Redigerer Den neolittiske revolusjonen

[[Fil:Fertile Crescent 7500 BC NOR.PNG|miniatyr|Området «[[Den fruktbare halvmåne]]».]]

'''Den neolittiske revolusjonen''' er et begrep som ble innført av den [[Australia|australske]] [[arkeolog]]en [[Vere Gordon Childe]] (1892–1957) i 1920-årene. Uttrykket brukte han om den store omstruktureringen som skjedde i menneskehetens historie da [[jegere og samlere|jeger- og samlerkulturen]] i det området som kalles for «[[den fruktbare halvmåne]]» gikk over til det levevis hvor menneskene hovedsakelig forsørget seg gjennom [[jordbruk]] og husdyrhold.

Den neolittiske revolusjonen var den første [[jordbrukets historie|jordbruksrevolusjonen]]. Det var den gradvise overgangen fra [[Nomade|nomadiske samfunn]] av jegere og samlere i [[steinalderen]] til et samfunn av jordbruk og fast bosetning. [[Arkeologi]]ske data har indikert at ulike former for kultivering av planter og [[domestisering]] av dyr har utviklet seg uavhengig ved minst seks forskjellige steder i verden for rundt {{formatnum:10000}} år siden, en gang mellom {{formatnum:8000}} og {{formatnum:5000}} fvt. Det tidligste kjente spor er funnet i de [[tropene|tropiske]] og [[Subtropisk klima|subtropiske]] områdene i sørvestlige og sørlige [[Asia]], nordlige og sentrale [[Afrika]] og i [[Mellom-Amerika]].<ref>Gupta, Anil K. (2010): [http://www.ias.ac.in/currsci/jul102004/54.pdf «Origin of agriculture and domestication of plants and animals linked to early Holocene climate amelioration»] (PDF) i: ''Current Science'', Vol. 87, No. 1, 19. oktober 2010</ref>

Imidlertid utviklet den neolittiske revolusjon seg til langt mer enn tilpasning til en begrenset rekke teknikker for å produsere mat. I løpet av det neste [[millennium]] ble små og mobile grupper av jegere og samlere, som hittil hadde dominert menneskelig historie, til stedbundne samfunn basert i [[landsby]]er og [[by]]er, noe som radikalt endret deres naturlige miljø ved spesialiserte matprodukter, via kultivering av landbruksprodukter. Det vil si teknikker for vanning av åkrer for økte avlinger, samt matlagring, som gjorde det mulig å skaffe et overskudd av mat. Denne utviklingen la grunnlaget for bosetninger med større konsentrasjon av mennesker, spesialisert og kompleks fordeling av arbeidsoppgaver, handelsøkonomier, utviklingen av stedegen [[kunst]], [[arkitektur]] og [[kultur]], sentraliserte administrasjoner og politiske strukturer, [[hierarki]]ske [[ideologi]]er, og ikke-personlige kunnskapssystemer (det vil si [[skriftsystem]]er og eiendomsregimer). De første fullt utviklede manifestasjoner av fullstendige neolittiske komplekser er sett i [[Midtøsten]]s [[sumer]]iske byer (ca. {{formatnum:3500}} fvt.), og disse innledet også slutten på den forhistoriske neolittiske perioden.

Forholdet med de ovennevnte neolittiske kjennetegnene på jordbrukets begynnelse, deres sekvensielle fremtoning, og deres empiriske forhold til hverandre ved ulike neolittiske steder er fortsatt gjenstand for akademisk debatt og forskning, og synes å variere fra sted til sted fremfor å være resultatet av en generell lov for sosial evolusjon.<ref>Pringle, Heather : [http://www.sciencemag.org/content/282/5393/1446.short «The Slow Birth of Agriculture»] i: ''Science'' 20. november 1998: Vol. '''282''' no. 5393 s. 1446 DOI: 10.1126/science.282.5393.1446</ref>

== Revolusjon eller evolusjon ==
[[Fil:Centres of origin and spread of agriculture.svg|miniatyr|upright=2.0|Kart over verden som viser antatte sentre for jordbrukskulturens opprinnelse og dens spredning i forhistorien: østlige Nord-Amerika ({{formatnum:4000}}–{{formatnum:3000}} år siden), sentrale Mexico og nordlige Sør-Amerika ({{formatnum:5000}}–{{formatnum:4000}} år siden), Afrika sør for Sahara ({{formatnum:5000}}–{{formatnum:4000}} år siden), Den fruktbare halvmåne i Midtøsten ({{formatnum:11000}} år siden) Kina langs Huang He eller Den gule flod ({{formatnum:9000}} år siden) og på høylandet i Ny-Guinea ({{formatnum:9000}}–{{formatnum:6000}} år siden).<ref name="DiamondandBellwood2003">Diamond, J.; Bellwood, P. (2003): «Farmers and Their Languages: The First Expansions» i: ''Science'' '''300''' (5619): 597–603. Bibcode [http://adsabs.harvard.edu/abs/2003Sci...300..597D 2003Sci...300..597D]. doi:[http://dx.doi.org/10.1126%2Fscience.1078208 10.1126/science.1078208]. PMID [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12714734 12714734].</ref>]]

Jeger- og samlerkulturen var livsformen for alle tidligere menneskelige samfunn, og uttrykket «den neolittiske revolusjonen» peker på den store effekt som denne endringen hadde på samfunnet da det begynte å fremstille egen føde gjennom foredling istedenfor å leve som jegere og samlere.

