Redigerer Den atlantiske slavehandelen

[[Fil:Slavery in Brazil, by Jean-Baptiste Debret (1768-1848).jpg|thumb|Mishandling av slave i Brasil. Illustrasjon av Jean-Baptiste Debret (1768-1848).]]
'''Den atlantiske slavehandelen''', også kalt for ''den transatlantiske slavehandelen'', refererer til handelen med [[slave]]r som skjedde ved frakt av mennesker som ble kjøpt eller tatt til fange i [[Afrika]], og solgt eller distribuert i [[Nord-Amerika|Nord-]] og [[Sør-Amerika]] fra [[1500-tallet]] til ut på [[1800-tallet]]. Det store flertallet av slaver i den atlantiske slavehandelen var afrikanere fra de sentrale og vestlige delene av kontinentet. De ble hovedsakelig kjøpt fra afrikanske slavehandlere av europeiske handelsmenn som transporterte dem til koloniene i [[den nye verden]]. Der ble slavene satt til å arbeide på plantasjer som produserte [[kaffe]], [[kakao]], sukker og [[bomull]], i gruver som framskaffet [[gull]] og [[sølv]], på rismarkene, i konstruksjonsindustrien, tømmer og skipsbygging, eller i herskapshus hvor de arbeidet som tjenere.

[[Fil:Triangular_trade.png|thumb|left|Trekantfarten var fordelaktig fordi skipene hadde last under hele reisen og de seilte slik at vind og strøm ble utnyttet maksimalt.]]
I begynnelsen forsøkte europeerne å ta den indianske urbefolkningen som slaver, men mange døde av utmattelse eller av sykdommer fra [[Europa|den gamle verden]] som de ikke var motstandsdyktige mot.<ref>Brannon, Heather (2004): [http://dermatology.about.com/cs/smallpox/a/smallpoxhx.htm Smallpox Through History] {{Wayback|url=http://dermatology.about.com/cs/smallpox/a/smallpoxhx.htm |date=20110709211241 }}</ref>
Alternativ arbeidskraft som europeiske [[kontraktstjener]]e var utilstrekkelig. Mange av produktene som ble dyrket i Amerika var vanskelige å produsere i Europa, og det viste seg mer profitabelt å produsere dem i Amerika med bruk av slavearbeid.<ref>Solow, Barbara (red.) (1991): ''Slavery and the Rise of the Atlantic System'', Cambridge, Cambridge University Press.</ref>

[[Fil:ValuableGangOfYoungNegroes1840.jpeg|thumb|«17 verdifulle unge negre» vil bli solgt på auksjon. New Orleans, 1840.]]
Skipsfrakten av slaver var hovedsakelig drevet av [[Portugal|portugisere]], [[Storbritannia|briter]], [[Frankrike|franskmenn]], [[Spania|spanjoler]], [[Nederland|hollendere]] og [[USA|nordamerikanere]]. I mindre grad deltok også andre land i slavehandelen. [[Danmark-Norge|Dansker og nordmenn]] deltok også, både som mannskap på nederlandske og andre utenlandske [[slaveskip]], og direkte i [[Dansk-norsk slavehandel|dansk-norske slaveskip]]. [[SS «Fredensborg»]] er det best kjente dansk-norske slaveskipet. De dansk-norske skipene gikk gjerne i trekantfart mellom København, [[Den danske Gullkysten|de danske koloniene på Gullkysten]] og de danske øykoloniene i Det karibiske hav: [[Saint Thomas|St. Thomas]], [[Saint John|St. Jan]] og [[Saint Croix|St. Croix]].

