Redigerer Den flyvende hollender (opera)

{{infoboks klassisk verk||tittel=Den flyvende hollender (opera)|verk=Der fliegende Holländer|format=[[Opera]]|komponist=[[Richard Wagner]]|sjanger=[[Opera]] |periode=[[Romantikken (musikk)|Romantikken]]|lengde=2 timer 15 minutter|satser=3|tekst=||bilde=Der fliegende Holländer.jpg|bildetekst=Originalpartituret til overturen (ca. 1843)|nummer=[[Wagner-Werk-Verzeichnis|WWV]] 63|urfremføring=2. januar 1843, [[Semperoper|Königliches Hoftheater Dresden]]|libretto=Richard Wagner|Språk=Tysk}}
{{Wagners opera}}
'''''Den flyvende hollender''''' (tysk: ''Der fliegende Holländer''), [[Wagner-Werk-Verzeichnis|WWV]] 63, er en [[Tysk|tyskspråklig]] [[opera]] med musikk og [[libretto]] av [[Richard Wagner]], komponert i [[1841]], uroppført den [[2. januar]] [[1843]] i [[Dresden]] med Wagner selv som [[dirigent]]. 

Operaen består av tre akter, men Wagner ønsket den oppført uten pause – et eksempel på Wagners forsøk på å bryte med tradisjonen. Noen av dagens operahus følger Wagners ønske, men den blir oftest oppført med to innlagte pauser. Operaens sentrale tema er forløsning gjennom kjærlighet, et tema Wagner vender tilbake til i de fleste av sine etterfølgende operaer.

Operaen er den første av Wagners verker som viser komponistens bevegelse vekk fra den tradisjonelle opera, henimot [[musikkdrama]]et. Der hvor den tradisjonelle opera bestod av enkelte musikalske 'numre' med klare grenser, ønsket Wagner å skape en uavbrutt melodi gjennom [[ledemotiv]]er som assosieres med personer og temaer. Ledemotivene introduseres allerede i [[ouverture]]n. Her høres stormens, hollenderens og Sentas motiver.

Historien kommer fra legenden om [[den flyvende hollender]], som er en skipskaptein dømt til å seile havene inntil dommedag. Wagner hevdet i sin selvbiografi ''Mein Leben'' at inspirasjonen til verket til dels kom fra hans eget liv, da han var på en stormfull sjøreise i juli og august [[1839]]. En kilde Wagner sannsynligvis også har brukt, er [[Heinrich Heine]]s gjenfortelling av legenden i ''Aus den Memoiren des Herren von Schnabelewopski''.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/26547092|tittel=The Wagner compendium : a guide to Wagner's life and music|etternavn=Millington|fornavn=Barry|dato=1992|isbn=0-02-871359-1|utgave=First American edition|utgivelsessted=New York|side=277|oclc=26547092}}</ref>

== Komposisjon == 
Tidlig i [[1839]] var den 26 år gamle Wagner ansatt som [[orkesterleder]] ved hoffteateret i [[Riga]]. Sammen med sin kone, skuespillerinnen Minna Planer, levde Wagner ekstravagant og overmåte luksuriøst. Denne livsstilen førte til at Wagner oppbygget en enorm gjeld som ble umulig å tilbakebetale. På denne tiden skrev Wagner [[Rienzi]] og planla å unnslippe kreditorene sine i Riga for så å flykte til [[Paris]] via [[London]] og slå gjennom ved å fremføre Rienzi i Paris-operaen. Denne planen gikk i vasken da reisedokumentene hans ble beslaglagt av myndighetene på vegne av kreditorene. Wagner og Minna bestemte seg for å ta en farefull og illegal ferd over den [[Preussen|prøyssiske]] grensen, under denne ferden led Minna en spontanabort.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/35324928|tittel=Richard Wagner : the man, his mind, and his music|etternavn=Gutman|fornavn=Robert W.|dato=1990|utgiver=Harcourt Brace Jovanovich|isbn=0-15-677615-4|utgivelsessted=San Diego|side=64|oclc=35324928}}</ref> Da de steg om bord i skipet ''Tethis'' lot kapteinen dem reise uten pass. Sjøferden med ''Tethis'' ble hindret av uvær og høy sjø, skipet måtte søke tilflukt ved norskekysten, i Sandviken på Borøya, i nærheten av [[Tvedestrand]]. Ferden skulle opprinnelig ta åtte dager, men det tok til slutt tre uker før Wagner og Minna ankom London.