Overgangen fra jeger- og samlerkulturen til de mer stabile jordbrukssamfunn foregikk i forskjellige deler av verden og uavhengig av hverandre for rundt {{formatnum:11500}} til {{formatnum:2500}} år siden. De fleste forskere mener at det først skjedde i Midtøsten, og da i det område som kalles for «den fruktbare halvmåne» (se ''[[Natufisk kultur]]'').

Kronologien, samfunnets sosiale oppbygging, plantenes genetikk, plantenes morfologi og de selektive mekanismer hos menneskene samt samfunnets sosiale oppbygging, plantenes genetikk, plantenes forløp av jordbrukets spredning er blitt dokumentert av arkeologer mange steder i verden hvor det oppsto jordbrukssamfunn: [[Melanesia]], [[Midtøsten]], [[Mellom-Amerika]], [[Sør-Asia]], [[India]] (langs floden [[Ganges]]), [[Sørøst-Asia]], [[Peru]], områdene langs elven [[Mississippi]] i [[Nord-Amerika]], og elven [[Yuanjiang (elv)|Yuanjiang]] i [[Kina]]. Jordbruket spredte seg deretter fra disse områdene, og med tanke på tidens mangel på infrastruktur skjedde det ganske hurtig over hele jordkloden. Den nye levemåten ga i neste omgang økt stimulans til nye redskaper og annen teknikk, nye samfunnsformer, nye livsanskuelser og nye kunstformer.

Begrepet [[revolusjon]] innebærer en brå omveltning, men den neolittiske revolusjonen foregikk over et ukjent antall tusen år. Det er riktigere å snakke om en [[evolusjon]], men Childe benyttet bevisst ordet som ga størst [[retorikk|retorisk]] kraft. Han skildret omveltningens begynnelse med følgende:

:«Mange barbariske samfunn, som etnografene har oversikt over, gikk ikke lenger enn til å kultivere noe korn og andre planter. Men i de neolittiske samfunnene i den nære orient, middelhavsområdet og det europeiske Cis-Alphina hvis kultur vi har arvet, temmet de også visse dyr til matavl. Det har seg slik at bare i de regionene hvor hvete og bygg gror vilt, finnes det også ville sauer, geiter, kveg og svin. Nå hadde jegerne, hvis hustruer dyrket jorden, noe å tilby dyrene de tidligere hadde jaget: stubbmarken etter det innhøstede korn og agnene fra det treskede korn. Etter hvert som de nyttige matdyrenes aksjonsradius ble redusert til oaser på grunn av ørkendannelse, kunne menneskene studere deres levesett, og istedenfor uten videre å drepe dem, temme dem og gjøre dem avhengige. En etnografisk skole mener at husdyrhold startet direkte fra jegerstadiet uten noen jorddyrkende mellomspill. Kombinasjonen jordbruk og husdyrhold kunne skyldes gjeternomaders erobring av jorddyrkere slik at det ble dannet lagdelte samfunn. Men de eldste neolittiske samfunn arkeologene kjenner til var kombinasjonsbruk hvor man finner rester etter de fleste av de ovennevnte arter...»<ref>Childe, G. Her sitert fra Brøgger sr., Jan. Side 75–76. Se litteraturliste.</ref>

== Overgangen til jordbruk ==
[[Fil:Shepherd Dog.jpg|miniatyr|[[Hund]] og [[geit]] er blant de første domestiserte dyrene vi kjenner til.]]

Antagelig var det en gradvis overgang fra [[jegere og samlere|jeger- og samlerkulturer]], som ble praktisert av alle tidlige menneskelige samfunn, til en ny type kultur basert på forstring og kultivering av avlinger med sikte på matproduksjon. Bevisene for de første begynnelsene av denne prosessen synes å ha skjedde i flere områder på kloden uavhengig av hverandre for kanskje rundt {{formatnum:10000}} år siden i [[Melanesia]]<ref>Denham, Tim P.; et al. (2003): «Origins of Agriculture at Kuk Swamp in the Highlands of New Guinea». ''Science 301'' (5630): 189–193. doi:10.1126/science.1085255. PMID 12817084. Se også: [http://whc.unesco.org/en/tentativelists/5059/ The Kuk Early Agricultural Site]</ref> og for {{formatnum:2500}} år siden i Afrika sør for [[Sahara]]. Den utviklingen som skjedde i den [[fruktbare halvmåne]]n for om lag {{formatnum:12000}} til {{formatnum:10000}} år siden var antagelig den viktigste. Det er flere til dels konkurrerende teorier på hva som drev befolkningen til å begynne med jordbruk. Disse teoriene kan samles i følgende:

