Redigerer Den hellige gral

[[Fil:Sangreal.jpg|thumb|200px|«Hvordan en jomfru ved borgen Corbin i Sangreal (sankt Gral) og forutså bragdene til Galahad»: illustrasjon ved [[Arthur Rackham]], 1917.]]
[[Fil:The Damsel of the Sanct Grael or Holy Grail.jpg|miniatyr|Piken med den hellige gral, [[Dante Gabriel Rossetti]], 1874.]]
[[Fil:Chalice_of_Valencia.JPG|thumb|Den påstått hellige gral i [[katedral]]en i [[Valencia]].]]
'''Den hellige gral''' er ifølge en [[myte]] som dukket opp i [[Vest-Europa]] på [[1100-tallet]], den skålen som sagnskikkelsen [[Josef fra Arimatea]] samlet [[Kristus|Kristi]] blodsdråper i ved [[korsfestelse]]n, eller den skålen som ble brukt under [[nattverd]]en med disiplene.<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «gral» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 9. april 2024 fra [https://snl.no/gral]</ref> Jesu blod skal ha gitt gralen mirakuløse egenskaper. Josef fra Arimatea tok angivelig gralen med seg [[Storbritannia (øy)|Britannia]], hvor han grunnla en orden av gral-voktere. Søken etter gralen er et tilbakevendende tema i [[Arthurlegenden]] og andre middelalderromanser. At legenden ble så viktig nettopp på [[de britiske øyer]], kan skyldes sammenblanding med en [[keltere|keltisk]] [[legende]] om et kokekar med magiske evner, jfr [[Gundestrupkjelen]] som ble funnet i [[Danmark]]. Ifølge andre [[sagn]] skal gralen stamme fra [[dronningen av Saba]] som ga den til [[kong Salomo]]. Siden skulle [[Nikodemus]] ha fått tak i den og gitt den til Kristus.

Selve ordet ''gral'' kommer fra [[latin]] ''gradalis'', som er navnet på en skål med flere trinn, som ble brukt når man serverte flere småretter på en gang.<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=Grail&searchmode=none «grail (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref><ref>{{Ordbok-søk|Gral}}</ref> Det er blitt hevdet at ordet «gral» er en sammentrekning av ''sang real'' (= kongelig [[blod]]) som ble misoppfattet som ''san graal'' (= hellig kar), men på middelalderfransk het «blod» ikke ''sang'', men ''sanc'', uttalt med ''k''-lyd.<ref>[[Bjørn Are Davidsen]]: «Koder og kontanter», ''Åpent sinn eller høl i hue?'' (s. 43-44), forlaget Humanist, Oslo 2006, {{ISBN|82-92622-16-0}}</ref>

Senere er gralen først og fremst identifisert som kalken fra den siste nattverd. I [[katedral]]en i [[Valencia]] finnes en svært gammel kalk som forbindes med legenden. En annen kalk som befant seg i [[Genova]], ble tidligere hevdet å være gralen, men da den ble skadet i en ulykke under transport fra [[Paris]] etter [[Napoléon Bonaparte|Napoleons]] fall, viste det seg at «[[smaragd]]en» på denne kalken var av [[glass (materiale)|glass]], og den blir etter dette sjelden nevnt som den ekte gralen. 

De tidligste gral-beretningene var sentrert rundt [[Parsifal]] og ble etter hvert flettet inn i eldre versjoner av Arthurlegenden. Gral-romansene hadde sitt opphav i [[Frankrike]], og ble oversatt til flere språk. Det er i de franske versjonene at man finner de aller fleste elementer som inngår i legenden.

