Redigerer Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart

{{Infoboks Forente Nasjoner
 | norsk navn                   = Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart
 | engelsk navn                 = International Civil Aviation Organization
 | bilde                        = Flag of ICAO.svg
 | bildetekst                   = Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfarts flagg
 | akronym                      = ICAO
 | grunnlagt                    = 1947
 | hovedkvarter                 = [[Montréal]], [[Canada]]
 | hovedkvarter breddegrad      = 45.500448
 | hovedkvarter lengdegrad      = -73.563852
 | hovedkvarter koordinatregion = CA-QC
}}
'''Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart''' (engelsk: '''International Civil Aviation Organization''', '''ICAO''') er [[FN]]s luftfartsorganisasjon. ICAO utarbeider standarder og anbefalte framgangsmåter for sikker luftfart mellom stater på alle [[luftfart]]ens fagområder. Den bidrar også på andre måter for å utvikle internasjonal luftfart på en sikker og effektiv måte.

ICAO har sitt hovedkvarter i «Quartier international de [[Montréal]]» i [[Canada]].

==Historie==
I november [[1944]] ble 55 land og myndigheter invitert til en luftfartskonferanse i [[Chicago]]. Vertskapet var den amerikanske regjeringen, i samarbeid med dets allierte land. 54 land møtte til konferansen, hvor [[Chicago-konvensjonen]] om sivil luftfart ble undertegnet av 52 land den 7. desember 1947. Dette var starten for ICAO, som ble offisielt opprettet i [[1947]] etter at konvensjonen var ratifisert av et tilstrekkelig antall land. Norge ratifiserte konvensjonen den 5. mai 1947.

I tillegg til at Chicago-konvensjonen beskriver hvordan ICAO skal organiseres, la den til rette for harmonisering av regelverk og framgangsmåter for å fremme sikkerheten og forenkle og effektivisere luftfart over landegrensene.

==Chicago-konvensjonen==
Konvensjonen inneholder en overordnet avtale om blant annet rettigheter og ordning av luftrom, registrering og sikkerhet for luftfartøy og rettigheter til luftfart mellom land.
Det er utarbeidet 18 Annexer til konvensjonen som inneholder detaljerte standarder og anbefalte framgangsmåter for hvert sitt fagområde innen internasjonal luftfart. Det er en betingelse at en følger disse standardene dersom en ønsker å benytte seg av de rettighetene som Chicago-konvensjonen gir. Annexene danner i praksis grunnlaget for luftfartsregelverket, ikke bare for luftfart mellom land, men også innenfor landegrensene.

I tillegg utarbeider ICAO en rekke dokumenter med retningslinjer innen luftfart, blant annet for ordning av [[Luftfartstilsynet|tilsyn med luftfart]], miljøpåvirkning, navigasjon etc.

==ICAO-koder==
ICAO-koder må ikke forveksles med [[IATA]]-koder, som bygger på et annet system.

===Flyplasskoder===
Alle flyplasser har sin egen firebokstavs [[ICAO-flyplasskode|ICAO-kode]].

Eksempler: 
*[[Stavanger lufthavn, Sola|Sola]] &ndash; ENZV
*[[Oslo lufthavn (Gardermoen)|Gardermoen]] &ndash; ENGM
*[[Harstad/Narvik lufthavn, Evenes|Evenes]] &ndash; ENEV
*[[Lakselv lufthavn, Banak|Banak]] &ndash; ENNA.
*[[Moss lufthavn, Rygge|Rygge]]&ndash; ENRY
*[[Kristiansand lufthavn, Kjevik|Kjevik]] &ndash; ENCN

===Flyselskapskoder===
Alle [[flyselskap]] får tildelt en [[ICAO-flyselskapskode|ICAO-kode]] på tre bokstaver, som brukes i kontakt med [[flygeleder]], samt ved innsendelse av 
[[reiseplan]]er.

Eksempler:
*[[SAS]] &ndash; SAS
*[[Norwegian]] &ndash; NAX
*[[Widerøe]] &ndash; WIF

===Nasjonalitetsmerke===
Alle luftfartøy som registreres i et ICAO land skal ha vedkommende lands [[Nasjonale kjennetegn på fly|nasjonalitetsmerke]] i tillegg til luftfartøyindividets registrering.
I Norge skal alle luftfartøy ha '''LN''' for Norge pluss tre bokstaver som identifiserer luftfartøyet, for eksempel ''LN-ABC''.

