Redigerer Den omvendte verden

:''Søkeordet «bakvendtland» fører hit. Se også artikkelen om Prøysens barnevise «[[I bakvendtland]]»''
[[File:Auca El mundo al revés - J. M. Marés - Madrid.jpg|thumb|«Verden opp-ned» (''El Mundo al revés''), en [[auca]], katalansk bildefortelling, trykt i Madrid på 1800-tallet. [[Plansje]]n viser små episoder av blant annet rollebytter, for eksempel dyr som oppfører seg som mennesker, og sist [[døden]] og [[djevelen]] som jages vekk.]]
'''Den omvendte verden''', '''bakvendtland''' eller '''en verden som er snudd på hodet''' (på [[tysk]] gjerne kalt ''Verkehrte Welt'', på [[fransk]] ''le monde renversé'', på [[italiensk]] ''il mondo all'inversa'', på [[latin]] ''mundus inversus'' og på [[engelsk]] ''topsy-turvy world'', ''the world-upside-down ''og annet) er ulike forestillinger om en tilværelse eller et rike der natur- og samfunnsforhold er grunnleggende forskjellige fra eller motsatte av fenomener og ordninger i den vanlige verden.

I [[mytologi]], folkelig kultur og [[kunst]] finnes det flere [[satirisk]]e og [[komisk]]e skildringer av [[fabelland]] og andre oppdiktede steder der ting er helt annerledes enn i verden for øvrig. Eksempler er det parodiske overflodssamfunnet [[Slaraffenland]] og det perfekte [[Utopia]] fra 1400- og 1500-tallet. «Den omvendte verden» har ellers ofte blitt framstilt som et sted der mye er [[feil]], [[kaotisk]], forvrengt og bakvendt i forhold til den [[fornuft]]ige, riktige og [[normal]]e [[virkelighet]]en. Ikke sjelden er det en underholdende og befriende [[lek]] med [[konvensjon]]er der [[rolle]]r i naturen og i tradisjonelle sosiale [[hierarki|makthierarkier]] har byttet plass; vanlige motiv er dyr som bestemmer over mennesker, barn over voksne, kvinner over menn og så videre. Forestillingene kan dermed representere både [[reaksjonær]]e og [[revolusjonær]]e tanker.<ref>[http://books.google.no/books?id=x4EKSM5Vs2wC&pg=PA44&lpg=PA44&dq=mundus+inversus&source=bl&ots=cUvy6oS_1E&sig=9Yc-bCBg4JvCtg6_apmNOqUw63U&hl=no&sa=X&ei=KKMEUqejHOaK4AS19oGQCA&ved=0CJYBEOgBMA8#v=onepage&q=mundus%20inversus&f=false Om ''iconography of mundus inversus'' i Ralf E. Remshardts ''Staging the Savage God: The Grotesque in Performance'' (2004)]</ref> Omvendte verdener kan også være fantasifulle [[parallellverden]]er som bokstavelig talt er [[speilvendte]] eller snudd opp-ned sammenliknet med en normaltilværelse. Liknende [[nonsens]]beskrivelser forekommer også i tøysevers for barn. 

«En omvendt verden» kan også brukes som [[metafor]] for eksisterende samfunnsforhold som skiller seg veldig fra det vanlige. «En bakvendt verden» og liknende brukes gjerne [[pejorativ|nedsettende]] om urimelige politiske ordninger. På samme måte kan en snakke om at «livet blir snudd opp-ned» dersom det skjer omveltende forandringer i tilværelsen.

== Forestillinger om omvendte fabelriker og annet ==
[[File:Satirical papyrus.jpg|thumb|300px|[[Gammelegyptisk]] papyrusrull med maleri av [[antropomorfisme|dyr som oppfører seg som mennesker]]; de spiller brettspill, trolig [[senet]], trakterer [[dobbeltfløyte]] (aulos), gjeter andre dyr og annet. «[[Satirisk]] papyrus» fra ca. 1250-1150 f.Kr.]]

[[File:Nicolas Desliens1.JPG|thumb|Å snu vante forhold på hodet kan også være en filosofisk og psykologisk metode for å skape ny forståelse og innsikt. I dette franske [[kart|verdenskart]]et fra 1566 har Nicolas Desliens satt [[sør]] øverst. Et slikt kart blir på engelsk kalt ''reversed map'', ''Upside-Down map'' og ''South-Up map''.]]