==Chrétien de Troyes==
Den eldste gralromansen er den ufullendte ''Perceval, le Conte de Graal'' av [[Chrétien de Troyes]]. Han hevdet at han hadde fått historien fra grev Philippe av [[Flandern]]. Diktet ble skrevet mellom [[1180]] og [[1191]], og fremstiller gralen som en skål uten mirakuløse egenskaper. Perceval får se gralen og andre [[relikvie]]r mens han spiser hos Fiskerkongen, som skal ha vært gralens vokter. Gralen var hos Chrétien en skål som ble brukt til å bære en [[nattverdsoblat|hostie]] inn til Fiskerkongens far, som den eneste næringen den gamle tok til seg. Det stemmer ikke at ordet «gral» kommer av at ''sangreal'' (= kongelig blod) ble feillest som ''san graal'' (= hellig gral). «Blod» het på [[gammelfransk]] ikke ''sang'', men ''sanc'' uttalt med ''k''-lyd.<ref>Davidsen, Bjørn Are (2006): ''Åpent sinn eller høl i hue?'', Oslo: forlaget Humanist, {{ISBN|82-92622-16-0}}, kapittel «Koder og kontanter», s. 43-44</ref>

==Wolfram von Eschenbach==
Den eldste bevarte fullstendige fremstilling av gralsfortellingen, kalt ''[[Parsifal|Parzival]]'', er skrevet på [[middelhøytysk]] mellom [[1200]] og [[1210]] av [[Wolfram von Eschenbach]]. Her er Parsifals oldefar Titurel den som ble betrodd ansvaret for gralen av himmelen.<Ref>[https://www.oxfordreference.com/display/10.1093/oi/authority.20110803104747607 «Titurel», ''Oxford reference]</ref> Det er antatt at meget av fortellingen er basert på Chrétien de Troyes' dikt, men Wolfram angir den helt ukjente poeten Kyot fra [[Provence]] som en viktig kilde. I Wolframs dikt har gralen livgivende kraft, og er i stand til å forsyne Fiskerkongens hoff med alle fornødenheter. I Wolframs historie er gralen en stein med vidunderlige krefter som kan trylle frem mat i ubegrensede mengder og gi evig ungdom.

==''Gralsromanen''==
Robert de Boron<ref>[https://www.britannica.com/biography/Robert-de-Boron «Robert de Boron», ''Britannica]</ref> skrev rundt 1200 om «gralen» i bestemt form, et beger inspirert av keltiske [[myte]]r og det [[apokryf]]e [[Nikodemusevangeliet]] fra 200-tallet. I 500 vers gjennomgikk Boron både [[Det gamle testamente|Det gamle]] og [[Det nye testamente]], avrundet med Jesu nedstigning til [[helvete]] som senere inspirerte [[N.F.S. Grundtvig]] til [[salme]]n ''I kveld blev der banket på helvedes port''.<ref>Knud Togeby: «Europeisk litteratur», ''Verdens litteraturhistorie'' 2 (s. 224), Cappelens forlag, 1971, ISBN 82-574-0063-7</ref> Da Josef fra Arimatea ble fengslet, viste Jesus seg angivelig for ham med gralen. Ifølge Boron reiste Josefs svoger Bron etter Jesu påbud med sønnen sin og gralen til [[Avalon]].<ref>Knud Togeby: «Europeisk litteratur», ''Verdens litteraturhistorie'' 2 (s. 319)</ref>

I [[1215]]-35 blev Borons roman utvidet til et enormt verk på rundt 4&nbsp;000 sider, den eldste franske romanen på [[prosa]], muligvis skrevet av en enkelt forfatter. Den første delen er en utvidet gjenfortelling av Borons gralsroman; mens fortsettelsen innledes med en gjenfortelling av [[Bibelen]], der Det gamle testamente svarer til historien om [[Lancelot]], mens Det nye testamente svarer til historien om Galahad. Verket handler om kong Arthur og [[ridder]]ne af det [[runde bord]], heltene fra Chrétien de Troyes' høviske Arthur-romaner. ''Gralsromanen'' er mer opptatt av den religiøse reformen i [[Bernhard av Clairvaux]]' [[cistercienserordenen|cistercienserklostre]], og [[munk]]er i hvite klær spiller en viktig rolle. Det runde bord - først omtalt av [[kannik]] Wace fra [[Caen|Caën]] i [[1155]]<ref>Knud Togeby: «Europeisk litteratur», ''Verdens litteraturhistorie'' 2 (s. 285)</ref> - erstattes av nattverdsbordet, mens de høviske romanenes kjærlighetshistorier og riddervesen erstattes med [[kristendom]] og riddervesen i fem deler.<ref>Knud Togeby: «Europisk litteratur», ''Verdens litteraturhistorie'' 2 (s. 359)</ref>

