Redigerer Den finske borgerkrigen

{{Infoboks slag
|navn = Den finske borgerkrigen
|bilde= Tampere destroyed in Civil War.jpg
|underskrift= «[[De hvite (Finland)|De hvite]]» vant det avgjørende [[slaget om Tammerfors]] 16. mars–6. april, men byen ble lagt i ruiner
|konflikt = 
|dato =  [[27. januar]]–[[15. mai]] [[1918]]
|sted =  [[Finland]]
|resultat =  Seier til [[De hvite (Finland)|De hvite]]<br />Russisk tilbaketrekking<br />Finland fra russisk til tysk innflytelsesområde
|part1 = [[Fil:Flag of Finland 1918 (state).svg|25px|Finland]] [[De hvite (Finland)|De hvite]]<br />{{flagg|Keiserriket Tyskland}} [[Tyskland]]
|kommandant1 = [[Fil:Flag of Finland 1918 (state).svg|25px|Finland]] [[Carl Gustaf Mannerheim]]
|styrke1 =  80–{{formatnum:90000}} finner<br />550 svenske frivillige<br />{{formatnum:13000}} tyske
|tap1 = {{formatnum:3414}} drept i kamp<br />{{formatnum:1400}}–{{formatnum:1650}} henrettet i fangenskap
|part2 = [[Fil:Red flag.svg|25px|Rødt flagg]] [[De røde (Finland)|De røde]]<br />[[Fil:Flag RSFSR 1918.svg|25px|Russisk SFSR]] [[Russiske SFSR]]
|kommandant2 = [[Fil:Red flag.svg|25px|Rødt flagg]] [[Kullervo Manner]]<br />[[Kustaa Salminen]]<br />[[Eero Haapalainen]]<br />[[Eino Rahja]]<br />[[Ali Aaltonen]]<br />[[Hugo Salmela]]
|styrke2 =  80–{{formatnum:90000}} finner<br />4–{{formatnum:10000}} russiske
|tap2 = {{formatnum:5199}} drept i kamp<br />7–{{formatnum:10000}} henrettet{{tr}}<br />{{formatnum:2000}} savnede<br />11–{{formatnum:13500}} døde i fangenskap{{tr}}
}}
'''Den finske borgerkrigen''' ([[finlandssvensk|svensk]] ''finska inbördeskriget'', [[finsk]] ''suomen sisällissota'') var en [[borgerkrig]] i [[Finland]] som ble utkjempet fra 27. januar til 15. mai 1918 mellom styrker fra [[Finlands sosialdemokratiske parti]], organiserte i den såkalte [[Finske sosialistiske arbeiderrepublikk]], kalt «[[De røde (Finland)|De røde]]», på den ene siden og styrker som var lojale til det konservative og borgerlige [[Det keiserlige senatet for Finland|finske senatet]] (regjeringen), kalt «[[De hvite (Finland)|De hvite]]».

«De røde» fikk støtte fra det revolusjonære, [[bolsjevik]]iske styret i den nyetablerte [[Russiske SFSR|russiske sovjetrepublikk]], mens «De hvite» fikk støtte fra [[Det tyske keiserrike]], fra [[Jägarrörelsen|finske veteraner]] som hadde tjenestegjort på tysk side i [[første verdenskrig]], og fra svenske frivillige.

Borgerkrigen hadde sammenheng med de nasjonale og sosiale urolighetene i Europa under og etter første verdenskrig. [[Det russiske keiserdømmet]]s sammenbrudd og tap i første verdenskrig med de etterfølgende [[den russiske revolusjon|revolusjonene]] i februar og oktober 1917 førte til at Russland mistet det militære grepet på Finland som hadde vært et [[storhertug]]dømme underlagt Russland siden erobringen av landet i [[finskekrigen]] mot Sverige i 1808 og 1809.

Det russiske sammenbruddet utover i 1917 førte til et tilsvarende sammenbrudd i Finland. De finske sosialdemokratene på venstresiden og de konservative på høyresiden knivet om å sikre seg lederskapet i den nye finske staten, og den politiske maktbalansen svingte fra venstre til høyre utover året. Begge partene samarbeidet med utenlandske krefter, særlig i Russland, og dette førte til at den nasjonale splittelsen stadig ble dypere.{{tr}} Samtidig var det ikke etablert noen finsk politi- eller militærstyrke som hadde legitimitet til å sikre ro og orden. 

Begge parter begynte derfor å bygge opp egne væpnede grupper, noe som førte til at det etterhvert ble etablert to rivaliserende militære organisasjoner. Med et stadig økende spenningsnivå og politisk usikkerhet, brøt det ut kamper mellom disse i januar 1918 og konfliktnivået eskalerte raskt og kom ut av kontroll. 