Allerede i [[oldtida]] var det tekster og bilder som kan tolkes som skildringer av bakvendtland; I [[Salmenes Bok]] i [[Det gamle testamentet]] i [[Bibelen]] beskrives for eksempel jødenes gud [[Jahve]] som den som kan snu opp-ned på de lidende og fordømtes situasjon i samfunnet; i kapittel 13, vers 7-9 der heter det: ''«Han (Herren) reiser den svake opp av støvet og løfter den [[fattig]]e fra dyngen. Han gir dem plass blant stormenn, de store i sitt folk. Den [[barnløs]]e lar han bo i huset som lykkelig mor til en barneflokk. [[Halleluja]]!»'' <ref>[http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=hdvbB6ch0X/iBGzg0kR1x5YhbVvLBvghooOyFUBBiolZkHCayWDVCNGSCPERj4dO#.UHwcwBxhuKc Sal 113, 7-9]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Fantasieggende fabelland der det meste er snudd på hodet, har siden vært omtalt under ulike navn i [[populærkultur]]en. For eksempel er Slaraffenland (Cockaigne) et overflods- og dovenskapsrike som er kjent fra Tyskland på 1500-tallet. Dette er et [[parodi]]sk [[lykkeland]], et bugnende, perfekt [[Eldorado]], ikke et negativt bakvendtland der alt går galt.<!--i [[Johnatan Swift]]s [[Gullivers reiser]] kan de [[yahoo]]enes hjem «negative» [[annerledesland]]  kan finnes i--><!--Den engelske [[ballade]]n ''The World Turned Upside Down'' («Verden snudd på hodet»), ble publisert første gang i 1643 som en protest mot [[det britiske parlamentet]]s forslag om å forby [[jul]]efeiringa i landet.--> Fortellingene fra Slaraffenland og tilsvarende steder uttrykker nok dessuten mer folkelig humor og sunt bondevett enn satirisk samfunnskritikk som i beretninger om [[Utopia]] og andre lykkeland.

Et bakvendtland der det som er forbudt og galt, er tillatt, kan også tolkes som et [[karneval]]esk [[paradis]]; et slikt land er en [[antiautoritær]] frisone full av lek, frodig [[humor]] og [[radikal]] (om enn ikke varig) omvurdering av nivåer og verdier. Ved å sette vante sammenhenger på hodet, fortegne og [[karikere]] virkeligheten, kan en også understreke [[kontrast]]en til vanlige forestillinger og ordninger og dermed vise disse tydeligere. 

I Norge skildrer ''[[Den bakvendte visa]]'', ei humoristisk [[folkevise]] i [[ballade]]form, en verden der alt er satt på hodet i en karnevalesk tradisjon. Denne populære skjemtevisa er kjent i skrift fra 1500-tallet. Andre fortellinger, som [[skjemteeventyr]]et om ''[[Mannen som skulle stelle hjemme]]'',<ref>[https://runeberg.org/folkeven/010.html ''Mannen som skulle stelle hjemme'']</ref> er ikke like [[surrealistisk]]e, men viser hvor galt det kan gå når en snur tingene på hodet. I det hele tatt kan selve adjektivet «bakvendt» bety «som er motsatt god skikk, orden og rimelighet».<ref>{{Ordbok-søk|Bakvendt}} </ref><ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=bagvendt Oppslagsordet «bagvendt« i ''Ordbog over det danske sprog 1700-1950'']</ref>

=== «Den forkjærte verden» ===
[[File:Bilderbogen_Nr_89_1851.jpg|thumb|''Die verkehrte Welt'', et tysk ''[[Bilderbogen]]''-trykk, et folkelig [[kistebilde]], fra 1851 med tradisjonelle, humoristiske eksempler på omvendte roller, for eksempel et spedbarn som mater mora og en tømmerstokk som sager vedhoggeren.]]

