Redigerer Den bergenske kongevei (Ringerike)

{{Kart|lat=60.13|lon=10.47|zoom=8}}
[[Fil:Krogkleven paa Ringerike004.jpg|thumb|[[Krokkleiva]]. Fra [[Chr. Tønsberg]]s ''[[Norge fremstillet i Tegninger]]'' (1848).]]
'''Den bergenske kongevei''' over [[Krokskogen (Oslo)|Krokskogen]] til [[Ringerike (landskap)|Ringerike]] (landskapet) sto ferdig i [[1805]], men den ble først offisielt åpnet i [[1807]]. Veien er også kjent som '''«Eventyrveien over Krokskogen»''', '''Gamle Ringeriksvei''' og '''Krokskogveien''' blant annet. [[Kongevei]] ble den imidlertid først i 1826, da veien over Krokskogen offisielt tok over etter [[den bergenske kongevei]] via [[Gjelleråsen]], [[Nittedal]] og [[Hakadal]] til [[Hadeland]]. Statusen som hovedvei mellom [[Oslo]] og Ringerike opphørte over Krokskogen da den nye veien over [[Sollihøgda]] sto klar omkring 1858. Dagens stamvei til Bergen er [[Europavei 16]], som går via [[Valdres]] til [[Vestlandet]].

== Historisk opphav ==
Kong [[Magnus Lagabøte]] reiste over «Kroka skog» i [[1276]], men lite annet er kjent fra ferden. Den første skriftlige beretningen om veien over Krokskogen stammer fra [[biskop]] [[Jens Nilssøn]]s reise til Ringerike den [[2. september]] i [[1594]], men det er uklart akkurat hvor denne ferden gikk i landskapet. Oslobispen gjentok reisen i 1597, men det er uklart om han fulgte samme trasé som i 1594. I årenes løp ble det anlagt mange veier på Krokskogen, spesielt i forbindelse med [[kull|kølakjøring]] til [[Bærums Verk (bedrift)|Bærums Verk]] fra 1610 og framover. [[Kølabonn]]ene viser at mye av transporten må ha fulgt den traseen som senere ble til kongevei. Etter hvert ble det behov for en bedre forbindelse mellom [[Christiania]] og Ringerike. I [[1786]] besluttet dessuten myndighetene at hovedveiene i [[Norge]] skulle være kjørbare med [[hest]] og [[kjerre]].

== Fra Lommedalen til Sundvollen ==
[[Fil:02 Krokskogen.jpg|thumb|Ved Langebro krysser veien den tidligere fylkesgrensen mellom Akershus og Buskerud]]
Generalveiintendant [[Peder Anker]] kjempet opprinnelig for at den nye veien over Krokskogen skulle følge traseen via [[Sørkedalen]] og [[Stubbdal]] i [[Åsa (Norderhov)|Åsa]], fordi bakkene der var slakkere, men slik ble det altså ikke.<ref name="StatVeg">[http://www.vegvesen.no/_attachment/422668/binary/719227?fast_title=Temarapport+Kulturmilj%C3%B8+E16+Skaret-H%C3%B8nefoss+(NB!+17+MB).pdf Prosjektavdelingen. (2013).''E16 Skaret - Hønefoss''. Temarapport Kulturmiljø. Konsekvensutredning. Statens vegvesen, Region sør.]{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }} Besøkt 2013-06-26</ref> I [[1791]] besluttet han å bygge ut strekningen fra [[Øvre Jonsrud (Lommedalen)|Øvre Jonsrud]] i [[Lommedalen]] til [[Sundvollen]] i [[Hole]]. Anker ble ved [[kongelig resolusjon]] av [[6. november]] [[1801]] bemyndiget til å ha oppsyn med veibyggingen.<ref>[http://www.vegvesen.no/_attachment/62328/binary/16318 ''222 Bergenske Kongevei'' - Hole, Buskerud – Bærum, Akershus. Side 226-227. Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Statens vegvesen – Region Sør.] {{Wayback|url=http://www.vegvesen.no/_attachment/62328/binary/16318 |date=20160303173353 }} Besøkt 2013-06-26</ref> Veien sto klar i 1805 og bar preg av lange, rette strekninger, som i større grad enn i dag fulgte terrengets bølgende landskap. Bøndene langs veien ble pålagt vedlikeholdet. Fra Jonsrud går veien videre via [[Langebru (Bærum)|Langebru]], [[Steinsvollen (Krokskogen)|Steinsvollen]], [[Benteplassen (Krokskogen)|Benteplassen]], [[Midtskogen (Krokskogen)|Midtskogen]] og [[Bruløkka (Krokskogen)|Bruløkka]] på Krokskogen og til [[Kleivstua]]. Der passerer den cirka 1,5 km fra [[Kongens utsikt]], før veien stuper ned [[Krokkleiva]] til Sundvollen. Mellom Kleivstua og Sundvollen ble det anlagt ny bilvei i 1966, kalt [[Dronningveien (Hole)|Dronningveien]]. Den nye veien passerer blant annet [[Kronprinsens utsikt]] og [[Nordkleiva (Hole)|Nordkleiva]] på ferden.