''Gralsromanen'' samlet alle motivene om Arthur og ridderne av det runde bord, og fikk enorm innflytelse på europeisk middelalderlitteratur fra [[Dante]] og [[Boccaccio]] til den spanske ridderroman og i ny tid [[Jean Cocteau]]. Men spesielt var virkningen stor i England med [[Thomas Malory]]s ''Le morte d'Arthur'',<ref>[https://web.archive.org/web/20200815160041/http://www.bl.uk/onlinegallery/onlineex/englit/malory/ Arthur Malory: ''Le morte d'Arthur]</ref> [[Alfred Tennyson]]s dikt<ref>[https://web.archive.org/web/20200830110320/https://www.poetryfoundation.org/poems/45325/idylls-of-the-king-the-passing-of-arthur Tennyson: ''Idylls of the King: The Passing of Arthur'',] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref> og [[T.S. Eliot]]s ''The Waste Land'', fiskerkongens livløse ødemark.<ref>[https://www.poetryfoundation.org/poems/47311/the-waste-land T.S. Eliot: ''The Waste Land]</ref>
[[Fil:Corbenic_Auct._2Q_4.5.png|thumb|Borgen Corbenic.]]
=== Første del: Gralshistorien ===
Den anonyme forfatteren beskriver en [[åpenbaring]] hvor Jesus overrakte ham gralshistorien og deretter førte ham gjennom syv himler. Josef fra Arimatea omtales også, Jesu grandonkel som tok med seg skålen med Jesu blod til England til borgen Corbenic. Selv bosatte Josef seg ved Ynys Witrin ([[Glastonbury]]), mens gralen ble oppbevart i Corbenic, bevoktet av gralskongene, etterkommere av Josefs datter Anna og hennes ektefelle Brons. Corbenic-slottet ble glemt, men ved kong Arthurs hoff ble det angivelig spådd at gralen en dag ville bli funnet av en etterkommer av Josef av Arimatea, den beste ridder i landet, den eneste som kunne sette seg på ''Siege Perilous'', den tomme plassen ved det runde bordet. Parsifal (Perceval, Peredyr) fant slottet igjen i en [[ødemark]] like syk som «fiskerkongen» (gralskongen) der. Men han glemte å spørre etter gralen og kom tomhendt hjem.<ref>[https://www.earlybritishkingdoms.com/arthur/grail.html David Nash Ford: «Gralen», ''earlyBritishkingdoms.com]</ref> 

=== Anden del: Merlins historie ===
[[Trollmann]]en [[Merlin]] er sønn av en [[djevel]] som lyktes med å forføre en pike. Hun innrømmet alt for en hellig mann, som renset Merlins [[trolldom]]skraft. Så fortelles alle hans bragder og [[profeti]]er, som berettet av [[Geoffrey av Monmouth]]. Merlin får [[Uther Pendragon]] til å opprette det runde bord med nattverdsbordet som forbilde, men med en tom plass. Merlin knyttes med dette til kong Arthur - hos Geoffrey finnes ingen slik kobling. Arthurs søster [[Morgan le Fay]] går i lære hos Merlin.
[[Fil:326_The_Romance_of_King_Arthur.jpg|thumb|Ridder Galahad trekker [[sverd]]et ut av steinen. Arthur Rackham.]]
=== Tredje del: Lancelot fra sjøen ===
Lancelot er sønn av kong Ban av [[Bretagne]], men «damen fra sjøen», gralsriddernes beskytter Viviane, bortfører og oppfostrer ham. Sjøen er egentlig et [[palass]] av glass som trollmannen Merlin har laget til henne.<ref>[https://www.broceliande-vacances.com/en/discover/our-must-haves/the-forest-of-broceliande/legends-side/the-characters-of-the-arthurian-legend/the-fairy-vivian/ ''The lady of the lake]</ref> Som attenåring kommer han til Arthurs hoff i England, så vakker og høvisk at dronning Guinevere forelsker seg i ham. Han gjengjelder hennes følelser uten å klare å uttrykke dem. I likhet med Parsifal finner Lancelot veien til gralsborgen Corbenic, men kom ikke inn fordi han har et forhold til en gift kvinne, dronningen. Men Lancelot har sønnen Galahad, og Galahad får besøke gralskapellet og ta en kikk på gralen. Hans liv var dermed fullkomment, og han og gralen steg til himmels.<ref>[https://www.earlybritishkingdoms.com/arthur/grail.html David Nash Ford: «Gralen», ''earlyBritishkingdoms.com]</ref>

