Redigerer Den første mandsjuinvasjonen av Korea

{{ Infoboks slag
|navn = Den første mandsjuinvasjonen av Korea
|bilde= Joseon Dynasty archer.jpg
|underskrift= Utstyret til Joseons bueskyttere. 
|kart=
|konflikt=Mandsjuenes invasjoner
|dato= Januar-mars 1627
|sted= Det nordlige [[Korea]]; [[Pyongan]], [[Hwanghae]] og [[Gyeonggi]].
|resultat= Fredsavtale mellom Senere Jin og Joseon.
|part1= [[Fil:Plain Yellow Banner.svg|20px]] [[Qing-dynastiet|Det senere Jin-dynastiet]]
|kommandant1=[[Fil:Plain Yellow Banner.svg|20px]] [[Huang Taiji]] <br /> [[Fil:Plain Blue Banner.svg|20px]] [[Amin (mandsju)|Amin]] <br /> [[Fil:Bordered Blue Banner.svg|20px]] [[Jirgalang]]<br />[[Fil:Plain Yellow Banner.svg|20px]] [[Ajige]] <br />[[Fil:Plain Yellow Banner.svg|20px]] [[Yoto]] <br />[[FIL:Coat of Arms of Joseon Korea.png|20px]] [[Gang Hongrip]] 
|styrke1= ~30.000
|tap1=  
|part2= [[FIL:Coat of Arms of Joseon Korea.png|20px]] [[Joseon|Kongedømmet Joseon]]<br />[[Míng-dynastiet]]
|kommandant2=[[FIL:Coat of Arms of Joseon Korea.png|20px]] [[Injo av Joseon]] <br />[[FIL:Coat of Arms of Joseon Korea.png|20px]] [[Jeong Bongsu]] <br />[[FIL:Coat of Arms of Joseon Korea.png|20px]] [[I Rip]] † <br />[[FIL:Coat of Arms of Joseon Korea.png|20px]] [[Jang Man]] <br />[[FIL:Coat of Arms of Joseon Korea.png|20px]] [[Kim Sangyong]] <br />[[FIL:Coat of Arms of Joseon Korea.png|20px]] [[Jang Rin]] <br />[[FIL:Coat of Arms of Joseon Korea.png|20px]] [[Kim Jongmin]] <br />[[FIL:Coat of Arms of Joseon Korea.png|20px]] [[I Gwangrip]] <br /> [[Mao Wenlong]]
|styrke2= Ukjent.
|tap2= 
}}
'''Den første mandsjuinvasjonen av Korea''' ([[hanja]]: 丁卯胡亂; [[hangeul]]: 정묘호란; [[revidert romanisering av koreansk|revidert romanisering]]; ''Jeongmyo-Horan''; [[forenklet kinesisk]]; 丁卯之役; [[hanyu pinyin]]: ''Dīngmǎo Zhīyì'') fant sted i 1627, da den [[Mandsjuer|mandsjuiske]] keiseren [[Huang Taiji]] beordret en invasjon av det [[korea]]nske [[Joseon|kongedømmet Joseon]], da dette riket ikke ville anerkjenne Huang Taiji som keiser. Invasjonen endte med en  fredsavtale mellom Joseon og det mandsjuiske riket [[Qing-dynastiet|Senere Jin]], og ble ni år senere etterfulgt av [[den andre mandsjuinvasjonen av Korea]]. 

==Bakgrunn==
[[Fil:清 佚名 《清太宗崇德皇帝朝服像》.jpg|thumb|left|Mandsjukeiseren [[Huang Taiji]].]]
{{Kampanjeboks Mandsjuinvasjoner}}

Joseon hadde tidligere hjulpet det [[Kina|kinesiske]] [[Míng-dynastiet]] mot mandsjuenes Senere Jin under rikets grunnlegger [[Nurhaci]] i [[slaget ved Sarhu]] i 1619. Den koreanske generalen [[Gang Hongrip]] hadde i dette slaget overgitt seg til den seierrike Nurhaci. Gang insisterte da på at Korea ikke hadde noe imot mandsjuene, men at riket bare sendte styrker for å støtte kineserne fordi riket var forpliktet til å gjøre dette da det var en vasallstat under Míng. 

I Korea ble politikken dominert av de såkalte ''vestlige'' og ''østlige'' rivaliserende fraksjonene, som igjen var inndelt i ''nordlige'' og ''sørlige'' fraksjoner. I 1623 hadde den vestlige fraksjonen avsatt den realistiske kong [[Gwanghaegun av Joseon]] til fordel for hans nevø [[Injo av Joseon|Injo]]. Denne fraksjonen fremmet en pro-Míng og anti-mandsjuisk politikk. I tillegg førte Míng-marinekorpskommandanten [[Mao Wenlong]] en anti-mandsjuisk [[gerilja]]krig fra en øy utenfor [[Den koreanske halvøy]].