Ved krigens utbrudd gikk frontlinjen gjennom det sørlige Finland fra vest til øst og delte landet i to. De røde kontrollerte store deler av det sørlige og folketette Finland, herunder byene [[Helsingfors]], [[Tammerfors]], [[Åbo]], [[Björneborg]] og [[Viborg (Finland)|Viborg]]. Etter fire måneders blodige kamper endte krigen med seirer til De hvite styrkene, ledet av [[Carl Gustaf Mannerheim]]. De rødes nederlag i [[slaget om Tammerfors]] markerte avslutningen på borgerkrigen og De hvite marsjerte inn i Helsingfors uken etter.

Som følge av både de internasjonale politiske urolighetene og borgerkrigens utfall fikk Finland politisk uavhengighet fra Russland og skiftet fra å være under russisk politisk innflytelse til tysk innflytelse. Det konservative senatet prøvde i 1918 å etablere et [[monarki]] med den tyske landgreven [[Fredrik Karl av Hessen]] som konge, men etter det tyske nederlaget i første verdenskrig senere samme år endte Finland i 1919 som en [[demokrati]]sk [[republikk]].

Borgerkrigen er den mest kontroversielle og følelsesladde hendelsen i det moderne Finlands historie. Om lag {{formatnum:37000}} mennesker døde i forbindelse med konflikten, i tillegg til tap i kampene, var det utstrakt terror fra begge sider og høy dødelighet i fangeleirene både under og etter konflikten. Det store antallet summariske henrettelser fra De hvite rettet mot mistenkte motstandere førte til internasjonale protester, blant annet fra [[Storbritannia]] og [[USA]].

Norsk helsepersonell deltok bak linjene og i regi av Røde Kors. Legen [[Harald Natvig]] tok mange fotografier under oppholdet og dokumenterte blant annet summariske henrettelser.<ref>https://www.nrk.no/urix/finske-arvi-om-krig-og-kjaerlighet-i-100-ar-1.13553558</ref><ref name="AP_hlvt">https://www.aftenposten.no/kultur/i/jPKVJL/Morten-Jentoft-skriver-om-nordmenn-i-finsk-krigshelvete</ref> Natvigs fotoserie av henrettelsene 17. mars 1918 etter slaget om [[Länkipohja]] er noe av de mest kjente fra krigen. [[Harald Grieg]] arbeidet på et feltsykehus og var samtidig korrespondent for ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]''.<ref name="AP_hlvt"/><ref>Ylikangas, Heikki (1993). Tie Tampereelle. Porvoo: WSOY. pp. 103–146. {{ISBN|951-01889-7-2}}.</ref> 

<gallery>
FinnishCivilWarMapBegin.svg|Frontlinjene ved den finske borgerkrigens utbrudd i januar-februar 1918. De røde områdene ble kontrollert av [[De røde (Finland)|De røde]], de hvite områdene av [[De hvite (Finland)|De hvite]]. Kartet viser også jernbanelinjer. 
FinnishCivilWarMapMiddle.svg|Frontene ved i slutten av mars før den hvite offensiven mot [[Tammerfors]]
FinnishCivilWarMapEnd.svg|Den tyske intervensjonen (grå piler) og de siste offensivene
Punaisten ruumiita Kalevankankaan hautausmaalla Tampereen taistelun jälkeen (26365985413).jpg|Falne soldater etter [[slaget om Tammerfors]] fra 8. mars til 6. april
Red officers.jpg|Røde offiserer til hest
Suojeluskunta.jpg|Styrker fra De hvite
SaksalaisiaHelsingissa.jpg|Soldater fra [[Det tyske keiserrike]]t med maskingevær i [[Helsingfors]]. Det røde hovedkvarterets flagg ligger i gaten foran dem
Civil_War_Prison_Camp_in_Helsinki.png|Fangeleir på [[Sveaborg]], en kystbefestning utenfor Helsingfors.
File:LänkipohjaTeloitus.jpg|En hvit offiser skyter røde soldater som fortsatt er i live etter en henrettelse 17. mars 1918. {{byline|[[Harald Natvig]]}} 
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Jentoft, Morten|år=2018|tittel=Finland 1918: den finske borgerkrigen og nordmennene som var vitne til den|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|isbn=978-82-05-51111-8}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Den finske borgerkrigen| ]]
[[Kategori:Konflikter i 1918]]
[[Kategori:1918 i Finland]]