Eksempel på andre nasjonalitetsmerker:
*N &ndash; [[USA]]
*G &ndash; [[Storbritannia]]
*SE &ndash; [[Sverige]]
*OY &ndash; [[Danmark]]
*OH &ndash; [[Finland]]
*TF &ndash; [[Island]]
*D &ndash; [[Tyskland]]
*5B &ndash; [[Kypros]]

===Flytyper===
Alle flytyper har sin egen ICAO-kode på fire bokstaver. Denne brukes også i forbindelse med [[flygeleder]], samt innsendelse av [[reiseplan]]. En [[Boeing]] 737-400 vil ha koden B734, mens en [[Boeing 737]]-800, vil ha koden B738.

== Bruk av SI-systemet ==
ICAO anbefaler at luftfarten går over til [[SI-systemet]].<ref>{{Cite web |url=https://www.icao.int/publications/Documents/9958_en.pdf |title=International Civil Aviation Organization - Assembly Resolutions in Force (as of 8 October 2010) - Doc 9958 - Published by authority of the Secretary General |access-date=26. oktober 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20191210005805/https://www.icao.int/publications/Documents/9958_en.pdf |archive-date=2019-12-10 |url-status=live }}</ref> I praksis brukes imidlertid fremdeles følgende ikke-SI-enheter utstrakt innen kommersiell luftfart:
* [[Knop (mål)|Knop]] (kn) for hastighet.
* [[Nautisk mil]] (nm) for distanse.
* [[Fot (måleenhet)|Fot]] (ft) for høyde.

Knop, nautiske mil og fot har vært midlertidig tillatt siden 1979,<ref> Council action in pursuance of Assembly Resolution A22-18 adopted 23 March 1979: 
[..]to cover all aspects of air and ground operations; provision of standardized system of units based on the SI; identification of non-SI units permitted for use in international civil aviation; provision for termination of the use of certain non-SI units.</ref> men en sluttdato har ennå ikke blitt satt, hvilket i så fall ville markert en fullføring av overgangen til det metriske systemet innen internasjonal luftfart.<ref name="aerosavvy">{{Cite web |url=https://aerosavvy.com/metric-imperial/ |title=Aviation's Crazy, Mixed Up Units of Measure - AeroSavvy |access-date=26. oktober 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20191207230641/http://aerosavvy.com/metric-imperial/ |archive-date=2019-12-07 |url-status=live |date=5. september 2014 }}</ref> Siden 2010 har ICAO anbefalt følgende enheter:<ref name="an05_cons">{{Cite web |url=https://aerosavvy.com/wp-content/uploads/2014/08/an05_cons.pdf |title=International Civil Aviation Organization - International Standards and Recommended Practices - Annex 5 to the Convention on International Civil Aviation - Units of Measurement to be Used in Air and Ground Operations Fifth Edition - July 2010 |access-date=26. oktober 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20191210005804/https://aerosavvy.com/wp-content/uploads/2014/08/an05_cons.pdf |archive-date=2019-12-10 |url-status=live }}</ref>

* [[Kilometer per time]] (km/t) for hasitghet under flyvning.
* [[Meter per sekund]] (m/s) for [[vindhastighet]] under landing.
* [[Kilometer]] (km) for distanse.
* [[Meter]] (m) for høyde.

