Redigerer Den ortodokse kirke

{{About|den østlige ortodokse kirke}}
{{Infoboks kirkesamfunn
 | grunnlagt = En gren fra før [[Det store skisma 1054|det store skisma i 1054]], (evt på [[patriarken av Konstantinopel |den økumeniske patriark]] i Konstantinopel som den første blant likemenn i bispekollegiet.Kirken har en flat struktur og er oppdelt i patriarkater eller delkirker. Det er Den ekumeniske patriark som tildeler kirker tilslutningsdokumentet [[Thomos]].
 | geografi = Hele verden
 | sakramenter = Vanligvis tenkt som Syv ''mysterier''. Disse er [[dåp]] og [[nattverd]] som de aller viktigste. I tillegg kommer [[skriftemål]], [[konfirmasjon]] (kalles ''myronsalvingens sakraent '' og forrettes umiddelbart etter dåpen eller ved konvertering), [[ektevigsel]], [[ ordinasjoner til biskop, prest og diaokon]] og [[sykesalving]] men antall sakramenter er ikke klart definert.
}}
{{kristendom}}
'''Den ortodokse kirke''', også omtalt som ''den østlige ortodokse kirke'', er det nest største kirkesamfunnet i verden<ref> [[Protestantisme]], som helhet, er ikke formelt én kirke<</ref><ref>Parry, Ken; Melling, David J.; Brady, Dimitri; Griffith, Sidney H.; Healey, John F., red. ([1999] 2017): «Eastern Orthodox», ''The Blackwell Dictionary of Eastern Christianity''. Oxford, UK: Blackwell Publishing Ltd. doi:[https://doi.org/10.1002%2F9781405166584 10.1002/9781405166584]. ISBN 978-1-4051-6658-4. s. 170. Sitat: The Eastern Orthodox are the second largest Christian communion, exceeded in members only by the Roman Catholic communion.</ref> med omtrent 220 millioner døpte medlemmer.<ref name="Brien"> Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007): [https://books.google.com/books?id=PbIwDwAAQBAJ&q=russian+orthodox+church+followers+membership+adherents+million&pg=PT12 ''The Atlas of Religion'']. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.»</ref><ref>Fairchild, Mary (17. mars 2017): [https://www.thoughtco.com/eastern-orthodox-church-denomination-700624 «Eastern Orthodox Denomination»], ''ThoughtCo''</ref><ref name="BBC_religion">[https://www.bbc.co.uk/religion/religions/christianity/subdivisions/easternorthodox_1.shtml «Christianity: Eastern Orthodox Church»], ''BBC Religion''</ref> Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til [[apostlene]], og at den anser [[Den katolske kirke|den Romerskkatolske kirke]] som brutt ut av den ortodokse kirke. Å kalle kirken ''østlig'', som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det [[afrika]]nske kontinent, i [[Vest-Europa]] og i [[Nord-Amerika]].

Den fungerer som et fellesskap av [[autokefale kirker]], hver styrt av sine biskoper via lokale [[synode]]r.<ref name="BBC_religion"/> Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er [[pave]]n, men [[den økumeniske patriark av Konstantinopel]] er anerkjent av dem som ''[[primus inter pares]]'' («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene.<ref>[https://www.cbsnews.com/video/the-patriarch-bartholomew/ «The Patriarch Bartholomew»]. ''60 Minutes'', CBS. 20. desember 2009.</ref><ref> [https://www.patriarchate.org/biography «Biography - The Ecumenical Patriarchate»], ''Patriarchate.org''</ref><ref> Marshall, Katherine, (2005): [https://archive.org/details/findingglobalbal0000mars ''Finding Global Balance''], World Bank Publications. s. 119. Sitat: «His All Holiness is the spiritual leader of 300 million Orthodox Christians worldwide»</ref>

Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, [[Kaukasus]] og [[det nære østen]].<ref> Ware (1993), s. 8.</ref> Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt ''den ortodokse katolske kirke''.<ref name="Britannica"> [https://www.britannica.com/EBchecked/topic/177174/Eastern-Orthodoxy "Eastern Orthodoxy"], ''Encyclopædia Britannica Online''. Sitat: «Eastern Orthodoxy, official name, used in British English as well, is Orthodox Catholic Church, one of the three major doctrinal and jurisdictional groups of Christianity.»</ref><ref name="Ellwood">Ellwood, Robert S.; Alles, Gregory D. (2007): [https://books.google.com/books?id=1pGbdI4L0qsC&pg=PA128 ''Ellwood Encyclopedia of World Religions'']. ISBN 978-1-4381-1038-7. s. 128. Sitat: «The Eastern Orthodox Churches are properly known as the "Orthodox Catholic Church»</ref>

Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de [[kristendom|kristne]] kirker i [[Romerriket]] før [[Det store skisma 1054|det store skisma i 1054]], og i det bysantinske kulturområdet etter [[skisma]]et. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – [[den gresk-ortodokse kirke]], [[den russisk-ortodokse kirke]], [[den serbisk-ortodokse kirke]] etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med [[pave|paven]] som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av [[nattverd]]) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autoritativ [[økumeniske konsiler]] og tradisjoner. 

Trosbekjennelse er [[Den nikenske trosbekjennelse]] (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra [[325]]). Den anerkjenner [[patriarken av Konstantinopel|den økumeniske patriark]] i Konstantinopel som den første blant likemenn i bispekollegiet. Den er historisk knyttet til [[patriark|patriarkatene]] i [[Konstantinopel]], [[Alexandria]], [[Antakya|Antiokia]] og [[Jerusalem]]. Disse var, i tillegg til [[Roma]], de opprinnelige patriarkatene. Det  er tilkommet fem ortodokse [[patriark|patriarkater]] og selvstyrte kirker(se lister nedenfor).

De største av de ortodokse kirkene er tallmessig  [[den russisk-ortodokse kirke]] etterfulgt av [[den rumensk-ortodokse kirke]]. Alle ortodokse kirker kan spore sitt opphav tilbake til ett av de fem oldkirkelige [[patriark|patriarkater]], det vil si de fire som er nevnt ovenfor og [[Roma]].

Betegnelsen «ortodokse kirker» brukes også om de kirkesamfunn som brøt med resten av kirken allerede etter [[konsilet i Kalkedon]] i [[451]]. Disse kalles [[Orientalske ortodokse kirker]] og tilhører ikke ovennevnte kommunion. Man skiller derfor mellom ''de orientalske ortodokse kirker'' (eller ''pre-kalkedonske kirker'') og ''de østlige ortodokse kirker''.

== Hovedtrekk ==
[[Fil:Lystenning.jpg|miniatyr|Ortodoks lystenning for levende og døde]]
[[Fil:Triumph orthodoxy.jpg|thumb|Den østlige ortodokse kirken er verdens nest største [[kirkesamfunn]] og anser seg stå i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til [[apostlene]]. Dette [[Ikon (kristendom)|ikonet]] fra seint 1300- eller tidlig 1400-tall viser festdagen «[[ortodoksiens triumf]]» («ortodoksiens søndag») til minne om den bysantinske keiserinna [[Teodora II]] som i 843 beseiret den bildeødeleggende [[ikonoklasme]]n. [[Patriark]]en [[Methodios I av Konstantinopel]] står øverst til venstre, nær bildet av [[jomfru Maria]]. [[Ortodoks]] betyr «rettroende» eller «Rett Lovsang« Men begge deler er ikke helt dekkende, for etter den nikaenske trosbekjennelse er navnet: «En hellig katolsk (alminnelig) og apostolisk kirke.«]]

Inntil [[1054]] var de østlige ortodokse kirker del av samme kirke som [[Den katolske kirke]]. Dette året skilte de lag i [[det store skisma 1054|det store skismaet]], etter gjennom lang tid å ha glidd fra hverandre i [[dogmatikk|dogmatiske]] spørsmål. Både den ortodokse og den katolske kirke hevder å være «den ene, hellige, katolske og apostoliske kirke», slik kirken er beskrevet i [[den nikenske trosbekjennelse]]. Begge hevder også at den andre tar feil, og de regner hverandre som [[skisma]]tikere (mange ortodokse regner katolikker som [[kjetter]]e). Ordet ''ortodoks'' viser til at kirkene hevder å ha bevart den opprinnelige kristne tro uforandret. Både den ortodokse kirke og den katolske kirke regner seg som universelle. Et mindretall blant ortodokse kristne mener at [[den katolske kirke]] representerer den autentiske vestlige tradisjon under den romerske patriarken, men de fleste har det offisielle synet at [[Roma]] falt fra den sanne lære. Den katolske kirke på sin side regner kirkelige handlinger i den ortodokse kirke som gyldige, og tillater ortodokse å motta [[nattverd]]en i den katolske kirke, dersom deres egen patriark tillater dem å gjøre det. Dette er ikke gjensidig.

