Redigerer Den katolske kirke

{{omdirigering|Den romersk-katolske kirke|andre betydninger|Den katolske kirkens særkirker|og|Latinsk ritus}}
{{Infoboks kirkesamfunn
| bilde = Watykan Bazylika sw Piotra.JPG
| bildetekst = [[Peterskirken]], offisielt ''det pavelige kapell''
| grunnlegger = Regner seg som grunnlagt av [[Jesus Kristus]]
| leder = [[Paven]], som [[biskop av Roma]], [[Pro tempore|p.t.]] [[Frans (pave)|Frans]]
| geografi = Hele verden
| sakramenter = [[dåp]], [[nattverd]], [[konfirmasjon]] (i katolsk sammenheng ofte kalt ''ferming''), [[skriftemål]], [[ektevigsel]], [[ordinasjon]] og [[sykesalving]]
}}
{{kristendom}}
'''Den katolske kirke''',{{efn|av [[gresk]]: καθολικός, katholikos: ''allmenn'' eller ''universell''}} også kalt '''Den romersk-katolske kirke''', er verdens største [[Kristendom|kristne]] [[Trossamfunn|kirke]].<ref>BBC: [http://news.bbc.co.uk/2/hi/4243727.stm Factfile: Roman Catholics around the world] april 2005. «The Roman Catholic Church - the largest branch of Christianity - says there are a total of 1.086 billion baptised members around the globe. This figure is expected to exceed 1.1 billion in 2005, with rapid growth in Africa and Asia. However, there are no reliable figures for the number of practising Catholics worldwide.»</ref> Kirken ledes av [[paven]] og definerer sitt oppdrag til det å spre [[evangeliene]] til [[Jesus Kristus]]<ref>[http://www.vatican.va/archive/compendium_ccc/documents/archive_2005_compendium-ccc_en.html#God%20Comes%20to%20Meet%20Man ''Compendium of the CCC, 11''] Vatican.va 30. august 2011</ref>, administrere sakramentene<ref>[http://www.vatican.va/archive/compendium_ccc/documents/archive_2005_compendium-ccc_en.html#The%20Sacramental%20Economy ''Compendium of the CCC, 226''] Vatican.va 30. august 2011</ref> og drive barmhjertighetsarbeid.<ref>[http://www.vatican.va/archive/compendium_ccc/documents/archive_2005_compendium-ccc_en.html#Mans%20Vocation:%20Life%20in%20the%20Spirit ''Compendium of the CCC, 388''] Vatican.va 30. august 2011</ref> Den katolske kirke mener at kirken ble grunnlagt av Jesus Kristus, at dens [[Biskop|biskoper]] er etterfølgerne etter Jesu apostler og at paven er etterfølgeren til [[Apostelen Peter|St. Peter]].<ref>[http://www.vatican.va/archive/ENG0015/__PK.HTM «The Apostolic Tradition»] Katekismen til den katolske kirke, Vatican.va 30 august 2011</ref> Katolsk lære hevder at kirken er ufeilbarlig når den gir sine doktriner om tro eller moral.<ref>[http://www.vatican.va/archive/ENG0015/__P2A.HTM «The teaching office»] Katekismen til den katolske kirke, Vatican.va «889 In order to preserve the Church in the purity of the faith handed on by the apostles, Christ who is the Truth willed to confer on her a share in his own infallibility.» 30. august 2011</ref><ref>[http://www.vatican.va/archive/hist_councils/ii_vatican_council/documents/vat-ii_const_19641121_lumen-gentium_en.html Second Vatican Council. ''Chapter III, paragraph 25''.] [[Lumen Gentium]]. Vatican.va, 30. august 2011 «by the light of the Holy Spirit ... ... vigilantly warding off any errors that threaten their flock.»"</ref> Katolsk tilbedelse er sentrert rundt [[nattverd]], hvor kirken mener at brød og vin gjennom [[transsubstansiasjon]] blir omgjort til Kristi blod og legeme. [[Jomfru Maria]] har en spesiell posisjon i den katolske kirke. Katolsk tro inkluderer hennes [[Den ubesmittede unnfangelse|ubesmittede unnfangelse]] og den kroppslige [[Jomfru Marias opptagelse i himmelen|opptagelsen]] til himmelen på slutten av hennes liv.<ref>[http://www.vatican.va/holy_father/pius_xii/apost_constitutions/documents/hf_p-xii_apc_19501101_munificentissimus-deus_en.html Apostolic Constitution of Pope Pius XII: «Munificentissimus Deus: Defining the Dogma of the Assumption»]. November 1, 1950</ref>

