Redigerer Den nordiske modellen

{{referanseløs}}
[[File:Social democratic parties in Nordic countries - percentage.jpg|thumb]]
'''Den nordiske modellen''' (også kalt den norske modellen, danske modellen eller svenske modellen) er et begrep særlig brukt av økonomer og andre samfunnsforskere for å beskrive kjennetegn ved økonomi, arbeidslivsorganisering og politisk system som skiller de [[Norden|nordiske land]], og spesielt [[Skandinavia|skandinaviske]] land, fra andre vestlige land. Begrepet brukes ofte som [[idealtype]], og forskjellige fagområder og forskere legger forskjellige karakteristika i begrepet. Fellestrekk som ved den nordiske modellen som ofte trekkes fram er [[velferdsstat]], trygder og pensjoner som i stor grad er skattefinansiert, stabil økonomi med stabil inflasjon og valutakurs, samarbeid mellom [[Fagforbund|arbeidstaker-]] og [[arbeidsgiverorganisasjon]]er, svært lave inntektsforskjeller (internasjonalt sett), høy deltakelse i arbeidslivet blant kvinner, høy grad av likestilling, (gratis) utdanning dominert av offentlige tilbydere.

Den nordiske modellen er utviklet over lang tid, og har røtter dels i den sentralstaten som ble utviklet under [[enevelde]]t og videreført som [[embetsmannsstaten]] på 1800-tallet, dels i reformer gjennomført særlig av sosialliberale regjeringer og parlamentsflertall sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet som utvidet statens oppgaver og ansvar overfor innbyggerne, og dels i ytterligere velferdsreformer gjennomført særlig av sosialdemokratiske regjeringer i etterkrigsårene. I de nordiske landene har visse oppgaver alltid eller lenge vært statlige. I motsetning til f.eks. USA der både [[utdanning]] og [[helsevesen]] i stor grad er privat, har dette lenge vært sentrale statlige oppgaver i de nordiske landene og tildels vært oppgaver som staten hadde monopol på. Universitetsutdanning har vært et statlig tilbud som i prinsippet har vært gratis i de nordiske landene siden de første universitetene ble etablert i senmiddelalderen. På 1700-tallet ble allmueskolen bygget betydelig ut, og det offentlige utdanningstilbudet ble betydelig og løpende utvidet gjennom både 18- og 1900-tallet. Det offentlige helsevesenet ble bygget ut med fremveksten av moderne medisin fra 1800-tallet, som en sentral offentlig oppgave.

==Kritikk av modellen==
Kritikere av modellen mener de veldig høye skattene og avgiftene og den store offentlige sektoren hindrer kreativitet, innovasjon, vekst og i tillegg er kapitalødeleggende ved at investeringer gjøres mer av politiske hensyn for å «kjøpe velgere», enn hvor de kan brukes mest effektivt.

Likevel har alle de nordiske landene høy konkurranseevne internasjonalt, et høyt teknologisk nivå, høy levestandard og arbeidstakere som er av de mest produktive i verden – målt i produsert verdi per time arbeid.

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20120905212132/http://www.etla.fi/files/1892_the_nordic_model_complete.pdf The Nordic Model] – Analysis of the Nordic Model
* Verdens økonomiske forum ''[https://web.archive.org/web/20120129222413/http://www.globalutmaning.se/wp-content/uploads/2011/01/Davos-The-nordic-way-final.pdf The Nordic Way]'' Davos 2011
* Torben M. Andersen, Bengt Holmström, Seppo Honkapohja, Sixten Korkman, Hans Tson Söderström, Juhana Vartiainen ''[http://www.arhiv.svrez.gov.si/fileadmin/svez.gov.si/pageuploads/docs/Strategija_razvoja_Slovenije/The_Nordic_Model.PDF The Nordic Model - Embracing globalization and sharing risks]'' The Research Institute of the Finnish Economy (ETLA), 2007
* Anders Kjellberg (2022) [https://portal.research.lu.se/sv/publications/the-nordic-model-of-industrial-relations ''The Nordic Model of Industrial Relations'']. Lund: Department of Sociology
{{Autoritetsdata}}

{{stubb}}

[[Kategori:Økonomisk politikk]]