Europeere kjøpte slaver fra afrikanske slavehandlere, men en del ble tatt til fange av europeiske slavehandlere som angrep afrikanske samfunn, og tok mennesker til fange for å selge dem videre.<ref name="Adam Hochschild 1998">[http://books.google.com/books?id=rXv8ehP_F5oC&printsec=frontcover ''King Leopold's Ghost: A Story of Greed, Terror, and Heroism in Colonial Africa'']. Houghton Mifflin Books. 1998. ISBN 0618001905.</ref><ref>Klein, Herbert S. & Klein, Jacob (1999): ''The Atlantic Slave Trade''. Cambridge University Press. ss. 103–139.</ref>
De fleste av samtidens historikere har beregnet at mellom 9,4 og 12 millioner afrikanere<ref>BBC Quick guide: [http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/africa/6445941.stm «The slave trade»]</ref> kom til [[den nye verden]],<ref>{{Kilde www |url=http://www.worldhistorynetwork.org/migrationsim/ |tittel=Migration Simulation |besøksdato=2011-02-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100605050023/http://www.worldhistorynetwork.org/migrationsim/ |arkivdato=2010-06-05 |url-status=død }}</ref><ref>Segal, Ronald (1995): ''The Black Diaspora: Five Centuries of the Black Experience Outside Africa'', New York: Farrar, Straus and Giroux, ISBN 0-374-11396-3, side 4: «It is now estimated that 11,863,000 slaves were shipped across the Atlantic.» [Note i originalen: Paul E. Lovejoy: «The Impact of the Atlantic Slave Trade on Africa: A Review of the Literature», i: ''Journal of African History'' '''30''' (1989), s. 368.</ref> skjønt det nøyaktige antall mennesker som ble tatt med makt fra sine hjem er betydelig større.<ref>Eltis, David & Richardson, David (2002): «The Numbers Game» I: Northrup, David: ''The Atlantic Slave Trade'', 2. utg., Houghton Mifflin Co. s. 95.</ref><ref>[http://www.africanholocaust.net/html_ah/holocaustspecial.htm «African Holocaust How Many»] {{Wayback|url=http://www.africanholocaust.net/html_ah/holocaustspecial.htm |date=20170505071745 }} i: ''African Holocaust Society'': «While traditional studies often focus on official French and British records of how many Africans arrived in the New World, these studies neglect to include the death from raids, the fatalities on board the ships, deaths caused by European diseases, the victims from the consequences of enslavement, and the trauma of refugees displaced by slaving activities. The number of arrivals also neglects the volume of Africans who arrived via pirates, who for obvious reasons, wouldn't have kept records.»</ref>

Denne slavehandelen er tidvis kalt for ''Maafa'' av afrikanske og afroamerikanske forskere, i betydningen «[[holocaust]]» eller «store katastrofe» på [[swahili]]. En del forskere, som Marimba Ani og [[Maulana Karenga]], har benyttet begrepene «afrikanske holocaust» eller «slaveriets holocaust». Slaveriet var ett element i en økonomisk syklus i tre deler — [[trekantfart]] og dens [[mellompassasjen]] — som til sist involverte fire kontinenter, fire århundrer og millioner av mennesker og menneskeskjebner.<ref>[http://www.africanholocaust.net/html_ah/holocaustspecial.htm «African Holocaust Special»] {{Wayback|url=http://www.africanholocaust.net/html_ah/holocaustspecial.htm |date=20170505071745 }}. ''African Holocaust Society''.</ref>

== Bakgrunn ==
=== Atlanterhavsfrakten ===
[[Fil:First Voyage, Departure for the New World, August 3, 1492.jpg|thumb|Denne gamle [[illustrasjon]]en av «avreisen til den nye verden» viser dronning [[Isabella I av Castilla|Isabella]] og kong [[Ferdinand II av Aragón|Ferdinand]] av [[Spania]] som tar farvel med Columbus [[3. august]] [[1492]] i havnen i landsbyen Palos sørvest i [[Spania]].]]
Den atlantiske slavehandelen kom i gang etter at de første handelskontraktene ble opprettet mellom «den gamle verden» ([[Europa]] og [[Afrika]]) og de i «den nye verden» ([[Nord-Amerika|Nord-]] og [[Sør-Amerika]]). I århundrer hadde [[Malstrøm|tidevannsstrømmer]] gjort seiling over havet særlig vanskelig og risikabelt for skipstrafikken, og det var således liten sjøkontakt mellom folkene på de ulike kontinentene.<ref>Thornton 1998. ss. 15-17.</ref> På [[1400-tallet]] hadde imidlertid den nye utviklingen i europeisk sjøfartsteknologi frambrakt skip som var bedre utstyrt til å hanskes med problemene med tidevannsstrømmene, og som kunne begynne å krysse [[Atlanterhavet]] på skrå. I denne prosessen kom europeiske sjøfolk i kontakt med de vestafrikanske samfunnene og i Amerika hvor de tidligere ikke hadde vært.<ref>Thornton 1998. ss. 13.</ref> Historikeren [[Pierre Chaunu]] har beskrevet overgangen som et [[paradigme]]skifte fra isolasjon for en del samfunn til en tid med økende kontakt mellom de fleste samfunn.<ref>Chaunu 1969. ss. 54-58.</ref>

