas reserves if Russian imports stop, says German analysis|besøksdato=2022-04-18|dato=2022-02-23|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Naturgass fra Russland utgjør 6 til 8 % av EU-landenes totale energiforbruk. Det stor forskjell i hvor avhengig EU-landene er av russisk gass. Ungarn er mest avhengig av russisk gass ved at denne dekker 40 % av energiforbruket i landet. Italia, Latvia, Slovakia og Tsjekkia får rundt 20 % av sitt energiforbruk dekket av russisk gass. For eksempel kan Latvias årlige forbruk dekkes med noen få skipslaster [[LNG]]. Halvparten av tyske boliger varmes opp med gass og 15 % av Tysklands elektrisitet produseres ved hjelp av russisk gass. Tyskland er den største kjøperen av russisk gass og har få alternativer.<ref name=":5">Ei brutal avvening. ''Dag og Tid''. 18. mars 2022, s. 4.</ref> I EU er det 26 terminaler som kan ta i mot LNG fra skip og disse dekker 25 % av EUs gassforbruk. Tyskland har selv ingen LNG-havner og må i såfall importere gassen via for eksempel Belgia eller Frankrike. Konsulentselskapet [[Rystad Energy]] mener at det er nok LNG i verden til å dekke EUs behov, men at terminalene er flaskehals. Qatar er en stor LNG-aktør. Norge har leveranseproblemer etter brannen på Equinors anlegg på [[Melkøya]] i 2020. Rystad tror at EU-landene kan redusere gassbehovet med 20 % ved energisparing. Med iverksetting av alle tiltak kan EU-landene klare seg helt uten russisk gass innen utgangen av 2022 ifølge Rystad.<ref name=":5" /> Mot slutten av august 2020 var gassprisen i Europa på et nivå som nær tilsvarte 500 US dollar for et fat olje, altså fem ganger oljeprisen. Ifølge råvareanalytikeren Bjarne Schieldrop i SEB er markedet så høyt at det er nær ved å ikke fungere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/energi/olje-og-gass/bjarne-schieldrop/seb/gassprisen-til-nye-ekstremhoyder-markedet-har-jo-egentlig-sluttet-a-fungere/2-1-1282091|tittel=Gassprisen til nye ekstremhøyder: – Markedet har jo egentlig sluttet å fungere|besøksdato=22. august 2022|forfattere=Mikael Holter|dato=22. august 2022|forlag=Dagens Næringsliv|sitat=Det betyr at europeisk gass nå handles til det som tilsvarer nesten 500 dollar per fat olje. [...] Markedet er på alle måter i en ekstrem situasjon, og den erfarne råvareanalytikeren Bjarne Schieldrop i SEB mener det ganske enkelt er farlig nær å knele helt. – Jeg vil jo si at dette markedet har jo egentlig sluttet å fungere ordentlig, sier han til DN.}}</ref> Landene som tidligere (2020) har importert mest gass fra Russland (milliarder m<sup>3</sup>):<ref>''Morgenbladet''2. september 2022, s.8</ref> * Tyskland 42,6 * Italia 29,2 * Tyrkia 16,2 * Nederland 15,7 * Ungarn 11,6 * Kasakhstan 10,2 * Polen 9,6 * Kina 9,2 * Japan 8,8Land som tidligere (2021) har importert størst andel (%) av sin olje fra Russland:<ref>''Morgenbladet''2. september 2022, s.8</ref> * Litauen 83 % * Finland 80 % * Slovakia 74 % * Polen 58 % * Ungarn 43 % * Estland 34 % * Tyskland 30 % * Hellas 29 % === Matproduksjon === Russland og Ukraina står til sammen for nær 30 % av verdens eksport av [[hvete]]. De to landene står til sammen for 60 % verdens produksjon av [[solsikkeolje]].<ref>{{Kilde www|url=https://borsen.dagbladet.no/nyheter/et-russisk-sanksjonsgrep-som-kan-komme/75526829|tittel=- Et russisk sanksjonsgrep som kan komme|besøksdato=2022-03-31|dato=2022-03-05|fornavn=Matias|etternavn=Grinde|språk=no|verk=borsen.no}}</ref><ref>https://www.bbc.com/news/business-60610537</ref> 25 afrikanske land importerer mer enn en tredjedel av sin hvete fra Russland og Ukraina. Av Somalias hveteimport kommer 30 % fra Russland og 70 % fra Ukraina, for Egypt er tallene henholdsvis 60 % og 20 %, og for Sudan 70 % og 4 %. For råvarene hvete, bygg, mais, og raps samt solsikkefrø og -olje kommer 23 % av Tyrkias import fra Russland, mens for Kina kommer 17 % fra Ukraina.<ref>''Dagens Næringsliv'', 28. mars 2022, s. 10.