Redigerer Den hellige lanse

[[Fil:Fra Angelico 027.jpg|thumb|Jesus blir stukket i siden med et [[spyd]], [[Fra Angelico]] (ca. 1440), det dominikanske klosteret San Marco, [[Firenze]].]]
'''Den hellige lanse''' er navnet som ble gitt [[lanse]]n som ble stukket i [[Jesus|Jesu]] side i [[Johannesevangeliet|Johannes' beretning om korsfestelsen]].

==Bibelske referanser==
Lansen nevnes bare i ''[[Johannesevangeliet]]'' (Joh 19, 31-37) og ikke i noen av [[de synoptiske evangelier]]. Evangeliet sier at romerne planla å brekke føttene på Jesus, en praksis kjent som ''crurifragium'' som var en metode for å fremskynde døden under [[korsfestelse]]. Rett før de gjorde dette, innså de at han allerede var død og at der ikke var noen grunn til å brekke føttene hans. For å være sikker på at han var død, stakk en soldat ham i siden. Ifølge tradisjoner utenfra Bibelen, var denne mannen [[Longinus (helgen)|Longinus]].
{{sitat|Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann. (Joh 19,34)}}

Fenomenet med blod og vann ble regnet som et mirakel av [[Origenes]], selv om vannet kan forklares biologisk av å stikke hull på ''pericardial sinus'' som fører til ''cardiac tamponade''. [[den katolske kirke|Katolikker]] ser vanligvis på det med en dypere mening: Det representerer [[den romersk-katolske kirke|kirken]] (og mer spesifikt [[sakrament]]ene [[dåp]] og [[nattverd]]) som strømmer fra Kristi side, akkurat som [[Eva]] ble tatt fra [[Adam]]s side.

==Longinus==
[[Fil:Meister des Rabula-Evangeliums 002.jpg|thumb|[[Korsfestelse]]sminiatyr, [[Rabulasevangeliet]], med den legendariske «Loginos»]]
Navnet på soldaten som stakk Kristus i siden blir ikke oppgitt i Bibelen, men i den eldste kjente referansen til legenden, det [[Apokryfer|apokryfiske]] [[Nikodemusevangeliet]] som ble lagt til et sent manuskript i det 4. århundre, ''[[Pilatus' gjerninger]]'', identifiseres soldaten med en [[centurion]] og kalt Logginus eller Longinus. Dette gjør spydets «korrekte» latinske navn til ''Lancea Longini''. 

En form av navnet Longinus dukker også opp i en miniatyr i [[Rabulasevangeliet]], konservert i [[Biblioteca Medicea Laurenziana]] i [[Firenze]] som ble dekorert av en [[Rabulas]] i år [[586]]. I miniatyren er navnet <small>''LOGINOS'' (ΛΟΓΙΝΟC)</small> skrevet i greske bokstaver over hodet på soldaten som stikker lansen inn i Kristi side. Dette er en av de tidligste nedtegnelsene av navnet, dersom inskripsjonen ikke er et senere tillegg.<ref>Teksten er [[gammelsyrisk]], bokstavene er [[gresk]]</ref>

Novellen ''The Spear'' av [[Louis de Wohl]] (1955) identifiserer ham videre som [[Gaius Cassius Longinus]]. Der er en historisk figur som het dette, en av konspiratorene for drapet på [[Julius Cæsar]] (død [[15. mars]] [[44 f.Kr.]]). En annen Longinus blir kreditert med forfatterskapet for ''[[Om den sublime stilen]]''. Romerske navn hadde liten variasjon, særlig blant medlemmer av samme familie.

==Forskjellige relikvier som er hevdet å være den hellige lanse==
===Vatikanets lanse===
[[Fil:Adhémar de Monteil à Antioche.jpeg|thumb|right|[[Adhemar av Le Puy]] i [[ringbrynje]] bærer den hellige lanse i det [[første korstog]].]]
Første gang et [[relikvie]] preservert som den hellige lanse blir nevnt, er i beretningen til [[pilegrimen Antoninus av Piacenza]] rundt [[570]]. Han beskrev de hellige stedene i Jerusalem hvor han så i basilikaen på [[Sionfjellet]] «[[tornekrone]]r som vår Herre ble kronet med og lansen som han ble slått i siden med»<ref>''Catholic Encyclopedia'', ''s.v.'' «The holy Lance», som forveksler pilegrimen fra det 6. århundre med [[Sankt Antoninus av Piacenza]].</ref> Ifølge ''Catholic Encyclopedia'' bekreftes lansens tilstedeværelse i Jerusalem av [[Cassiodorus]] et halvt århundre tidligere<ref>Cassiodorus, ''Expositio in Psalterium'' (''Forklaring av salmene'') lxxxvi, (trykket i [[Migne]], ''Patrologia Latina'', LXX, 621).</ref> og var kjent for [[Gregorius av Tours]]. 