«Et antall tekniske og geografiske faktorer i kombinasjon gjorde europeerne til det mest sannsynlige folket for å undersøke Atlanterhavet og utvikle dens handel,» skrev historikeren [[John Thornton]].<ref>Thornton 1998. ss. 24.</ref> Han identifiserte disse faktorene som drivkraften for å finne nye og lønnsomme handelsmuligheter utenfor Europa foruten også ønsket om å skape et alternativt handelsnettverk som ikke var kontrollert av det [[muslim]]ske riket slik disse gjorde i [[Midtøsten]], noe som ble betraktet som en trussel både religiøst, politisk og kommersielt. Særlig europeiske handelsmenn som ønsket å handle med [[gull]], som kunne bli funnet i vestlige Afrika, og som ønsket å finne en sjøveg til [[India]], hvor de kunne handle luksusgoder som [[krydder]] uten å skaffe seg disse varene til overpris via Midtøstens muslimske handelsfolk.<ref>Thornton 1998. ss. 24-26.</ref>

Selv om den innledende utforskningen av Atlanterhavet ble utført utelukkende av europeere var det mange forskjellige europeiske land som var involvert, blant annet sjøfolk fra [[Spania]] og [[Portugal]], de italienske kongedømmene, [[England]], [[Frankrike]] og [[Polen]]. Dette mangfoldet har fått Thornton til å beskrive den innledende utforskningen av Atlanterhavet som «en virkelige internasjonal øvelse, selv om mange av de dramatiske oppdagelsene [som de til [[Christofer Columbus]] og [[Ferdinand Magellan]]] ble gjort støttet av de [[Den iberiske halvøy|iberiske]] monarkene», noe som senere ga opphav til senere [[myte]]r at det var spanjoler og portugisere alene som gjorde oppdagelsene.<ref>Thornton 1998. ss. 27.</ref>

=== Afrikansk slaveri ===
[[Fil:AfricanSlavesTransport.jpg|thumb|300px|Afrikanere i lenker, fraktet til slaveri. Tegning fra 1890.]]
[[Slaveri]] ble praktisert i noen deler av Afrika, og mennesker ble eksportert til andre stater i Afrika, Europa og Asia før den europeiske [[koloni]]seringen av Amerika.<ref>Ferro, Mark (1997): ''Colonization: A Global History''. Routledge. ISBN 9780415140072. s. 221</ref> Den afrikanske slavehandelen skaffet et stort antall slaver til europeere og til de muslimske statene.<ref>Person-Lynn, Kwaku: [http://www.africawithin.com/kwaku/afrikan_involvement.htm ''African Involvement In Atlantic Slave Trade''] {{Wayback|url=http://www.africawithin.com/kwaku/afrikan_involvement.htm |date=20040916000038 }}. Jf. Boahen, Adu: ''Topics In West African History'', s. 110.</ref> Før og fram til [[1500-tallet]] sørget [[Kristendom|kristne]] slavehandlere for å skaffe europeere som ble solgt som slaver til muslimske land,<ref>Oppegård, Guri Gunnes (18. august 2010): [http://www.forskning.no/artikler/2010/august/257655 «Middelaldersk trafficking»] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2010/august/257655 |date=20110518135211 |df=iso }}, ''Forskning.no''</ref> og senere herjet muslimske [[sjørøvere]] de europeiske kystene og tok europeere til fange for å selge dem som slaver, blant annet flere tusen nordmenn, og denne praksisen skjedde til langt opp i moderne tid. Det kunne skje så langt unna som på [[Færøyene]] hvor 30 kvinner ble røvet i [[1629]] og deretter fraktet til slaveri utenfor Europa. Handel med slaver og slaveri var med andre ord ikke et særtrekk for Afrika.<ref>Meland, Astrid (16. mai 2006): [http://www.dagbladet.no/magasinet/2006/05/15/466255.html Tok tusenvis av nordmenn som slaver], ''Dagbladet''</ref> 

