Redigerer Den finske fortsettelseskrigen

{{ Infoboks slag 
|navn = Den finske fortsettelseskrigen
|bilde= Torninjaakarit.jpg
|underskrift= Løytnant [[Lauri Törni]] (i midten) ledet en egen avdeling som til dels opererte bak de sovjetiske linjene. En av soldatene i avdelingen var [[Finlands president|den senere finske presidenten]] [[Mauno Koivisto]]
|konflikt = Del av [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]] under [[andre verdenskrig]]
|dato = [[25. juni]] [[1941]]–[[19. september]] [[1944]]
|sted = [[Finland]], [[Karelen]] og [[Murmansk]]-området
|resultat = Sovjetisk seier,  [[Lapplandskrigen]] og [[Paristraktatene (1947)|Paristraktatene]]
|casus = 
|part1 = {{flagg|Finland|lenke}}<br />{{flagg|Tyskland|1945}} [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]]
|kommandant1 = {{flagg|Finland}} [[Carl Gustaf Mannerheim]]<br />{{flagg|Tyskland|1945}} [[Nikolaus von Falkenhorst]] (til 7. nov 1941)<br />{{flagg|Tyskland|1945}} [[Eduard Dietl]] (til 23. jun 1944)<br />{{flagg|Tyskland|1945}} [[Lothar Rendulic]] (fra 28. juni 1944)
|styrke1 = 530&nbsp;000 finske soldater<br />220&nbsp;000 tyske soldater
|tap1 =  '''Finland''':<br />63&nbsp;204 døde eller savnede<br /> 158&nbsp;000 såret<br />939 sivile drept i flyangrep<br />190 sivile drept av sovjetiske partisaner<br /> 2&nbsp;377 - 3&nbsp;500 [[krigsfange]]r<br />'''Tyskland''':<br />{{formatnum:14000}} døde eller savnede<br />{{formatnum:37000}} sårede
|part2 = {{flagg|Sovjetunionen|1955}} [[Sovjetunionen]]
|kommandant2 = {{flagg|Sovjetunionen|1955}} [[Markian Popov]]<br />{{flagg|Sovjetunionen|1955}} [[Mikhail Hosin]]<br />{{flagg|Sovjetunionen|1955}} [[Valerian Frolov]]<br /> {{flagg|Sovjetunionen|1955}} [[Kirill Meretskov]] <br /> {{flagg|Sovjetunionen|1955}} [[Leonid Govorov]]
|styrke2 =  '''I begynnelsen:'''<br />450&nbsp;390 mann<br />'''Juni 1944:'''<br />600&nbsp;000 soldater
|tap2 = Antatt totalt 835&nbsp;000 døde, savnet og sårede, militære og sivile
}}
[[Fil:Finnish areas ceded in 1944.png|miniatyr|Områder avstått av Finland til Sovjetunionen etter krigens slutt.]]
[[Fil:Continuation-War-1941.png|miniatyr|Situasjonen under fortsettelseskrigen]]
{{Østfronten}}
'''Den finske fortsettelseskrigen''' ble utkjempet mellom [[Finland]] og [[Sovjetunionen]] under [[andre verdenskrig]]. Krigen var en fortsettelse av [[vinterkrigen]]. Krigen skjedde i samarbeid med Tyskland uten formell avtale og med uavklarte krigsmål på finsk side.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070905086|tittel=Tragediens annen akt|forfatter=Magnusson, Thomas|forlag=Cappelen|utgivelsesår=1986|isbn=8202049601|utgivelsessted=Oslo|side=272}}</ref> Fortsettelsekrigen for å gjenerobre tapte områder var populær i Finland. [[Gustaf Mannerheim]] gjorde det klart at Finland hadde andre mål med krigen enn Tyskland og den finske hæren skulle stanse fremrykningen på et visst punkt.<ref name=":3">{{Kilde artikkel|tittel=Finland Vindicated|publikasjon=Foreign Affairs|doi=10.2307/20045309|url=https://www.jstor.org/stable/20045309|dato=1992|fornavn=John|etternavn=Lukacs|serie=4|bind=71|sider=50–63|issn=0015-7120|besøksdato=2025-06-08}}</ref>