Den består av [[den katolske kirkens særkirker|23 særkirker]], hvorav [[Den latinske kirke]] er den største med omkring {{formatnum:1272000000}} medlemmer (2014). De andre 22 særkirker har samlebetegnelsen ''[[orientalske katolske kirker|katolske kirker av orientalske riter]]'' (''orientalske'' eller ''østlige katolske kirker''). 

== Historisk bakgrunn ==
Den kristne kirke ble tidlig organisert under fem [[patriark]]er, med sete i [[Jerusalem]], [[Antakya|Antiokia]], [[Alexandria]], [[Konstantinopel]] og [[Roma]]. Patriarken i Roma, [[paven]], fikk tidlig en særstilling, ettersom hans bispesete regnes som nedarvet fra [[apostelen Peter]]. Etter det vest-romerske rikets fall på [[400-tallet]] ble [[Konstantinopel]] stadig viktigere politisk og økonomisk sett, og samtidig utviklet det seg doktrinære forskjeller mellom den østlige og den vestlige kirken. 

I [[1054]] oppsto det store skismaet mellom patriarkene i Konstantinopel og Roma, og kirken ble splittet i den katolske og [[den ortodokse kirke]]. Mot slutten av det [[15. århundre]] oppsto stridigheter omkring dogmer, tradisjoner og fromhetsliv, senere kjent som [[reformasjonen]]. Dette førte til at enkelte brøt ut og dannet nye kirker, som særlig fikk stort omfang i Nord-Europa og England. 

===I Norge===
:''Hovedartikkel: [[Den katolske kirke i Norge]]''
Den katolske kirke ble etablert i Norge i det [[10. århundre]]. De første kristne i Norge var antagelig fra [[De britiske øyer]], men også [[Tyskland|tyske]] misjonærer og kirkefedre var tidlig sentrale i Norden, blant dem [[Ansgar]] av Bremen – «Nordens apostel». Opprinnelig, (fra [[831]] til [[1103]]), var Norge en «misjonsmark» som organisatorisk lå under (den katolske) [[erkebiskop]]en av [[Reims]] i [[Frankrike]]. Frem til [[1152]] lå så landet under [[Lund (by)|Lund]] i [[Skåne]] (på den tiden tilhørende Danmark). I 1152/53 ble [[erkebiskop|erkebispesetet]] i [[Nidaros]] (Trondheim) opprettet. 

Allerede før Norge fikk egen erkebiskop ble det opprettet tre katolske bispedømmer ([[1070]]) med sete i Alpsa, Biargina og Nithirosa, det vil si i Oslo, Bjørgvin (Bergen) og Nidaros. Etter hvert ble antallet bispedømmer utvidet til fem. 

Med [[Olav den hellige]] ble katolisisme eneste tillatte religion i Norge. Ved tingmøtet i 1024 fikk Norge en riksomfattende kirke, rettsordning og forbud mot all annen religionsutøvelse. I årene etter Olav den helliges død i [[1030]] ble denne nye troen den dominerende også i praksis, og i [[1153]] ble [[Nidaros]] gjort til erkebispesete. Dette innebar at Norge ble en egen kirkelig provins. 

I nesten 400 år var så den katolske kirke den eneste tillatte i Norge. Med [[reformasjonen]] i [[1537]] ble katolisismen forbudt. I dansketiden var det i perioder tillatt for katolikker å oppholde seg i Norge, men religionsutøvelse var ikke tillatt. I [[1843]] ble det gitt dispensasjon til å opprette en ny katolsk menighet i Oslo. Dissenterloven kom i 1845. Grunnlovsforbudet mot jøder (i den beryktede §2) ble opphevet i 1851, munkeordener ble tillatt i 1897, mens jesuittene måtte vente til 1956, da Norge ratifiserte [[Den europeiske menneskerettskonvensjon]]. I 1964 ble Grunnlovens §2 endret på nytt, denne gang ved at retten til fri religionsutøvelse ble eksplisitt uttrykt: «Alle Indvaanere av Riget have fri Religionsøvelse».