== Fra Sundvollen til Hadeland ==
Fra Sundvollen gikk veien videre til [[Norderhov]] langs [[Fylkesvei 156 (Buskerud)|Åsaveien]] på østsiden av [[Steinsfjorden (Buskerud)|Steinsfjorden]], via Åsa, til den gamle storgården [[Hesleberg]] ovenfor [[Norderhov kirke]] og like oppunder gravfeltet på [[Stavhella]]. En annen rute fra Sundvollen gikk med [[ferge]] over [[Kroksund]] og via [[Gamleveien (Hole)|Gamleveien]] i Hole over [[Gjesvalåsen]] til [[Vik (Hole)|Vik]] og videre til storgården [[Stein gård|Stein]] og over [[Steinsletta]] og ned [[Botilrudbakken]] og videre opp til Norderhov kirke og Hesleberg. Fra Hesleberg går veien videre langs [[fylkesvei 241|Hadelandsveien]] over [[Lisletta]] til [[Klekken]] og opp til [[Smeden]] og [[Bølgen (Ringerike)|Bølgen]] i [[Haugsbygd]]. Derfra videre gjennom [[Åsbygda]] og via [[Gamleveien (Ringerike)|Gamleveien]] til dele mot [[Jevnaker]] kommune.

== Dagens forhold ==
Noen steder er kongeveien synonym med [[Pilegrimsleden]]. Fortsatt er den gamle kongeveien over Ringerike både synlig og farbar de fleste steder, for ikke å si eneste farbare vei for noen. Over Krokskogen er veien stengt med bom og ferdsel med motoriserte kjøretøy er kun tillatt etter avtale med oppsitterne. Skiturister, syklende og gående kan ferdes fritt. Den gamle ferdaveien mellom Sundvollen og Åsa er lite utbedret og følger i stor grad traseen fra tidlig på 1800-tallet fram til [[Grantopp]]. Ved Grantopp og Tolpinrudsvingen er veien lagt i tunnel og veien utbedret fram til Hesleberg. Videre er veien noe utbedret over Lisletta og mellom Lisletta og Klekken utbedres den i disse dager (2013). Fra Klekken og opp til Bølgen er det bygget ny vei. Den gamle gikk opp [[Ferdenmarka]], men denne brukes nå kun som tilkomstvei for boligfeltene i området. Fra Bølgen og gjennom Åsbygda til [[Åsbygda skole]] er veien også utbedret, men stort sett kun i bredden. Fra Åsbygda skole og via Gamleveien til dele mot Jevnaker er veien kun i svært liten grad utbedret, med det er bygget en ny vei som erstatning for denne strekningen litt nedenfor i lia.

== Se også ==
* [[Den bergenske kongevei]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Kulturminne}}
* [https://web.archive.org/web/20131112051759/http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/bergenske-kongeveg-nasjonalt-verneverdig-vegminne ''Bergenske Kongeveg - nasjonalt verneverdig vegminne''. Kulturminneløypa.no]
* [http://www.skiforeningen.no/marka/showpoi.cgi?id=457 ''Gamle Ringeriksvei (Bergenske kongevei)''. Markadabasen. Skiforeningen]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kongeveier i Norge]]
[[Kategori:Ringerikes geografi]]
[[Kategori:Holes geografi]]
[[Kategori:Krokskogen]]
[[Kategori:Buskeruds samferdselshistorie]]
[[Kategori:Akershus’ samferdselshistorie]]
[[Kategori:Kulturminner i Ringerike]]
[[Kategori:Kulturminner i Bærum]]