* '''[[Oaseteorien]]''' ble opprinnelig foreslått av [[Raphael Pumpelly]] i 1908, men den ble gjort kjent av Vere Gordon Childe i 1928 og oppsummert i Childes bok ''Man Makes Himself''.<ref>Gordon Childe (1936): ''Man Makes Himself''. Oxford university press.</ref> Denne teorien hevder at [[klima]]et ble tørrere, samfunn eller befolkninger skrumpet inn mot [[oase]]r hvor de ble tvunget til å leve i tett tilknytning til ulike dyr som da ble temmet samtidig som man begynte å så frø og høste avling. Det er dog liten oppslutning og tiltro til denne teorien i dag da klimadata for denne tidsepoken ikke støtter teorien.
* '''[[Fjellsideteorien]]''', som ble fremmet av [[Robert Braidwood]] i 1948, foreslo at jordbruk begynte på åslendte flanker i [[Taurus-fjellene|Taurus]] og [[Zagros]], og at jordbruket utviklet seg fra intensivt samling av ville kornvekster i området.
* '''[[Gildeteorien]]''' til [[Brian Hayden]]<ref>Hayden, Brian (1992): «Models of Domestication», i Anne Birgitte Gebauer & T. Douglas Price: ''Transitions to Agriculture in Prehistory''. Madison: Prehistory Press, sidene 11–18.</ref> foreslår at jordbruk ble drevet av skrytende fremvisning av makt, slik som å holde gilder og fester for å utøve dominans. Det innebærer å samle sammen store kvanta av mat, noe som fremmet en jordbruksteknologi. Hayden mente altså at sosialt hierarki kom forut for jordbruket.
* '''[[Befolkningsteorien]]''' foreslått av [[Carl Sauer]]<ref>Sauer, Carl, O (1952): ''Agricultural origins and dispersals''.</ref> og tilpasset av [[Lewis Binford]]<ref>Binford, Lewis R. (1968): «Post-Pleistocene Adaptations», i Sally R. Binford & Lewis R. Binford: ''New Perspectives in Archaeology''. Chicago: Aldine Publishing Company, 313–342.</ref> og [[Kent Flannery]]. Dette ledet fra en økende fastboende befolkning som ekspanderer i mengde til at det legges press på kapasiteten i det lokale miljøet og det kreves mer mat enn hva som kan samles. Ulike sosiale og økonomiske faktorer bidro til fremme behovet for matproduksjon.
* '''[[Avlingforsvarsteorien]]''' ble fremmet av forskere som [[Frederik Zeuner]] og [[David Rindos]]<ref>Rindos, David (Dec 1987): ''The Origins of Agriculture: An Evolutionary Perspective''. Academic Press. {{ISBN|978-0125892810}}).</ref> Den går ut på at jordbruk var en [[evolusjon]]ær tilpasning av planter og mennesker. [[Domestisering]]en begynte med at befolkningen beskyttet bestemte ville planter mot beitende villdyr, noe som førte til spesialisering av sted og deretter temming og domestisering av både plantesorter og siden husdyr.

I motsetningen til [[Paleolitikum|den paleolittiske tiden]] hvor det moderne mennesket delte plassen med [[neandertalere]], var det bare en menneskeart ([[Homo sapiens]]) som nådde å oppleve [[neolittisk tid]] i Midtøsten.<ref>Funnet av det såkalte ''[[Floresmennesket]]'' på øya [[Flores (Indonesia)|Flores]] i [[Indonesia]] kan innebære at vi delte plassen med en annen art også i neolittikum, men ikke i de områdene hvor jordbruket slo igjennom.</ref>

== Domestisering av planter ==
[[Fil:Molino neolítico de vaivén.jpg|miniatyr|Kornkvern fra den yngre stenalders bondekultur.]]

Straks jordbruket fikk fremdrift ble i førstningen [[emmer]]hvete, etkorns[[hvete]] og [[bygg (korn)|bygg]], og ikke kun de som ga mest [[kalori]]er med størst mulig frø, selektivt (utvelgingsevne) avlet. [[Plante]]r som hadde egenskaper som små frø eller bitter smak ville ha blitt sett på som lite ønskelig. Planter som hurtig utviklet modne frø tenderte ikke til å bli samlet ved innhøstingen, og således ikke lagret og sådd den påfølgende sesongen. År med innhøsting ga et utvalg av de typer som opprettholdt deres spiselig frø lengst. Flere plantearter, de såkalte «pionéravlinger» eller grunnleggende neolittiske avlinger (opprinnelig domestisering), var de tidligste planter som med hell ble manipulert av mennesker.