== Lære ==
[[Fil:Korshylling fra de tilstedeværende etter at Den Gudommelige liturgi er over. Prest- Fader Olav Lerseth.jpg|miniatyr|Korshylling fra de tilstedeværende etter at Den gudommelige liturgi er over.]]
Den ortodokse kirke bekjenner seg til det den oppfatter som den katolske (det vil si helhetlige og allmenne), apostoliske kristne tro. Troen er fundert på en ubrutt tradisjon tilbake til [[Jesu apostler|apostlene]]. Den hellige tradisjonen – [[Bibelen]], [[Den guddommelige liturgi|liturgien]], [[kirkefedrene]], [[Økumenisk konsil|de økumeniske konsilene]] spiller derfor en avgjørende rolle som bærer av læren. Det er [[Den hellige ånd|Helliigånden]]  som leder kirken og dens ''tradisjon'' gjennom historien og gjør troen levende.

Verden er skapt av Gud til samfunn med Gud, men gjennom [[syndefallet]] ødela mennesket sin sanne ''gudbilledlighet''. I sentrum for den ortodoks tro står inkarnasjonsmysteriet; at Gud ble menneske slik at mennesket kan bli [[theosis|guddommeliggjort]] og gjenfinne sin ''gudbilledlighet''. [[Jesus Kristus|Kristus]] har trampet ned dødskreftene med sin egen nedgang i dødsriket. Ortodokse oppfatter derfor sin liturgi som en vedvarende [[påske]], en feiring av [[oppstandelse]]n.

== Fromhet, spiritualitet og særtrekk ==
Ortodoks fromhetsliv er utpreget liturgisk. [[faste|Fasteperioder]] avløses av [[høytid]]er gjennom hele kirkeåret. Hver årstid har sine fastetider og sine festtider. [[Onsdag]] og [[fredag]] er fastedager og Søndag feires Kristi Oppstandelse. I motsetning til i Romerkirken fastes det på fastetides søndager. Fasten før påske er vegan. Samtidig understreker kirken at fasten handler først og fremst om å forberede kropp og sjel på å fordype seg i det troen er og ikke være lovisk. 

Det liturgiske liv preges av ''mysteriene'' eller [[sakrament]]ene, med [[dåp]] og [[nattverd]] som de aller viktigste. I [[nattverd]]en får menigheten del i Kristi legeme og blod. I [[skriftemål]]et bekjenner den troende sine synder før gudstjenesten. [[konfirmasjon|Konfirmasjonen]] kalles ''ferming'' eller ''myronsalving'' og forrettes umiddelbart etter dåpen på udøpte, eller ved opptagelse av en [[konvertitt]] som er døpt i ''Faderens, Sønnens og Den Hellige ånds navn''. Andre formuleringer aksepteres ikke, heller ikke om dåpen bare er gjort i Jesu navn etc. Ved dåpen gis tilgang til nattverden, også for det nyfødte barn. [[Ektevigsel]], [[ordinasjon]] og [[sykesalving]] er også ''mysterier''. Ettersom ekteskapets sakrament er forbeholdt mann og kvinne så utelukkes en kirkelig ektevigsel for samkjønnede par. På samme måte blir det når det er betinget at en som skal vies til biskop må være munk. Før diakonkandidaten  til det tredelte prestedømmet, (diakon, prest, biskop), ordineres, må han enten være gift eller bli viet til munk. Den enkeltes moralske spørsmål hører hjemme i sjelesorg og skriftemål. Det enkelte menneskes privatliv legger kirken seg heller ikke opp i. Ekteskap kan inngås maksimalt tre ganger.   

