Redigerer Den angelsaksiske krønike

[[File:Peterborough.Chronicle.firstpagetrimmed (cropped).png|thumb|upright=1.5|Den første siden av ''[[Peterborough-krøniken]]'' som viser dens dekorerte [[initial]].]]
'''''Den angelsaksiske krønike''''' er en samling av [[annal]]er, skrevet på [[angelsaksisk]], som dekker [[angelsaksere|angelsaksernes]] historie i [[England]] og til dels i [[de britiske øyer]]. Det er en av de best bevarte tekstene fra [[angelsaksisk litteratur]]. Mye av materialet er basert på [[legende]]r og fortellinger. Det er også noen førstehåndsskildringer av hendelser, og enkelte sider ved angelsaksisk historie er ikke belyst noe annet sted.

Det originale manuskriptet til ''Krøniken'' ble laget sent på 800-tallet, sannsynligvis i [[Wessex]], under [[Alfred den store]]s regjeringstid (regjerte 871–899). Dens innhold, som har innlemmet kilder som nå ellers er tapt, datert fra så tidlig som 600-tallet, er kjent som ''Common Stock'' (den vanlige stammen) av ''Krøniken''.<ref>Hunter Blair ((1966), s. 11.</ref> Flere kopier ble laget av denne ene originalen og deretter spredt til klostre over hele England, hvor de ble oppdatert, delvis uavhengig av hverandre. Disse manuskriptene er samlet kjent som ''Den angelsaksiske krønike''. Nesten alt materialet i ''Krøniken'' er i form av annaler, etter år; den eldste er datert til 60 [[Kristi fødsel|f.Kr.]] (annalens dato for [[Julius Cæsar]]s invasjon av Britannia). I ett tilfelle ble ''Krøniken'' fortsatt aktivt oppdatert fram til 1154.

Ni manuskripter av ''Krøniken'' er helt eller delvis bevart, men ingen er selve originalen. Sju er oppbevart i [[British Library]], ett i [[Bodleian Library]] i [[Oxford]], og det eldste i Parker Library of [[Corpus Christi College (Cambridge)|Corpus Christi College]] ved [[Universitetet i Cambridge]]. Den eldste ser ut til å ha blitt påbegynt mot slutten av Alfreds regjeringstid, mens den siste ble kopiert ved klosteret i [[Peterborough]] etter en brann i dette klosteret i 1116. Noen senere middelalderkrøniker som stammer fra tapte manuskripter, inneholder antydninger om ytterligere krønikemateriale.

Mange opplysninger i ''Krøniken'' er ikke nedtegnet andre steder, og den gir en nokså klar [[kronologi]]ske ramme for å forstå hendelser. Derfor er ''Krøniken'' blant de viktigste kildene til Englands historie fra [[Romerriket]]s fall på 400-tallet og tiårene etter [[Normannernes erobring av England|den normanniske erobringen]] i siste halvdel av 1000-tallet.<ref name="HunterBlair_355">Hunter Blair (1960), s. 355.</ref> Akademikeren Nicholas Howe karakteriserte ''Krøniken'' og [[Beda den ærverdige|Bedas]] ''[[Anglernes kirkes historie]]'' som «de to store angelsaksiske historieverkene».<ref name="Howe"> Howe, Nicholas (2004): «Rome: Capital of Anglo-Saxon England», ''Journal of Medieval and Early Modern Studies''. '''34''' (1): 147–172. doi:[https://doi.org/10.1215%2F10829636-34-1-147 10.1215/10829636-34-1-147]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:170978121 170978121].</ref> ''Krønikens'' beretninger har en tendens til å være sterkt politiserte, men den opprinnelige ''Common Stock'' hadde først og fremst til hensikt å legitimere dynastiet og autoriteten til [[Alfred den store]], foruten at kongen oppmuntret til manuskripter på morsmålet angelsaksisk framfor kun latin.<ref>[https://blogs.bl.uk/digitisedmanuscripts/2019/01/alfred-ordered-me-to-be-made.html «Alfred ordered me to be made»], Medieval manuscripts blog, ''British Library'' 1. januar 2019</ref> Sammenligning mellom ''Krønikens'' manuskripter og andre middelalderkilder viser at de skriftlærde som kopierte eller la til stoff, utelot hendelser eller fremstilte dem ensidig. Det har også gitt nyttig innsikt i engelsk politikk i [[tidlig middelalder]].

