Redigerer Den norske santalmisjon

{{infoboks organisasjon}}
'''Den norske santalmisjon''' var en norsk humanitær- og misjonsorganisasjon med tilknytning til [[Den norske kirke]] som drev et omfattende humanitært arbeid og skolevirksomhet i [[utviklingsland]]. Den ble etablert i 1867 og var den [[Norge|norske]] grenen av en multinasjonal virksomhet med utspring i Norge og Danmark, som opprinnelig drev humanitært arbeid og misjonsarbeid blant [[santaler|santalfolket]] i [[India]] og [[Bhutan]]. Etter hvert ble virksomheten utvidet til en rekke andre land i Asia, Sør-Amerika og Afrika. Den norske santalmisjon drev skoler, sykehus, teplantasjer og andre former for sosiale prosjekter, ved siden av evangeliserende arbeid. Santalmisjonen utgav bladet ''[[Santalen]]'' fra 1883 til 2001. Den norske santalmisjon ble fusjonert inn i [[Normisjon]] i 2001 og hovedsakelig videreført som Normisjons internasjonale gren, med misjons- og bistandsprosjekter i utviklingsland.

==Historie==

Misjonen blant det indiske [[santaler|santalfolket]] ble først etablert under navnet [[The Indian Home Mission to the Santals]] av den norske misjonæren [[Lars Olsen Skrefsrud]] og dansken [[Hans Peter Børresen]], som begge regnes som stiftere og opphavsmenn for Santalmisjonen i sine respektive hjemland. Nordmannen [[Paul Olaf Bodding]] fortsatte pionerenes misjonsarbeid og forfattet flere verker om santalfolkets språk og folklore. Santalmisjonen drev etterhvert et omfattende humanitært arbeid og skolevirksomhet i India og Bhutan.

Santalmisjonen i Norge ble stiftet i [[1867]], men fikk først en nasjonal ledelse, sentralkomiteen, i 1883. Sentralkomiteen i Den norske santalmisjon ble de første fire årene ledet av den radikale legen og politikeren [[Oscar Nissen]], og deretter var teologen [[Bernhard Pauss]] i 20 år leder. Under kirkestriden tidlig på 1900-tallet mellom den offisielle kirken ledet av universitetsutdannede teologer og en mer lavkirkelig fløy som særlig bestod av [[Det norske lutherske Indremisjonsselskap|Indremisjonen]] stod sentralkomiteen i Santalmisjonen nærmere den offisielle kirken og «fjernt fra indremisjonens [[populisme]]».<ref>Harald Tambs-Lyche (2017): [https://www.khm.uio.no/english/collections/santal/collection/documents/norsk_tidsskrift_for_misjonsvitenskap.pdf On Bodding’s ‘Madness for Power’: A Critical Phase in the History of the Santal Mission], Norsk Tidsskrift For Misjonsvitenskap, årg. 71, nr. 3, s. 34</ref> Sentralkomiteen var et selvsupplerende organ frem til 1911, da det ble omdannet til et valgt landsstyre. I 1912 ble [[Ole Hallesby]] leder.

I tillegg til Den norske og [[Den danske Santalmission]] ble det etablert støtteforeninger i [[Sverige]], [[Storbritannia]] og [[USA]]. De britiske santalforeningene avviklet sin støtte allerede før [[1910]]. I Sverige ble de siste organisasjonene med engasjement for santalene nedlagt i [[2003]]. I dag gjenstår derfor kun Normisjon, [[Danmission]] og den amerikanske [[World Mission Prayer League]] som giverorganisasjoner for [[The Santal Mission of the Northern Churches]] som i [[1950]] ble utgangspunktet for en egen indisk kirke, [[NELC]].

Siden misjonæren [[Oddvar Holmedal]] avsluttet sin tjeneste for Santalmisjonen ca. 1990 har det ikke vært vestlige misjonærer i det indiske santalområdet. Virksomheten er nå fullstendig overlatt til den nasjonale indiske kirken, NELC.

Santalmisjonen fusjonerte i [[2001]] med [[Det norske lutherske Indremisjonsselskap]] og [[Langesundsfjordens indremisjonsselskap]] til den nye misjonsorganisasjonen [[Normisjon]]. Ved fusjonen ble Santalmisjonen i hovedsak videreført som Normisjons internasjonale gren, med misjons- og bistandsprosjekter i utviklingsland. Normisjon viderefører humanitært arbeid og misjonsarbeid blant santalene i Bangladesh, i tillegg til arbeid i andre områder, som [[Aserbajdsjan]], [[Bangladesh]], [[Bhutan]], [[Cuba]], [[Ecuador]], [[India]], [[Mali]], [[Nepal]] og [[Uganda]]. Etter fusjonen har det også blitt opprettet misjonsvirksomhet i [[Kambodsja]] og Senegal.

En av Santalmisjonens mest kjente medarbeidere var den norske misjonspresten [[Olav Hodne]].

==Formenn==
;Formenn i sentralkomiteen
*Cand.med. [[Oscar Nissen]] 1883–1887
*Cand.theol. [[Bernhard Cathrinus Pauss]] 1887–1907
*[[Emanuel Whittington]] 1907–1911
;Formenn i landsstyret
*[[Johan Baklund]] 1911–1912
*Professor [[Ole Hallesby]] 1912–1916
*Rektor [[Hans Høeg]] 1917–1937
*Biskop [[Hans Edvard Wisløff]] 1938–1945
*Direktør Henrik Grosch 1945–1946
*Rektor Hans Høeg 1946–1957
*Biskop Hans Edvard Wisløff 1957–1959
*Sogneprest [[John Røstad]] 1960–1969
*Misjonsprest Ole Dørdal 1969-1978
*Prost [[Per Kjølberg]] 1978–1984
*Advokat [[Leif Haanes]] 1984–1993
*Biskop [[Ole D. Hagesæther]] 1993–1996
*Siviløkonom [[Ådne Berge]] 1996–2001

== Generalsekretærer ==
* [[Ivar Holsvik]] 1908–1913
* M.A. Waaler 1913–1925
* [[J.J. Ofstad]] 1930–1938
* E. Hallen 1938–1958
* G. Fjeldstad 1959–1960
* [[Per Kjølberg]] 1960–
* [[Gunnleik Seierstad]]
* [[Torbjørn Lied]]
* [[Hans Thore Løvaas]]

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[The Santal Mission of the Northern Churches]]

== Eksterne lenker ==
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20060623060746/http://www.normisjon.no/index.php?kat_id=86 Organisasjonshistorikk]

{{stubb}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Etableringer i 1867|Santalmisjonen]]
[[Kategori:Norske humanitære organisasjoner]]
[[Kategori:Norske religiøse organisasjoner|Santalmisjonen]]
[[Kategori:Den norske Santalmisjon| ]]
[[Kategori:1867 i Norge]]