Den viktigste liturgiske handling er ''[[den guddommelige liturgi]]''. Essensen ligger nær den katolske feiringen av messen, i en todelt [[liturgi]], med ordets liturgi først og så nattverdens liturgi som høydepunkt. De ortodokse gudstjenester gir stor plass til liturgiske forbønnsrekker. Bruken av de bibelske salmene gjennomsyrer hele den ortodokse kirkes liv, men derimot er bruken av [[salmebok]] ukjent. Synet på nattverden er ikke ulikt det katolske, men én av forskjellene var sentral i [[det store skisma 1054|det store skismaet]]. I den ortodokse kirke bruker man syret brød, mens man i den katolske kirke bruker usyret. Dette førte til gjensidige beskyldninger på [[1000-tallet]] om at man ikke feiret nattverd på korrekt måte. Generelt kan en si at den ortodokse kirke tenker mer spirituelt angående nattverden enn [[skolastikken]] i den vestlig [[middelalder]] som søkte å finne rasjonelt utleggbare forklaringsmodeller på alt i troen. Ortodokse teologer har tidvis polemisert mot denne katolske tendensen, og ment at en må holde på at visse ting er uforklarlige mysterier. Til vanlig er det [[Johannes Khrysostomos|Johannes Chrysostomos]] liturgi fra [[400-tallet]] som er vanlig søndagsliturgi, men i fasten feires [[Basilios den store]]s liturgi. På onsdager og fredager i fastetiden feires det «de forut innviede gavers liturgi»<ref>[https://orthodoxwiki.org/Liturgy_of_the_Presanctified_Gifts «Liturgy of the Presanctified Gifts»], ''Orthodoxwiki.org''</ref> som er innviete nattverdselementer fra foregående søndags liturgi. Den ortodokse kirke har ikke ''venerasjon'' (ærbødighet)<ref>[https://naob.no/ordbok/venerasjon «venerasjon»], NAOB</ref> av nattverdsbrødet slik den katolske kirke har. 

[[Ikon]]ene spiller en viktig rolle i ortodoks åndelighet; de sies å formidle evangeliet til øynene. De er bærere av den hellighet som den avbildede person representerer, og er vinduer inn i det hellige. De fleste ortodokse hjem har et ikonhjørne hvor familiemedlemmene ber sine bønner, tenner lys og brenner røkelse.

[[Mystikk]] og [[askese]] er viktige elementer i ortodoks spiritualitet; gjennom bønn og åndelige øvelser søker en å se Gud slik [[Jesu apostler|apostlene]] så ham [[Transfigurasjon|forklaret]] på [[Tabor]]. Innen [[kloster]]vesenet er denne søken mot Guds-forening særskilt betydningsfull. [[hesykasme|Hesykastene]] praktiserer fortsatt den oldkirkelige [[Jesus-bønnen]], også kalt ''hjertebønnen,'' hvor tradisjonelt skulle den som bet sitter i en spesiell stilling og be med pusten og oppmerksomheten rettet innad. Denne bønneteknikken  praktiseres bare i enkelte klostertradisjoner, men selve bønnen har spredt seg særlig de siste generasjoner og den foregår ved at man gjentar de enkle ordene ''Herre Jesus Kristus (Guds sønn), miskunn deg over meg, en synder''.

Ortodokse ærer [[helgen]]er og ber de hellige om forbønner, men de tilber ikke ikonene. Helgenene feires med festdager og ikoner. I kirkene finnes også [[relikvier]]. Det kan heller ikke feires nattverdsliturgi uten en helt spesiell duk med ett trykt ikon av Kristus i graven, og med en relikvie innsydd i duken. Fremst blant [[helgen]]ene er [[jomfru Maria|Gudfødersken]] Maria, hun som bar fram Gud, han som selv er Ordet.

== Organisasjon ==
Den ortodokse kirke er i stor grad organisert som nasjonalkirker. Den økumeniske patriark i [[Konstantinopelpatriarkatet|Konstantinopel]] anerkjennes som den første blant likemenn, med visse jurisdiksjonelle forrettigheter. Det økumeniske patriarkat er representert i Skandinavia av metropolitt [[Kleopas Strongylis]]. Han ble innsatt som metropolitt 5. mai 2014, og som den øverste biskop i Skandinavia er han leder for Den skandinaviske ortodokse bispekonferanse.

