Redigerer Den fromme fru Signe

«'''Den fromme fru Signe'''», med tittelen '''Herr Espen og fru Signe''' er skrevet som en pastisj over den danske middelalder[[ballade]]n «Moderen under Mulde» av den danske dikteren [[Knud Lyne Rahbek]] (1760 – 1830). Teksten ble første gang publisert i månedsskriftet ''Minerva'' for mars [[1788]] og seks år senere kom den i Rahbeks ''Poetiske Forsøg''. Det viste seg at visa egnet seg godt for skillingstrykk og Matthias Seest var den første til å få den ut på gaten. Både i Norge og Sverige er den blitt oppfattet som en [[folkevise]] og både [[Moltke Moe]] og andre folkevisesamlere har notert varianter i sine oppskriftsbøker. Folkemusikksamlere som [[L.M. Lindeman]] og [[Ole Mørk Sandvik]] har  dokumentert flere melodier til teksten.

«Moderen under mulde» er i [[TSB-katalogen]] typologisert som A 68

==Teksten==
#Den fromme fru Signe på sotteseng lå<br />Herr Espen han sørget for henne så såre.<br />Å kjære min husbond og gråt ikke så<br />meg smerter langt mer enn min død dine tåre<br />gid snart i en lykkelig vennevivs favn<br />du glemmer din sorg og forvenner ditt savn.
#Nei Signe nei før enn jeg krenker mitt bånd<br />den evige meg i min dødsstund forglemmer,<br />hun hysjede på ham med vinkende hånd<br />og avbrøt ham kjærlig med døende stemme.<br />Å gjerne min mann må du krenke meg så<br />når hun har deg kjær og kan elske de små.
#Fru Signe hun døde ble jordet og glemt<br />Herr Espen han ektede Gullborg den rike.<br />Berømt for sin snillhet og skjønnhet og skjemt<br />i dans og i harpelek fant hun ei like.<br />Hun svermede stedse i gammen og sus<br />og aktet kun lite på barn og på hus.
#De hunder de tutet ved midnatten inn<br />og svovelblå brente vokslysende lue<br />de tutet igjen og da utsluktes det brått<br />herr Espen og Gullborg begynner å grue.<br />Ved tredje gangs tuten de dører sprang opp<br />og suste som vinden i ekenes topp.
#Ved sotkoldt et ildsted Helena nu satt<br />på skjødet hun hadde en gråtende broder,<br />hun kjælede for ham og sukket og bad,<br />og ønsket seg titt hos sin hvilende moder.<br />Med ett hun forferdet i måneskinn så<br />en lik kledet skikkelse for seg å stå.
#Helena min datter hvi sitter du her<br />hvordan står det til med småsøsknene dine<br />Og kall meg ei datter I hvor I enn er<br />og la meg i fred, sagde engstelig Helena.<br />Min moder som eplet var hvit og var rød<br />men I er jo gulblek og ligner en død.
#I graven der falmes det rødeste kinn<br />i graven jeg bor og i graven jeg kommer,<br />jeg hørte Jers sorg i mitt hvilested inn<br />da rørte min klage den evige dommer.<br />Jeg reiste de mødige lemmer i hast<br />så murene revnet og marmoren brast.
#Ømt favnede Signe nu datter og dreng<br />det var som en sydvestens kjølnende ånde<br />da treder hun vred for sin ektemanns seng<br />O Espen og Gullborg, se børnene vånde,<br />og hadde du båret og født dem som jeg<br />du glemte dem ikke for dans og for lek.
#Da galede hanen og Signe forsvant<br />som morgenens tåke for solen forsvinner<br />fra Gullborg de brennende tårer ned randt<br />på Espens av ruelse blussende kinner.<br />I Skjollungers land var fra selsamme stund<br />ei edlere kone og moder enn hun.

==Kilder==
*Ruth Andersen, ''Den rapmundede muse: Ti års danmarkshistorie i skillingsviser fra Matthias Seest bogtrykkeri'', Odense 1995, s. 372ff.
*M.B. Landstad, ''[[Norske Folkeviser]]'', 1853, s. 550
*[[Svend Grundtvig]], ''[[Danmarks gamle Folkeviser]]'' II, 1854 – 56, s.470, fotnote
*Kilder til teksten: «[[Gode gamle viser frem fra glemselen]]», Per Johan Skjærstad, Gyldendal 1982

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Danske sanger]]
[[Kategori:Skillingsviser]]