Redigerer Den norske forening for Nationernes Liga

{{Infoboks organisasjon}}
'''Den norske forening for Nationernes Liga''' var en norsk [[forening]] som ble opprettet i 1918 for å bidra til opprettelsen av en fredsliga mellom nasjonene etter [[første verdenskrig]].

Mot slutten av første verdenskrig, som endte i november 1918, vant den amerikanske presidenten [[Woodrow Wilson]]s fjorten punkter stor oppsikt over hele verden, også i Norge. Tanken om å få i stand et forbund mellom statene som skulle hindre en ny verdenskrig, ble ivrig diskutert. På denne bakgrunnen ble «Den norske forening for Nationernes Liga» stiftet i oktober 1918. [[Fridtjof Nansen]] holdt hovedtalen på stiftelsesmøte og ble foreningens formann. Blant styremedlemmene var [[Johan Castberg]], [[Johan Bredal]], [[Ole Olsen Lian]] og [[Arnold Ræstad]], mens [[Christoffer Hornsrud]], [[Wilhelm Keilhau]] og [[Halvdan Koht]] var blant medlemmene. Foreningen gikk straks i gang med å skrive et forslag til prinsipper som et slikt forbund skulle bygge på. Resultatet var utgivelsen «Pincipper for Nationernes Liga», som var ferdig 30. januar 1919 og ble trykt på flere språk. Her ble det fremsatt en rekke krav medlemslandene i en slik liga måtte oppfylle. Den øverste myndigheten for ligaen skulle være en verdenskongress, og den utøvende myndigheten skulle innehas av et råd med 15 medlemmer. Wilhelm Keilhau kaller de norske prinsippene «det mest demokratiske og følgeriktige av alle de forslag om et folkeforbund som blev utarbeidet i disse adventsmånedene, da menneskeheten håpet på at den nye tid skulde bli født.»<ref>Keilhau (1938), s. 348.</ref>

Nansen reiste til [[London]] for å legge frem prinsippene, og talte for en tilsvarende engelsk forening, ''[[League of Nations Union]]'' i [[Criterion Hall]]. På samme tid var de allierte seierherrenes delegasjoner på [[Fredskonferansen i Paris i 1919|fredskonferansen]] i [[Paris]] i ferd med å planlegge [[Folkeforbundet]]. Nansen fløy derfor dit for å benytte seg av sin innflytelse på fredskonferansen. Siden planene for Folkeforbundet alt var lagt, fikk han ikke utrettet stort, men han vant likevel gehør for at de nøytrale statene skulle få anledning til å uttale seg før planene om forbundet ble fastsatt i fredstraktaten.

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* [[Wilhelm Keilhau|Keilhau, Wilhelm]]: ''Det norske folks liv og historie i vår egen tid''. Oslo: Aschehoug, 1938.
* [[Nils Ørvik|Ørvik, Nils]]: ''Sikkerhetspolitikken 1920–1939'' I. Oslo: Tanum, 1960.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidligere norske organisasjoner]]
[[Kategori:Organisasjoner etablert i 1918]]
[[Kategori:1918 i Norge]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*