Den indre organiseringen har det klassiske kristne hierarki med [[biskop]]er, [[prest]]er og [[diakon]]er. Øverst i hver delkirke står en [[patriark]], [[erkebiskop]], eller [[metropolitt]] som den første blant biskopene. Kirkene er noe ulikt organisert.

Den ortodokse kirke krever ikke at alle prester skal leve i [[sølibat]]; kun munkene må gjøre dette. En menighet skal helst ha en gift prest som sogneprest. Likevel er det slik at kun munker [[ordinasjon|ordineres]] til [[biskop]], så alle biskoper er sølibatære. Enkemenn kan også velges til Biskoper. 

Delkirkene som tilhører den østlige ortodokse kommunion deles inn i to hovedkategorier, de [[Autokefale kirker|autokefale]] og de autonome. De autokefale (fra gresk 'eget hode') har rett til å velge sitt eget kirkelige overhode. De autonome er i stor grad selvstyrte, men valget av kirkens lokale overhode må godgjennes av Patriarken. I tillegg kommer noen delkirker med tvetydig status, og noen som ikke deler full kommunion, men som på alle andre punkter hører inn under samme tradisjon. De som kommer i sistnevnte kategori er utbryterkirker, dels av [[nasjonalisme|nasjonalistiske]] grunner og dels av [[dogmatikk|dogmatiske]].
[[Fil:Hellige Nikolai kirke (mars 2016) - bilde01.jpg|thumb|Hellige Nikolai ortodokse kirke på Teisen i Oslo]]
Til Norge kom Den ortodokse kirke (i moderne tid) med [[Hellige Nikolai ortodokse kirke|Hellige Nikolai menighet]] på 1930-tallet. I dag finnes imidlertid en rekke ortodokse menigheter i landet, blant annet den russisk-ortodokse [[Hellige Olga menighet - Den russisk ortodokse kirke|Hellige Olga menighet]]. [[Barentsburg]] er i særstilling i Norge, som eneste tettsted hvor flertallet av befolkningen er ortodokse; dette fordi byen i hovedsak er bebodd av russere og ukrainere.

=== Autokefale kirker ===
* [[Den ortodokse kirke i Konstantinopel]] (oldkirkelig patriarkat)
* [[Den ortodokse kirke i Alexandria]] (oldkirkelig patriarkat)
* [[Den ortodokse kirke i Antiokia]] (oldkirkelig patriarkat)
* [[Den ortodokse kirke i Jerusalem]] (oldkirkelig patriarkat)
* [[Den russisk-ortodokse kirke]]
* [[Den serbisk-ortodokse kirke]]
* [[Den ortodokse kirke i Albania]]
* [[Den bulgarsk-ortodokse kirke]]
* [[Den georgiske ortodokse og apostoliske kirke]]
* [[Den ortodokse kirke i Hellas]]
* [[Den ortodokse kirke i Polen]]
* [[Den rumensk-ortodokse kirke]]
* [[Den tsjekkiske og slovakiske ortodokse kirke]]
* [[Den ortodokse kirke på Kypros]]

=== Autonome kirker ===
* [[Den estisk-ortodokse kirke]] (Konstantinopelpatriarkatet)
* [[Den finske ortodokse kirke]] (Konstantinopelpatriarkatet)
* [[Den japanske ortodokse kirke]] (Moskvapatriarkatet)
* [[Den kinesiske ortodokse kirke]] (Moskvapatriarkatet)
* [[Erkebispedømmet Ohrid]] (Beogradpatriarkatet)
* [[Sinaifjellets ortodokse kirke]] (Jerusalempatriarkatet)

* [[Den russisk-ortodokse kirke utenfor Russland]] (Moskvapatriarkatet)
* [[Den ukrainske ortodokse kirke]] (Konstantinopelpatriarkatet)
* [[Den ukrainsk-ortodokse kirke]] (Moskvapatriarkatet)

=== Andre markante erkebispedømmer ===

*[[ROCOR]] (Frittstående enhet: «Den Russisk-ortodokse kirke utenfor Russland») 
*[[AROCWE]] (Frittstående enhet: «Det Russisk-ortodokse Erkebispedømme i Vest-Europa»). Dene enheten må ikke sammenblandes med «[[Patriarchal Exarchate in Western Europe (Moscow Patriarchate)]]» som er Moskva-patriarkatets egne menigheter i Vest-Europa. Begge har samme oppstart i Frankrike før [[Den russiske revolusjon]]. I 1920  brøt forgjengeren til AROCWE med Moskvapatriarkatet, og gikk inn under Konstantinopel-patriarkatet av politiske grunner.

