Redigerer Den russisk-ortodokse kirke

{{Andrebetydninger}}
{{referanseløs}}
{{Infoboks kirkesamfunn
 | navn = Русская Православная Церковь &mdash; Моско́вский Патриарха́т
 | norsknavn = Den russisk-ortodokse kirke &ndash; Moskva&#8209;patriarkatet
 | bilde = Cathedral of Christ the Savior2011.jpg
 | bildetekst = [[Frelseren Kristus-katedralen]] i [[Moskva]]
 | medlemstall = Minst 80 millioner
 | geografi = Hovedsakelig [[Russland]] og omkringliggende områder
}}
'''Den russisk-ortodokse kirke''' ({{lang-ru|Русская православная церковь}}) eller '''Moskva-patriarkatet''' ({{lang-ru|Московский патриархат}}) er i dag den største av [[Den ortodokse kirke|de ortodokse kirker]]. Den har mer enn 80 millioner medlemmer, men noe eksakt medlemstall er umulig å angi. Frem til [[1917]] var den ortodokse kirke [[statskirke]] i [[Russland]], og den har på en helt spesiell måte vært identifisert med russisk kultur og historie. Kirkens overhode, fra 2009 [[Kirill av Moskva|Kirill]], bærer tittelen ''[[patriark av Moskva og hele Russland]]''.

[[Gudstjeneste]]r i russisk-ortodokse kirker er bemerkelsesverdige på flere måter, blant annet på grunn av lengden. [[Liturgi]]en i gudstjenesten har blitt endret over tid, men tradisjonen er å ikke fjerne noe, selv om nye ting blir lagt til. Dette har ført til at gudstjenesten kan vare i mange timer.

== Historie ==
Kristne forkynnere i Russland er kjent allerede meget tidlig. Den russiske kirken var i begynnelsen en datterkirke av den [[den ortodokse kirke i Konstantinopel|bysantinske]]. Man regner ofte kirkens tilblivelse til år [[988]], da fyrst [[Vladimir I]] ble kristnet. Den hadde sitt senter i [[Kiev]] frem til [[Mongolenes invasjon av Russland|mongolerinvasjonen]] i [[1240]]. Kirken fikk en ny blomstringstid med senter i området rundt [[Moskva]]. Noen betydningsfulle skikkelser på denne tiden var den hellige [[Sergej av Radonesj]] (død 1392) og [[Ikon (kristendom)|ikon]]maleren [[Andrej Rubljov]].

Kirken ble reelt selvstendig fra [[det økumeniske patriarkatet]] i [[1448]]. Den ble anerkjent som et eget patriarkat i [[1589]] gjennom et dekret av den økumeniske patriark [[Jeremias II]]. Den fikk da tildelt den femte høyeste æresrang (bak [[den ortodokse kirke i Jerusalem|Jerusalem]], men foran de eldre patriarkatene i [[den georgisk-ortodokse kirke|Georgia]], [[den bulgarsk-ortodokse kirke|Bulgaria]] og [[den serbisk-ortodokse kirke|Serbia]]). Etter Konstaninopels erobring gjennom [[islam|muslimene]] ([[1453]]) så den russiske kirke seg selv som den egentlige bevareren av den ortodokse tro. Moskva ble i denne perioden omtalt som «Det tredje Roma» (etter [[Roma]] og Konstantinopel).

Kirken ble etterhvert nært knyttet til [[tsar]]veldet. Patriark [[Nikon av Moskva|Nikon]] gjennomførte i [[1652]] en reform av kirkens ritus. Dette førte til et [[skisma]] mellom de såkalte [[gammeltroende]] og kirken, som vedvarer den dag i dag. Fra [[1721]] til [[1917]] ble patriarkembetet erstattet med [[den hellige synode]].

Etter [[den russiske revolusjon|revolusjonen]] ble stat og kirke adskilt. Fra 1922/23 innledet staten en omfattende forfølgelse av kristne, og tusener av prester, munker og nonner ble henrettet eller omkom i arbeidsleirer. Kirken ble fratatt all eiendom og alle rettigheter, og en [[marxisme|marxistisk]] begrunnet [[ateisme]] ble statens offisielle ideologi. Under [[annen verdenskrig]] fikk kirken igjen en viss frihet, men en ny form for antireligiøs politikk på slutten av 1950-tallet førte til at kirken ble pålagt nye restriksjoner. Fra og med i 1980-årene og spesielt fra [[Sovjetunionen]]s oppløsning har kirken igjen fått omfattende innflytelse i Russland.