Wagners erfaring i Paris ble også katastrofal. Han var ikke i stand til å finne arbeid som [[Orkesterleder|dirigent]] og den parisiske ''Opéra'' ønsket ikke å fremføre [[Rienzi]]. Wagner og Minna ble redusert til fattigdom og Wagner måtte livnære seg på å skrive artikler og å kopiere [[Partitur|partiturer]]. Wagner fikk så ideen om en opera basert på legenden om ''[[«Den flygende hollender»|den flyvende hollender]]'' som han håpte kunne fremføres ved operaen. I et brev skrev han følgende:
<blockquote>«Reisen gjennom de norske skjærene gjorde et fantastisk inntrykk på fantasien min; legenden om den flyvende hollenderen, som sjømennene stadfestet, fikk en   særegen, merkelig fargelegging som bare mine sjøeventyr kunne ha gitt den.»<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=TO CECILIE AVENARIUS 1843, Jan. 5|url=http://dx.doi.org/10.1017/cbo9781139940702.030|utgiver=Cambridge University Press|oppslagsverk=Family Letters of Richard Wagner|besøksdato=2021-04-23|isbn=978-1-139-94070-2|side=87–95|fornavn=Richard|etternavn=Wagner}}</ref></blockquote>
Wagner skrev det første utkastet til fortellingen i Paris tidlig i mai 1840. Han baserte historien på [[Heinrich Heine|Heinrich Heines]] satire ''Aus den Memoiren des Herrn von Schnabelewopski,'' publisert i ''Der Salon'' i 1834. I Heines fortelling ser fortelleren en forestilling av et fiktivt scenespill som omhandler en sjøkaptein dømt til å seile verdenshavene til evig tid, siden han [[Blasfemi|spottet Gud]]. Heine introduserer karakteren som en [[Ahasverus|vandrende jøde]], og la også til temaet som Wagner benyttet i denne og mange påfølgende operaer: hollenderen kan bare forløses ved kjærligheten til en trofast kvinne. I Heines versjon presenteres dette som et middel for ironisk humor; imidlertid tok Wagner dette temaet bokstavelig og i utkastet er kvinnen trofast til døden.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/9118647|tittel=Der fliegende Holländer = The Flying Dutchman|dato=1982|isbn=0-7145-3920-1|utgivelsessted=London|sider=27-32|oclc=9118647}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Diabolical Senta|publikasjon=The Opera Quarterly|doi=10.1093/oq/kbi060|url=https://academic.oup.com/oq/article-lookup/doi/10.1093/oq/kbi060|dato=2005-01-01|fornavn=D.|etternavn=Albright|serie=3|språk=en|bind=21|sider=465–485|issn=0736-0053|besøksdato=2021-04-23}}</ref>

Ved slutten av mai 1841 hadde Wagner fullført [[Libretto|librettoen]] eller ''diktet'' som han foretrakk å kalle det. Komposisjonen av musikken hadde begynt i løpet av mai til juli året før, 1840, da Wagner skrev Sentas ballade, sangen til de norske sjømennene i akt 3 (Steuermann, lass die Wacht!) og den påfølgende fantomsangen til hollenderens mannskap i samme scene.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/26547092|tittel=The Wagner compendium : a guide to Wagner's life and music|etternavn=Millington|fornavn=Barry|dato=1992|isbn=0-02-871359-1|utgave=First American edition|utgivelsessted=New York|side=278|oclc=26547092}}</ref> Disse ble komponert for en prøve ved operaen i Paris, sammen med skissen av handlingen. Wagner solgte skissen til regissøren ved operaen, Léon Pillet, for 500 franc, men klarte ikke å overbevise ham om at musikken var verdt noe.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/11000587|tittel=Richard Wagner : his life, his work, his century|etternavn=Gregor-Dellin|fornavn=Martin|dato=1983|utgiver=Collins|isbn=0-00-216669-0|utgivelsessted=London|side=106|oclc=11000587}}</ref> Wagner komponerte resten av ''Der fliegende Holländer'' sommeren 1841. [[Ouverture|Overturen]] ble skrevet sist, og i november 1841 var [[Instrumentering (musikk)|orkestreringen]] av partituret fullført. Mens dette partituret ble skrevet for å spille kontinuerlig i en enkelt akt, delte Wagner senere stykket opp i en tre-akt versjon. Ved å gjøre det endret han imidlertid ikke musikken vesentlig, men avbrøt overganger som opprinnelig var laget for å flyte sømløst (den opprinnelige en-akt versjonen er gjenopprettet i noen forestillinger).