Den atlantiske slavehandelen var ikke den eneste slavehandelen i Afrika, men var den største og heftigste. «Det afrikanske kontinentet forblødde sine menneskelige ressurser via alle tenkelige ruter,» skrev forfatteren og historikeren [[Elikia M’bokolo]] i avisen ''[[Le Monde diplomatique]]''. «Tvers over [[Sahara]], over [[Rødehavet]], fra havnene langs [[Indiahavet]] og over Atlanterhavet. Minst ti århundrer med slaveri til fordel for de muslimske landene (fra niende til det nittende). ... Fire millioner mennesker i slaveri ble eksportert via Rødehavet, ytterligere fire millioner<ref name="afbis">Obadina, Tunde: [http://www.afbis.com/analysis/slave.htm «Slave trade: a root of contemporary African Crisis»] {{Wayback|url=http://www.afbis.com/analysis/slave.htm |date=20120502172215 }}, ''Africa Economic Analysis''</ref> via havnene til [[Swahili (folk)|Swahili]] til Indiahavet, kanskje så mange som ni millioner langs de [[transsaharisk handel]]srutene, og elleve til tyve millioner (avhengig av forfatteren) som krysset Atlanterhavet.»<ref>M’bokolo, Elikia (2. april 1998): [http://mondediplo.com/1998/04/02africa «The impact of the slave trade on Africa»], ''Le Monde diplomatique''</ref>
I henhold til John K. Thornton kjøpte europeere mennesker i slaveri som var tatt til fange i de konstante krigene mellom afrikanske stater.<ref>Thornton, ss. 112</ref> Det var også afrikanere som drev forretning med å ta andre afrikanere til fange fra [[Etnisitet|etniske]] grupper i nabolaget, eller som krigsfanger, og som siden ble solgt som slaver.<ref name="Thornton, page 310"> Thornton, ss. 310</ref> Europeere skaffet en stort handel for et allerede eksisterende handelsmarked.<ref>Thornton, ss. 94</ref> Mens en afrikaner som ble holdt i slaver i sin egen region i Afrika hadde muligheten til å rømme og således frigjøre seg fra slaveriet, var en person som ble sendt til et annet land eller kontinent ingen muligheter for noen gang komme tilbake til sin region og familie, eller å komme seg ut av slaveriet. Mennesker som levde langt elven [[Niger (elv)|Niger]] ble transportert fra disse områdene og ut til kysten og deretter solgt ved europeiske handelsstasjoner i bytte for [[muskett]]er, og andre varer som klær eller [[Alkoholholdig drikke|alkohol]].<ref>Thornton, ss. 45</ref>

=== Europeisk kolonisering og slaveri i Vest-Afrika ===
[[Image:AlonsoFernandezdeLugo2.JPG|thumb|right|300px|[[Alonso Fernández de Lugo]] presenterte høvdinger fra urbefolkningen på [[Tenerife]] på [[Kanariøyene]] for de spanske monarkene [[Isabella I av Castilla|Isabella]] og kong [[Ferdinand II av Aragón|Ferdinand]].]]
Ved oppdagelsen av nye landområder ved sjøoppdagelser, begynte europeiske kolonister snart å utvandre og bosette seg i land utenfor deres eget kontinent. Utenfor kysten av Afrika invaderte og koloniserte europeere, under ledelse av [[kongedømmet Castilla]], [[Kanariøyene]] i løpet av [[1400-tallet]]. De forvandlet det meste av landet til produksjon av [[vin]] og [[sukker]]. Sammen med dette ble de innfødte på øynene, [[Guanches]], og brukte dem som slaver både på øyene og over hele det kristne Middelhavet.<ref>Thornton 1998. ss. 28-29.</ref>