Den finske fortsettelseskrigen begynte med sovjetiske bombeangrep mot Finland [[25. juni]] [[1941]], tre dager etter den tyske [[Operasjon Barbarossa|invasjonen av Sovjetunionen]]. Tyske styrker i Nord-Finland angrep Sovjetunionen 22. juni. Finland erklærte krig mot Sovjetunionen 26. juni.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113006091|tittel=Tragedie i Karelen|forfatter=Arneberg, Sven T.|forlag=Grøndahl Dreyer|utgivelsesår=1993|isbn=8250420357|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref><ref name=":3" /> Tyske styrker angrep Sovjetunionen fra daværende finsk territorium i Petsamo der de tyske styrkene hadde rykket inn fra Øst-Finnmark i juni 1941.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=frigjøringen av Øst-Finnmark under andre verdenskrig|url=https://snl.no/frigj%C3%B8ringen_av_%C3%98st-Finnmark_under_andre_verdenskrig|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-08-27|besøksdato=2025-06-08|språk=no|fornavn=Ivar|etternavn=Kraglund}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110448067|tittel=Krigsår i Vadsø|forfatter=Bjørgan, Per|forlag=Vadsø turnforening|utgivelsesår=1995|isbn=8299346118|utgivelsessted=[Vadsø]|side=}}</ref> 

Finnene gikk til angrep og gjenerobret innen 3. september [[det karelske nes]]et og [[Øst-Karelen]] til grensen av 1939. Finske styrker inntok 8. september stasjonsbyen [[Svir]] og brøt den direkte jernbanelinjen [[Murmanbanen|Leningrad-Murmansk]]. [[Petrozavodsk]] ble inntatt av finske styrker 1. oktober. Den finske fremrykningen nådde sin største utstrekning 6. desember 1941. Storbritannia erklærte, etter press fra Stalin, krig mot Finland 6. desember. I 1942 og 1943 var den liten bevegelse langs frontlinjen. [[De allierte (andre verdenskrig)|De allierte]] advarte Finland om videre ekspansjon.<ref name=":0" /><ref name=":3" /> Finske styrker støttet liten grad større tyske operasjoner innover i Sovjetunionen blant annet mot [[Leningrad]].<ref name=":2" /> 

Våren 1944 var de resultatløse forsøk på fredsforhandlinger.<ref name=":3" /> Sovjetiske styrker innledet 9. juni offensiv på Karelske neset og 19. juni gjorde sovjetiske styrker gjennombrudd i [[Mannerheimlinjen]] og inntok [[Vyborg]] 20. juni.<ref name=":0" /> Krigen varte til våpenstillstanden [[4. september]] [[1944]] (på finsk side; tyske styrker begynte tilbaketrekning)<ref name=":0" /> og [[5. september]] (på sovjetisk side).<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030304051|tittel=Finnmark i flammer|forlag=Tromsø museum|utgivelsesår=1994|utgivelsessted=Tromsø|side=}}</ref> Avtalen skjedde for det meste på sovjetiske betingelser.<ref name=":2" /> Våpenhvileavtalen innebar at tyske styrker skulle interneres eller fordrives fra Finland innen 15. september. De tyske styrkene evakuerte for en stor del via Nord-Norge.<ref name=":1" /> 

[[Storbritannia]] deltok ikke aktivt i krigen mot finnene. USA gikk ikke til krig mot Finland og opprettholdt normale diplomatiske relasjoner gjennom hele krigen.<ref name=":3" />

Krigen fikk i Finland navnet «fortsettelseskrigen», i betydningen fortsettelse av [[vinterkrigen]]. Finland fikk militær støtte fra [[Tyskland]] under fortsettelseskrigen, og det tyske bidraget var avgjørende for å forsvare Finland mot de sovjetiske angrepene. 