Manuskriptene til ''Krøniken'', særlig annaler fra 1131 og utover, er også viktige for å forstå den historiske utviklingen av [[Engelsk|det engelske språket]].<ref name="HunterBlair_355"/> Den senere Peterborough-teksten viser overgangen fra det standard angelsaksiske litterære språket til tidlig [[mellomengelsk]], som inneholder noen av de eldste kjente mellomengelske tekstene.<ref name="Swanton_romertall">Swanton (1996), s. xxi–xxviii.</ref>

== Kilder og sammensetning av originalen ==
=== Sted og dato for sammensetningen ===
[[Fil:KingAlfredStatueWantage ny.jpg|miniatyr|''Den angelsaksiske krønike'' ble opprettet på oppfordring av kong Alfred, her fra en statue i Wantage, hvor han har et sverd i høyre hånd og en bokrull i venstre mot brystet.]]
Historikere er enige om at ''Krønikens'' original, det første manuskriptet (''Common Stock''), noen ganger også omtalt som ''Early English Annals'' (de tidlige engelske annaler),<ref>Sayles, G.O. (1966): ''The Medieval Foundations of England'', London, s. 7.</ref> ble redigert til sin nåværende form mellom [[890]] og [[892]]. Det skjedde før  biskop [[Asser av Sherborne]] brukte en versjon av originalen i sin biografi ''Livet til kong Alfred'', i 893.<ref name="Keynes&Lapidge_55">Keynes & Lapidge (2004), s. 55</ref> Det er likevel usikkert nøyaktig hvilket år påfølgende fortsettelser begynte å bli lagt til.<ref> Bately, Janet (1985): 'The Compilation of the Anglo-Saxon Chronicle Once More', ''Leeds Studies in English'', new series, '''16''', s. 7–26.</ref><ref name="Abels_15"> Abels, Richard (2005): ''Alfred the Great: War, Kingship and Culture in Anglo-Saxon England''. Longman. ISBN 0-582-04047-7; s. 15.</ref><ref>Irvine (2015), s. 350–352</ref>

Originalen ble skrevet/sammenredigert et sted i [[Wessex]], uvisst hvor.<ref>Wormald (1991), s. 158</ref><ref name="Abels_15"/><ref name="Keynes&Lapidge_41">Keynes & Lapidge (2004), s. 41</ref><ref name="Stenton_22">Stenton (1925), s. 22</ref> Redaktøren ''kan'' ha arbeidet på oppdrag fra, og under beskyttelse av kong Alfred selv. [[Frank Stenton]] mente at den måtte ha oppstått hos et sekulært herresete utenfor hoffet,<ref name="Stenton_22"/> og Simon Keynes og Michael Lapidge kommenterte at vi burde «motstå fristelsen til å betrakte det som en form for vestsaksisk dynastisk propaganda».<ref name="Keynes&Lapidge_55"/> Likevel er det ingen tvil om at originalen systematisk fremmer Alfreds dynasti og styre, så vel som hans entusiasme for læring og bruken av angelsaksisk som skriftspråk. Den ser delvis ut til å ha vært inspirert av de kongelige frankiske annaler, og dens vide utbredelse er også i samsvar med Alfreds politikk.<ref>Campbell (2000), s. 144</ref><ref>Irvine (2015), s. 347–354</ref>  Arbeidet var kanskje foranlediget av stadig nye skandinaviske angrep på Wessex.<ref name="Keynes&Lapidge_41"/>

=== Kilder og pålitelighet ===
Originalen innlemmer materiale fra flere kilder, blant annet annaler knyttet til [[Kent]], [[Sussex]], [[Kongedømmet Mercia|Mercia]] og spesielt [[Wessex|vestsaksisk]] historie.<ref name="Lapidge_35">Lapidge (1999), s. 35.</ref> Det er uklart hvor langt dette materialet først ble trukket sammen av redaktøren(e) av originalen og hvor langt det allerede hadde blitt kombinert før slutten av 800-tallet: det er ingen åpenbare endringer i språktrekk i originalen som kan hjelpe å angi ulike kilder.<ref>Bately (1986), s. 93—129.</ref> Der originalen trekker på andre kjente kilder, er dens hovedverdi for moderne historikere som en indeks over verkene og temaene som var viktige for kompilatorene; der det tilbyr unikt materiale er det av spesiell historisk interesse.