Den utløsende årsaken til den første mandsjuiske invasjonen var [[I Gwal]]s opprør mot kong Injo i 1624. Opprøret ble snart slått ned, men noen overlevende opprørere flyktet til [[Mandsjuria]], og der anbefalte de Huang Taiji å invadere Joseon.

==Invasjonen==
I 1627 avsatte [[Huang Taiji]] [[Amin (mandsju)|Amin]], [[Jirgalang]], [[Ajige]] og [[Yoto]]s styrker til invasjonen av Korea, guidet av [[Gang Hongrip]] og andre koreanere. Den koreanske hæren var dårlig forberedt for en mandsjuisk invasjon, siden den ennå ikke hadde gjenvunnet sin styrke etter [[imjinkrigen]] mot [[Japan]] 30 år tidligere. Ved invasjonen håpet Huang Taiji å sikre seg hardt tiltrengte ressurser får hær og undersåtter, som hadde lidd meget under krigene mot [[Ming-dynastiet|Ming]].{{sfn|Swope|2014|p=64}}

Mandsjuene klarte å trenge dypt inn i koreansk territorium, og beseiret også Mao Wenlong, som selv kom seg unna. Mandsjuene rykket sørover til [[Hwangju]], men den panikkslagne kong Injo flyktet fra [[Seoul|Hanseong]] til [[Ganghwa]]-øya. 

Til tross for at de hadde overtaket forsøkte mandsjuene å få i gang fredsforhandlinger, sannsynligvis på grunn av at Huang Taiji var bekymret for forsvaret av sitt hjemland. De tilbød Korea en fredsavtale, som koreanerne fort gikk med på, til tross for at enkelte antimandsjuiske embedsmenn som ikke helt forsto mandsjuenes styrke satte seg imot den. På Ganghwado ble enighet om den følgende avtalen:
*Korea slutter å bruke Míngs [[Kinesiske æranavn|æranavn]] Tianqi. 
*Korea gir mandsjuene I Gak som et gissel som en erstatting for en kongelig prins.
*Jin og Korea vil ikke krenke hverandres territorium. 

I mellomtiden herjet Amin i [[Pyeongyang]] i flere dager før han ble fikk ordre fra Huang Taiji om å undertegne fredsavtalen, ga mandsjuene flest fordeler. Etter en omtrent tre måneder lang invasjon trakk så den mandsjuiske hæren seg tilbake til sin hovedstad [[Mukden]].

==Etterspill==
Etter krigen fortsatte de to partene forhandlingene. Mandsjuene tvang koreanerne til å åpne markedene nær grensen siden de hadde økonomiske problemer etter den langvarige [[mandsjuinvasjonen av Kina|krigen mot Ming]]. Korea oppga også Warka-stammen til senere Jin, og mandsjuene krevde regelmessig skatt fra Joseon.

Likevel fortsatte forholdet mellom Jin og Joseon å være dårlig. Selv om den første invasjonen ikke kom til å bli like ødeleggende for Korea som den andre mandsjuiske invasjonen ni år senere, mislikte koreanske [[konfucianisme|konfucianske]] embedsmenn og lærde utfallet, siden de mente Korea forrådte Míng, som hadde hjulpet Korea militært mot Japan under den sju år lange imjinkrigen. Dette viste seg særlig da mandsjuene i 1636 ville forandre det diplomatiske forholdet mellom seg selv og Korea fra to likeverdige stater og nedgradere Korea til en vasallstat. Den antimandsjuiskdominerte koreanske hoffet nektet å godta mandsjuenes krav, som førte til [[den andre mandsjuinvasjonen av Korea]], som endte i en mandsjuisk seier. Joseon forble så en vasallstat under Qing helt fram til [[den første kinesisk-japanske krig]] i 1894. 

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*{{citation|last=Kang|first=Hyeok Hweon|date=2013|title=Big Heads and Buddhist Demons: The Korean Musketry Revolution and the Northern Expeditions of 1654 and 1658|url=https://scholar.harvard.edu/files/kang/files/jcmh_2.2_big_heads_and_buddhist_demons.pdf|journal=Journal of Chinese Military History|volume=2|pages=151|via=|access-date=2020-01-14|archivedate=2020-10-02|archiveurl=https://web.archive.org/web/20201002150740/https://scholar.harvard.edu/files/kang/files/jcmh_2.2_big_heads_and_buddhist_demons.pdf}}
*{{Citation|last=Swope|first=Kenneth|title=The Military Collapse of China's Ming Dynasty|year=2014|publisher=Routledge}}
*{{Citation|last=Wakeman|first=Frederic|title=The Great Enterprise: The Manchu Reconstruction of Imperial Order in Seventeenth-Century China|volume=1|year=1985|publisher=University of California Press}}
{{Portal|Korea}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kriger]]
[[Kategori:Koreas historie]]
[[Kategori:Qing-dynastiets historie]]
[[Kategori:Konflikter i 1627]]
[[Kategori:1627 i Asia]]
[[Kategori:1600-tallet i Korea]]