Redigerer Den hellige ånd

[[Fil:Gian Lorenzo Bernini - Dove of the Holy Spirit.JPG|thumb|I [[Evangeliet etter Matteus]], kapittel 3, vers 16 heter det: ''«Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due.»'' I kirkens tradisjonelle [[ikonografi]] har Den hellige ånd derfor ofte blitt framstilt som en [[due (symbol)|due]]. <br />{{byline||Glassmaleri av [[Gian Lorenzo Bernini]], ca. 1660}}]]

'''Den hellige ånd''', på [[latin]] ''Spiritus Sanctus'',<ref>[https://naob.no/ordbok/hellig%C3%A5nd «helligånd»], ''NAOB''</ref> er innen [[kristendom|kristen]] [[teologi]] den tredje [[person (teologi)|personen]] i [[Den hellige treenighet]]. Ånden eller talsmannen har ifølge [[Det nye testamentet]] en rekke funksjoner eller embeter, og det er først og fremst ut fra [[Jesus Kristus]] egen forklaring i [[Johannesevangeliet]] vi forstår hva Åndens oppgaver er. Kirker som ikke bekjenner seg til [[treenighetslæren]], regner Den hellige ånd for å være en manifestasjon av Guds [[ånd]], en kraft, og ikke en egen person i teologisk forstand. Læren om Den hellige ånd kalles [[pneumatologi]].

Siden 200-tallet har kirken feiret [[pinse]] til minne om Den hellige ånds komme og grunnleggelsen av kirken.

== Sammenlignende religion ==
{{kristendom}}
I [[jødedom]]men er Den hellige ånd [[Gud]]s guddommelige kraft, kvalitet og innflytelse over [[universet]] eller over hans skapninger. I [[kristendom]]men basert på [[den nikenske trosbekjennelse]] er Den hellige ånd den tredje personen i [[den hellige treenighet]]en. I [[islam]] fungerer Den hellige ånd som en kraft for guddommelig handling eller kommunikasjon.<ref> [https://www.answering-islam.org/svenska/islam/kristendomen/div/heligaandenkoranen.html «Vem är den Heliga Anden enligt Koranen?»], ''Answering-islam.org''</ref> I [[Bahai]]troen blir Den hellige ånd forstått som mellomleddet mellom Gud og mennesker og «Guds utgytende nåde og de skinnende strålene som kommer fra Hans manifestasjon».<ref> [https://www.bahai.org/library/authoritative-texts/abdul-baha/some-answered-questions/7#306500738 «Some Answered Questions»], ''Bahá'í Reference Library''</ref>

Ifølge [[Teologi|teologen]] [[Rudolf Bultmann]] er det to måter å tenke Den hellige ånd på: [[Animisme|«animistisk»]] og «dynamisk». I animistisk tenkning er det «et uavhengig virkemiddel, en personlig kraft som i likhet med en [[demon]] kan falle over en mann og ta ham i besittelse, og gjøre ham i stand til eller tvinge ham til å utføre maktmanifestasjoner» mens den i dynamisk tankegang «framstår som en upersonlig kraft som fyller en mann som en væske».<ref>Bultmann (2007), s. 155.</ref> Begge typer tanker forekommer i jødiske og kristne skrifter, men animistisk er mer typisk for [[Det gamle testamente]], mens dynamisk er mer vanlig i [[Det nye testamente]].<ref>Bultmann (2007), s. 156–157.</ref> Skillet faller sammen med Den Hellige Ånd som enten en midlertidig eller permanent gave. I Det gamle testamente og jødisk tenkning er det først og fremst midlertidig med en spesifikk situasjon eller oppgave i tankene, mens i det kristne konseptet ligger gaven i personer permanent.<ref>Bultmann (2007), s. 157.</ref>

== Den hellige ånd i Det gamle testamente ==
Ånden i [[Det gamle testamente]] i Bibelen er ikke «kristen» på samme måte som i [[Det nye testamente]]. Det gamle testamente er eldre og er historisk forut den kristne forståelsen av Den hellige ånd. Likevel er det flere steder hvor ånden nevnes. I korte trekk er det snakk om tre forskjellige bruksområder vi møter begrepet ånd. To er relevante for Det nye testamentes forståelsen av ånden som Guds hellige Ånd.

* Det [[Hebraisk språk|hebraiske]] ordet for ''ånd'', ''ruach'', kan også bety ''vind'' eller ''pust'' (Salme 148,8; Esek 1,4). ''Herrens ånd'' derimot er alltid Guds ([[Jahve]]) personlige aktør, og betyr Guds handling i verden (1. Mos 2,7; Dom 11,29; Salme 139,7). 
* Det gamle testamente ser frem til en ny tidsalder, ''Gudsåndens tidsalder'' (Jes 11,2; 44,3; Esek 36,27f; Joel 2,28f).
* Ånden i [[Første Mosebok|1. Mosebok]] 1,1ff omtaler ånden som beveger seg over urhavet. Han er en veldig kraft som svever over vannene. I en klassisk kristen lesning av dette stedet leses ånden som ''Guds skapende kraft''. Noen trekker den slutning at hele treenighetslæren vært funnet til stede i 1. Mos 1. Gud taler sitt ord – stemmen og luften er en og samme handling. Innenfor en historisk tolkning er ikke dette holdbar eksegese. Det kan til og med tolkes dit hen at Ånden her ikke skal tolkes som ''Guds skapende ånd'', men som ''Guds destruktive ånd''.<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen?book=ISA&chapter=40 Jesaja 50], ''Bibel.no''</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Bultmann, Rudolf ([1951] 2007): [https://books.google.com/books?id=Lhazug-q5YAC&pg=PA153 ''Theology of the New Testament. Vol. 1'']. Overs. Grobel, Kendrick. Waco: Baylor University Press. § 14. The Spirit: 1. ISBN 978-1-932792-93-5.
* Konsmo, Erik (2010): [https://books.google.com/books?id=NGNYNuWP31EC ''The Pauline Metaphors of the Holy Spirit: The Intangible Spirit's Tangible Presence in the Life of the Christian'']. New York: Peter Lang. ISBN 978-1-4331-0691-0.

== Se også ==
* [[Den hellige treenighet]]
* [[Pneumatologi]]

== Eksterne lenker ==
* [https://www.kirken.no/nb-NO/kristen-tro/kristen-tro/and-som-gir-liv/ Den norske kirke om Den hellige ånd]
* [http://www.katolsk.no/artikler/denhland.htm Den katolske kirken i Norge om Den hellige ånd]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kristen teologi]]
[[Kategori:Dogmatisk teologi]]
[[Kategori:Gud i monoteistiske religioner]]
[[Kategori:Matteusevangeliet]]
[[Kategori:Johannesevangeliet]]