I tysk tradisjon er ''die verkehrte Welt'', «den forkjærte (feilaktige, kaotiske) verden» eller «den bakvendte verden», en humoristisk og ofte [[spydig]] merkelapp for alt som er fullstendig feil i en «gal verden». Det er et begrep som går igjen i flere historiske tekster og bilder. På [[dansk]] blir uttrykket ''den forkerte verden'' forklart som «en tingenes tilstand, der er modsat den naturlige» eller «forrykte forhold.»<!--uttrykk om På 1820-tallet utgav den tyske romantikeren [[Ludwig Tieck]] skuespillet, der han kritiserer samtidas «litterære pøbel». --> Et tilsvarende uttrykk på spansk er ''el mundo al revés'', «verden i revers» eller «verden opp-ned». På engelsk kan ''topsy-turvy'' bety «kaos», «endevendt», «bakvendt», «med bunnen i været» og så videre. 

I skjønnlitteratur og kunst er uttrykket og motivet brukt en rekke ganger, deriblant i [[Antonio Salieri]]s [[Opera buffa|komiske opera]] ''Il Mondo alla rovescia'' som ble uroppført i Wien 1795, [[Heinrich Heine]]s dikt ''Verkehrte Welt'' i samlinga ''Neue Gedichte'' fra 1844<ref>[http://de.wikisource.org/wiki/Verkehrte_Welt Heinrichs Heines ''Verkehrte Welt'' i ''Neue Gedichte''(1844)]</ref> og i barneversene ''Topsy-Turvy World'' av den viktorianske dikteren William Brighty Rands (1823–80).<ref>[http://www.bartleby.com/246/842.html William Brighty Rands: ''Topsy-Turvy World'']</ref>. Andre beskrivelser av oppned-land i historier og [[barnebøker|bøker for barn]] er den amerikanske misjonæren Samuel Marinus Zwemers ''Topsy-Turvy Land'' fra 1902, en faktabok om det «bakvendte» [[Den arabiske halvøy|Arabia]] der man tar av seg skoene istedenfor hatten, spiser med hendene, leser fra høyre til venstre og [[kamel|ørkenenes skip]] seiler på sand med fire master som vender ned.<ref>[http://www.archive.org/stream/topsyturvyland00zwem#page/n7/mode/2up Digitalkopi av Samuel Marinus Zwemers ''Topsy-Turvy Land'' (1902)]</ref>

=== Eksempler fra bildekunst ===

<gallery widths="170" heights="150" style="font-size:95%">

File:Romance alexander oxford 81v hares 1.jpg|[[Hare]]r som jager jegere er et motiv som ofte går igjen i gamle skildringer av et bakvendtland. Her er motivet beskrevet i et [[flamsk]] manuskript fra 1300-tallet.

File:90Israhel van Meckenenem Verkehrte Welt.jpg|Tyske [[Israhel van Meckenem]]s ''Verkehrte Welt'' («Den forkjærte verden») fra slutten av [[1400-tallet]]. Tegningen viser en [[kone]] og en [[tøffelhelt]] som har byttet roller; hun bestemmer med [[septer]]et, han steller med tråd og [[strikkegarn|garn]].

File:L'âne à l'école des Fous par Brughel 1556.jpg|[[Kobberstikk]]et «Eselet i narreskolen» (''L'âne à l'école des Fous'') av [[Pieter Brueghel den eldre]] fra 1556. Dette er en [[satirisk]] skildring av en kaotisk [[skole]]situasjon med [[udisiplinert]]e, [[uintelligent]]e elever og et rollebytte der et [[esel]] har blitt [[lærer]].

Fil:Pieter_Bruegel_d._Ä._037.jpg|Pieter Bruegel den eldres «[[Slaraffenland]]» (''Het Luilekkerland'') fra 1567. Maleriet viser en [[latskap|doven]] soldat, bonde og kjøpmann i et [[paradis]]liknende [[fantasirike]] der takene er dekket av paier, skyene er av grøt og ferdig stekte griser løper med kniver i kjøttet.

File:Pieter Brueghel the Elder - The Dutch Proverbs - Google Art Project.jpg|[[Pieter Bruegel den eldre]]s «Nederlandske ordspråk» fra 1559. Oljemaleriet illustrerer flere [[ordspråk]] og [[idiom]]er. Maleriet er på engelsk også kalt ''The Topsy Turvy World'' («Opp-ned-verden» eller «Bakvendtland») etter blant annet jordkloden som er snudd på hodet i venstre side av bildet.

