Redigerer Den første franske republikk

{{Infoboks tidligere land2
|lokalt navn             = République française
|tradisjonelt langt navn = Den første franske republikk
|kortnavn                = Frankrike
|kontinent               = Europa
|region                  = Vest-Europa
|land                    = Frankrike
|
|periode                = Den franske revolusjon
|status                 = <!--- Se liste under --->
|statustekst            = <!--- En fritekst som beskriver statusen ved toppen av infoboksen. Bruk sparsomt--->
|rike                   = <!--- Riket eller landet som enheten var en del av. For valg som kan brukes, se under --->
|styreform              = Republikk
|
|<!--- Opphav og fall, hendelser, år og datoer --->
|
|år start               = 1792
|år slutt               = 1804
|
|år eksil start         = <!--- Året eksiltilværelsen starta (for eksilregjeringer) Status: Eksil--->
|år eksil slutt         = <!--- Året eksiltilværelsen slutta--->
|
|hending før            = 14. juli 1789
|dato før               = [[Stormen på Bastillen]]<br />[[Den franske revolusjonen]]
|hending start          = [[Ludvig XV]]I avsatt
|dato start             = 21. september 1792
|hending1               = [[Skrekkveldet]] og [[Velferdskomiteen]].
|dato hending1          = 5. september 1793 - 28. juli 1794
|hending2               = Slaveriet avskaffet
|dato hending2          = 4. februar 1794
|hending3               = [[Thermidor-reaksjonen]]
|dato hending3          = 24. juli 1794
|hending4               = [[18 brumaire-kuppet]]
|dato hending4          = 9. november 1799
|hending slutt          = [[Napoléon Bonaparte]] kronet keiser av [[Sénat conservateur|senatet]]
|dato slutt             = 18. mai 1804
|hending etter          = <!--- Valgfri: Viktig hending som fant sted etter «hending slutt»--->
|dato etter             = 
|idag                   = <!--- Valgfri: Status i dag, hvilket land hører det til i dag?--->
|
|<!--- Flagg --->
|f1                     = Kongeriket Frankrike (1791–92)
|flagg f1               = Flag_of_France_%281790-1794%29.svg
|fil f1                 = <!--- Bruk: [[Fil:Sin escudo.svg|20px|tekst]] --->
|flagg f5               = 
|e1                     = Det første franske keiserdømme
|flagg e1               = Flag_of_France.svg
|fil e1                 = <!--- Bruk: [[Fil:Sin escudo.svg|20px|tekst]] --->
|
|flagg                  = Flag_of_France.svg
|flaggtype              = <!--- Tekst for lenke under flagget. Default «Flagg» --->
|
|våpen                  = <!--- Default: Coat of arms of {{{common_name}}}.svg --->
|symbol                 = <!--- Tekst under våpenbilde Default: Våpenet til {{{kortnavn}}} --->
|symboltype             = <!--- Tekst under våpenbilde. Default «Våpen» --->
|
|kart                   = France_Departement_1801.svg
|karttekst              = Frankrike i 1801
|
|hovedstad              = Paris
|hovedstad eksil        = <!-- Om status=Eksil -->
|
|nasjonalmotto          = [[Liberté, Égalité, Fraternité]]<br />''Frihet, likhet, brorskap''
|nasjonalsang           = [[La Marseillaise]]
|språk                  = [[Fransk]] offisielt, andre lokale språk.
|religion               = 
|valuta                 = Livres, Franc, Assignat
|
|<!--- Titler og navn på ledere og nestledere --->
|leiar1                = <!--- Navn på konge eller president --->
|år leiar1             = <!--- År i teneste --->
|leiar2                = 
|tittel leiar          = <!--- Default: «Konge» for monarki, ellers «President»--->
|representant1         = <!--- Navn for representant for statsoverhodet--->
|år representant1      = <!--- År i tjeneste --->
|tittel representant    = <!--- Default: «Leiar»--->
|nestleiar1            = <!--- Navn på statsminister --->
|år nestleiar1         = <!--- År i teneste --->
|tittel nestleiar      = <!--- Default: «Statsminsister» --->
|
|<!--- Lovgjevingsmakt--->
|lovgjevingsmakt        = Forsamlingen
|hus1                 =  
* [[Nasjonalkonventet]] (1792-95) med [[Maximilien Robespierre]] som leder
* [[Direktoriet]] (1795-99) med [[Paul Barras]] som leder
* [[Konsulatet]] (1799-1804) med [[Napoléon Bonaparte]] som førstekonsul
|type hus1            = <!--- Default: «Overhus»--->
|hus2                 = <!--- Navn på andrekammer --->
|type hus2            = <!--- Default: «Underhus»--->
|
|<!--- Areal og folketal for enkelte år --->
|stat år1             = <!--- statistikkåret, enten areal, folketall eller begge --->
|stat areal1          = <!--- areal i kvadratkilometer (uten komma eller mellomrom)--->
|stat innb1           = <!--- folketal (uten komma eller mellomrom), folketettheten blir rekna ut om arealet også er ført opp --->
|fotnotar             = 
}}
'''Den første franske republikken''' ([[fransk]]: ''République française'') ble i [[Frankrikes historie]] opprettet den [[22. september]] [[1792]] under [[den franske revolusjon]]. Den første republikken varte fram til erklæringen [[det første franske keiserdømme]] i [[1804]] under [[Napoléon Bonaparte]]. Denne perioden var preget av [[monarki]]ets fall, etableringen av [[nasjonalkonventet]] og deretter [[skrekkveldet]], opprettelsen av [[direktoriet]] og [[Thermidor-reaksjonen]], og til sist opprettelsen av [[konsulatet]] og Napoléons vekst til makt.