Historikeren John Thornton bemerket at «den egentlige motivasjonen til den europeiske ekspansjonen og for gjennombrudd i havnavigering var ikke mer enn å utnytte muligheten for umiddelbar inntjening ved røveri og beslaglegge eller kjøpe handelsvarer.»<ref>Thornton 1998. s. 31.</ref> Ved å benytte Kanariøyene som marinebase begynte europeerne, hovedsakelig portugisere på dette tidspunkt, å flytte aktivitetene sine lengre sørover langs vestkysten av Afrika, dro på angrepstokt og tok folk til fanger som senere ble solgt som slaver i Middelhavet.<ref>Thornton 1998. ss. 29-31.</ref> Selv om dette var innledningsvis preget av suksess, "tok det ikke lang tid før afrikanske marinestyrker var oppmerksomme på de nye farene, og portugisiske skip begynte å møte sterk og effektiv motstand," og hvor mannskapet på flere skip ble drept av afrikanske sjøfolk på skip som var bedre utstyrt for å seile langs den vestafrikanske kysten og opp elvesystemene.<ref>Thornton 1998. ss. 37.</ref>

[[Fil:Kongo audience.jpg|thumb|right|300px|Kongen av Kongo gir audiens til portugisere og egne undersåtter.]]
Ved [[1494]] hadde den portugisiske kongen inngått en enighet med herskerne i flere vestafrikanske stater som tillot handel mellom deres respektive folk, noe som gjorde det mulig for Portugal å delta i den velutviklede handelsøkonomien i Afrika uten å havne i stridigheter. Fredfylt handel ble regelen langs hele den afrikanske kysten, skjønt det oppsto fortsatt stridigheter fra tid til annen, eksempelvis da portugisiske handelsmenn forsøkte å erobre [[Bijagosøyene]] i [[1535]],<ref>Thornton 1998. s. 38-39.</ref> noe som ble fulgt i [[1571]] da Portugal, støttet av [[kongeriket Kongo]], greide å erobre den sørvestlige regionen av [[Angola]] for å sikre sine truete økonomiske interesser i området. Selv om [[Kongo]] senere gikk inn i en koalisjon for å presse portugiserne ut i [[1591]] da Portugal hadde sikret et fotfeste på kontinentet som landet kom til beholde til ut på [[1900-tallet]].<ref>Thornton 1998. s. 40.</ref> Til tross for disse tilfellene av sjeldne av vold mellom afrikanske og europeiske styrker var det imidlertid mange afrikanske stater i stand til å sikre seg at handelen foregikk på deres egne betingelser, krevde toll av fremmede skip, og i et tilfelle i [[1525]] arresterte kong [[Affonso I av Kongo]] et fransk skip og dets mannskap ved at det ulovlig hadde drevet handel langs Kongos kyst.<ref>Thornton 1998. s. 39.</ref>

Historikere har lenge diskutert hva slags forbindelser og hvilke maktforhold som eksisterte mellom de afrikanske kongedømmene og de europeiske handelsmenn. Blant annet argumenterte [[Walter Rodney]] (1972) for at det var en ut ujevn maktforhold der afrikanerne ble tvunget inn i «kolonihandel». Rodney mente disse forholdene på 1500-tallet førte til at Afrika forble underutviklet i hans egen tid.<ref>Rodney 1972. ss. 95-113.</ref> Denne oppfatningen har blitt støttet av andre historikere, som blant annet [[Ralph Austen]] (1987).<ref>Austen 1987. ss. 81-108.</ref>, mens for eksempel John Thornton (1998) argumenterer at for at «den atlantiske slavehandelen var ikke nær så kritisk for den afrikanske økonomien som disse forskerne mente» og at «afrikansk fabrikasjon [på denne tiden] var mer enn kvalifisert til å håndtere konkurranse fra førindustrialiserte Europa.»<ref>Thornton 1998. s. 44.</ref>