Jerusalem ble i [[615]] erobret for den [[perserriket|persiske]] kongen [[Khosrau II]]. Ifølge ''[[Chronicon Paschale]]'' ble jernstuppen av lansen som hadde blitt brukket av, gitt samme år til Niketas som tok den til [[Konstantinopel]] og gav den til kirken [[Hagia Sofia]]. Denne lansespissen, bygget inn i et [[Ikon (kristendom)|ikon]], ble i [[1244]] gitt til [[Ludvig IX av Frankrike]] fra keiser [[Balduin II av Konstantinopel|Balduin II]]. Ludvig la den sammen med relikviet [[tornekrone]]n i [[Sainte-Chapelle]] i [[Paris]]. Under [[den franske revolusjonen]] ble disse relikviene flyttet til [[Bibliothèque nationale de France|Bibliothèque Nationale]] og forsvant.<ref>Den senere historien er rapportert fra ''Catholic Encyclopedia''.</ref>

Når det gjelder den største delen av spydspissen, hevdet Arculpus at han så den i [[Den hellige gravs kirke]] rundt [[670]] i [[Jerusalem]], men den nevnes ikke ellers etter plyndringen i 615. Noen hevder at den større relikvien blitt ført til Konstantinopel en gang rundt det [[8. århundre]], muligens samtidig som tornekronen. Dens nærvær i Konstantinopel ser uansett ut til å ha blitt klart bekreftet av forskjellige pilegrimer, særlig russisk, og selv om den ble oppbevart i forskjellige kirker, ser det ut til å være mulig å spore den og skille den fra spydspissen. [[John Mandeville]] erklærte i [[1357]] at han hadde sett delene av spydspissen både i Paris og i Konstantinopel, og at den siste var et mye større relikvie enn den første.

Relikviet i Konstantinopel falt i hendene på tyrkerne. I [[1492]] sendte [[sultan]] [[Bayezid II]] den til [[Innocent VIII]] for å oppmuntre paven til å holde sin bror og rival Zizim fengslet. På dette tidspunktet var det stor tvil om dens autentisitet i Roma, som [[Johann Burchard]] nedtegner<ref>«Diary» I, 473-486, red Thusasne</ref>, på grunn av nærværet av den rivaliserende lansen i Paris, biten som hadde blitt separert fra lansen, [[Nürnberg]] og [[Armenia]]. I midten av det [[18. århundre]] sier [[Benedikt XIV]] at han fikk en nøyaktig tegning fra Paris som viste biten og at han sammenlignet den med den større relikvien. Han var overbevist om at de to delene opprinnelig hadde utgjort en spydspiss.<ref>''De Beat. et Canon.'', IV, ii, 31</ref> Dette relikviet har etter dette aldri forlatt Roma hvor det tas vare på under [[Peterskirken]], selv om den romersk katolske kirken ikke sier noe om dens autentisitet.

===Lansen i Echmiadzin===
Lansen som for tiden er i [[Echmiadzin]] i [[Armenia]] ble oppdaget under det [[første korstog]]. Korsfareren [[Peter Bartolomeus]] rapporterte i [[1098]] at han hadde et syn hvor [[apostelen Andreas|St Andreas]] fortalte ham at den hellige lansen var begravd i [[apostelen Peter|St Peter]]s katedral i [[Antiokia]]. Etter mye graving i katedralen ble det funnet en lanse. Noen [[middelalderen|middelalderske]] lærde ([[Odorico Raynaldi]] og [[bollandistene]]) trodde at denne lansen etterpå falt i hendene på tyrkerne og at det faktisk var denne lansen som Bayazid II sendte til paven og nå er i [[Vatikanet]].