File:Fête des fous, 1559, d'après Brueghel gravé par Pieter Van der Heyden..jpg|«[[Narrefest]]en» (''Fête des fous''), et trykk fra 1559 etter et motiv av [[Pieter Brueghel den eldre]]. Bildet viser feiringen av en tradisjonell europeisk middelalderfestival eller et [[karneval]] der ting blir snudd på hodet og [[narr]]ene hylles.

File:Atopsyturvyworld.jpg|[[Kobberstikk]] av italieneren Nicolo Nelli (1552-1579) som viser tradisjonelle og populære motiver fra «en omvendt verden», ikke minst eksempler på rollebytter.

File:Jan_Steen_004.jpg|[[Sjangermaleri]]et ''Verkehrte Welt'' (ca. 1663) av den nederlandske [[barokk]]unstneren [[Jan Steen]]. Bildet viser på en [[humor]]istisk og [[moral]]iserende måte hvordan [[sverd]]et henger i en tynn tråd over det kaotiske, hemningsløse livet i en «gal verden». Maleriet er utstyrt med den formanende påskriften «Pass deg for det gode liv. Se opp for jernstanga.»

Image:Mice-burying-the-cat.jpg|«Musene begraver katten», folkelig, russisk [[lubok|lubok-trykk]] fra 1760-åra. Bildet er blitt tolket som en satirisk kommentar til begravelsen av tsar [[Peter I av Russland|Peter den store]] i 1725 såvel som et uskyldig bakvendtland-motiv.
</gallery>

=== Nyere eksempler ===
[[File:Alice par John Tenniel 25.png|thumb|[[Lewis Carroll]]s berømte historier om ''Alice i Eventyrland''<ref name="Alice">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021004179 Digital kopi av Lewis Carrolls ''Alice i eventyrland'' (oversatt av Zinken Hopp)]</ref> fra 1869 beskriver et [[drøm]]meaktig fantasisted under bakken der mangt er bakvendt i forhold til den velordnede verden. Illustrasjon av [[John Tenniel]] som viser hovedpersonen, Haren og Hattemaker Mathias.]]
Mens historier om opp-ned-land i tradisjonell [[folkediktning]] gjerne var satirisk og [[burlesk]] [[underholdning]] eller morallære for voksne, er slike fortellinger i dag oftest laget for barn. I Norge er i alle fall ordet «Bakvendtland» best kjent fra visedikteren [[Alf Prøysen]]s og komponisten [[Bjarne Amdahl]]s populære barnevise ''[[I bakvendtland]]'' fra [[1959]].<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010032203007#&struct=DIV38 Alf Prøysens ''I bakvendtland'']</ref> Denne [[nonsens]]visa handler om skolebarn som blant annet får sirup og sukkertøy istedenfor brøkregning og vanlig tannlegebehandling, «for i bakvendtland, der kan alt gå an, der er de like tøysete og rare alle mann». Et annet eksempel på bakvendtland i barnelitteraturen er bildeboka ''Det tossede land'' fra 1971 av den danske illustratøren [[Arne Ungermann]]. Den viser en serie tegninger der gjenstander og forhold er surrealistisk feilplassert. Den svenske utgaven fikk for ølvrig tittelen ''Det bakvända landet'', den engelske ''Topsy Turvey Land''. Også den svenske barnebokillustratøren [[Sven Nordqvist]]s frodige bildeverden og fabuleringer viser et slags uhemmet bakvendtland. 

Et mer utfordrende bakvendtland beskrives i [[Gerd Brantenberg]]s [[satirisk]]e roman ''Egalias døtre'' fra 1977. Der forteller hun om fantasilandet ''Egalia'' der [[kvinne]]ne har all makt og undertrykker menn; en svermerisk ungutt gjør opprør og starter maskulinistbevegelsen for å bli den første mannlige froskekvinnen. Det er ellers en mengde andre fortellinger med mer eller mindre dramatiske og «bakvendte» rollebytter, ikke bare mellom menn og kvinner, men for eksempel mellom voksne og barn, dyr og mennesker. Et upretensiøst eksempel er [[Bjørn Ousland]]s småbarnsbok ''Bisk får en liten unge'' fra 2007 som handler om en [[antropomorf]] hund som tar til seg en rømt menneskebeibi.<ref>{{Kilde www |url=http://www.cappelendamm.no/main/Katalog.aspx?f=8978&isbn=9788202265601 |tittel=Bjørn Ousland: ''Bisk får en liten unge'' |besøksdato=2012-10-15 |arkiv-dato=2013-11-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131110192111/http://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?f=8978&isbn=9788202265601 |url-status=død }}</ref> 