=== «Verdenshistoriske annaler» ===
Fra den første annalen, for 60 f.Kr., fram til 449, presenterer originalen for det meste viktige hendelser fra utenfor England og de britiske øyer, et materiale som er kjent som «verdenshistoriske annaler». Disse hadde som forbilde [[Hieronymus]]’ ''De Viris Illustribus'', ''[[Liber Pontificalis]]'', oversettelsen av [[Eusebius av Cæsarea|Eusebius]]’ ''Ekklesiastisk historie'' og [[Isidor av Sevilla]]s ''Chronica''.<ref>Irvine (2015), s. 348-349</ref><ref name="Bately">Bately, Janet (1979): 'Bede and the Anglo-Saxon Chronicle', King, Margot H.; Stevens, Wesley M., red.: ''Saints, Scholars and Heroes: Studies in Medieval Culture in Honour of Charles W. Jones'', 2 bind, Collegeville, s. 233–254.</ref> Ved siden av disse, helt ned til det tidlige på 700-tallet, gjorde originalmanuskriptet utstrakt bruk av det kronologiske sammendraget fra slutten av Bedas kirkehistorie (og kanskje noen ganger selve historien).<ref>Irvine (2015), s. 348</ref><ref name="Bately"/> Forskere har forstått disse annalenes hensikt å presentere England som en del av den [[Romerriket|romerske]] og kristne verden og dens historie.<ref name="Howe"/><ref>Courtnay Konshuh (2020): «Constructing Early Anglo-Saxon Identity in the Anglo-Saxon Chronicles», Langlands, Alexander; Lavelle, Ryan, red.: ''The Land of the English Kin: Studies in Wessex and Anglo-Saxon England in Honour of Professor Barbara Yorke'', Leiden: Brill, s. 154–180.</ref>

=== 400- og 500-tallet ===
[[Fil:Sixth- and seventh-century battles of West-Saxon kings according to the Anglo-Saxon Chronicle.png|miniatyr|upright=1.5|Kamper fra vestsaksiske konger fra 500- og 600-tallet ifølge ''Den angelsaksiske krønike'']]
Fra [[449]] forsvinner stort sett dekningen av ikke-engelsk historie, og omfattende materiale om de delene som på 800-tallet var i Wessex, ofte unikt for ''Krøniken'', fremkommer. ''Krøniken'' tilbyr en tilsynelatende sammenhengende beretning om [[Angelsaksisk bosetning i Britannia|den angelsaksiske bosetningen]] i sørlige England av sjøfolk som gjennom en rekke kamper etablerte kongedømmene Kent, Sussex og Wessex. Dette materialet ble en gang antatt av mange historikere å være pålitelig bevis, og dannet ryggraden i en grunnleggende fortelling om tidlig engelsk historie; men dens upålitelighet ble avslørt i [[1980-årene]].<ref> Sims-Williams, Patrick (1983): [https://www.jstor.org/stable/44510771 «The Settlement of England in Bede and the Chronicle»], ''Anglo-Saxon England''. '''12''': 1–41. doi:[https://doi.org/10.1017%2FS0263675100003331 10.1017/S0263675100003331]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/44510771 44510771]</ref><ref>Yorke, Barbara (1993): «Fact or Fiction? The Written Evidence for the Fifth and Sixth Centuries AD», ''Anglo-Saxon Studies in Archaeology and History'', '''6''', s. 45–50.</ref>

Det eldste materialet som ikke støttes av [[Beda den ærverdige]] ser ut til å være basert primært på kongelige slekter og lister over biskoper, som kanskje først ble skrevet rundt 600, da engelske konger konverterte til kristendommen, og mer sikkert ved slutten av [[Ine av Wessex]]’ regjeringstid fra 689 til 726.<ref>Dumville, David N. (1976): «The Anglian Collection of Royal Genealogies and Regnal Lists», ''Anglo-Saxon England'', '''5''', s. 23–50.</ref><ref name="Dumville_21-66">Dumville, David N. (1985): 'The West Saxon Genealogical Regnal List and the Chronology of Early Wessex', ''Peritia'', '''4''', s. 21–66</ref><ref>Irvine (2015), s. 349</ref>  Slike kilder er best representert av den [[East Anglia|anglianske]] kongelisten og den sannsynligvis avledede vestsaksiske slektslisten. Detaljert sammenligning av disse kildene med originalen har bidratt til å vise graden av oppfinnelse i originalens visjon om 400- og 500-tallet. For eksempel, kanskje på grunn av redigeringer i mellomliggende annaler, ser begynnelsen av regjeringen til [[Cerdic av Wessex]], visstnok grunnleggeren av det vestsaksiske dynastiet, ut til å ha blitt skjøvet tilbake fra 538 e.Kr. i den tidligste rekonstruerbare versjonen av kongelisten til 500 e.Kr. i originalen.<ref name="Dumville_21-66"/>