Det kan nevnes at Russland, Sverige og Kina bruker km/t for flyvehastighet, samt at mange eldre europeiske fly og nyere europeiske [[glidefly]] bruker instrumenter som viser kilometer i timen.{{Trenger referanse|dato=Mars 2020}} Sverige,{{Trenger referanse|dato=Mars 2020}} Kina<ref name="aerosavvy"/> og Nord-Korea<ref name="aerosavvy"/> bruker meter når flyveledere kommuniserer med piloter.<ref name="aerosavvy"/> Russland brukte tidligere meter for all flyvning, men bestemte i 2011 å rapportere i meter for flyvning under en viss høydegrense og i fot over en viss høydegrense. Fra februar 2017 gikk hele det russiske luftrommet over til å kun rapportere høyde i fot.<ref name="aerosavvy"/> Lengde på rullebaner oppgis i dag stort sett i meter over hele verden, bortsett fra i Nord-Amerika hvor fot brukes.<ref>{{Cite web |url=https://aerosavvy.com/metric-imperial/ |title=Aviation's Crazy, Mixed Up Units of Measure - AeroSavvy |access-date=26. oktober 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20191207230641/http://aerosavvy.com/metric-imperial/ |archive-date=2019-12-07 |url-status=live |date=5. september 2014 }}</ref>

Tabellen nedenfor oppsummerer noen av enhetene som brukes under flyvning og av bakkemannskap, samt anbefalte erstatninger.<ref name="an05_cons"/> En komplett liste over alle anbefalte enheter kan finnes i vedlegg 5 til ''Convention on International Civil Aviation''.<ref name="an05_cons"/>

