Redigerer Den malayiske union

[[Fil:Flag of the Federated Malay States (1895–1946).svg|mini|Planen var at Den malayiske union skulle videreføre flagget benyttet av [[De fødererte malaystater]]]]
'''Den malayiske union''' var et mislykket forsøk på å organisere de britiske besittelser på [[Malayahalvøya]] i en sentralisert union. Unionsplanene omfattet de britiske [[protektorat]]ene og [[koloni]]ene på Malayahalvøya, med unntak av [[Singapore]].  Unionen skulle tre i kraft i april 1946, men møtte motstand blant malayene og planene ble oppgitt i juni 1946. I februar 1948 ble unionen erstattet av [[Malayaføderasjonen]]. 

Unionsplanene omfattet de fire statene som tidligere var samlet i [[De fødererte malaystater]], nærmere bestemt [[Negeri Sembilan]], [[Pahang]], [[Perak]] og [[Selangor]], de [[Ikke-fødererte malaystater|ikke-fødererte malaystatene]] [[Johor]], [[Kedah]], [[Kelantan]], [[Perlis]] og [[Terengganu]], samt [[Malakka]] og [[Penang]] fra den britiske kolonien [[Straits Settlements]]. [[Singapore]] ble holdt utenfor, og skulle fortsette som en egen britisk koloni.

==Britisk militæradministrasjon==
Etter [[andre verdenskrig]] søkte Storbritannia å etablere en ny, sivil forvaltning av sine besittelser i Malaya, etter at området først hadde vært underlagt militæradministrasjon. Planene for en malayisk union hadde startet i London under verdenskrigen.

Mellom japanernes kapitulasjon og britenes innrykk var det en periode på 25 dager før den britiske militæradministrasjonen (BMA) kunne etableres. BMA var en sentralisert administrasjon som omfattet alle de britiske besittelsene.  Malayahalvøya ble inndelt i ni regioner, i det store og hele med grenser tilsvarende statene. Regionene ble videre inndelt i distrikter, som var det viktigste lokale forvaltningsnivået for britene.<ref name="Rudner">Rudner, Martin: «The Organization of the British Military Administration in Malaya, 1946–48», ''Journal of Southeast Asian History'', bd. 9, nr. 1, 1968, s. 95–106</ref>

Den britiske militæradministrasjonen var lite effektiv og plaget av korrupsjon.<ref name="AA266">Andaya og Andaya, s. 266.</ref> Det var forsyningsproblemer, særlig var det for liten tilgang på ris, svartebørshandelen florerte og det var tilfeller av voldelige sammenstøt mellom etniske grupper.<ref>''Government and Politics [1940–2006]'', bd. 11 i ''The Encyclopedia of Malaysia'', Archipelago Press, 2006, s. 28–29.</ref>

==Unionsplaner==
[[Fil:Harold MacMichael.jpg|mini|[[Harold MacMichael]] sørget i løpet av to måneder at herskerne i malaystatene undertegnet traktatene der de frasa seg suverenitet til den britiske krone]]
Planene for en malayisk union ble utarbeidet i London under krigen og i oktober 1944 hadde britiske myndigheter bestemt seg for å omorganisere Malaya til en sentralisert koloni etter krigens slutt. Ut fra strategiske hensyn ble det bestemt å skille ut Singapore.<ref name="Rudner"/> Byen var en viktig flåtebase og handelsby for britene. Den hadde en stor kinesisk befolkning, som ville forrykke balansen mellom ulike etniske grupper i Malaya som helhet om den ble tatt med i unionen.<ref>Andaya og Andaya, s. 265.</ref>

Etter at den japanske okkupasjonen var over og britene hadde gjenvunnet kontroll, mistrodde britiske myndigheter de tidligere herskerne i statene. Kineserne og inderne ble derimot ansett som lojale.<ref>Andaya og Andaya, s. 257.</ref> Den kommunistiske motstandsbevegelsen [[Malayan Peoples' Anti-Japanese Army]] (MPAJA), der kineserne dominerte, hadde kjempet mot den japanske okkupasjonen og var i krigsårene britenes allierte.<ref name="GP30">''Government and Politics [1940–2006]'', s. 30.</ref>

Planene for en enhetlig administrasjon av Malaya, kan ses som forberedelse til selvstyre og et steg på vegen til uavhengighet for landet.<ref>Andaya og Andaya, s. 264–265.</ref> Unionen er også ansett som et forsøk fra britiske myndigheters side på å håndtere et multietnisk samfunn, som var nødvendig da britene anså kinesisk og indisk arbeidskraft som en nødvendig del av arbeidsstyrken.<ref>Stenson, M. R.: «The Malayan Union and the Historians», ''Journal of Southeast Asian History'', bd. 10, nr. 2, 1969, s. 345.</ref>

Planene ble kunngjort i oktober 1945. [[Harold MacMichael]] ble utsendt for å sikre herskernes underskrift. Herskernes ble forelagt standardiserte traktattekster og ble presset til å underskrive. Traktatene annullerte alle tidligere avtaler og avsto suvereniteten over statene til den britiske krone. De fleste herskere var motvillige, men ble presset til å undertegne, om nødvendig med antydning fra britene om kollaborasjon med Japan under verdenskrigen.<ref name="AA266"/>