=== Europeisk kolonisering og slaveri i Amerika ===
[[Fil:Carib indian family by John Gabriel Stedman.jpg|thumb|Karibfamilie, tegnet av John Gabriel Stedman i 1818]]
Det var imidlertid ikke bare langs den afrikanske vestkysten, men også i Amerika at europeerne begynte å søke etter inntektsmuligheter. Europa ble først oppmerksom på Amerika etter at kontinentet ble oppdaget av [[Christofer Columbus]] i 1492.<ref>Thornton 1998. s. 35.</ref> Som i Afrika motsatte den innfødte befolkningen seg at europeerne trengte seg inn på deres landområder i løpet av det første århundret med kontakt. I [[Karibia]] var de spanske bosetterne seg først i stand til å sikre seg kontroll over de større øyene etter å ha alliert seg med bestemte indianske stammegrupper i deres eksisterende konflikter med nabostammene. Grupper som Kulinago på [[De små Antiller]], og [[Kariber|karibene]] og [[Arawak (folk)|arawakfolket]] fra (hva som i dag er) [[Venezuela]] rettet effektive motangrep mot de spanske basene i Karibia med deres båter som var mindre og langt bedre egnet til navigere rundt øyene, og de oppnådde ved et antall tilfeller å beseire de spanske skipene.<ref>Thornton 1998. ss. 40-41.</ref>

På 1400- og 1500-tallet bosatte kolonister fra Europa seg også på de ellers ubebodde øyene i Atlanterhavet som [[Madeira]] og [[Azorene]] hvor det var ingen slaver å selge, men hvor det kunne eksporteres produkter som ble øyenes hovedindustri.<ref>Thornton 1998. s. 33.</ref>

== 1500- og 1600-tallet ==
[[Fil:NavioNegreiro.gif|thumb|Diagram som viser hvor tett afrikanske slaver ble stuet sammen ombord på slaveskip.]]
Den atlantiske slavehandelen er tradisjonelt inn i to perioder, kjent som den første og den andre atlanterhavssystemene.

Det første atlanterhavssystemet var handelen med afrikanere i slaveri til hovedsakelig søramerikanske kolonier underlagt [[Portugal]] og [[Spania]]. Det utgjorde kun noe mer enn 3 prosent av hele den atlantiske slavehandelen. Den begynte i betydelig skala omtrent fra år 1502<ref>Anstey, Roger (1975): ''The Atlantic Slave Trade and British abolition, 1760–1810''. London: Macmillan, s. 5.</ref> og varte fram til 1580 da Portugal var midlertidig forent med Spania. Mens portugisisk handlet slaver selv benyttet det spanske riket på et system kalt ''asiento'', en juridisk avtale mellom en person og den spanske krone om enerett på handel av et bestemt produkt, og vanligvis hadde betydningen ''[[asiento de negros]]'', en overenskomst hvor en annen part fikk rettigheten til å ha [[monopol]] på å innføre afrikanske slaver til Spanias amerikanske kolonier. I løpet av den første atlanterhavssystemet var det portugisere som fikk nær monopol på å frakte slaver til Spanias amerikanske kolonier, skjønt en del nederlandske, engelske, spanske og franske handelsskip deltok også i slavehandelen.<ref>Emmer, P.C. (1998): ''The Dutch in the Atlantic Economy, 1580–1880. Trade, Slavery and Emancipation''. Variorum Collected Studies Series CS614, ss. 17.</ref> Etter unionen ble Portugal svekket og landets kolonirike ble angrepet av nederlendere og briter.

Det andre atlanterhavssystemet var handelen av afrikanere i slaveri av hovedsakelig briter, portugisere, franskmenn og hollendere. Det fremste reisemålet for denne fasen var de karibiske koloniene, [[Brasil]] og Nord-Amerika, da et antall europeiske land hadde bygget opp kolonier som var økonomisk avhengig av slaver. Blant de som fremmet dette systemet var britene [[Francis Drake]] og [[John Hawkins]].