=== Tabell over enheter ===
{| class="wikitable"
|+Tabell over vanlige enheter brukt i luftfart
|-
! Mål
! Anbefalt
! Nåværende ''de facto''
! Kommentar
|-
| [[Lufthastighet|Luft-]] og [[bakkehastighet]]
| [[Kilometer i timen|km/t]]
| [[Knop (mål)|kn]]
| [[Mach]] brukes noen ganger for flyvning i stor høyde. [[Engelske mil per time]] (mph) brukes også til en viss grad.{{trenger referanse}}
|-
| [[lengdeenhet|Distanse]] (bakke)
| [[Kilometer|km]]
| [[Nautiske mil|nmi]]
| Distanse i km er mye brukt i europeiske glidefly.
|-
| [[Flygenivå]]{{sup|†}} 
| [[Meter|m]]
| [[Fot (mål)|ft]]
| Meter brukes av [[Kina]], [[Mongolia]], [[Nord-Korea]], [[Kirgisistan]], [[Kasakhstan]], [[Tadsjikistan]] and [[Usbekistan]], samt tidligere brukt av [[Russland]]. Fra 2017 har Russland gått over fra meter til fot.
|-
| [[Rullebane|Rullebanelengde]]
| [[Meter|m]]
| [[Meter|m]] eller [[Fot (mål)|ft]]
| Fot brukes fremdeles på rullebaner i Nord-Amerika.
|-
| [[Vindstyrke]]
| [[Meter per sekund|m/s]]
| [[Knop (mål)|kn]]
| Inntil 2010 anbefalte ICAO [[kilometer i timen|km/t]] for å rapportere vindstyrke på rullebaner, men har siden gått over til meter per sekund etter anbefaling fra [[verdens meteorologiorganisasjon]] (IMO).<ref name="an05_cons"/> Meter per sekund brukes av russiske og kinesiske lufthavner.<ref name="aerosavvy"/>
|-
| [[Stigerate]]
| [[Meter per sekund|m/s]]
| [[Fot per sekund|ft/min]], [[Knop (mål)|kn]], [[Meter per sekund|m/s]]
| Stige- og synkerate måles med et [[variometer]].<ref>{{Cite web |url=http://www.borgeltinstruments.com/?page_id=100 |title=Basic Sailplane Instrument Definitions - borgeltinstruments.com |access-date=26. oktober 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200101054713/http://www.borgeltinstruments.com/?page_id=100 |archive-date=1. januar 2020 |url-status=live }}</ref>
|-
| [[Temperatur]]
| [[Grader celsius|°C]]
| [[Grader celsius|°C]]
| Celsius brukes internasjonalt for å rapportere vær under flyvning. [[Fahrenheit|Fahrenheit (°F)]] brukes av og til i flyspesifikke instrumenter (motortemperatur og lignende), samt for lufttemperatur på eldre nordamerikanske fly.
|-
| [[Nedbør|Flytende nedbør]]
| [[Millimeter|mm]]
| [[Tomme|in]]
| Regn måles som regel i millimeter, mens snøfall som regel måles i centimeter.
|-
| [[Atmosfærisk trykk]]
| [[Pascal (enhet)|hPa]]
| [[Tommer kvikksølv|inHg]], [[Millibar|mb]], [[Pascal (enhet)|hPa]]
| Hektopascal brukes stort sett i internasjonal flyvning, mens tommer kvikksølv brukes i Japan og Nord-Amerika.<ref name="aerosavvy"/>
|-
| [[Sikt (utsyn)|Sikt]]
| [[Meter|m]]
| [[Fot (mål)|ft]], [[engelsk mil|mi]], [[Meter|m]]
| Rapportert i meter i stort sett hele verden. Sikt over 5000&nbsp;m kan oppgis i kilometer.<ref name="an05_cons"/> Amerikanske lufthavner bruker [[engelsk mil|statute mile]]s, eller eventuelt fot når målt med laser.<ref name="aerosavvy"/>
|-
| [[Skyhøyde]]
| [[Meter|m]]
| [[Fot (mål)|ft]]
| 
|-
| [[Tid]]
| [[Koordinert universaltid|UTC]]
| [[Koordinert universaltid|UTC]]
|
|-
| [[Tankkapasitet|Drivstofftank]]
| [[Liter|L]]
| [[Kilogram|kg]], [[Pund (masseenhet)|lbs]], [[Gallon|UK gallon]], [[US gallon]], [[Liter|L]]
| Brukt for tankkapasitet til for eksempel [[jetbensin]]. Hvilken enhet som brukes varierer avhengig av måleutstyret festet på flyet. Den nåværende mest utbredte enheten er kilogram.{{Trenger referanse}}
|-
| [[Volum]]
| [[Kubikkmeter|m<sup>3</sup>]]
| [[Kubikkmeter|m<sup>3</sup>]]
| Brukt for generell volumkapasitet, til for eksempel last.
|-
| [[Masse]]
| [[kilogram|kg]]
| [[Pund (masseenhet)|lbs]], [[tonn]], [[long ton]], [[short ton]], [[kilogram|kg]]
| Brukt for lastekapasitet, drivstoffkapasitet, maksimal takeoff-vekt (bruttomasse) og [[nyttelast]]. Metriske [[tonn]] kan også brukes istedenfor kg, men kan gi grunnlag for forvirring.<ref name="an05_cons"/> Tonn brukes ofte uformelt under planlegging av flyturen for å anslå omtrentlig vekt. Tonn refererer da vanligvis til metriske tonn (1000&nbsp;kg), men kan også referere til [[britisk tonn]] (long ton, ca. 1016&nbsp;kg) eller [[amerikansk tonn]] (short ton, ca. 907&nbsp;kg), en forskjell på henholdsvis +2% og -9%.
|-
| [[Orientering (geometri)|Orientering]]
| colspan="2" | [[Grad (vinkel)|deg]]
| Målt med [[kunstig horisont]], og representeres alltid i vinkelgrader. (Sensorer, data og utregninger kan imidlertid bruke en blanding av vinkelgrader og [[radian]]er, ettersom mange ingeniører foretrekker å arbeide med radianer.)
|-
| [[Svingehastighetsmåler|Svinge- og slipphastighet]]
| colspan="2" | [[Grad (vinkel)|deg]]/[[Sekund|s]], [[Minutt|min]]/[[omdreining|tr]]
| En vanlig svingerate for kommersielle fly er 3 deg/s, som ofte regnes om til (den [[Invers funksjon|invers]]e enheten) 2 min/turn.
|-
| [[Stevning]] (heading)
| colspan="2" | [[Kompasspunkt]]
| Målt med [[stevningsindikator]].
|-
|}
{{sup|†}} Brukes om alle de forskjellige høydebegrepene.<ref name="an05_cons"/>

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.fn.no/FN-informasjon/FN-systemet/FN-organisasjoner/Den-internasjonale-organisasjonen-for-sivil-luftfart Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, via [[FN-sambandet]]
* [http://www.icao.int/anb/ais/8643/index.cfm Flytyper]

{{FN}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:FN-organisasjoner]]
[[Kategori:Luftfart]]
[[Kategori:Organisasjoner etablert i 1947]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*