Redigerer Den kaledonske fjellkjede

[[Fil:Caledonides_EN.svg|thumb|Rekonstruert posisjon av den kaledonske fjellkjeden i [[Devon (geologi)|senere devon]]. Nåtidens kystkonturer i grått. Selve fjellkjeden i oransje. Omliggende hav i blått.]]
[[Fil:Geo map Balt shield3 no.PNG|thumb|Kart over Nordens geologi, med restene av den Kaledonske fjellkjede i skrå skravur og olivengrønn farge. De mørkeste grønne områdene langs østranden av sonen er de nederste og midterste, eldste dekkene fra kambrium. De lysere olivengrønne områdene er  de yngre og øvre dekkene fra ordovicium og silur. Rosa-grønne områder med skrå skravur er foldet, men her er det kaledonske dekket erodert bort og grunnfjellet stikker opp.]]

'''Den kaledonske fjellkjede''' er en fjellkjede som oppstod ved [[fjellkjedefolding]] da kontinentene [[Laurentia]] (Nord-Amerika) og [[Baltika]] (Europa) støtte sammen i [[Ordovicium|ordovicium]]. Den er oppkalt etter [[Caledonia]] som er latinsk for [[Skottland]], hvor det er en rest av fjellkjeden. Fjellkjeden dekker fortsatt deler av [[Svalbard]], Skottland, [[Irland (øy)|Irland]], [[Norge]], østkysten av [[Grønland]] og [[Appalachene|østkysten]] av USA. En sørlig utløper finnes i Nordvest-[[Afrika]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Kaledonske fjellkjede|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/Kaledonske_fjellkjede|besøksdato=2018-05-26|etternavn=Bryhni|fornavn=Inge|dato=2017-08-11|språk=no}}</ref> Omtrent 2/3 av [[Norges berggrunn]] omfattes av Den kaledonske fjellkjeden, som strekker seg inn i [[de skandinaviske fjellene| Sverige og Finland]]. 

Det startet i perioden [[silur]], men den var på sitt mest imponerende de første 10–20 millioner årene av perioden [[devon (geologi)|devon]]. Da var den 6&nbsp;000 km lang, over 100 km bred og trolig på høyde med dagens [[Himalaya]], dette på grunn av at fjellet som er synlig i dag har vært på stort dyp. Bare 50 millioner år etter kollisjonen var fjellkjeden nedslitt av [[erosjon]].

Den [[Den skandinaviske fjellkjede|nåværende fjellkjeden]] på [[Den skandinaviske halvøy]] består delvis av [[bergart]]er fra Den kaledonske fjellkjede, men er oppstått i langt nyere tid. Den nye fjellkjedehevningen startet i [[paleogen]] og pågår kanskje fortsatt. 

'''''Den kaledonske fjellkjedefolding''''' ([[Fjellkjedefolding|orogenese]]) omfatter hendelser som skjedde fra ordovicium til tidlig [[Devon (geologi)|devon]], omtrent 490-390 millioner år siden, ved at platen bestående av «Grønland og Nord-Amerika» ([[Laurentia]]) beveget seg mot «Vest-Europa og Skandinavia» ([[Baltika]]). Det mellomliggende [[Iapetushavet]] lukket seg helt som ledd i en [[wilsonsyklus]], platene ble skjøvet sammen og dannet en fjellkjede som er en av de største som har eksistert i jordas historie. Fjellkjedefoldingen presset det gamle grunnfjellet nedover og brakte eldre havbunnskorpe østover og la dette på toppen som skyvedekker.

== Kaledonske dekker i Norge ==
Da litosfæreplatene støtte sammen ble de lette landskorpene på hver side av havet forskjøvet og foldet når man kommer utover fra sentralsonen. ''Dekker'' og ''skyveflak'' opptrer langs hele den kaledonske foldesonen fra Jæren i sørvest til Tana i nordøst. Bergarter av ulik men avgrenset alder (kambrium-devon) er skjøvet stedvis noen hundre kilometer, og siden slitt ned. I Norge gir dette soner av ulikt skyvedekke hvor de nedre dekker øst i [[Hemsedal]], [[Valdres]], [[Oppland]], [[Hedmark]], [[Jämtland]] og [[Härjedalen]] er eldst, med mye hard sandstein. Midt i fjellkjeden har noen steder havbunnsskorpe blitt foldet opp, andre steder er opprinnelig [[grunnfjell]] skjøvet oppover – som i [[Jotunheimen]]. Dekkene vestover blir gradvis yngre til øverste dekkserie som er fra ordovicium og silur i [[Trondheimsfeltet|Trøndelag]], [[Nordland]] og [[Troms]]. Helt i vest har noen små deler av fjellkjeden vært oversvømmet i devon og er dekket av sedimentære bassenglag, først og fremst i et stort felt i [[Nordfjord]].

Øst for foldesonen ligger mer eller mindre upåvirket, opprinnelig (stedegent) grunnfjell som er 2&nbsp;700 – 900 millioner år gammelt. Norske områder som ikke har kaledonske dekker omfatter sørlige [[Dalane]], [[Ryfylke]], [[Agder]], [[Telemark]] og sørvestre [[Buskerud]], og øst for [[Oslofeltet]] videre [[Østfold]], [[Akershus]], mesteparten av [[Sverige]] og [[Finland]]. Også vest for de kaledonske skyvemassene finner vi opprinnelig grunnfjell, som er sterkt foldet og som har kommet opp i dagen fordi de kaledonske dekkene over har blitt slitt ned av erosjon. Disse vestlige grunnfjellsområdene omfatter nordøstlige [[Hordaland]], [[Sogn og Fjordane]], [[Møre og Romsdal]] og ytre [[Sør-Trøndelag]] med [[Agdenes]] og ytre [[Fosenhalvøya]]. Dessuten består [[Vesterålen]], [[Lofoten]] og [[Ofoten]] av mye eldre grunnfjellsmasser.

== Se også ==
* [[Norges geologi]]
* [[Skottlands geologi]]
* [[De skandinaviske fjellene]]
* [[Fjellkjededannelse]]
* [[Platetektonikk]]

== Litteratur ==
*H. A. Nakrem og D. Worsley: ''Jordens eldste oldtid. Kambrium, ordovicium og silur – et yrende liv i havet; 542-416 millioner år''. 
*I. Ramberg, I. Bryhni og A. Nøttvedt (red.): ''Norges geologi''. Norsk Geologisk Forening. 2006.
*O. Holtedahl: ''Hvordan landet vårt ble til; en oversikt over Norges geologi''. Ny omarbeidet utg. Oslo. Cappelen. 199 s. 1951.
*S. Skjeseth: ''Norge blir til; Norges geologiske historie''. Ny rev. og utvidet utg. Oslo. Schibsted. 88 s. 1996, ISBN 8251615844

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Kaledonske fjellkjede}}

[[Kategori:Platetektonikk]]
[[Kategori:Fjellkjeder i Europa]]
[[Kategori:Europas geologi]]
[[Kategori:Norges geologi]]
[[Kategori:Sveriges geologi]]
[[Kategori:Skottlands geologi]]
[[Kategori:USAs geologi]]