I sitt opprinnelige utkast satte Wagner handlingen til [[Skottland]], men han endret stedet til [[Norge]] kort tid før den første produksjonen ble oppført i [[Dresden]] og dirigert av ham selv i januar 1843.<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/964242600|tittel=Richard Wagner : Der fliegende Hollander|etternavn=Thomas.|fornavn=Grey,|dato=2000|utgiver=Cambridge University Press|isbn=0-521-58763-8|side=|sider=2,170|oclc=964242600}}</ref>

I essayet ''«Eine Mitteilung an meine Freunde»'' fra 1851 hevdet Wagner at hollenderen representerte en ny start for ham: "Herfra begynner min karriere som dikter, og mitt farvel til den enkle oppkoker av opera-tekster." Faktisk er operaen fortsatt den tidligste av Wagners verker som blir fremført ved [[Festspillene i Bayreuth|Bayreuth-festivalen]], og den markerer starten på den modne Wagner-kanonen.

== Roller == 
{| class="wikitable"
|+Roller, stemmeleie, rollebesetning ved premiere
!Rolle
!Stemmeleie
!Rollebesetning, 2. januar 1843
Dirigent: [[Richard Wagner]]
|-
|Hollenderen
|[[Bass (stemme)|bass]]-[[baryton]] 
|Johann Michael Wächter
|-
|Senta, ''Dalands datter''
|[[sopran]]
|Wilhelmine Schröder-Devrient
|-
|Daland, en norsk skipper
|bass
|Friedrich Traugott Reinhold
|-
|Erik, en jeger
|[[tenor]]
|Carl Risse
|-
|Mary, ''Sentas amme''
|[[Alt (stemme)|alt]]
|Thérèse Wächter
|-
|Styrmannen på Dalands skip
|tenor
|Wenzel Bielezizky
|-
| colspan="3" |''Norske sjømenn, hollenderens besetning, unge piker ([[kor]])''
|}

== Orkestrering  ==
[[Fil:DR 1933 500 Nothilfe Wagner Fliegender Holländer.jpg|miniatyr|høyre|''Fliegende Holländer'': tysk frimerkeserie fra 1933 med motiver fra Wagners operaer. ]]
''Den flyvende hollender'' er komponert for følgende instrumenter: 

* [[Pikkolofløyte]], 2 [[tverrfløyte]]r, 2 [[obo]]er, [[engelsk horn]], 2 [[klarinett]]er, 2 [[fagott]]er
* 4 [[valthorn]], 2 [[trompet]]er, 3 [[trombone]]r, [[Tuba|basstuba]]
* [[pauke]]
* [[harpe]]
* første-  og andre[[fiolin]], [[bratsj]], [[cello]]er og [[kontrabass|kontrabasser]]

sceneorkester:

* 3 pikkolofløyter, 6 valthorn, [[tam-tam]] og vindmaskin 

== Handling ==
Sted: Norskekysten  

Tid: ca. 1650 

=== Akt 1 ===
[[Fil:Una riva circondata da rocce, bozzetto di Tito Azzolini per L'Olandese Volante (1878) - Archivio Storico Ricordi ICON002164.jpg|miniatyr|''Una riva circondata da rocce'', scenedesign for ''L'Olandese Volante'' akt 1 (1878)]]
[[Fil:SchorrDutchman.OGG|høyre|miniatyr|[[Friedrich Schorr]] synger hollenderens [[arie]] "''Die Frist ist um''" - Telefunken 1928]]
På sin hjemreise blir sjøkapteinen Daland tvunget av uvær til å søke tilflukt i en bukt nær Sandwike i Sør-Norge. Han lar styrmannen være på vakt, og han og sjømennene trekker seg tilbake. (styrmannens sang: ''Mit Gewitter und Sturm aus fernem Meer''). Styrmannen sovner etter hvert. Et spøkelsesaktig fartøy dukker opp akterut og støter mot Dalands skip ved sjøen, gripekrokene holder skipene sammen. Usynlige hender kaster seilene. En mann med blekt aspekt, kledd i svart, ansiktet innrammet av et tykt svart skjegg, går i land. Han lamenterer sin skjebne (arie: ''Die Frist ist um''). Siden han en gang påkalte [[Satan]], er den spøkelsesaktige kapteinen dømt til å streife hvileløst omkring havene helt til [[Dommens dag|dommedag]]. En [[engel]] tok med seg innløsningsvilkårene: hvert sjuende år vil bølgene kaste ham på land; hvis han kan finne en kvinne som vil være tro mot ham, vil han bli løst fra forbannelsen. Daland våkner og møter den fremmede. Den fremmede hører at Daland har en ugift datter, Senta, og han ber om hennes hånd i ekteskap. Han tilbyr en skattekiste i gave. Fristet av gull godtar Daland ekteskapet. Søravinden blåser og begge fartøyene setter seil mot Dalands hjemkyst.