Den franske republikken var et resultat av den franske revolusjon og avskaffelsen av det franske monarkiet og [[enevelde]]t. Republikken innledet en ny epoke av [[Republikk|republikanske styresett]] i [[Europa]]. Den første lederen av republikken var [[Maximilien Robespierre]] som etter hvert innførte et totalitært regime, siden karakterisert som [[skrekkveldet]], før han ble styrtet og halshugd allerede i [[1794]]. Perioden innebar også krig mot Frankrikes naboland, kjent som [[Revolusjonskrigene]].

Republikken varte offisielt til etableringen av [[det første franske keiserdømme]] i [[1804]]. Blant dens ledere var [[Napoléon Bonaparte]] som tjente som førstekonsul fra [[1799]] til [[1804]] da han gjorde slutt på republikken ved å erklære seg som keiser Napoleon I.

== Slutten på monarkiet i Frankrike ==
[[Fil:Jacques Bertaux - Prise du palais des Tuileries - 1793.jpg|thumb|left|''Prise du palais des Tuileries le 10 août 1792'', [[Stormen på Tuileriene|Stormingen av Tuileries-palasset]], maleri av Jean Duplessis-Bertaux, 1793.]]
Under Frankrikes lovgivende nasjonalforsamlings regjeringstid, som var tiden mellom selve revolusjonen og kunngjøringen av den første republikken, var Frankrike i krig med [[Kongeriket Preussen|Preussen]] og [[Østerrike]]. I juli 1792 utstedte [[Karl Wilhelm Ferdinand av Braunschweig-Wolfenbüttel|hertugen av Braunschweig]], kommandanten av den østerrikske-pressiske hæren, sitt [[Braunschweig-manifest]] hvor han truet med å legge Paris i grus om noen skade ble påført kong [[Ludvig XVI av Frankrike|Ludvig XVI]].<ref> [http://history.hanover.edu/texts/bruns.html ''The Proclamation of the Duke of Brunswick, 1792''], på fransk: [https://fr.wikisource.org/wiki/Manifeste_de_Brunswick ''Manifeste de Brunswick'']</ref> Trusselen fra utlandet forverret øyeblikkelig den politiske uroen midt i den franske revolusjonen, og økte lidenskapen og følelsen av at det hastet blant de ulike fraksjoner. I volden den [[10. august]] [[1792]] stormet borgerne [[Tuileries-palasset]], drepte rundt seks hundre av kongens [[Sveitsergarden|sveitsergarde]], og insisterte på å fjerne kongen.<ref> Censer, Jack R. & Hunt, Lynn (2004): ''Liberty, Equality, Fraternity: Exploring the French Revolution''. University Park, Pennsylvania: Pennsylvania State University Press.</ref> En fornyet frykt for motaksjon fra de antirevolusjonære førte til ytterligere vold, og i løpet av den første uken av september 1792 brøt flokker av parisere inn i byens fengsler og drepte over halvparten av fangene. Dette rammet adelsfolk, prester, og andre politiske fanger, men også talløse vanlige kriminelle, slike som prostituerte og småtyver, mange myrdet mens de satt i sine fangeceller; voldtatt, stukket og slått i hjel. Dette ble kjent som [[Septembermordene|septembermassakrene]].<ref>Doyle, William (1989): ''The Oxford History of The French Revolution''. Oxford: Oxford University Press, s 191–192.</ref>