===Hofburg-spydet===
[[Fil:Heilige Lanze 02.JPG|thumb|Den hellige lanse i [[Schatzkammer]] i [[Wien]]]]
[[Fil:Holy Lance Detail.jpg|thumb|Inskripsjonen på den hellige lanse]]
De [[Det hellige romerske rike av den tyske nasjon|tysk-romerske keiserne]] hadde en egen lanse som ble nevnt på [[Otto I av Det tysk-romerske rike|Otto I]]s tid (912-973). [[Otto III av Det tysk-romerske rike|Otto III]] gav i [[1000]] [[Bolesław I av Polen]] en replika av lansen ved [[Gnieznokongressen]]. [[Henrik IV av Det tysk-romerske rike|Henrik IV]] la i [[1084]] til et sølvbånd med inskripsjonen «Vår Herres nagle». Dette ble gjort fordi en trodde at dette var lansen til [[Konstantin den store]] som inneholdt en nagle fra korsfestelsen. I [[1273]] ble den for første gang brukt i kroningsseremonien. Rundt [[1350]] hadde [[Karl IV av Det tysk-romerske rike|Karl IV]] lagt en gullarm over den av sølv med inskripsjonen ''Lancea et clavus Domini'' («lansen og naglen til vår Herre». [[Sigismund av Det tysk-romerske rike|Sigismund]] flyttet i [[1424]] en samling relikvier, inkludert lansen, fra sin hovedstad i [[Praha]] til sitt fødested [[Nürnberg]] og erklærte at de skulle holdes der for alltid. Denne samlingen ble kalt ''Reichskleinodien'' («Riksklenodier»).

Da den franske revolusjonshæren nærmet seg Nürnberg om våren [[1796]] besluttet byens byråd seg for å flytte samlingen til [[Wien]] slik at den kunne holdes i sikkerhet. Samlingen ble betrodd baron von Hügel som lovet å returnere objektene så fort fred var gjeninnført og sikkerheten til samlingen var sikret. Men det tysk-romerske riket ble offisielt avskaffet i [[1806]] og von Hügel dro fordel av forvirringen rundt hvem som var dens rettmessige eier og solgte hele samlingen, inkludert lansen, til [[huset Habsburg|habsburgerne]]. Da byrådet oppdaget dette, ba de om å få samlingen tilbake, men ble avslått. Den ble holdt i [[Schatzkammer]] i Wien og var kjent som lansen til [[Sankt Mauritius]]. 

Under [[Anschluss]], da [[Østerrike]] ble annektert til [[Tyskland]], tok [[Adolf Hitler]] lansen. Den ble gitt tilbake til Østerrike av den [[USA|amerikanske]] [[general]]en [[George S. Patton]] etter [[andre verdenskrig]] og ble midlertidig oppbevart ved [[Kunsthistorisches Museum]]. For tiden er spydet oppbevart i Schatzkammer.

Dr Robert Feather, en engelsk [[metallurgi]]ker og forfatter, testet lansen i januar 2003.<ref>Dette forsøket ble filmet i en dokumentar for [[BBC]]/[[Discovery Channel]] kalt ''Spear Of Christ'', fortalt av Cherie Lunghi, skrevet og regissert av Shaun Trevisick. Atlantic Productions.{{kilde www|url=http://www.atlanticproductions.tv/recentbroadcast.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-01-01 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20081230030230/http://www.atlanticproductions.tv/recentbroadcast.html |arkivdato=2008-12-30 }}.</ref> Han fikk tillatelse til ikke bare å undersøke lansen, men også å fjerne det skjøre gull- og sølvlaget som holdt den sammen. Etter Feather og andre akademiske eksperters mening, er det mest sannsynlige opphavet til spydspissen det [[7. århundre]], kun litt tidligere enn museets eget anslag. Men dr Feather hevdet også i den samme dokumentaren at jernpinnen, lenge hevdet å være en nagle fra korsfestelsen og hamret inn i spydspissen og festet med messingtråder, tilsvarte i lengde og form med en romersk nagle fra det [[1. århundre]].
===Andre lanser===
En annen lanse har blitt tatt vare på i [[Kraków]] i [[Polen]], minst siden det [[13. århundre]]t. Men tyske nedtegnelser indikerer at det var en kopi av lansen i Wien. Keiser [[Henrik II av Det tysk-romerske rike|Henrik II]] fikk det laget med en liten splint fra den opprinnelige lansen. En annen kopi ble samtidig gitt til den ungarske kongen.

Historien fortalt av [[William av Malmesbury]] om at [[Hugo Capet]] gav den hellige lanse til kong [[Athelstan av England]], ser ut til å skyldes en misforståelse.
==Moderne legender om lansen==
«Skjebnens spyd» er et navn som er gitt til den hellige lanse i forskjellige fortellinger som tillegger den mytisk makt. Mange av disse har sin opprinnelse i nyere tid og flere populære bøker om [[New Age]] og [[konspirasjonsteori]]er har popularisert legenden om spydet.

