Redigerer Den europeiske enhetsakt

{{Infoboks europarett
| Rettslig form            = Traktat
| Navn                     = Enhetsakten
| Tittel                   = Den europeiske enhetsakt
| Utformet av              = [[EUs medlemsland|medlemslandene]]
| Undertegnet i            = [[Luxembourg (by)|Luxembourg]], [[Luxembourg]]
| Depositarie              = Italias regjering
| Offentliggjort i         = [[Den europeiske unions tidende|EFT L 169 1987]]
| Celexnummer              = 11986U
| Juridisk bindende        = ja, med [[direkt effekt]]
| Undertegnet              = 17. og 28. februar 1986
| Ikrafttredelse           = 1. september 1987
| Endrer 1                 = [[Traktaten om Den europeiske unions funksjonsmåte|EØF-traktaten]]
| Endrer 2                 = [[Euratom-traktaten]]
| Endrer 3                 = [[EKSF-traktaten]]
| Utgjør en del av         = primærretten
| Status                   = Gjeldende
}}
'''Den europeiske enhetsakt''', også kalt '''Enhetsakten''', trådte i kraft i 1987, og var den første større revisjon av [[Roma-traktaten]]. Den satte som mål for [[Det europeiske økonomiske fellesskap|EEC]] å etablere [[EU]]s [[indre marked]] og [[det europeiske politiske samarbeid]], forløperen til [[Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk]].

Traktaten ble signert i [[Luxembourg]] den [[17. februar]] [[1986]], og i [[Haag]] den [[28. februar]] [[1986]]. Den trådte i kraft den [[1. juli]] [[1987]] under [[Jacques Delors|Jaques Delors]] [[Europakommisjonen|Europakommisjon]].

== Historie ==
I løpet av 1980-årene oppstod det en gryende misnøye internt i EU på grunn av begrensninger i frihandelen mellom medlemslandene. Både politiske ledere og næringslivsledere ønsket et mer harmonisert regelverk mellom landene. I 1981 la Vest-Tyskland og Italia frem et utkast til en «europeisk akt», som førte til enhetsakten i 1986.<ref name="Rike2">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112100073|tittel=Guide til EFs indre marked|forfatter=Rike, Tarald|forlag=T. Rike|isbn=8299241200|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1992}}</ref>

Europaparlamentet, med føderalisten [[Altiero Spinelli]] i spissen, utarbeidet et utkast til en ny unionstraktat, som skulle være en forbedring av Romatraktaten.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010121605028|tittel=Kan EU være demokratisk? politisk identitet og legitimering i en ny tid|forfatter=[[Thomas Hylland Eriksen]]mfl.|forlag=Ad notam Gyldendal|isbn=8241704852|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1994}}</ref> Dette resulterte i signeringen av Den europeiske enhetsakt i 1986. Enhetsakten forenklet beslutningsprosessen for å fullføre et indre marked. Enhetsakten omhandler også forskning, teknologi og miljø.<ref name="aarhundret">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042903012|tittel=Det 20. århundre|forlag=Aschehoug|isbn=8203164935|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1995}}</ref> Enhetsakten skapte reaksjoner i EFTA-landene blant annet skapte det tvil om EFTA-landenes muligheter innenfor rammen av frihandelsavtale.<ref name="EU-USA-Japan">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060920003|tittel=Det 20. århundres historie: Europa, USA og Japan|forlag=Universitetsforl.|isbn=8200223833|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1997}}</ref>

Frem til midten av 1980-tallet ble ikke Roma-traktatens regler for flertallsvedtak brukt fordi medlemmene ikke akspeterte overnasjonalitet på områder av vesentlig nasjonal interesse. Dette innebar at kommisjonen fikk mindre makt enn ministerrådet. Enhetsakten utvidet muligheten for flertallsvedtak. <ref name="Rike" />

Roma-traktaten hadde opprinnelig ingen bestemmelser om utenrikspolitisk samarbeid, mens enhetsakten traktatfestet samarbeid om utenrikspolitikk. Samarbeidet om utenrikspolitikk (EPS) ble holdt adskilt fra øvrige institusjoner, men kommisjonens medlemmer hadde adgang til møtene og parlamentet ble orientert. Enhetsakten ga også Europaparlamentet mer innflytelse, spesielt over EFs budsjett. Før enhetsakten ble parlamentet stort sett bare konsultert i lovgivingssaker, med enhetsakten ble lovgiving basert på en samarbeidsprosedyre og fikk mulighet til å blokkere eller annullere vedtak og trenere forslag. Parlamentet fikk også myndighet til å godkjenne eller avvise nye søknader om medlemskap.<ref name="Rike">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112100073|tittel=Guide til EFs indre marked|forfatter=Rike, Tarald|forlag=T. Rike|isbn=8299241200|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1992}}</ref> Før enhetsakten trådte i kraft i 1987 var samarbeidet tradisjonelt mellomstatlig, fra 1987 har det overstatlige innslaget blitt tydeligere selv om det også 1990-tallet hovedsakelig hadde mellomstatlig preg.<ref name="EU-USA-Japan2">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060920003|tittel=Det 20. århundres historie: Europa, USA og Japan|forlag=Universitetsforl.|isbn=8200223833|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1997}}</ref>

Traktatens målsetning var å fjerne de gjenværende handelsbarrièrer mellom medlemslandene, harmonisere regelverket og øke konkurranseevnen til europeiske land. Den forandret prosedyrene til institusjonene i EF, som hadde vokst fra 6 til 12 medlemsland, ved å utvidede kvalifisert flertalls-avstemning til nye områder. Traktaten fastsatte som en målsetning å opprette EFs indre marked i 1992.
== Den europeiske unions historie ==
{{Den europeiske unions historie}}

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [http://eur-lex.europa.eu/da/treaties/dat/11986U/tif/JOL_1987_169__1_DA_0002.tif Enhetsakten], original dansk versjon

{{Emner om Den europeiske union}}
{{Den europeiske unions traktater og erklæringer}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Den europeiske unions traktater|Enhetsakten]]