== Nasjonalkonventet ==
Som et resultat av den offentlige volden, den politiske uroen og monarkiets manglende stabilitet, ble en gruppe på seks medlemmer av Frankrikes lovgivende nasjonalforsamling gitt oppgaven å overvåke valgene. Det resulterende [[nasjonalkonventet]] ble grunnlagt med den doble oppgave å avvikle monarkiet og lage utkastet til en ny konstitusjon. Nasjonalkonventets første handling var å etablere den første republikken i Frankrike, og offisielt fjerne all politisk makt fra kongen. Ludvig XVI, nå en privat borger som benyttet sitt familienavn [[Huset Capet|Capet]], ble deretter stilt for retten, anklaget for [[høyforræderi]], en prosess som begynte i desember 1792. Den 16. januar 1793 ble han funnet skyldig, og den 21. januar ble den avsatte kongen henrettet ved [[giljotin|giljotinering]]<ref> Doyle, William (1989): ''The Oxford History of the French Revolution''. Oxford: Oxford University Press, s. 196.</ref>

Gjennom vinteren 1792 og våren 1793 ble Paris plaget av [[sult]] og opptøyer for å skaffe seg mat. Det nye nasjonalkonventet gjorde lite for avhjelpe problemet før sent på våren 1793, og var isteden opptatt med krigføring. Til sist, den 6. april 1793 opprettet konventet ''[[Comité de salut public]]'', «Komiteen for den offentlige velferd og det almene forsvar» eller rett og slett «Velferdskomiteen», senere ledet av [[Maximilien de Robespierre]], og den ble gitt en monumental oppgave: «Å ta seg av de radikale bevegelsene til de rasende, ''Les Enragés'', matmangelen, og opptøyene, opprøret i [[Vendée]] og i [[Bretagne]], nylige nederlag i hæren, og deserteringen til hærens kommanderende general.»<ref> Žuromskaitė, Miglė: [http://www.academia.edu/5587160/FRANCE_IN_GLOBAL_CONTEXT «France in Global Context»], ''Academia.edu''</ref> Et resultat av denne komiteens arbeid var igangsettelsen en forfølgelse som ble karakterisert som et [[skrekkveldet|terrorregime]], og hvor [[giljotin]]en begynte å falle på virkelige og påståtte fiender av republikken i en stadig økende grad.

Til tross for den økende misnøyen med nasjonalkonventet som myndighet, la konventet i juni frem forslaget til [[Konstitusjonen av 1793]],<ref> [http://oll.libertyfund.org/index.php?Itemid=264&id=862&option=com_content&task=view Constitution of 1793], på fransk [http://www.conseil-constitutionnel.fr/conseil-constitutionnel/francais/la-constitution/les-constitutions-de-la-france/constitution-du-24-juin-1793.5084.html Constitution du 24 juin 1793]</ref> også kalt for Konstitusjonen av år I, da ny tidsregning skulle bli regnet fra dette året.<ref> Crowe, Michael Bertram (1977): ''The Changing Profile of the Natural Law'', s. 243</ref> Dette forslaget ble ratifisert ved folkeavstemning tidlig i august. Imidlertid ble Komiteen for den offentlige velferd og det almene forsvar vurdert som en myndighet i «nødsituasjon», og rettighetene garantert av [[Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter]] av 1789 og den nye konstitusjonen ble utsatt under komiteens herredømme. Komiteen utførte tusenvis av henrettelser mot antatte fiender av den unge republikken, til det punkt hvor giljotinen ble kalt for «den nasjonale barberkniv»,<ref> Andrews, Evan (15. september 2014): [http://www.history.com/news/history-lists/8-things-you-may-not-know-about-the-guillotine «8 Things You May Not Know About the Guillotine»], ''History.com''</ref> ettersom det synes å ramme alles nakker.<ref> Censer, Jack R. & Hunt, Lynn, red. (2001): ''Liberty, Equality, and Fraternity: Exploring the French Revolution'', American Social History Productions, Inc.; [http://chnm.gmu.edu/revolution/browse/timeline/ Timeline]</ref> Komiteens lover og politikk førte revolusjonen til uhørte høyder, de introduserte [[Den franske revolusjonskalender|den revolusjonære republikanske kalender]] (''calendrier républicain français'') i 1793,<ref>Ozouf, Mona (1989): 'Revolutionary Calendar' i: Furet, François & Ozouf, Mona, red.: [http://www.hup.harvard.edu/catalog.php?isbn=9780674177284 ''Critical Dictionary of the French Revolution''], Belknap Press, ISBN 9780674177284</ref> stengte kirker i og rundt Paris som en del av avkristningen, tiltalte og henrettet [[Marie Antoinette av Frankrike|Marie Antoinette]], og instituerte ''Loi des suspects'', [[loven om mistenkte]], som markerte en betydelig svekkelse av folks frihet som bidro til det «revolusjonære hysteri» som raste over den franske nasjon.<ref>Tulard, Jean; Fayard, Jean-François & Fierro, Alfred (1997): ''Histoire et Dictionnaire de la Révolution française'', Bouquins-Robert Laffont, ISBN 978-2-221-04588-6</ref> Medlemmer av ulike revolusjonære fraksjoner og grupper ble også henrettet, inkludert [[hébertistene]] (tilhengerne av [[Jacques René Hébert]]) og [[Georges Danton|dantonistene]] (tilhengerne av [[Georges Danton]]).
{{Frankrikes historie}}