=== Akt 2 ===
En gruppe med unge piker synger og spinner i Dalands hus (spinnekoret: ''Summ und brumm, du gutes Rädchen''). Senta, Dalands datter, ser drømmende på et portrett av den legendariske hollenderen som henger på veggen; hun ønsker å redde ham. Mot sin amme Marys vilje synger hun for venninnene sine historien om hollenderen (Sentas ballade) om hvordan Satan hørte ham banne og tok ham på ordet. Hun lover å redde ham ved sin troskap.

Jegeren Erik, Sentas tidligere kjæreste, kommer og hører henne; Mary og pikene forlater. Erik advarer henne og forteller henne om drømmen sin, der Daland kom tilbake med en mystisk fremmed som bar henne bort til sjøen. Hun lytter med glede, og Erik drar fortvilet.

Daland ankommer med den fremmede; Senta betrakter den fremmede mannen i trollbundet stillhet. Daland blir knapt lagt merke til av datteren, selv når han presenterer gjesten som hennes forlovede. Daland forlater. I den følgende duetten, som avslutter akten, sverger Senta å være trofast til døden.

=== Akt 3 ===
[[Fil:Holländer-Dresden-1843.jpg|miniatyr|252x252pk|Avslutningsscenen (1843)]]
[[Fil:Anker-265-03603.ogg|miniatyr|høyre|Utdrag fra "styrmannens sang" i akt 1 og "seilerkoret" i akt 2. [[Fantasi (musikk)|Fantasi]] fremført av Königin-Augusta-Garde-Grenadier-Regiment, ca. 1908]]
Senere på kvelden kommer pikene til Dalands mannskap med mat og drikke. De inviterer mannskapet på det merkelige fartøyet til å være med på festen, men forgjeves. (''Steuermann lass die Wacht).'' Pikene forlater i undring; det spøkelsesaktige mannskapet våkner plutselig til liv, og Dalands menn trekker seg tilbake i frykt.

Senta ankommer, etterfulgt av Erik, som irettesetter henne for å ha forlatt ham, siden hun tidligere hadde elsket ham og lovet ham troskap. Når den fremmede overhører disse ordene, blir han overveldet av fortvilelse, ettersom han nå tror han fortapt i all evighet. Han kaller på mannskapet sitt, forteller Senta om forbannelsen, og erklærer for Daland og hans menn at han er den den flyvende hollenderen. (''Erfahre das Geschick, vor dem ich Dich bewahr'').

Mens hollenderen setter seil, kaster Senta seg i havet og forteller at hun vil være trofast mot ham inntil døden. Dette er hans frelse. Spøkelsesskipet forsvinner, Senta og hollenderen blir sett stige opp til himmelen.

== Innspilninger av ''Den flyvende hollender'' (utvalg) ==
{| class="wikitable"
!År
!Rollebesetning 
(Der Holländer, Senta, Daland, 