Det er også flere [[fantasy]]historier om riker bak [[speil]] som nettopp er speilvendte og annerledes i forhold til vår vanlige verden. For eksempel skildrer [[Lewis Carroll]] hovedpersonen Alices merkverdige opplevelser i dypet av et speil i ''[[Gjennom speilet|Through the Looking-Glass]]'' fra 1871.<ref>[http://www.archive.org/stream/throughlookinggl00carruoft#page/n7/mode/2up Digitalkopi av Lewis Carrolls '' Through the Looking-Glass'' (illustrert av John Tenniel)]</ref> Dette er oppfølgerboka til den enda mer berømte ''[[Alice i Eventyrland]]'' (''Alice's Adventures in Wonderland'', 1869) hvor Alice for første gang møter et [[drøm]]meaktig bakvendtland, da under bakken.<ref name="Alice" /> Også i [[Astrid Lindgren]]s barnebøker om [[Pippi Langstrømpe]] kan vi finne spor av et slags bakvendtland i hovedpersonens hjem Villa Villekulla; der rår Pippis omvendte «uvaner» og utradisjonelle livssyn grunnen; hun har beina på hodeputa og hesten på kjøkkenet i en blanding av mildt [[opprør]], lett [[crazykomikk]] og samtidas friere syn på barndom og barneoppdragelse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/nbsok/nb/24e25f4a581afd9dda52fda2a5a909d9?lang=no|tittel=Pippi Langstrømpe - Nasjonalbiblioteket|forfattere=|dato=|verk=www.nb.no|forlag=|sitat=}}</ref>

I bildeboka ''Tagurpidi'' fra 1980 leker den estiske animatøren [[Priit Pärn]], som et utforskende barn, med den [[absurd]]e [[logikk]]en i et ekstremt bakvendtland; der er [[perspektiv]] og det meste nokså konsekvent motsatt og annerledes enn i virkeligheten.<ref>{{Kilde www|url=https://olkas.blogspot.com/2009/04/kui-elu-kaiks-tagurpidi.html|tittel=Oliver toimetab: kui elu käiks tagurpidi|besøksdato=2020-04-27|forfattere=|dato=2009-04-08|verk=Oliver toimetab|forlag=|sitat=}}</ref> Boka hans kom på norsk i 1989 under tittelen ''Tvertom-Tom''. For øvrig vil nok mange, både barn og voksne, bli fascinert av nettopp [[paradoks]]ene og umulighetene ved et gjennomført bakvendtland. En liknende lek med [[motsetning]]er som [[filosofisk]] øvelse blir uttrykt i Aristoteles' [[dialektikk]]; gjennom samtaler, spørsmål og svar, [[bevis]]er og motbeviser, og omveltende [[tanke]]eksperimenter, kan man finne mer ut om hvordan verden er. 

Den norske forfattertrioen [[André Bjerke]], [[Odd Eidem]] og [[Carl Keilhau]] utga de satiriske og parodiske humorbøkene ''[[Den bakvendte boken]]'' i 1949 og oppfølgeren ''[[Den bakvendte familieboken]]'' i 1951.

==== Opp-ned-verdener ====
Omvendte verdener er også beskrevet som steder som bokstavelig talt er vendt på hodet. Av moderne eksempler kan nevnes den oskarnominerte animasjonsfilmen ''[[Head over Heels (film fra 2012)|Head over Heals]]'' (2012), [[anime]]tegnefilmen ''[[Sakasama no Patema]]'' (2013) og det romantiske science-fiction-eventyret ''[[Upside Down]]'' (''Un monde à l'envers'', 2012) med Kirsten Duns.