== Direktoriet ==
[[Fil:Bouchot - Le general Bonaparte au Conseil des Cinq-Cents.jpg|thumb|left|Napoléon Bonaparte griper makten ved statskupp. Maleri av [[François Bouchot]], 1840.]]
Etter at Robespierre selv ble arrestert og henrettet i juli [[1794]], ble [[Jakobinerklubben]] stengt og de overlevde [[gironden]]e (den moderate, republikansk fraksjonen) ble gjeninnsatt. Et år senere innførte nasjonalkonventet Konstitusjonen av 1795. De gjeninnførte [[religionsfrihet]], begynte løslatte et store antall innsatte i fengslene, og viktigst av alt, den innførte valg for en ny lovgivende forsamling. Den [[3. november]] [[1795]] ble [[direktoriet]] etablert. Under dette systemet ble Frankrike ledet av en parlament med to kamre, bestående av et øvre kammer kalt for ''[[De gamles råd|Conseil des Anciens]]'', De eldres råd (med 250 medlemmer) og et lavere kammer kalt for ''[[Femhundrerådet|Conseil des Cinq-Cents]]'', Rådet av de fem hundre (som nødvendigvis hadde 500 medlemmer), og et kollektiv av ledere kalt for selve Direktoriet, og som har gitt epokens sin betegnelse. Grunnet indre uro og ustabilitet, påført av [[hyperinflasjon]] av papirpenger kalt for ''Assignats'',<ref> Sandrock, J.E.: [http://www.thecurrencycollector.com/pdfs/BankNotesoftheFrenchRevolutionPartII.pdf «Bank notes of the French Revolution» and First Republic] (PDF), ''Thecurrencycollector.com''</ref> og de franske militære katastrofer i [[1798]] og [[1799]], varte direktoriet i kun fire år, og ble veltet i [[1799]].<ref> Lefebvre, Georges; Soboul, Albert (1962): The Directory. London: Routledge and Kegan Paul. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/668426465 668426465].</ref>

== Konsulatet ==
Den neste perioden som ble kjent som det franske konsulatet begynte med [[18 brumaire-kuppet]], [[statskupp]]et den [[9. november]] [[1799]], forberedt av [[Emmanuel-Joseph Sieyès]] og ledet av [[Napoléon Bonaparte]]. Det ble opprettet en ny styreform for Frankrike, [[konsulatet]]. Lederne av direktoriet hadde selv planlagt statskuppet, noe som klart indikerte direktoriets svekkede makt. I løpet av en drøy måned hadde Bonaparte utmanøvrert de andre to i ledertrioen, og lot deretter seg selv utnevne til førstekonsul. Han kom senere til å utrope seg selv til [[keiser]], og effektivt avsluttet den første franske republikk og begynte tidsalderen av [[det første franske keiserrike]].<ref>Rapport, Michael (Januar 1998): [http://www.questia.com/PM.qst?a=o&d=5001320599 «Napoleon's rise to power»] {{Wayback|url=http://www.questia.com/PM.qst?a=o&d=5001320599 |date=20090720215343 }}. ''History Today''.</ref>

== Se også ==
* [[Revolusjonskrigene]]

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Første franske}}
[[Kategori:Frankrikes historie|1]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1792]]
[[Kategori:1792 i Frankrike]]
[[Kategori:1790-årene i Frankrike]]
[[Kategori:1800-årene i Frankrike]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1804]]
[[Kategori:Revolusjonskrigene]]
[[Kategori:Tidligere republikker i Europa]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*