Erik, Der Steuermann, Mary)
!Dirigent,
Operahus og orkester
!Etikett,
Katalognummer
|-
|1942
|Joel Berglund, Maria Müller, Ludwig Hofmann, 
Franz Völker, Erik Zimmermann, Lilo Asmus
|Richard Kraus
[[Festspillene i Bayreuth|Chor und Orchester der Bayreuther Festspiele]]
|CD: Preiser
–
|-
|1955
|[[Hermann Uhde]], [[Astrid Varnay]], Ludwig Weber,
Rudolf Lustig, Josef Traxel, Elisabeth Schärtel
|[[Joseph Keilberth]]
Chor und Orchester der Bayreuther Festspiele
|CD: Testament
SBT21384
|-
|1960
|[[Dietrich Fischer-Dieskau]], Marianne Schech, [[Gottlob Frick]], 
Rudolf Schock, [[Fritz Wunderlich]], Sieglinde Wagner
|Franz Konwitschny
[[Staatsoper Berlin|Berliner Staatskapelle]]
(studio-innspilling)
|CD: Brilliant Classics
94664
|-
|1961
|[[Franz Crass]], [[Anja Silja]], [[Josef Greindl]], 
Fritz Uhl, Georg Paskuda, Res Fischer
|[[Wolfgang Sawallisch]]
Chor und Orchester der Bayreuther Festspiele
|CD: [[Philips Records|Philips]]
–
|-
|1968
|[[Theo Adam]], Anja Silja, [[Martti Talvela]], 
Ernst Kozub, Gerhard Unger, Annelies Burmeister
|[[Otto Klemperer]]
[[Philharmonia Orchestra]]
BBC chorus
(studio-innspilling)
|CD: [[EMI|EMI Classics]]
5674082
|-
|1971
|[[Thomas Stewart]], [[Gwyneth Jones]], [[Karl Ridderbusch]],
Hermin Esser, Harald Ek, Sieglinde Wagner
|[[Karl Böhm]]
Chor und Orchester der Bayreuther Festspiele
|CD: [[Deutsche Grammophon]]
E4377102
|-
|1976
|Norman Bailey, Janis Martin, [[Martti Talvela]], 
[[René Kollo]], Werner Krenn, Isola Jones
|[[Georg Solti]]
[[Chicago Symphony Orchestra|Chicago Symphony Orchestra and chorus]]
(studio-innspilling)
|CD: [[Decca Records|Decca]]/London
4833102
|-
|1981-1983
|[[José van Dam]], [[Dunja Vejzovic]], [[Kurt Moll]], 
[[Peter Hofmann]], Thomas Moser, Kaja Borris
|[[Herbert von Karajan]]
[[Berlinfilharmonien|Berliner Philharmoniker]] 
Wiener Staatsopernchor
(studio-innspilling)
|CD: EMI Classics
–
|-
|1985
|[[Simon Estes]], Lisbeth Balslev, [[Matti Salminen]], 
Robert Schunk Graham Clark, Anny Schlemm
|[[Woldemar Nelsson]]
Chor und Orchester der Bayreuther Festspiele
|CD: Deutsche Grammophon
4163002
|-
|1991
|[[Bernd Weikl]], [[Cheryl Studer]], [[Hans Sotin]],
[[Plácido Domingo]], [[Peter Seiffert]], Uta Priew
|[[Giuseppe Sinopoli]]
[[Deutsche Oper (Berlin)|Chor und Orchester der Deutsche Oper Berlin]]
(studio-innspilling)
|CD: Deutsche Grammophon
4377782
|-
|1994
|[[James Morris]], Deborah Voigt, Jan-Hendrik Rootering,
[[Ben Heppner]], Paul Groves, [[Birgitta Svendén]]
|[[James Levine]]
Chor und Orchester der Bayreuther Festspiele
|CD: [[Sony Music Entertainment|Sony]]
G010001401249P
|-
|2004
|[[John Tomlinson]], [[Nina Stemme]], Eric Halfvarson,
Kim Begley, Peter Wedd, Patricia Bardon
|David Parry
[[London Philharmonic Orchestra]]
|CD: Chandos
CHAN3119
|}

==Litteratur==

* [[Dieter Borchmeyer]] (1982) ''Das Theater Richard Wagners. Idee ─ Dichtung ─ Wirkung'', Stuttgart (Reclam); Engelsk oversettelse: ''Drama and the World of Richard Wagner'', Princeton (Princeton University Press) 2003, <nowiki>ISBN 978-0-691-11497-2</nowiki>.
* Paul Dawson-Bowling (2013) ''The Wagner Experience and its meaning to us''. Old Street Publishing ISBN 978-1-908-69943-5
*Martin Geck (2013) ''Richard Wager - A Life in Music''. The Univerdity of Chicago press ISBN 978-0-226-92462-5
*Barry Millington (2006) ''The New Grove Guide to Wagner and  his Operas''. Oxford University Press 2006, ISBN 978-0-195-30588-3
*T. S. Grey (2000) ''Richard Wagner, Der fliegende Holländer'', Cambridge University Press 

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==

* [[scores:Der_fliegende_Holländer,_WWV_63_(Wagner,_Richard)|Partituret]] til ''Der fliegende Holländer'' hos [[International Music Score Library Project]]

* [http://operetta.stanford.edu/Wagner/Hollander/libretto.html Libretto] hos ''Opera Stanford''

{{Autoritetsdata}}
{{kursiv tittel}}

[[Kategori:Operaer av Richard Wagner|Flyvende hollender]]
[[Kategori:Operaer på tysk|Flyvende hollender]]
[[Kategori:Uroppføringer av musikk i 1843]]
[[Kategori:Operaer fra 1840-årene]]
[[Kategori:Spøkelser]]
[[Kategori:Sagn]]