Noen av disse opprinnelige forsøkene feilet i begynnelsen og dyrkingen av dem ble oppgitt, men noen ganger gjenopptatt senere og med hell domestisert tusen år senere: [[rug]] ble forsøkt og oppgitt i neolittiske [[Anatolia]], men fant sin veg til [[Europa]] som ugressfrø og ble deretter suksessfullt domestisert, tusen av år etter det første landbruket.<ref>Weiss, Ehud; Kislev, Mordechai E.; Hartmann, Anat (2006): «Autonomous Cultivation Before Domestication» i ''Science 312'' (5780): 1608–1610. doi: [http://dx.doi.org/10.1126%2Fscience.1127235 10.1126/science.1127235]. [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16778044 PMID 16778044]. Krever tilgang.</ref> Ville [[Linse (plante)|linse]]r presenterte en annen utfordring som måtte overvinnes: det mest av de ville frøene spirer ikke det første året; det første beviset på domestisering av linser som brøt dvalen i deres første år, ble funnet i tidlig neolittisk tid i [[Jerf el-Ahmar]] (i dagens [[Syria]]) og spredte seg hurtig sør til [[Netiv Hagdud]] i [[Jordandalen]].<ref>Weiss, et al (2006)</ref> Denne prosessen med domestisering tillot pionéravlingen å bli tilpasset og deretter større, lettere å høste, mer driftssikker i lagring og mer nyttig for befolkningen.

[[Bygg (korn)|Bygg]] og sannsynligvis [[havre]] ble kultivert i Jordandalen, representert i det tidlige neolittiske stedet [[Gilgal]] hvor arkeologer i 2006 fant forråd av frø fra {{formatnum:11000}} år siden i slik mengder at de må ha blitt sådd og høstet og ikke kun innsamlet. Noen av plantene som ble forsøkt og deretter oppgitt i løpet av neolittisk tid i oldtidens Midtøsten ved steder som Gilgal ble senere domestisert i andre deler av verden.

Straks de tidlige bøndene perfeksjonerte deres jordbruksteknikk ville deres innhøstede avlinger kreve lagring og egne bygninger. De fleste jegere og samlere kunne ikke enkelt lagre mat over lengre tid på grunn av deres nomadeliv, men de med fast bosted kunne lagre deres overskuddsavling. Tidlige kornmagasin ble utviklet slik at landsbyer kunne lagre deres frø for lengre tid. Med mer mat vokste befolkningen og samfunnet utviklet spesialiserte håndverkere og mer avanserte redskaper.

Denne prosessen var ikke så lineær som man tidligere trodde, men heller en mer komplisert anstrengelse som ble gjort av ulike befolkninger i ulike regioner på forskjellige måter.

=== Jordbruk i Asia ===
[[Fil:Hoz sumeria.jpg|miniatyr|Sigd av stein fra Sumer.]]

Det er antatt at den neolittiske revolusjonen ble spredd til sørvestlige [[Asia]] en gang rundt 8000 fvt.–7000 fvt., skjønt tidligere enkeltsteder har blitt identifisert. Selv om arkeologien gir skrøpelige bevis i henhold til hvilke kjønn som gjorde bestemte oppgaver i neolittiske kulturer, sammenlignet med historiske og samtidige undersøkelser av jeger- og samlerkulturer, er det generelt antatt at jakt ble utført av menn mens kvinner hadde en mer betydningsfull rolle i samlingen av spiselige vekster. Ved å strekke denne antagelsen er det teoretisert at kvinner var hovedsakelig ansvarlig for observasjoner og de innledende aktiviteter som førte til den neolittiske revolusjon i henhold til den gradvise seleksjonen av planter og forfinelsen av spiselige plantearter.

Detaljene for disse innledende observasjonene, og senere nyttige aktivitetene som førte til endringer i de metoder som ga utkomme, er ikke kjent da bevisførsel mangler. Det er imidlertid gitt flere grunngitte spekulasjoner, eksempelvis er det blitt antatt at vraket mat som lå igjen i gjødselhauger ville resultere i gjenvekst av planter fra kasserte frø i (gjødselberiket) jord. Det var uansett et antall faktorer som førte til de første jordbruksforsøk i de neolittiske samfunn.

=== Jordbruk i den fruktbare halvmåne ===
Vanlig jordbruk oppsto tilsynelatende først i det området som kalles for [[den fruktbare halvmåne]] i Midtøsten grunnet flere årsaker. Middelhavsklimaet har en lang og tørr sesong med en kort periode med regn, noe som ga et godt miljø for små planter med lange frø, eksempelvis hvete og bygg. Disse var egnet for domestisering på grunn av lett høsting og lagring og var lett tilgjengelig. I tillegg, domestiserte planter hadde spesiell høy [[protein]]innhold. Den fruktbare halvmåne hadde store områder av variert geografisk omfang og høydeforskjeller. Denne variasjonen gjorde jordbruk mer nyttig for tidligere jegere og samlere. Andre områder med tilsvarende klima var mindre egnet for jordbruk da de manglet de geografiske variasjonene innenfor region og manglet også tilgjengelige og egnete planter å domestisere.

=== Jordbruk i Afrika ===
[[Fil:Ethiopian Highlands 01.jpg|miniatyr|Det etiopiske høylandet med [[Ras Dashen]] i bakgrunnen.]]