===Trevor Ravenscroft===
[[Trevor Ravenscroft]]s ''The Spear of Destiny''<ref>{{cite book| last = Ravenscroft| first = Trevor| title = The Spear of Destiny| publisher = Weiser Books| date = 1982| id = ISBN 0877285470 }}</ref> fra [[1973]] (i tillegg til den senere boken ''The Mark of the Beast''<ref>{{cite book| last = Ravenscroft| first = Trevor| coauthors = Tim Wallace-Murphy | title = The Mark of the Beast: The Continuing Story of the Spear of Destiny| publisher = Weiser Books| date = 1997| id = ISBN 0877288704 }}</ref>) hevder at Hitler startet andre verdenskrig for å erobre spydet som han var besatt av. På slutten av krigen kom spydet i hendene på den amerikanske general George Patton. Ifølge legenden ville det å miste spydet resultere i død, og at dette gikk i oppfyllelse da Hitler begikk selvmord.

Ravenscroft forsøkte gjentatte ganger å definere de mystiske «kreftene» som legenden sier at spydet tjener. Han mente det skyldtes fiendtlige og onde ånder som han noen ganger henviste til som [[antikrist]], selv om dette er åpent for tolkning. Han henviste faktisk aldri til spydet som kontrollert av ånder, men heller foldet sammen med alle menneskehetens ambisjoner. 

Til tross for at hans funn ble publisert i et tilforlatelig faktabok, lyktes Ravenscroft i å saksøke [[James Herbert]] som han hevdet brøt Ravenscrofts copyright i Herberts roman ''The Spear'' fra 1978.

=== Howard Buechner===
Dr Howard A. Buechner, professor i medisin ved [[Tulane University|Tulane]] og senere [[Louisiana State University|LSU]], skrev to bøker om spydet.<ref>{{cite book| last = Buechner| first = Howard A| coauthors = Bernhart, Wilhelm| title = Adolf Hitler And The Secrets Of The Holy Lance| publisher = Thunderbird Press| date = 1988 }}, 
{{cite book| last = Buechner| first = Howard A| coauthors = Bernhart, Wilhelm| title = Hitler's Ashes - Seeds Of A New Reich| publisher = Thunderbird Press| date = 1989 }}</ref> Buechner var en pensjonert [[oberst]] i den amerikanske hæren som tjente i andre verdenskrig og hadde skrevet en bok om [[Dachau-massakren]]. Han hevder at han ble kontaktet av en tidligere [[ubåt]]kaptein, pseudonymet «kaptein Wilhelm Bernhart» som hevdet at spydet som for tiden finnes i Wien er falskt. «Bernhart» sier at det ekte spydet ble sendt av Hitler til [[Antarktis]] sammen med andre [[nazi]]skatter under ledelsen til oberst [[Maximilian Hartmann]]. Hartmann skal i 1979 ha hentet skattene. Bernhart gav Buechner loggboka fra denne ekspedisjonen i tillegg til bilder av objektene som ble hentet. Han hevdet at skjebnens spyd også ble hentet, det var skjult et eller annet sted i Europa av en hemmelig naziorden. Etter å ha kontaktet de fleste av medlemmene i den påståtte ekspedisjonen og andre involverte, inkludert [[Hitlerjugend]]-lederen [[Artur Axmann]], ble Buechner overbevist om at påstandene var sanne.

==Referanser==
<references/>
==Litteratur==
* Brown, Arthur Charles Lewis, ''Bleeding Lance'', Modern Language Association of America, 1910
* Childress, David Hatcher, ''Pirates and the Lost Templar Fleet: The Secret Naval War Between the Knights Templar and the Vatican'', Adventures Unlimited Press, 2003.
* Crowley, Cornelius Joseph, ''The Legend Of The Wanderings Of The Spear Of Longinus'', Heartland Book, 1972.
* Hone, William, ''The Lost Books of the Bible'', Bell Publishing Co., 1979.
* Rutman, Leo, ''Spear Of Destiny A Novel'', Pinnacle Books, 1989.
* Sheffy, Lester Fields, ''Use Of The Holy Lance In The First Crusade'', L.F. Sheffy, 1915.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Relikvie|Lanse]]
[[Kategori:Dåpen]]