Redigerer Den prøyssiske forfatningskonflikten

'''Den prøyssiske forfatningskonflikten''', også kalt '''hærkonflikten''', var en konflikt i [[kongeriket Preussen]] omkring en reformasjon av hæren. Den utviklet seg til å bli en konflikt vedrørende maktfordelingen mellom konge og parlament fra året 1862 frem til 1866.<ref>{{Kilde www|url=http://www.europa.clio-online.de/essay/id/fdae-1416|tittel=Der preußische Verfassungskonflikt 1862-1866 und die französische Krise von 1877 als Schlüsselperioden der Parlamentarismusgeschichte|besøksdato=2022-11-29|dato=2007|fornavn=Thomas|etternavn=Raithel|språk=de|verk=www.europa.clio-online.de}}</ref> Konflikten stod mellom [[Vilhelm I av Tyskland|kong Vilhelm I]] og det [[liberalisme|liberalistiske]] ''[[Deutsche Fortschrittspartei]]'' i det prøyssiske underhuset ([[Preußisches Abgeordnetenhaus]]).  

Kongen fremmet i 1860 et lovforslag om utvidelse av hæren, som underhuset godtok med forbehold. Etter at Fortschrittpartei hadde vunnet valget i 1861, ville partiet ikke lengre akseptere budsjettutvidelser.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/kapitel/reaktionszeit/deutscher-bund-und-nationale-frage/preussischer-heereskonflikt.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Reaktionszeit|besøksdato=2023-12-29|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches|etternavn=Museum|språk=de|verk=www.dhm.de}}</ref>

Kongen og Bismarck ønsket å utvide hæren, mens ''Deutsche Fortschrittspartei'' i underhuset ønsket å redusere de militære utgiftene og også vernepliktens varighet. Kongen fikk derfor ikke underhusets nødvendige flertall.

Bismarck «løste» denne konflikten gjennom den såkalte ''Lückentheorie'' (norsk: ''tomromsteorien, et lovtomt rom''): Når [[Preussens forfatning (1848/1850)|den prøyssiske forfatningen]] i kjølvannet av [[Revolusjonen i Tyskland i 1848|marsrevolusjonen]] i 1848 ikke sa noe om hva som var lovlig under en konflikt mellom regjeringen og parlamentet, var det opp til kongen og regjeringen å bestemme.<ref name=":0" />

''Deutsche Fortschrittspartei'' aksepterte aldri denne argumentasjonen, og konflikten varte frem til 1866. Konflikten opphørte med [[den prøyssiske indemnitetsloven]] i 1866, som ga Bismarck [[indemnitet]] med tilbakevirkende kraft. Utbrytere av ''Deutsche Fortschrittspartei'' som billiget lovforslaget, grunnla det [[Nasjonalliberalisme|nasjonal-liberalistiske]] ''[[Nationalliberale Partei]]'' den 17. november 1866.<ref name=":0" />

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tysk rettshistorie]]
[[Kategori:Statsrett]]
[[Kategori:Preussen]]