Redigerer Den norske fargetresnittskolen

[[Fil:Tidemand-Johannessen - Eplehage i blomst (1953).jpg|thumb|[[Frithjof Tidemand-Johannessen]]: «Eplehage i blomst» (1953)]]
[[Fil:Egner Tresnitt.jpg|thumb|Et tresnitt av [[Thorbjørn Egner]] til [[Hans E. Kinck]]s novelle ''Høstnæter''.]]
'''Den norske fargetresnittskolen''' er en retning innen norsk bildekunst fra perioden 1935-1965. Retningen var ingen egentlig skole, blant annet fordi de kunstnerne som har blitt regnet til denne retningen i liten grad så seg selv som del av en slik felles skole.<ref>Helliesen 2000 s. 182-184</ref>

Begrepet ''en norsk fargetresnittskole'' ble først brukt av den norske bildekunstneren og skribenten [[Rolf Rude]] i artikkelen «Fargetresnitt» i tidsskriftet ''[[Kunsten idag]]'' fra 1947.<ref name="Rude s. 28">Rude s. 28</ref> Begrepet festet seg, og har siden blitt brukt i flere sentrale verk om norsk grafikk.<ref>Flor s. 14-18, Helliesen 2000 s. 169-184, Gunnarson s. 46, Norsk kunstnerleksikon s. 261</ref>

Grafikerne som arbeidet innen denne retningen videreførte arven fra [[Edvard Munch]] og [[Nikolai Astrup]],<ref name="Rude s. 28"/> og arbeidet med fornyelse og utdyping av fargetresnittets muligheter.<ref>Norsk kunstnerleksikon s. 261</ref> For flere av disse kunstnerne var valget av fargetresnitt som uttrykksform knyttet til et idealistisk ønske om å gjøre bildekunst som var moderne i uttrykk og relevant i tematikk tilgjengelig for brede lag av befolkningen.<ref>Flor s. 16, Helliesen s. 178</ref>

Nordisk Kunstforbunds grafikkutstilling i [[Nasjonalgalleriet]] i 1946, og den norske deltakelsen på forbundets neste utstilling i Stockholm i 1948, har blitt regnet som viktige for denne retningen.<ref>Helliesen s. 169, s. 183 med note 341</ref> Rude regnet i 1947 grafikerne [[Thomas Breivik]], [[Thorbjørn Egner]], [[Henrik Finne (kunstner)|Henrik Finne]], [[Paul René Gauguin]], [[Rolf Kristiansen]], [[Knut Rumohr]], [[Håkon Stenstadvold]] og [[Frithjof Tidemand-Johannessen]] til denne retningen.<ref name="Rude s. 28"/> Senere har også [[Bernhard Berbom]], [[Knut Frøysaa]], [[Ellef Gryte]], [[Terje Grøstad]], [[Sverre Hjertsen]], [[Gudrun Jørgensen]], [[Gösta Munsterhjelm]], [[Eystein Sigurdsson]], [[Svallaug Svalastoga]] og  [[Vilhelm Tveteraas]] blitt regnet til retningen.<ref>Flor s. 16, Helliesen 1987 s. 41-42, Helliesen 2000 s. 170</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
*Flor, Harald: «Linjer i nyere norsk grafikk», i Dag Fyri (Red.): ''Norske grafikere i dag'', Oslo, Tanum-Norli forlag 1979, s. 7-32. 
*Helliesen, Sidsel: «Fargetresnittskolen», i ''Norsk grafikk gjennom 100 år'', Aschehoug forlag 2000, s. 169-184. 
*Helliesen, Sidsel: ''Vi ser på grafikk'', C. Huitfeldt forlag 1987, s. 41-42. 
*Gunnarson, Ingebjørg: «Tendenser i norsk etterkrigsgrafikk», i Audun Eckhoff (red.): ''Fokus 1950: norsk billedkunst i etterkrigstiden'', Museet for samtidskunst/Spartakus forlag 1998, ISBN 82-430-0108-5 (s. 46-56)
*Nasjonalgalleriet: ''Norsk kunstnerleksikon'', Oslo, Universitetsforlaget 1986, s. 261.
*Rude, Rolf: «Fargetresnitt i Galleri Per», i ''Verdens Gang'' 6. mai 1947. 
*Rude, Rolf: «Fargetresnitt», i ''Kunsten idag'' 1947-48, vol. 1, nr. 3, s. 20-29.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk kunst]]
[[Kategori:Billedkunst]]
[[Kategori:Grafikk]]