Det er i dag ca. {{formatnum:98000}} registrerte katolikker i Norge, det vil si omtrent 2 % av befolkningen. Flertallet av disse, minst halvparten, har innvandrerbakgrunn. De fleste tilhører den romersk-katolske kirke, men det finnes også enkelte som tilhører de orientalske riter, spesielt etiopiere, kaldeere og ukrainere. Det er ikke etablert egne kirker for de orientalske riter i Norge. På samme måte som for nesten 1000 år siden har Norge i dag tre katolske bispedømmer: [[Oslo katolske bispedømme|Oslo]], [[Trondheim katolske stift|Trondheim]] og [[Tromsø katolske stift|Tromsø]]. Tilsammen har disse 35 menigheter, samt et kapelldistrikt som med tiden kan bli egen menighet. På grunn av den store arbeidsinnvandringen de siste årene betjener den katolske kirke i Norge om lag 200&nbsp;000 katolikker. Den mottar statstilskudd for de {{formatnum:98000}} katolikkene som har norsk personnummer.

== Oppbygning og struktur ==
Den katolske kirke er [[hierarkisk]] oppbygget, med [[paven]] som overhode i lærespørsmål. Til hjelp i administrasjonen av kirken har han [[kardinal]]ene. [[Bispedømme]]ne er kirkens grunnleggende enhet, med en [[biskop]] som leder. Biskopens hovedansvar er forkynnelse og overvåking av den kirkelige disiplin, samt administrasjon av den delen av kirken som omfattes av bispedømmet. Sammen med paven har biskopene del i kirkens [[læreembete]] (''magisterium''). Til slutt kommer menigheten, der sognepresten har det høyeste embete. Etter [[Annet Vatikankonsil]] ([[1962]]–[[1965]]) har også legfolket fått en større rolle i kirkens styre, men kirken har fortsatt en monarkisk [[styre]]form.

Den katolske kirke har både en liturgisk, en hierarkisk og en regional struktur:
* [[Den katolske kirkens særkirker|Den katolske kirkens liturgiske struktur]] består av 23 særkirker med ulike riter og liturgier, hvorav imidlertid den romersk-katolske uten sammenligning er den største.
* [[Den katolske kirkens hierarki|Den katolske kirkens hierarkiske struktur]] refererer til de kirkelige jurisdiksjonene og titlene, som har en tradisjonell rangorden.
* [[Den katolske kirke etter land|Den katolske kirkens geografiske struktur]] består av bispedømmer eller lignende jurisdiksjoner i så godt som alle av verdens land.

== Troslære ==
{{utdypende artikkel|Katolsk teologi|katolsk sosiallære}}
Katolsk tro er oppsummert i [[den nikenske trosbekjennelse]] og er nøyere detaljert i ''katekismen til den katolske kirke''.<ref name="cat">Marthaler, preface</ref><ref>{{cite web|last=John Paul II|first=Pope|title=Laetamur Magnopere|publisher=Vatican|year=1997|url=http://www.vatican.va/holy_father/john_paul_ii/apost_letters/documents/hf_jp-ii_apl_15081997_laetamur_en.html|accessdate=2008-03-09}}</ref> Basert på løftene til Jesus Kristus i [[Evangeliene]], mener kirken at den ledes gjennom Den hellige ånd og at kirkens dogmatiske ufeilbarlighet derfor er beskyttet fra vranglære. Den katolske kirke lærer at Den hellige ånd åpenbarer [[Gud]]s sannhet gjennom [[Bøker i Bibelen|De hellige skrifter]], [[Den hellig tradisjon]] og [[Magisteriet]].<ref>{{cite web|url=http://www.vatican.va/archive/ENG0015/__PL.HTM |title=''CCC'', 80-81, 84-86 |publisher=Vatican.va |date= |accessdate=2011-06-30}}</ref>