Kun noe mer enn 3 prosent av afrikanerne ble eksportert og solgt til slaveri i årene 1450 og 1600, og 16 prosent på 1600-tallet. Mer enn halvparten av dem ble eksportert på 1700-tallet, og de gjenværende 28,5 prosent ble fraktet på 1800-tallet.<ref>Lovejoy, Paul E. (1994): «The Volume of the Atlantic Slave Trade. A Synthesis» I: Northrup, David (red.): ''The Atlantic Slave Trade''. D.C. Heath and Company.</ref>

== Trekanthandelen ==
* ''Se hovedartikkel, [[Trekantfart]]''

[[Fil:Fers esclave.jpg|thumb|right|Levninger av kjettinger for slaver.]] 
Europeiske kolonister praktiserte innledningsvis systemer av både bundet arbeid og slaveri overfor urbefolkningen i den nye verden. Av en rekke årsaker erstattet afrikanere den innfødte befolkningen som slaver i Nord- og Sør-Amerika. I en del tilfeller, slik som i Karibia, førte krig og sykdommer som [[Kopper (sykdom)|kopper]] til at den innfødte befolkningen ble helt utryddet. I andre tilfeller, slik som i [[Sør-Carolina]], [[Virginia]] og [[New England]], var behovet for allianser med de innfødte stammene koblet med tilgjengeligheten av rimelige afrikanske slaver (på begynnelsen av 1700-tallet i disse koloniene) til at det var liten grunn eller behov for å underlegge seg den indianske befolkningen til slaver. 

En gravhaug i [[San Francisco de Campeche|Campeche]] i [[Mexico]] har antydet at slaver ble fraktet dit ikke lenge etter at Hernán Cortés hadde fullført undertrykkelsen av [[Aztekere|aztekiske]] og [[Mayaer|mayaenes]] Mexico. Gravstedet hadde vært i bruk fra omtrent [[1550]] og fram til slutten av 1600-tallet.<ref>[http://www.livescience.com/history/060131_first_slaves.html «Skeletons Discovered: First African Slaves in New World»]. 31. januar 2006. ''LiveScience.com''.</ref>

Den første siden av triangelhandelen var eksport av varer fra Europa til Afrika. Et antall afrikanske konger og handelsmenn tok del i handelen med slaver fra 1440 og fram til rundt 1833. For hver afrikanske fange som ble solgt som slave ville de afrikanske herskerne motta en rekke varer fra Europa. Disse omfattet geværer, ammunisjon og andre fabrikkerte varer. Det andre beinet i trekanthandelen var eksport av afrikanere over Atlanterhavet til Nord- og Sør-Amerika og Karibia. Den tredje og siste delen av trekanthandelen var frakt av varer til Europa fra Amerika. Disse varene var produktene av plantasjene som benyttet seg av slaver og omfattet blant annet [[bomull]], [[sukker]], [[tobakk]], [[melasse]] og [[Rom (brennevin)|rom]].

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Austen, Ralph (1987): ''African Economic History: Internal Development and External Dependency''. London: James Currey. ISBN 978-0852550090.
* Rodney, Walter (1972): ''How Europe Underdeveloped Africa''. London: Bogle L'Ouverture. ISBN 9780950154640.
* Thornton, John (1998): ''Africa and Africans in the Making of the Atlantic World, 1400-1800'' (2. utg.). New York: Cambridge University Press. ISBN 9780521622172.

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20130325095837/http://www.slavevoyages.org/tast/index.faces Voyages: The Trans-Atlantic Slave Trade Database], database for den transatlantiske slavehandelen
* [http://www.africanholocaust.net/ah_articles.htm African Holocaust: The legacy of Slavery remembered], Den afrikanske holocaust: arven fra slaveriet
* [http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/africa/6445941.stm BBC: Africa – Quick guide: The slave trade], slavehandelen i Afrika

{{portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Afroamerikansk historie]]
[[Kategori:Slaveri i USA]]

[[Kategori:Slavehandel]]
[[Kategori:Afrika]]