=== Kirker med tvetydig status ===

*[[Den amerikanske ortodokse kirke]] OCA (betraktes som autokefal av seg selv og av Moskvapatriarkatet, men av ingen andre ortodokse kirker. Den er imidlertid likevel i kommunion med de andre kirkene, som betrakter den som del av Moskvapatriarkatet) 

=== Kirker som har forlatt felles kommunion ===
* [[De gammeltroende]]
* [[De sanne ortodokse kristnes greske kirke]]
* [[Den belarusiske autokefale ortodokse kirke]]
* [[Den makedonske ortodokse kirke]]
* [[Den ukrainsk-ortodokse kirke - Kyivpatriarkatet|Den ukrainsk-ortodokse kirke]] (Kyivpatriarkatet)

== Uavhengige ortodokse kirker ==
* [[Den norske ortodokse kirke]]

== Videre lesning ==
* Arentzen, Thomas: ''Ortodoxa och österländska kyrkor i Sverige'' nr 5 i [[SST]]s skriftserie
* Colliander, Tito: ''Gresk-ortodoks tro og livssyn'', Oslo 1990
* ''[[Filokalia]]. De gamle fedrenes lære om det rene hjertes uavlatelige bønn.'' St.Olav forlag, Oslo 1993
* Meyendorff, John: ''Byzantine Theology. Historical trends and doctrinal themes.'' London 1975
* Tollefsen, Torstein: ''Teologi i farger. Ikoner i Norge'', Verbum, Oslo 2001
* Ware, Kallistos (Timothy): ''The Orthodox Church'', London 1963
* Ware, Kallistos (Timothy): ''The Orthodox Way'', London 1979

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Ware, Bishop Kallistos (Timothy) (1991): ''The Orthodox Church'' (revidert utg.), New York: Penguin Books, ISBN 978-0-14-013529-9 (første gang utgitt 1964)
* Ware, Bishop Kallistos (Timothy) (1993): ''The Orthodox Church'' (ny utg.), New York: Penguin Books, ISBN 978-0-14-014656-1

== Eksterne lenker ==
=== Nettsider til de fem opprinnelige patriarkater ===
* {{Språkikon|en}} [https://patriarchate.org Konstantinopels Patriarkat]
* {{Språkikon|en}} [https://patriarchateofalexandria.com Alexandrias Patriarkat] 
* {{Språkikon|en}} [https://antiochpatriarchate.org/en/home Antiokias Patriarkat]
* {{Språkikon|en}} [https://en.jerusalem-patriarchate.info Jerusalems Patriarkat]
* {{Språkikon|en}} ([https://diocesidiroma.it Romas patriarkat] {{Wayback|url=https://diocesidiroma.it/ |date=20230923225242 }} Brudd med den ortodokse kirke i 1054)
=== Nettsider til andre patriarkater etter opprinnelse ===
* {{Språkikon|en}} [https://patriarchia.ru Det Russiske patriarkat] {{Wayback|url=https://patriarchia.ru/ |date=20230924161133 }}
* {{Språkikon|en}} [https://patriarchate.ge Det Georgiske Patriarkat]
* {{Språkikon|en}} [https://spc.rs/eng Det Serbiske patriarkat] {{Wayback|url=http://www.spc.rs/eng |date=20160512021255 }} 
* {{Språkikon|en}} [https://patriarhia.ro/en Det Rumensk patriarkat] {{Wayback|url=https://patriarhia.ro/en |date=20231020143218 }} 
* {{Språkikon|en}} [https://bg-patriarshia.bg/en Det Bulgarske patriarkat] {{Wayback|url=https://bg-patriarshia.bg/en/ |date=20200427151627 }}
=== Ortodoks tro og lære ===
* {{Språkikon|en}} [https://www.oca.org/orthodoxy/the-orthodox-faith Katekisme]

{{Ortodokse kirker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ortodoks kristendom]]