De hellige skriftene er de 73 bøkene i den [[Bibelen|katolske bibelen]]. Den består av de 46 bøkene funnet i den eldgamle greske versjonen av [[Det gamle testamentet]] - kjent som [[Septuaginta]]<ref name="Schreck21">Schreck, p. 21</ref>- og de 27 skriftene i [[Det nye testamentet]] som først ble funnet i [[Codex Vaticanus Graece 1209|Codex Vaticanus]] og listet opp i påskebrevet til [[Athanasius av Alexandria|Athanasius]].<ref name="Schreck23">Schreck, p. 23</ref> Den hellige tradisjon består av den læren som stammer fra apostlenes tid.<ref name="Schreck16">Schreck, pp. 15–19</ref> De hellige skriftene og Den hellige tradisjon blir sammen sett på som «depositumet av tro» (''depositum fidei''). Disse blir igjen tolket av Magisteriet (fra ''magister'', latin for "lærer"), den lærende autoriteten i kirken, bestående av biskopene sammen med paven, som er biskopen av Roma.<ref name="Schreck30">Schreck, side 30</ref>

Sentralt i troslæren er de syv [[sakrament]]ene, med [[dåp]] og [[nattverd]] som de aller viktigste. De andre sakramentene er [[konfirmasjon]] (i katolsk sammenheng ofte kalt ''ferming''), [[skriftemål]], [[ektevigsel]], [[ordinasjon]] og [[sykesalving]]. Katolsk lære skiller seg fra [[protestantisme|protestantisk]] både i antall sakramenter, og i sakramentenes innhold.

Det som for utenforstående gjerne er det mest synlige trekk ved Den katolske kirke er forholdet til helgenene, og spesielt til [[jomfru Maria]]. Den lærer at de hellige, personer som etter sin død kom rett til Himmelen, går i [[forbønn]] for de levende. Helgenene æres derfor gjennom festdager, ikoner og relikvier. Under [[reformasjonen]] var en av hovedanklagene mot Den katolske kirke at dette utgjorde avgudsdyrkelse. Katolsk lære definerer på sin side den pietet som tilkommer helgenene (lat. ''venerare'') som essensielt helt annerledes enn den som tilkommer Gud alene (lat. ''adorare'').

== Økumenikk og samfunnsmessige spørsmål ==
[[Økumenikk]] (fra [[gresk]] ''oikoumenikos'', «som berører den bebodde verden») er en betegnelse for den kristne enhetstanken, og er relatert til religionsdialog. Den katolske kirke mener å være identisk med den kirke som ble grunnlagt av Kristus. Den økumenikk som den [[Sverige|svenske]] teologen og [[Nobels fredspris]]vinner, [[Nathan Söderblom]], sto for, innebar at hver kirkesamfunn er likestilte, er derfor uforenelig med den katolske lære. Fram til [[1950-tallet]] ble denne økumenikk avvist.

Pave [[Johannes XXIII]] og [[Andre Vatikankonsil]] innførte en ny praksis som heller skulle fremme gode forhold til medkristne framfor å stå fast på ulikheter i læren. [[Bønn]] med ikke-katolikker ble tillatt i motsetningen til tidligere kirkelover.

Den [[29. juni]] [[2007]] ble det utgitt et dokument av [[Vatikanet]]s [[Kongregasjonen for troslæren|Troskongregasjonen]] som berørte det økumeniske samarbeidet med de [[protestantisk]]e og [[Den ortodokse kirke|ortodokse]] kirkene. Dokumentet, benevnt som ''Responsa ad quaestiones'', bar kardinal [[William Joseph Levada]]s signatur, henviste til hva som ble besluttet ved Andre Vatikankonsil og deretter slo atter fast av Vatikanet gjentatte ganger, senest i dokumentet ''Dominus Iesus'' (2000). Dokumentet slår fast at, i henhold til den katolske kirke, kan kirker utenfor den katolske kirke, ikke bli ansett for være kirker i egentlig mening. Unntaket er de ortodokse kirker, noe som opprettholder det katolske synet på [[sakrament]]et og presteembetet.

Det ble også slått fast at i henhold til den katolske kirke har de protestantiske kirkesamfunnene ikke de riktige sakramentet. Når det gjelder økumeniske diskusjoner skrives det i dokumentet at «dialog er bare konstruktivt om deltagerne viser troskap til den katolske identiteten».