Den russisk-ortodokse kirkes forhold til [[Den ukrainske gresk-katolske kirke]], som under Sovjetunionen fram til 1989 var tvangsammenslått med Den russiske-ortodokse kirke, og fungerte uavhengig som en undergrunnskirke og for ukrainere i utlendighet, beskrives som et ønske om å presse situasjonen tilbake til det den var før 1989.<ref>[https://www.pillarcatholic.com/p/russkiy-mir-the-russian-world-meets 'Russkiy Mir' - The 'Russian world' meets Ukrainian politics and Vatican diplomacy] www.pillarcatholic.com Anatolii Babynskyi, 03.03.2022 
sitat:During a 2009 visit to Ukraine, Patriarch Kirill of Moscow described in a sermon Ukrainian Greek Catholics as people who tried “to change people's lives by force, to change their culture, their faith, their national identity.” 
Kirill’s point was clear: Ukrainian culture and identity belongs to the “Russian world,” and Ukrainian Greek Catholics have interfered with that.
Not wanting to resolve mutual historical disagreements with the Ukrainian Greek Catholics directly, the Moscow Patriarchate has sought to solve its problem with the hands of the Vatican. 
Since the 1990s, almost all efforts of the ROC in the Catholic-Orthodox dialog were focused on the solution of “the uniate question” — namely, the ecclesiological and cultural problems posed for the ROC by the existence of the Ukrainian Greek Catholic Church. 
Taking advantage of the Vatican’s desire to continue dialoguing with the Russian Church, the leadership of the Moscow Patriarchate aimed to push the Vatican toward a return to the situation pre-1989, when the Ukrainian Greek Catholic Church was officially banned in the USSR and existed after 1946 only in the underground and in the diaspora. 
After the annexation of Crimea, and on the eve of the visit of Vatican Secretary of State Cardinal Pietro Parolin to Moscow in 2017, Metropolitan Hilarion Alfeev, who is effectively the Minister of Foreign Affairs for the Moscow Patriarchate, once again reiterated that “the most painful problem in relations between our Churches is the Union, which has been causing serious harm to Orthodox-Catholic relations in general for centuries.”
[ed. note: “the Union” refers to the Union of Brest, the 1596 decision which created the Ukrainian Catholic Church.] </ref>

Den russisk-ortodokse kirke har vært en pådriver for [[Russlands invasjon av Ukraina 2022]], begrunnet med at Pride-parader til støtte for respekt og likeverd for homofile har vært arrangert i Ukraina.<ref>[https://www.ndtv.com/world-news/in-sermon-russian-church-leader-kirill-links-ukraine-war-with-gay-pride-parade-2812228 «In Sermon, Russian Church Leader Kirill Links Ukraine War With Gay Pride Parade»], NDTV, 9. mars 2022</ref>  Dette har svekket den russisk-ortodokse kirke utenfor Russland.<ref>[https://theprint.in/world/as-russian-church-backs-putins-war-orthodox-christians-in-ukraine-russia-stand-divided/935041/ «As Russian church backs Putin’s war, Orthodox Christians in Ukraine & Russia stand divided»], The Print (India), 29. april 2022</ref>

== Struktur ==
{{Utdypende|Den russisk-ortodokse kirkens struktur}}
Den russisk-ortodokse kirke omfatter (per&nbsp;2012) 136&nbsp;[[eparki]]er (bispedømmer) i Russland, 14&nbsp;eparkier i forhenværende [[Sovjetunionen|sovjetrepublikker]] og åtte&nbsp;eparkier i den [[Vest-Europa|vesteuropeiske]] og [[Sør-Amerika|søramerikanske]] [[diaspora]]en. I&nbsp;tillegg kommer flere kirker som har ulik grad av selvstyre innenfor den russisk-ortodokse kirka:
* [[Den estisk-ortodokse kirke (Moskva-patriarkatet)|Den estisk-ortodokse kirke]] (selvstyrt; to&nbsp;eparkier; ikke anerkjent av [[den økumeniske patriarken]])
* [[Den hviterussisk-ortodokse kirke]] (eksarkat; elleve&nbsp;eparkier)
* [[Den japansk-ortodokse kirke]] (autonom; tre&nbsp;eparkier)
* [[Den kinesisk-ortodokse kirke]] (autonom; de facto ikke-eksisterende)
* [[Den latvisk-ortodokse kirke]] (selvstyrt; to eparkier)
* [[Den moldovsk-ortodokse kirke]] (selvstyrt; seks&nbsp;eparkier; ikke anerkjent av [[patriarken av București]])
* [[Den russisk-ortodokse utenlandskirke]] (selvstyrt; ni&nbsp;eparkier)
* [[Den ukrainsk-ortodokse kirke (Moskva-patriarkatet)|Den ukrainsk-ortodokse kirke]] (selvstyrt; 46&nbsp;eparkier)

Selvstendigheten øker i rekkefølgen [[eksarkat]]&ndash;selvstyrt&ndash;[[autonom]]. Autonome kirker er helt uavhengige i alle åndelige og administrative spørsmål, bortsett fra at kirkenes overhoder må godkjennes og innsettes av patriarken av Moskva.

== «Datterkirker» ==
Fire av de nåværende ortodokse kirkene var opprinnelig underlagt Moskva-patriarkatet. De er ble på ulike tidspunkt anerkjent som autonome eller [[autokefal]]e (og er i så fall i dag fullstendig uavhengige kirker på lik linje med den russiske ortodokse kirke). Kirkene som på denne måten ble utskilt fra Moskva-patriarkatet, er:
* [[Den finske ortodokse kirke]] (autonom siden [[1921]]; løst fra Moskva-patriarkatet i [[1923]])
* [[Den polske ortodokse kirke]] (autokefal siden [[1924]]; anerkjent av Moskva-patriarkatet siden [[1948]])
* [[Den ortodokse kirke i Tsjekkia og Slovakia]] (autokefal siden [[1951]])
* [[Den ortodokse kirke i Amerika]] ([[1970]]; autokefali omstridt)

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker|https://ortodoks.no}}
* {{Somelenker}}

{{Ortodokse kirker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Den russiske ortodokse kirke| ]]