Til tider er det nyvinninger, vanligvis gjennom [[folkeetymologi]]ske [[Opphavssagn|opphavsmyter]] basert på [[Toponymi|stedsnavn]], enda mer åpenbart. For eksempel, mellom 514 og 544, refererer ''Krøniken'' til Wihtgar, som visstnok ble gravlagt på øya [[Isle of Wight]] ved ''Wihtgaræsbyrg'' (Wihtgars borg) og ga således navnet sitt til øya. Imidlertid stammer navnet på Isle of Wight fra det [[latin]]ske ''Vectis'', ikke fra Wihtgar.<ref>[https://www.etymonline.com/word/wight wight (n.)], ''Online Etymology Dictionary''</ref> Det faktiske navnet på festningen var sannsynligvis Wihtwarabyrg («borgen til innbyggerne i Wight»), og enten mistolket redaktøren(e) av originalmanuskriptet eller en tidligere kilde dette som å referere til Wihtgar.<ref>Ekwall,Eilert (1960): ''The Concise Oxford Dictionary of English Place-Names''. Oxford University Press. 4. utg. ISBN 978-0198691037.</ref>

=== 600- og 700-tallet ===
I tillegg til kildene som er oppført ovenfor, antas det at originalmanuskriptet lånte på samtidens annaler som begynte å bli oppbevart i Wessex i løpet av 600-tallet. Kanskje var det som merknader til [[Påskeformelen|påsketabeller]], utarbeidet for å hjelpe presteskap med å bestemme datoene for kommende kristne høytider, og som kan være kommentert med korte notater om minneverdige hendelser for å skille ett år fra et annet.<ref name="Harrison"> Harrison, Kenneth (1976): ''The Framework of Anglo-Saxon History to A.D. 900'', Cambridge: Cambridge University Press.</ref><ref>Irvine (2015), s. 348</ref> Annalen for [[648]] kan markere punktet hvor samtidens hendelser begynner å dukke opp, og annalen for [[661]] nedtegner et slag utkjempet av Cenwalh som sies å ha blitt utkjempet «i påsken», en presisjon som innebærer en samtidig opptegnelse.<ref>Stenton, F.M. (1970): ''Preparatory to Anglo-Saxon England'', red. D.M. Stenton , s. 116–126</ref><ref>Harrison, Kenneth (1976): ''The Framework of Anglo-Saxon History to A.D. 900'', Cambridge: Cambridge University Press, s. 132–135 </ref><ref>Swanton (1996), s. xviii–xix</ref> Lignende, men adskilte kilder ville forklare datoene og [[genealogi]]ene for kongene i [[Northumbria]] og [[Mercia]].<ref>Swanton (1996), s. 16</ref>

Oppføringen for [[755]], som beskriver hvordan [[Cynewulf av Wessex|Cynewulf]] tok makten i kongedømmet Wessex fra Sigebehrt, er langt mer detaljert enn de omkringliggende oppføringene, og omfatter direkte talesitater fra deltakerne i disse hendelsene. Det virker sannsynlig at dette ble hentet av skriveren fra eksisterende tekstmateriale.<ref>Greenfield (1986), s. 60.</ref><ref>Bredehoft, Thomas A. (2001): ''Textual Histories: Reading in the ‘Anglo-Saxon Chronicle’'', Toronto: University of Toronto Press, s.  39–60</ref>

=== 800-tallet ===
Fra slutten av 800-tallet og utover, en periode som sammenfaller i teksten med begynnelsen av skandinaviske angrep på England, får ''Krøniken'' fart.<ref name="Lapidge_35"/> Etter hvert som ''Krøniken'' fortsetter, mister den sitt listelignende utseende, og annaler blir lengre og mer narrative i innholdet. Mange senere oppføringer inneholder mye historisk fortelling i hver annal.<ref>Crystal (1995), s. 15.</ref>

== Utvikling etter originalen ==
Etter at den originale ''Krøniken'' ble samlet, ble kopier laget og distribuert til forskjellige klostre. Ytterligere kopier ble laget for videre distribusjon eller for å erstatte tapte manuskripter, og noen kopier ble oppdatert uavhengig av hverandre. Det er kopier av denne typen som utgjør de bevarte manuskripter av ''Krøniken''.