Den katolske kirke ønsker fortsatt ikke å ha felles [[nattverd]]feiring med protestantiske kirkesamfunn på grunn av ulike syn på hva denne innebærer; den katolske kirke betoner [[transsubstansiasjon]]en, mens de lutherske kirkene ser på nattverdens mer som en symbolsk handling. Den katolske kirken ønsker ikke bruk av [[prevensjon]], da den mener at muligheten for nytt liv ikke skal hindres på kunstig måte, og godtar bare seksuell avholdenhet som virkemiddel for ikke å få barn. «Barn er viktig» sa paven under et mediaopptak fra messen jula 2008. Paven mener kondomer ikke hjelper mot [[aids]]-epidemien, men tvert imot kan gjøre situasjonen verre i afrikanske land hvor sykdommen er utbredt,<ref>VG: Paven: [http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=570967 «Kondomer hjelper ikke mot aids-epidemien»], 17. mars 2009</ref> og mener problemet primært er et fattigdomsproblem som de vestlige landene ikke er villige til å ta opp og erkjenne. Kirkens kondomforbud er kontroversielt, og enkelte innen kirken hevder at dette gir store belastninger for verdens fattige ved manglende familieplanlegging, setter unge kvinners liv i fare og øker faren for [[hiv]]-smitte.<ref>Kalstad, Lise Marit: [http://www.vl.no/verden/article7085.zrm «Katolikker vil bruke kondom. Bønnfaller paven om å oppheve prevensjonsforbudet»] {{Wayback|url=http://www.vl.no/verden/article7085.zrm |date=20120321060402 }}. Vårt land, 25. juli 2008</ref>

Den katolske kirke er konsekvent imot bruk av abort, og mener at menneskelivet begynner når en [[sædcelle]] befrukter en [[eggcelle]] og at livet har begynt allerede før det befruktede egget fester seg til [[livmor]]veggen, Det er ingen forskjell mellom et fullt utviklet menneske og et befruktet egg.<ref>Aftenposten: [http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1236267.ece «Paven: Livet begynner ved befruktningen»], 27. februar 2006</ref> Medlemmer som utfører abort blir [[Ekskommunikasjon|bannlyst]]. 

Den katolske kirken, som de protestantiske kirkene, har også strid med spørsmålet om [[homofili]]. Kirken regner homofili som et brudd på den naturlige orden, og pave [[Benedikt XVI]] sammenlikner kampen mot homofili med arbeidet for å redde [[regnskog]]ene, ettersom også homoseksuelle forhold er en ødeleggelse av skaperverket. Den katolske kirken er motstander av homofile og [[lesbisk]]e ekteskap og ser på homofile handlinger som en [[synd]].<ref>[http://www.katolsk.no/tro/tema/etikk/artikler/homofili Den katolske kirkes lære om homoseksualitet], Katolsk.no. Denne siden har også flere lenker til informasjon om kirkens forhold til homofili.</ref>

== Statistikk ==
{{utdypende|Den katolske kirke etter land}}
Tall pr 2010:<ref name=ap2012>[[Annuario Pontificio]] 2012, gjengitt i St. Olav 2-2012, side 19</ref>
Medlemmer: 1&nbsp;196&nbsp;000&nbsp;000 (2010) (økning på 15&nbsp;000&nbsp;000 fra 2009)

;Prester: Totalt 412&nbsp;236, hvorav
*[[sekularprest]]er: 227&nbsp;009
*[[ordensprest]]er: 135&nbsp;227
Endinger fra 2009:
*[[Asia]]: +1&nbsp;695
*[[Afrika]]: +765
*[[Oseania]]: +52
*[[Amerika]]: +42
*[[Europa]]: -905

;[[Seminar (kirkelig)|Seminarister]]: 114&nbsp;439 (+2&nbsp;449 fra 2005)

;[[Religiøs orden|Ordensmedlemmer]]
* Kvinner: 721&nbsp;935 (-7&nbsp;436)
* Menn: {{0}}{{0}}54&nbsp;665 (+436)

== Se også ==
* [[Den hellige stol]]
* [[Vatikanstaten]]
* [[Seksuelle overgrep innenfor den katolske kirke]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20120321060306/http://www.vl.no/kristenliv/article3389883.ece Vårt Land 040308]
* [http://www.katolsk.no Den katolske kirke i Norge]
* [http://www.vatican.va Vatikanet]

{{Katolisisme}}

{{Portal|Den katolske kirke}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Katolisisme| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Doktriner]]