Finland signerte våpenstillstand med Sovjetunionen 19. september 1944.<ref name=":2" /> Den påla blant annet Finland å drive de tyske styrkene ut av landet. Hvis dette mislyktes, skulle sovjetiske styrker gjøre det, noe som ville bety sovjetisk [[okkupasjon]] av Finland. Finnene klarte imidlertid å presse ut de tyske styrkene, som trakk seg tilbake gjennom [[Lappland (Finland)|Lappland]] og inn i Finnmark i den såkalte [[Operation Nordlicht]]. Krigen ble formelt avsluttet ved [[Paristraktatene (1947)|fredsavtalen i Paris]] i [[1947]].

Det finske engasjementet på tysk side under Fortsettelseskrigen førte at den internasjonale sympatien for Finlands sak ble svekket, særlig fordi Finland invaderte Sovjetunionen som en del av [[operasjon Barbarossa]]. Denne finske invasjonen la opp til ikke bare å ta tilbake de områdene landet hadde tapt under vinterkrigen, men i tillegg kunne være et svar på kravene om et [[Stor-Finland]] som inkluderte [[Øst-Karelen]] hvor befolkningen hadde nære kulturelle bånd til Finland. Invasjonen av Sovjetunionen førte til at [[Storbritannia]] erklærte Finland krig [[6. desember]] [[1941]].

I fortsettelseskrigen mistet Finland {{formatnum:60000}} mann og {{formatnum:50000}} ble invalidisert. De karelere som hadde begitt seg hjem etter den finske gjenerobringen måtte igjen flykte hals over hode. Som følge av de store territorielle tapene (omtrent 10 prosent av landets totale areal) måtte 10 prosent av landets befolkning flykte. I 1944 var en halv million finner blitt hjemløse. Men Finland unngikk altså å bli okkupert av Sovjetunionen. Til gjengjeld måtte landet holde seg alliansefritt under [[den kalde krigen]]. Spørsmålet om Karelen har fortsatt å spille en viktig rolle for finsk nasjonalisme i [[etterkrigstiden]].

Finland måtte ved fredsslutningen avstå områder i tillegg til områder avstått i 1940. Omkring 400.000 finner og karelere forlot områdene og flyttet til Finland over den nye grensen.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Ethnic Cleansing in Central Europe During World War Two, 1941?1944|url=https://www.jstor.org/stable/10.7829/j.ctv209xmvc.34|utgiver=Central European University Press|oppslagsverk=Words in Space and Time|dato=2021|besøksdato=2025-06-08|side=119–120|doi=10.7829/j.ctv209xmvc.34|fornavn=Tomasz|etternavn=Kamusella}}</ref> Finland avsto også [[Petsjenga|Petsamo]]-området (Finlands tilgang [[Barentshavet]]) og Norge fikk direkte grense mot Sovjetunionen.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907569|tittel=Finskebukta til Beringstredet|forfatter=Leitzinger, Antero|forlag=Det Beste|utgivelsesår=1996|isbn=8270102555|utgivelsessted=[Oslo]|side=}}</ref> Finland måtte betale krigserstatning.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070907003|tittel=Norden|forlag=Det Beste|utgivelsesår=1994|isbn=8270102423|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

== Se også ==
* [[Lapplandskrigen]]
* [[Murmanskfronten]]
* [[Operation Nordlicht]]
== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==

* [https://www.youtube.com/watch?v=XqrXS72r8eI «Why Finland "joined" the Axis»], fra ''Military History not Visualized'', (engelsk), lengde 0:13

{{Andre verdenskrig}}
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

[[Kategori:Sovjetunionen under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Finland under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Konflikter i 1941]]
[[Kategori:Konflikter i 1942]]
[[Kategori:Konflikter i 1943]]
[[Kategori:Konflikter i 1944]]
[[Kategori:1940-årene i Sovjetunionen]]
[[Kategori:1941 i Finland]]
[[Kategori:1942 i Finland]]
[[Kategori:1943 i Finland]]
[[Kategori:1944 i Finland]]