Jordbruksrevolusjonen skjedde antagelig uavhengig i ulike deler av verden, ikke bare i den fruktbare halvmåne. På det [[afrika]]nske kontinentet er det blitt identifisert tre områder som uavhengig av hverandre utviklet jordbruk: [[De etiopiske høylandene]] (et fjellområde bestående av dagens [[Etiopia]], [[Eritrea]] og nordlige [[Somalia]]), [[Nilen|Nildalen]] i [[Egypt]], og [[Vest-Afrika]]. I [[Øst-Afrika]] er det kjent at det var for mye vann til å fullføre den neolittiske livet.

Antropologene og arkeologene Fred Wendorf og Romuald Schild har gitt bevis på at det i tidlig paleolittisk tid i [[Wadi Kubbaniya]] på Kom Ombos-platået i Egypt, ble gjort spede forsøk på jordbruk. Dette omfattet blant annet [[mørtel]] og pistiller, [[kvernstein]]er, flere redskaper for innhøsting og forkullet korn fra hvete og bygg — som kan ha blitt introdusert utenfra regionen. [[Karbondatering]] (<sup>14</sup>C-metoden) gir et tidssprang som strekker seg fra {{formatnum:15000}} til {{formatnum:16300}} fvt., og viser at sped innhøsting av korn skjedde før resten av Midtøsten med omtrent {{formatnum:5000}} år.

De ovennevnte forskerne har uttalt at disse ikke er de eneste sene [[paleolittisk tid|paleolittiske]] steder som har blitt oppdaget i Egypt langs [[Nilen]], heller ikke er de alene i å inneholde redskaper av stein som synes å være brukt til å høste korn. Det er flere steder i Wadi Tushka i nærheten av Abu Simbel ved Kom Ombo, nord for [[Aswan]], og en tredje gruppe (med en hel rekke av arkeologiske steder) i nærheten av [[Esna]], rundt 50 km sør for [[Luxor]]. Alle disse er i Nildalen. Den egyptiske [[Esna-kulturen]] er blitt datert til fra {{formatnum:13000}} til {{formatnum:14500}} år siden. De skarpe skjærekantene i steinhåndverket som er avdekket i [[Tushka]] synes å indikere at de ble benyttet som [[sigd]]er i innhøstingen av korn.<ref>Wendorf, Fred; Schild, Romuald & Close Angela E. (1993–1904): ''Egypt During the Last Interglacial (The Middle Paleolithic of Bir Tarfawi and Bir Sahara East)''. Kluwer Academic Pub. ISBN13: 9780306444098. Se også Wendorf, Fred & Close Angela E. (1992): «The Beginning of Food Production in the Eastern Sahara», i Anne Birgitte Gebauer. T. Douglas Price (red): ''Transitions to Agriculture in Prehistory''. Monographs in World Archaeology No. 4, Madison, 63-72</ref>

Mange steiner for kverning og knusing av korn er funnet i tidlige egyptiske kulturer fra {{formatnum:10000}} til {{formatnum:13000}} fvt. Flere folk i Nildalen i den sene paleolittiske tiden befant seg helt i begynnelsen av kultivering av planter og domestisering av husdyr, som et alternativ til et liv som [[jegere og samlere]]. I motsetningen til Midtøsten synes disse bevisene å være en «falsk begynnelse» til jordbruk da disse stedene senere ble forlatt, og fast og vedvarende jordbruk ble forsinket i lang tid inntil rundt {{formatnum:4500}} fvt., med eksempelvis [[Badari|Badari-kulturen]] i midtre Egypt, og ankomsten av dyrking og husdyr fra Midtøsten.

== Domestisering av dyr ==
[[Fil:Menare.jpg|miniatyr|Kamelkaravaner i Algerie.]]

Da jeger- og samlerkulturer begynte å bli erstattet av fastboende bønder som drev matproduksjon ble det gunstig å holde dyr i nærheten. Den [[fruktbare halvmåne]] hadde ikke bare villtilstanden av hvete, bygg, erter og linser, men også forløperne til tamme [[sau]]er, [[geit]]er, [[gris]]er og [[tamfe|hornkveg]]. Av den grunn ble sannsynligvis at dyr ble domestisert omtrent samtidig med planter. Når mennesket ble fastboende beitet ville dyr på de samme gressmarkene som menneskene begynte å kultivere. [[Hund]]er bidro til å holde disse under kontroll. Ved å fø på sauer og geiter med kornstubber, som ikke hadde nytteverdi for mennesker, istedenfor det modnende kornet, trengte ikke jegerne å oppsøke dyrene og dyrene ble tiltrukket av bosetninger med konsentrert føde. Dyrene som i utgangspunktet truet kornet fikk nytteverdi istedenfor å bli en motivasjon for utryddelse. I den mening ble domestisering av sauer og geiter, slik Marvin Harris har uttrykt det, historiens første aksjon for bevarelse av dyrearter.<ref>Harris, Marvin (1980): ''Konger og kannibaler''. Oslo. Side 42.</ref>