=== Fjerde del: Jakten på gralen ===
Cisterciensermunker i hvitt forklarer stadig for ridderne feilene de gjør. Her knyttes gralens navn til ordet ''grâce'' (= [[nåde]]). Lancelot føres til et nonnekloster og møter Galahad som vokste opp der. Han får vite at dette er sønnen hans, og slår ham til ridder. Galahad følger faren sin til Arthurs hoff og setter seg i den tomme stolen. Ingenting skjer, og han trekker et [[sverd]], som ingen har kunnet rikke, ut av en stein. Så oppfordrer han alle ridderne til å dra ut og lete etter gralen. Galahad er den eneste som finner veien til gralsborgen. Han helbreder Fiskerkongen, og det golde land blr fruktbart igjen. Galahad blir konge, men dør ett år senere. En hånd bortfører gralen og [[lanse]]n.

=== Femte del: Arthurs død ===
Morgain fortæller sin bror Arthur at hans kone har vært utro med Lancelot. Han tar dem på fersk gjerning, og dronningen dømmes til døden, men reddes av Lancelot, som deretter drar til Bretagne. Arthur følger etter for å straffe ham, og overlater riket og sin kone i søstersønnen Mordreds varetekt. Så får han kjennskap til at Mordred planlegger å sikre seg begge deler, og skynder seg tilbake. Et forferdelig slag utkjempes ved [[Salisbury]], der begge faller. Arthur rekker så vidt å slynge sverdet sitt, [[Excalibur (mytologi)|Excalibur]], ut i sjøen, der en hånd tar imot det. Så kommer Morgain og fører sin falne bror bort på et skip til Avalon. Lancelot, lykkeridderen som kom til kort i jakten på gralen, ber om [[tilgivelse]] for det onde han har gjort.

==Nyere gralslegender==
En nyere versjon av gralslegenden forteller at [[tempelridderne]] hadde gralen, og at det finnes arvtagere etter denne orden som i dag vokter gralen. En annen versjon identifiserer gralen med et menneske og ikke en gjenstand. Den er særlig forbundet med [[Maria Magdalena]], som ifølge legenden skal ha fått barn med Jesus. I boken ''Hellig blod, hellig gral'' forbindes gralen med de angivelige etterkommerne av Jesus. En annen versjon over samme tema er presentert i ''[[Da Vinci-koden]]'', der det er Maria Magdalena som identifiseres med gralen.

== Se også ==

* [[Jesus-blodslinje]]

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
* [[Oskar Skarsaune|Skarsaune, Oskar]] (2006): ''Den ukjente Jesus: Nye kilder til hvem Jesus virkelig var? [[Da Vinci-koden]], gralsfortellingene, [[Thomasevangeliet]], [[Q-kilden]]'', Avenir Forlag, Oslo 2005 - også utgitt bearbeidet som lyd av [[KABB]]: ''Den ukjente Jesus : nye kilder til hvem Jesus virkelig var?''

==Eksterne lenker==
* [http://www.fh-augsburg.de/~harsch/germanica/Chronologie/13Jh/Wolfram/wol_pa00.html Bibliotheca Augustana – Wolfram von Eschenbach: «Parsifal» i originalutgave (middelhøytysk)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kristendom|Gral]]
[[Kategori:Legender|Gral]]
[[Kategori:Mytologiske objekter]]