</ref> Omtrent 25 % av råvarene til verdens samlede produksjon av [[kunstgjødsel]] kommer fra Russland. Nitrogen, [[kalium]] og fosfor er de viktigste og særlig innenfor kalium er Russland en stor produsent. Kunstgjødselproduksjon bruker blant annet energi fra naturgass og knapphet/høye priser på gass kan forplante seg til matproduksjon.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/krigen-i-ukraina-gjodselgiganten-yara-er-bekymret-for-hvordan-hoye-gasspriser-vil-pavirke-matsikkerheten/517564|tittel=Krigen i Ukraina: Gjødselgiganten Yara er bekymret for hvordan høye gasspriser vil påvirke matsikkerheten|besøksdato=2022-04-02|dato=2022-02-25|fornavn=Tuva Strøm|etternavn=Johannessen|språk=no|verk=Tu.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/5G4loz|tittel=Yara-sjefen: – Effekten av krigen er en global matmangel|besøksdato=2022-04-02|språk=nb|verk=e24.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/utenriks/yara/sanksjoner/russland/topper-i-russiske-yarapartnere-satt-pa-eus-sanksjonsliste/2-1-1182119|tittel=Topper i russiske Yara–partnere satt på EUs sanksjonsliste|besøksdato=2022-04-02|dato=2022-03-10|fornavn=Jonas|etternavn=Christensen|fornavn2=Emilie|etternavn2=Solberg|verk=www.dn.no}}</ref> Blant annet den norsk produsenten [[Yara International|Yara]] kjøper store deler av kalium og fosfor fra Russland særlig fra selskap eid av Dimitrij Mazepin som har nær forbindelse med Putin.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/handel/yara/sven-ombudstvedt/krigen-i-ukraina/yara-vil-ikke-si-opp-avtalene-med-selskaper-kontrollert-av-russiske-oligarker/2-1-1176779|tittel=Yara vil ikke si opp avtalene med selskaper kontrollert av russiske oligarker|besøksdato=2022-04-02|dato=2022-03-03|fornavn=Emilie|etternavn=Solberg|fornavn2=Leila|etternavn2=Feratovic|verk=www.dn.no|sitat=Phosagro, eiet av den russiske milliardæren og oligarken Andrej Gurjev er Yaras hovedleverandør av fosfat. Uralkali, deleiet av den russisk/belarusiske oligarken Dimitrij Mazepin, leverer produksjonskritisk kalium til den norske gjødselgiganten. Mazepin har nære bånd til Putin.}}</ref> == Noter == <references group="lower-alpha" /> == Referanser == <references /> {{Artikler om krigen i Ukraina}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Den russisk-ukrainske krig]] [[Kategori:2021 i Ukraina]] [[Kategori:2022 i Ukraina]] [[Kategori:2021 i Russland]] [[Kategori:2022 i Russland]] [[Kategori:Internasjonale relasjoner i 2021]] [[Kategori:Internasjonale relasjoner i 2022]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Artikler om krigen i Ukraina
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:Cite news
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Efn
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/Belarus
(
rediger
)
Mal:Flagg/Folkerepublikken Donetsk
(
rediger
)
Mal:Flagg/Folkerepublikken Lugansk
(
rediger
)
Mal:Flagg/Polen
(
rediger
)
Mal:Flagg/Russland
(
rediger
)
Mal:Flagg/Storbritannia
(
rediger
)
Mal:Flagg/Tsjekkia
(
rediger
)
Mal:Flagg/Tyrkia
(
rediger
)
Mal:Flagg/USA
(
rediger
)
Mal:Flagg/Ukraina
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Ikkerød
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks slag
(
rediger
)
Mal:Infobox military conflict
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde oppslagsverk
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Se også
(
rediger
)
Mal:Sitat
(
rediger
)
Mal:Tekstboks
(
rediger
)
Mal:Tekstboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Tr
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Mal:Utdypende
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Webarchive
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:InfoboxImage
(
rediger
)
Modul:Infobox military conflict
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:Webarchive
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Sider med kildemaler hvor fornavn er angitt og ikke etternavn
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon