Redigerer Den rumenske uavhengighetskrigen

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{Infoboks slag
| navn = Den rumenske uavhengighetskrigen (1877–1878)
| bilde = Plevna battle 1877.jpg
| underskrift = Fra slaget ved Pleven
| konflikt =
| koordinater =
| dato = [[1877]]–[[1878]]
| sted = [[Balkan]]
| resultat = Russisk seier, [[Berlin-kongressen]]
| part1 = {{Flagg|Russland}} [[Det russiske keiserdømmet]]<br />{{Flagg|ROU}} [[Donau-fyrstedømmene]]<br />{{Flagg|Bulgaria}} [[Bulgaria|Bulgarske frivillige]]
| kommandant1 = {{Flagg|Romania}} [[Carol I av Romania|Carol I]]<br />{{Flagg|Russland}} [[Nikolaj Konstantinovitsj av Russland|Storhertug Nikolaj]]
| styrke1 =
| tap1 = {{Flagg|Romania}} 10&nbsp;000 omkomne
| part2 = {{flagg|Tyrkia}} [[Det osmanske rike]]
| kommandant2 = [[Ahmed Muhtar Pasha]]<br />[[Osman Nuri Pașa]]
| styrke2 =
| tap2 =
| kart = 
}}
[[File:Independence of Romania.webm|thumb|''Independenţa României'' (1912 film)]]
'''Den rumenske uavhengighetskrigen''' ble utkjempet i [[1877]] mot [[Det osmanske rike]]. Den [[16. april]] [[1877]] undertegnet fyrstendømmet [[Romania]] og [[Det russiske keiserdømmet]] en avtale i [[București]], som innebar at russiske tropper fikk passere gjennom  rumenske landområder, mot at Russland respekterte Romanias integritet. Mobiliseringen startet, og om lag 120&nbsp;000 soldater ble samlet sammen sør i landet for å forsvare det mot eventuell fremrykning av osmanske styrker fra sørsiden av [[Donau]]. Den [[24. april]] [[1877]] erklærte Russland [[den russisk-tyrkiske krigen 1877-1878|krig mot Det osmanske riket]], og russiske tropper gikk så inn i Romania. 

== Oversikt ==
Den [[21. mai]] [[1877]] erklærte [[Mihail Kogălniceanu]] i det rumenske parlamentet Romania uavhengig etter ønske fra det rumenske folket. Neste dag ble loven undertegnet av fyrst [[Carol I av Romania|Carol I]]. Romania avsluttet da utbetalingen av tributt til Tyrkia (914&nbsp;000 [[rumensk leu|lei]]), og summen gikk isteden til krigsministeriet. 

I starten ønsket ikke Russland å samarbeide med Romania siden de ikke ville at Romania skulle delta i fredsforhandlingene etter krigen, men russerne møtte svært sterk motstand fra den tyrkiske hæren på 50&nbsp;000 mann ledet av [[Osman Pasja]] ved beleiringen av [[Pleven]]. [[Nikolaj Konstantinovitsj av Russland|Storhertug Nikolaj]] ba da Carol I om støtte og ba samtidig om at den rumenske hæren skulle slå seg sammen med den russiske. Carol I godtok forslaget og tok selv kommandoen over hæren. 

Rumenerne vant slaget ved [[Grivița]] og [[Rahova]], og den [[28. november]] [[1877]] kapitulerte [[Plevna]] samtidig som Osman Pasja overga byen, garnisonen og sverdet sitt til den rumenske obersten [[Mihail Cerchez]]. Etter at Plevna var inntatt returnerte den rumenske hæren til Donau og vant slagene ved [[Vidin]] og [[Smârdan]]. Den [[19. januar]] [[1878]] ba Det osmanske riket om våpenhvile, noe som ble akseptert av både Romania og Russland. Romania vant krigen, men med tap av 4302 falne eller savnede, 3316 sårede og 1919&nbsp;000 syke. Uavhengigheten ble anerkjent av [[Sentralmaktene]] den [[13. juli]] [[1878]].

== Etterspill ==
[[San Stefano-traktaten|Fredsavtalen mellom Russland og Det osmanske riket]] ble undertegnet i landsbyen [[San Stefano]] næt [[Konstantinopel]] den [[3. mars]] 1878. Den anerkjente fyrstendømmet [[Bulgaria]] under tyrkisk overhøyhet og uavhengighet for Romania, [[Serbia]] og [[Montenegro]]. Russland holdt etter Romanias oppfatning ikke avtalene i traktaten fra [[4. april]] 1877 om å respektere landegrensene til Romania, slik de var bestemt ved [[Parisfreden (1856)]], da seierherene i [[Krimkrigen]] overlot til [[Moldavia]] tre russiske fylker i [[Bessarabia]]. Avtalen ble ikke anerkjent av Sentralmaktene, og etter fredsforhandlingene i [[Berlin]] i 1878 ble det avgjort at Russland skulle gi Romania sin uavhengighet. Områdene [[Dobrudsja]], [[Donaudeltaet]] og [[Slangeøya i Svartehavet|Slangeøya]] (Insula Șerpilor) skulle overføres til Romania, men Russland fikk beholde fylkene [[Cahul]], [[Bolgrad]] og [[Ismail]] i det sørlige [[Bessarabia]]. Fyrst Carol mislikte avgjørelsen, men ble overtalt av [[Bismarck]] til å godta kompromisset på grunn av de store fordelene Romania fikk ved adgang til havner ved [[Svartehavet]] i Nord-Dobrogea, som også Bulgaria gjorde krav på.

== Se også ==
* [[Kongedømmet Romania]]
* [[Den russisk-tyrkiske krigen 1877-1878]]
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Rumenske uavhengighetskrigen}}
[[Kategori:Uavhengighetskriger]]
[[Kategori:Romanias historie]]
[[Kategori:Kriger med deltagelse av Russland]]
[[Kategori:Kriger med deltagelse av Det osmanske rike]]
[[Kategori:Konflikter i 1877]]
[[Kategori:Konflikter i 1878]]

[[nl:Roemeense Onafhankelijkheidsoorlog]]