Dyrenes størrelse, lynne, kosthold, forplantningsmønster, og levetid var de faktorer som var utslagsgivende for domestiseringsprosessen. Dyr som ga [[melk]], som kuer og geiter, var også en kilde til [[protein]] som var fornybar og derfor meget verdifull. Dyrs egenskaper som energikilde i form av trekkraft og ploging foruten også som matkilde var også betydningsfullt. Foruten å være en direkte kilde til mat kunne enkelte dyr også gi [[skinn]], [[lær]], [[ull (tekstil)|ull]], [[hud]] og [[gjødsel]]. Noen av de første domestiserte, temmede dyr var sauer, geiter, kuer og griser. Ut av tusener av dyr var det kun fjorten som til slutt ble domestisert til husdyr av jordbrukshensikt.

=== Domestisering av dyr i Midtøsten ===
[[Fil:Standard of Ur chariots.jpg|miniatyr|400px|En [[sumer]]sk avbilding som viser kjerrer trukket av esler, ca. 2600 fvt.]]

Midtøsten tjente som kilde for mange domestiserte dyr som geiter og griser. Dette var området var også stedet for hvor [[dromedar]]en ble temmet. Tilstedeværelsen av disse dyrene ga regionen en stor fordel i kulturell og økonomisk utvikling. Da klimaet i Midtøsten endret seg og ble tørrere ble mange av bøndene tvunget til å forlate sine gårder og ta deres husdyr med seg. Det var denne omfattende folkevandringen fra Midtøsten som senere bidro til å spre disse dyrene til resten av ''Afroeurasia'' ([[Afrika]], [[Europa]] og [[Asia]]).

Denne folkevandringen skjedde hovedsakelig på en øst-vest-akse med tilsvarende klima ettersom deres spiselige planter hadde begrenset vekstvilkår utenfor dette klimaet grunnet endringer i blant annet lys eller regn. Eksempelvis, hvete gror ikke normalt i [[tropisk klima]] lik tropiske vekster som [[banan]]er ikke vokser i kaldere klima (inntil moderne tid kom med oppvarmede [[drivhus]]). Forfattere som [[Jared Diamond]] har postulert at denne øst-vest-aksen er hovedgrunnen til at planter og husdyr spredde seg så hurtig fra den fruktbare halvmåne og til resten av Europa, Asia og Nord-Afrika mens de ikke ble spredd via en nord-sør-aksen av Afrika for å nå middelhavsklimaet i [[Sør-Afrika]] hvor spiselige vekster ble med hell importert med skip de siste 500 år. Den afrikanske kurasen [[zebu]] er en særegen art som var bedre egnet til det varme klima i sentrale Afrika enn de tilsvarende artene i Midtøsten. [[Nord-Amerika|Nord-]] og [[Sør-Amerika]] hvor tilsvarende deling av det smale [[Panamaeidet]] forhindret at [[Kameldyr|kamel]]rasen [[lama]] i [[Andes]]fjellene spredde seg nordover til [[det meksikanske platået]].

=== Domestisering av dyr i sørlige Amerika ===
Midtøsten og den såkalte «nye verden» med [[Mellom-Amerika]] og [[Sør-Amerika]] fulgte ulike spor og fikk forskjellig utvikling og takt. Mellom-Amerika hadde andre spiselige planter som [[Amarantslekta|amarant]] og [[mais]], og hadde også andre dyr tilgjengelig. Hunder og [[kalkun]]er ble oppdrettet som kilder til mat, og det samme ble [[lama]]er, [[alpakka]]er og [[marsvin]] kilder til kjøtt, men begge de to første er vanskelige å oppdrette i fangenskap.

I Midtøsten ble oppdrett av sau og geit fulgt opp med griser, kyr, kameler, [[esel|esler]] og [[hest]]er. Disse dyrene ble innlemmet i jordbrukssystemet og dannet grunnlaget for teknologiske fremskritt. I den nye verden ble [[hjul]]et oppfunnet, men sannsynligvis for [[keramikk|keramisk]] arbeid da de manglet dyr som egnet seg som trekkdyr, noe lamaer og alpakkaer var ubrukelig som, og [[bison]] var umulig å temme. Samtidig holdt disse dyrene til i områder som lå utenfor der hvor det tidlige amerikanske jordbruket utviklet seg.<ref>Harris, Marvin (1980). Side 45.</ref>

=== Domestisering av dyr langs Kinas Gule flod ===
[[Fil:yellow river - A. Holdrinet.jpg|miniatyr|Den gule flod i nærheten av Xunhua i østlige Qinghai. Det gule vannet skyldes jordarten løss som blir skyllet med. <br><small>Foto: André Holdrinet</small>]]

Jordbruksrevolusjonen ble delvis inspirert av spredningen av domestiserte planter og dyr som gikk i hop med fremveksten av komplekse samfunn. De første forekomst av domestisering av planter og dyr i [[Kina]]s langstrakte dalføre langs Den gule flod, ''[[Huang He]]'', og skjedde tilsynelatende uavhengig av åpenbar ytre stimulering eller inspirasjon og lenge før resten av Europa og Asia. Griser, hester, kyr og geiter var blant de dyrene som ble gjort til husdyr.

