Redigerer Den russisk-tyrkiske krig (1877–1878)

{{andre betydninger|Russisk-tyrkiske krig}}
{{Infoboks slag
|navn = Russisk-tyrkiske krig 1877–1878
|bilde = Plevna monument.jpg
|underskrift =Plevnamonumentet ved [[Moskva]]
|konflikt = Del av [[russisk-tyrkiske krig]]er
|dato = [[1877]] &ndash;  [[1878]]
|sted = [[Balkan]] og [[Kaukasus]]
|resultat = Russisk seier<br />[[Berlin-kongressen]] og [[Traktaten i Berlin, 1878|Berlintraktaten]]
|part1 = {{flagg|Det russiske keiserdømmet}} [[Det russiske keiserdømmet]]<br /> {{flagg|Romania}} [[Romania]] <br /> {{flagg|Serbia|1882}} [[Serbia]] <br /> {{flagg|Bulgaria}} [[Bulgaria]] <br />{{flagg|Montenegro|1910}}  [[Montenegro]]
|kommandant1 = 
|styrke1 = 
|tap1 = 
|part2 = {{flagg|Tyrkia}} [[Det osmanske riket]]
|kommandant2 = 
|styrke2 = 
|tap2 = 
|kart= 
}}
'''Den russisk-tyrkiske krig''' 1877–1878 hadde som bakgrunn [[Russland]]s ønske om adgang til [[Middelhavet]] og erobre [[Balkan]]halvøya fra [[Det osmanske riket]]. I [[Bulgaria]] og [[Serbia]] så man denne krigen som innledningen til deres selvstendighet.

Denne krigen ga også kongedømmet [[Romania]] mulighet til full selvstendighet, selv om de – i motsetning til de andre landene på Balkan – ikke hadde vært en del av Det osmanske riket, var de likevel fortsatt offisielt under osmansk [[suzerenitet]]. Derfor blir krigen i rumenske historiebøker omtalt som «den rumenske selvstendighetskrigen».<ref>{{Kilde www|url=https://www.historia.ro/sectiune/general/articol/razboiul-de-independenta|tittel=Războiul de independenţă|besøksdato=2020-06-19|språk=ro|verk=www.historia.ro}}</ref>

==Stormakter og fredsavtaler==
{{utdypende|San Stefano-traktaten}}
Under krigen gikk de vestlige stormaktene inn på osmansk side, fordi de ikke ønsket at Russland skulle få større makt. Sammen lyktes de med å avgrense den russiske framgangen, men krigen resulterte i langvarig uro på Balkan. Fredsavtalen ble underskrevet i San Stefano (dagens [[Yeşilköy]] ved [[Istanbul]]) 3. mars 1878 og Det osmanske riket aksepterte her [[Romania]]s, [[Bulgaria]]s, [[Serbia]]s og [[Montenegro]]s selvstendighet. 

De øvrige europeiske stormaktene mislikte fredsavtalen fra San Stefano som russerne hadde diktert overfor tyrkerne, da de fryktet at den kunne føre til at russerne fikk for stor innflytelse i området. [[Østerrike-Ungarn]] inviterte derfor til [[Berlin-kongressen|en kongress i Berlin]] i juni 1878, under ledelse av den [[Preussen|prøyssiske]] lederen [[Otto von Bismarck]]. Kongressen kom fram til [[Traktaten i Berlin, 1878]] og bestemmelsene i denne traktaten satte til side fredsavtalen fra San Stefano.

== Referanser ==
<references />

{{Russisk-tyrkiske kriger}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Den russisk-tyrkiske krig]]
[[Kategori:Konflikter i 1870-årene]]
[[Kategori:Kriger med deltagelse av Russland]]
[[Kategori:Tyrkias historie]]
[[Kategori:Konflikter i 1877]]
[[Kategori:Konflikter i 1878]]
[[Kategori:1877 i Russland]]
[[Kategori:1878 i Russland]]
[[Kategori:Opptakten til første verdenskrig]]