Unionen skulle ledes av en [[guvernør]] støttet av en oppnevnt lovgivende forsamling. Statene ble avskaffet og omgjort til administrative enheter ledet av en oppnevnt ''commissioner resident''. Herskerne fikk sin rolle begrenset til å gjelde malayisk tradisjon og religion.<ref name="GP30"/>
 
Unionen la opp til [[statsborgerskap]] for alle innbyggere uavhengig av etnisitet. Statsborgerne skulle ha like rettigheter, også til arbeid i offentlig forvaltning. Malayene fryktet kinesisk dominans.<ref name="AA266"/>

==Malayisk motstand==
[[Fil:Malayan Union protest.png|mini|Demonstrasjon mot unionen]]
Herskerne samlet seg mot unionen og fikk støtte fra framstående tidligere britiske tjenestemenn for å bearbeide opinionen i Storbritannia. Da unionen skulle tre i kraft 1. april 1946 ble den møtt med samlet malayisk motstand.<ref name="GP30"/> Unionen tilfredsstilte imidlertid ikke ønskene hos gruppene britiske myndigheter ønsket å imøtekomme, kineserne og inderne, og unionsplanene feilet.<ref>Stenson, s. 347–348.</ref>

Motstanden ble ledet an av [[Onn Jaffar]], førsteminister i [[Johor]]. I mars 1946 møtte 41 organisasjoner i til en all-malayisk kongress i Kuala Lumpur. I mai ble paraplyorganisasjonen [[United Malays National Organization]] (UMNO) stiftet med Onn som leder. UMNO var den første, brede politiske organisasjon for hele Malaya. Partiet krevde at traktatene statene hadde inngått ble opphevet og unionen omgjort.<ref name="AA267">Andaya og Andaya, s. 267.</ref> UMNO iverksatte boikott av den britiske koloniforvaltningen. Britene fryktet at motstanden fra malayene skulle utvikle seg i anti-britisk retning og valgte å gå i hemmelige forhandlinger med unionsmotstanderne i UMNO.<ref name="GP30"/>

Unionen ble heller ikke møtt med entusiasme av de indiske og kinesiske befolkningsgruppene. Selv om disse var positive til statsborgerskap for alle, var ønsket, særlig blant de mer radikale, at det ble innført politiske rettigheter og en valgt regjering.<ref name="AA267"/> I begge grupper ble det fremmet ønske om stemmerett og demokratisk representasjon og det var ønske om selvstyre.<ref>Stenson, s. 346.</ref>

Unionen ble aldri iverksatt og i juni 1946 ble planene lagt døde. Bestemmelsen om unionen ble formelt omgjort i februar 1948.<ref name="AA268">Andaya og Andaya, s. 268.</ref>

==Forhandlinger med UMNO==

Motstandene fra malayene medførte at britiske myndigheter innledet forhandlinger med UMNO. Dette ledet til avtale om å etablere en ny føderasjon. Herskernes suverenitet og statenes egenart skulle respekteres, malayenes privilegerte stilling skulle bevares og reglene om statsborgerskap skulle gjøres mer restriktive. Under 10 % av kineserne ville automatisk kvalifisere for statsborgerskap etter de nye reglene.<ref name="AA268"/>

I stedet for en guvernør, skulle en høykommissær stå i spissen for føderasjonen. Dette var en anerkjennelse av at føderasjonen fikk sin autoritet fra herskerne i statene, ikke fra den britiske krone.<ref name="AA268"/>

Det var også motstand mot føderasjonen, ledet av [[All-Malaya Council of Joint Action]] (AMCJA) der [[Malayan Democratic Union]] tilknyttet [[Det malayiske kommunistpartiet]] var den ledende kraft. AMCJA fikk tilslutning fra [[Malayan Indian Congress]] (MIC), [[Malay Nationalist Party]] (MNP) og Pusat Tenaga Raayat (PUTERA). Koalisjonen ble kalt AMCJA-PUTERA og hadde [[Tan Cheng Lock]] som leder.<ref name="AA268"/>

AMCJA-PUTERA ønsket like statsborgerrettigheter, konstitusjonelle monarkier med valgte forsamlinger i statene og selvstyre for Malaya, der også Singapore inngikk.<ref>Andaya og Andaya, s. 269.</ref> Koalisjonen brøt sammen da føderasjonen ble virkelighet. Kommunistpartiet tok i stedet etter hvert opp [[Malayakrisa|væpnet kamp]] mot britene.

==Referanser==
<references/>

==Kilder==
*Andaya, Barbara Watson og Leonard Y. Andaya: ''History of Malaysia'', Basingstoke: Palgrave, 2001
*''Government and Politics [1940–2006]'', bd. 11 i ''The Encyclopedia of Malaysia'', Archipelago Press, 2006
*Rudner, Martin: «The Organization of the British Military Administration in Malaya, 1946–48», ''Journal of Southeast Asian History'', bd. 9, nr. 1, 1968, s. 95–106
*Stenson, M. R.: «The Malayan Union and the Historians», ''Journal of Southeast Asian History'', bd. 10, nr. 2, 1969, s. 344–354
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Malaysias historie]]
[[Kategori:Storbritannias kolonihistorie]]