Langs den samme breddegrad var det lett for nabosamfunn å tilpasse seg de samme jordbruksmetoder da planter vokste i det samme klimaet. Nabosamfunnenes jegere og samlere tilpasset seg jordbruket eller de ble gradvis fortrengt av innflyttede bønder og opprettholdt sitt tradisjonelle liv som [[Mongolene|mongolske]] nomadekulturer på steppene.

Utgravinger som dekker ved tre steder i [[Henan|Henan-provinsen]] i Kina er de eldste bevis for [[Etanol|alkohol]] og [[vin]]produksjon man noensinne har funnet. Det er blitt funnet blant annet {{formatnum:9000}} år gamle potteskår hvor partikler av de gjærende drikkene var bevart, men også {{formatnum:3000}} år gamle bronsebeholdere som fremdeles inneholdt vin. Vinproduksjon ble mulig i yngre steinalder, mellom {{formatnum:8500}} og {{formatnum:4000}} fvt., med foredling av planter i Midtøsten og Øst-Asia. De kinesiske vinene inneholdt [[ris]] og i de eldste også [[bivoks]].<ref>Forskning.no: [http://www.forskning.no/artikler/2004/desember/1102419112.41 ''{{formatnum:9000}} år gammelt kinesisk brygg''] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2004/desember/1102419112.41 |date=20061003034918 |df=iso }}, 2004</ref>

== Grunner til den neolittiske revolusjon ==
Arkeologen og botanikeren Jack R. Harlan, som har forsøkt å etterspore årsakene til den neolittiske revolusjon, har foreslått seks hovedgrunner som kan bli oppsummert i tre viktigste kategorier:

* Domestisering av religiøse grunner
* Domestisering ved trengsel og som en konsekvens av belastning
* Domestisering grunnet oppdagelser, basert på observasjoner fra matsamlere

Med hensyn til den første forklaringen har [[Ian Hodder]], som ledet utgravningene av [[Çatalhöyük]] i [[Tyrkia]], sagt at de tidligste samfunn av bosetninger, og den neolittiske revolusjon som de representerte faktisk kom før utviklingen av jordbruk. Han har utviklet ideene som først ble uttrykt av Jacques Cauvin, som utforsket den [[natufisk kultur]] ved [[Mureybet]] i nordlige [[Syria]]. Hodder mener at den neolittiske revolusjon var et resultat av en revolusjonær endring i den menneskelige [[psykologi]], en «symbolrevolusjon» som førte til en ny tro og forestillinger om verden. Samfunnet delte ritualer legemliggjort i korpulente kvinnelige figurer og planmessige samlinger av horn fra uroksen ([[Visent|den europeiske bison]]).

[[Fil:Mammouth.png|miniatyr|Når storviltjakt på eksempelvis mammut ikke lenger var mulig måtte mennesket finne nye matkilder.]]

En alternativ forklaring til jordbrukets opprinnelse er lagt frem av [[Mark Nathan Cohen]] som mener at hva som fulgte den utstrakte utryddelsen av store pattedyr i sen palaeolittisk tid hadde sin grunn i at menneskenes antall hadde økt over grensen til dets tilgjengelige territorier og at befolkningseksplosjonen førte til matkrise. Jordbruk var den eneste måten som var tilgjengelig for å fø på en voksende befolkning.

Dette synet har blitt kritisert av det opplagte problemet med hvordan en befolkningseksplosjon ville ha skjedd om det ikke allerede var et overskudd av mat. De folk som reproduserte seg ville trenge mat, fra fødsel til reproduktiv alder.

[[Marvin Harris]] har gitt en mer fyllestgjørende forklaring på hvorfor noen oppga jakt og planteinnsamling mens andre holdt fast ved denne levemåten. Han mener at endringer har sin årsak i forverringer av de naturlige omgivelsene enten det er klimatiske forhold eller problemer grunnet produksjonsintensivering. Uten endringer fører intensivering uvegerlig mot utpining av miljøet og derav lavere produksjonseffektivitet. Synkende effektivitet før til lavere levestandard. For å unngå lavere levestandard må befolkningsantallet ned for å øke effektiviteten, men det er vanskelig å praktisere avholdenhet eller barnedrap. Så lenge jegere og samlere holdt befolkningstallet på et lavt nivå kunne de nyte relativ høy levestandard.

[[Fil:Glacier_svartisen_engabreen.JPG|miniatyr|Da isbreene begynte å smelte endret steinaldermenneskets miljø seg. Her fra [[Svartisen]] i [[Nordland]].]]