''The World Turned Upside Down'' inngår for øvrig i titlene på mange engelskspråklige kulturprodukter, deriblant et musikkalbum av [[House of Lords]] fra 2006{{tr}} og utgivelser som debattboka ''The World Turned Upside Down: The Global Battle over God, Truth, and Power'' fra 2011<ref>{{Kilde www|url=https://www.amazon.com/The-World-Turned-Upside-Down/dp/1594035741|tittel=The World Turned Upside Down: The Global Battle over God, Truth, and Power|forfattere=|dato=|verk=www.amazon.com|forlag=|sitat=}}</ref>. Begrepet skal også ha blitt brukt om [[maskeradeball]] blant den britiske overklassen på 1800-tallet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.umich.edu/~ece/student_projects/masquerade/|tittel=The World Upside-Down: The Eighteenth-Century Masquerade|forfattere=|dato=|verk=www.umich.edu|forlag=|sitat=}}</ref>

Den japansk-nederlandske illustratøren [[Gustave Verbeek]] (Gustave Verbeck, 1867–1937) lagde flere morsomme tegneserier som kunne leses som nye historier dersom en snudde tegningene på hodet. Disse ble trykt  i ''[[New York Herald]]'' fra 1903 til 1905 under tittelen ''The Upside Downs of Little Lady Lovekins and Old Man Muffaroo''.<ref>[http://britton.disted.camosun.bc.ca/verbeek/jbverbeek.htm Gustave Verbeeks ''The Upside Downs of Little Lady Lovekins and Old Man Muffaroo''] {{Wayback|url=http://britton.disted.camosun.bc.ca/verbeek/jbverbeek.htm |date=20140813165703 }}</ref>

== Bakvendtland som skjellsord ==
Betegnelsen «baktvendtland» brukes ofte som et [[pejorativ]] (nedsettende kallenavn) for å beskrive forhold som man mener er urimelige, preget av håpløs [[galskap]] og omvendt av det [[naturlig]]e. Begrepet blir ofte brukt i politisk [[debatt]] eller i samfunnskommentarer. Et liknende kritisk uttrykk er «å gå baklengs inn i framtida». 

En positiv vri på «bakvendtland» som politisk begrep, er betegnelsen «[[annerledeslandet]]». Det er det norske [[Senterpartiet]]s uttrykk for et selvstendig Norge som et godt alternativ til [[EU]].

<gallery widths="150" heights="150" style="font-size:95%">

File:World Upsidedown.jpg|«Verden snudd på hodet» (''World turn'd upside down''), engelsk [[pamflett]] fra [[1646]]. Skriftet inneholder «en kort beskrivelse av de latterlige skikkene i disse forstyrrede tider» (''A briefe description of the ridiculous Fashions of these distracted Times''). Fra [[British Library]]

File:VerkehrteWelt 08 06 1881.png|«Bakvendtland» kan brukes spøkefullt om umulige samfunnsforhold. Den tyske karikaturtegningen «Den forkjærte verden» (''Verkehrte Welt'') fra 1881 viser hvordan [[hierarki]]er er snudd opp-ned idet selveste hoffpredikanten får en [[skjennepreken]] om sannferdighet.

</gallery>

== Referanser ==
<references />
== Se også ==
* [[Slaraffenland]] (Coquaigne), overflods- og dovenskapsrike
* ''[[I bakvendtland]]'', en barnevise med tekst av Alf Prøysen
* ''[[Den bakvendte visa]]'', humoristisk, norsk folkevise
* [[Geomyte]], [[fabelland]]
* [[Drømmeland]]
* [[Kaos]], [[anarki]]
* [[Nonsens]], [[galskap]]
* [[Karneval]], [[karnevalisme]]
* [[Narrenes skip]], middelalderallegori over menneskenes tåpelige framferd
* [[Eselfest]] (''festum asinorum'' eller ''asinaria festa''), middelalderlig midtvintersfest for de små og utstøtte, en [[dårenes fest]] (''festum fatuorum, festum stultorum, festum hypodiaconorum'') der alt er snudd på hodet
* [[Annerledeslandet]]
* [[Virkelighetsbrist]]
* [[Rollebytte]]
* [[Pittura infamante]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|litteratur}}
[[Kategori:Fiktive steder]]
[[Kategori:Folkediktning]]
[[Kategori:Utopier]]