For {{formatnum:30000}} år siden var menneskene i stand til å jage og slakte selv de største dyr. I Europa og Asia gresset veldige horder av [[rein]], [[hest]]er, [[bison]] og villkveg<ref>[http://folk.ntnu.no/lilliask/fakta.htm Fakta og legender om høylandsfeet]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> som fikk vann fra isbreene. I årtusener levde menneskene og villdyrene i en økologisk balanse inntil de for rundt {{formatnum:13000}} år siden kom en klimaendring som betydde at istiden gikk mot slutten. [[Isbre]]ene trakk seg tilbake, [[tundra]]en forsvant da [[bartrær]] og [[Temperert lauvskog|løvskog]] spredde seg. Kombinasjonen av at beitemarkene forsvant og at mennesket som rovdyr krevde sitt, førte til at [[mammut]]en, ullnesehornet, steppebison, kjempeelgen, det europeiske villeselet og andre dyr (som formerte seg langsomt) døde ut. Hester og hornkveg overlevde i minsket antall. [[Moskusfe]]et overlevde i små lommer langt mot nord. Da storviltjakt ikke lenger var mulig kom [[Mesolittisk tid|den mesolittiske tid]]. I Europa fikk befolkningen mat fra fisk, skalldyr og hjortedyr, og i Midtøsten gikk folk over til å jakte på mindre dyr som sauer, geiter og [[antilope]]r og nye matkilder som fisk og skalldyr, fugl og nøtter og spiselige vekster.

Det var en økologisk katastrofe som fikk menneskene til å se etter nye måter å skaffe seg proteiner på. Den prosessen gikk ikke raskt. De bygget først landsbyer og tusen år senere begynte de å kultivere jorden fra ville planter de hadde samlet frøene fra; vill bygg, hvete og andre sorter. En familie kunne med en steinsigd skaffe seg så mye korn i løpet av tre uker som de trengte for et år. Mennesket gikk over til jordbruk av tvingende nødvendighet og først med jordbruket kom økningen av befolkning.<ref>Harris, Marvin (1980). Kapittel 3: ''Jordbrukets opprinnelse'', side 35–46.</ref>

== Se også ==
* [[Neolittisk tid]]
* [[Jordbrukets historie]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Bailey, Douglass. (2005): ''Prehistoric Figurines: Representation and Corporeality in the Neolithic.'' Routledge Publishers. {{ISBN|0-415-33152-8}}.
* Bellwood, Peter. (2004): ''First Farmers: The Origins of Agricultural Societies.'' Blackwell Publishers. {{ISBN|0-631-20566-7}}
* Brøgger sr., Jan (2002): ''Epidemier. En natur- og kulturhistorie'', Damm. Side 75–76 {{ISBN|82-496-0076-2}}
* Childe, G. (1942): ''What happened in History''. Penguin, London.
* Cohen, Mark Nathan (1977): ''The Food Crisis in Prehistory: Overpopulation and the Origins of Agriculture.'' New Haven and London: Yale University Press. {{ISBN|0-300-02016-3}}.
* [[Jared Diamond|Diamond, Jared]] (2011): ''[[Våpen, pest og stål – Menneskenes historie gjennom {{formatnum:13000}} år]]'', Spartacus, {{ISBN|9788243005266}}. Norsk oversettelse av ''Guns, Germs, and Steel: The Fates of Human Societies'' (1999) New York: Norton Press. {{ISBN|0-393-31755-2}}.
* Diamond, Jared (2002): ''Evolution, Consequences and Future of Plant and Animal Domestication.'' Nature Magazine, Vol 418.
* Harlan, Jack R. (1992): [https://web.archive.org/web/20060819110723/http://www.hort.purdue.edu/newcrop/history/lecture03/r_3-1.html ''Crops & Man: Views on Agricultural Origins''] ASA, CSA, Madison, WI.
* Harris, Marvin (1980): ''Kannibaler og konger: om kulturenes opprinnelse''. Oslo. {{ISBN|82-05-12170-2}}
* Matthews, Roger (2003): ''The Archaeology of Mesopotamia''. Routledge. {{ISBN|0-415-25317-9}}
* Scarre, Chris (red) (2005): ''The Human Past – World Prehistory & the Development of Human Societies''. Thames & Hudson. {{ISBN|0-500-28531-4}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.norgeshistorie.no/yngre-steinalder/teknologi-og-okonomi/0202-en-jordbruksrevolusjon.html ''En jordbruksevolusjon?''], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [http://www.norgeshistorie.no/aktuelt/tema/jordbruksrevolusjon-og-sivilisasjoner.html Jordbruksrevolusjon og sivilisasjoner] {{Wayback|url=http://www.norgeshistorie.no/aktuelt/tema/jordbruksrevolusjon-og-sivilisasjoner.html |date=20170824180717 }}, artikkelsamling hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkeologiske perioder|Neolittiske revolusjonen, den]]
[[Kategori:Steinalderen|Neolittiske revolusjonen, den]]
[[Kategori:Landbrukshistorie|Neolittiske revolusjonen, den]]
[[Kategori:Revolusjoner|Neolittiske revolusjonen, den]]
[[Kategori:Teknologihistorie]]

[[sv:Neolitikum#Den neolitiska revolutionen]]