Manuskriptene ble produsert på forskjellige steder, og til tider gjenspeiler tilpasninger gjort til originalen i løpet av kopieringen skrivernes ulike agenda, men gir samtidig verdifulle alternative perspektiver for ettertiden. Disse fargelegger både beskrivelsen av samspillet mellom Wessex og andre riker, og beskrivelsene av vikingenes ødeleggelser. For eksempel beskriver originalens annal for 829 kong [[Egbert av Wessex|Egbert]]s invasjon av Northumbria med kommentaren om at northumbrierne tilbød ham «underkastelse og fred». De northumbriske krønikene innlemmet i [[Roger av Wendover]]s historie fra 1200-tallet gir imidlertid et annet bilde: «Da Egbert hadde tatt alle de sørlige kongerikene, ledet han en stor hær inn i Northumbria, og la provinsen øde med alvorlig plyndring, og fikk kong Eanred til å betale tributt.»<ref>Swanton (1996), s. 60–61</ref><ref>Wormald (1991), s. 139</ref>

Lignende avvik er tydelige i hvordan forskjellige manuskripter kopierer fortsettelser av ''Krøniken'' etter originalen. For eksempel ble [[Ælfgar av Mercia|Ælfgar]], jarl av [[East Anglia]], og sønn av Leofric, jarlen av Mercia, forvist kortvarig i 1055. De tre manuskriptene som kalles [C], [D] og [E] sier følgende:<ref name="Swanton_oversettelser">Tekstene er oversatt fra Swanton (1996), s. 184</ref><ref name="Campbell_222">Campbell (1991), s. 222.</ref>

[C]: «Ælfgar jarl, sønn av jarl Leofric, ble gjort fredløs uten noen skyld ...»
[D]: «Ælfgar jarl, sønn av jarl Leofric, ble gjort fredløs nesten uten skyld ...»
[E]: «Ælfgar jarl ble gjort fredløs ettersom det ble beskyldt mot ham at han var en forræder mot kongen og hele landets folk. Og han innrømmet dette for alle mennene som var samlet der, selv om ordene kom ut imot hans vilje.»

Skrivere kan også utelate materiale, noen ganger ved et uhell, men også av ideologiske grunner. Ælfgar var jarl av Mercia i [[1058]], og ble det året forvist igjen. Denne gangen har bare manuskript [D] noe å si: «Her ble Ælfgar jarl fordrevet, men han kom snart tilbake igjen, med vold, ved hjelp av Gruffydd. Og her kom en angripende skipshær fra Norge; det er trettende å fortelle hvordan det hele skjedde.»<ref name="Swanton_oversettelser"/> I dette tilfellet finnes det andre kilder for å klargjøre bildet: det ble gjort et betydelig norsk forsøk på å erobre England, men [E] sier ingenting i det hele tatt, og [D] nevner det knapt. Det har noen ganger blitt hevdet at når ''Krøniken'' er taus, må andre kilder som rapporterer om store hendelser ta feil, men dette eksemplet viser at ''Krøniken'' utelater viktige hendelser.<ref name="Campbell_222"/>

== Feil i dateringen ==
[[Fil:ASC.svg|miniatyr|Kart over deler av øya Storbritannia. Det viser stedene hvor de ulike kronikkene ble skrevet, og hvor de nå oppbevares.<ref name="Swanton_xiv–xvi"/>]]
Prosessen med manuell kopiering førte til utilsiktede feil i datoer; slike feil ble noen ganger forsterket i overføringskjeden. Hele originalmanuskriptet har en [[kronologi]]sk forskyvning på to år for perioden 756–845 på grunn av at to år mangler i originalen.<ref>Keynes, Simon (2015): [https://dk.robinson.cam.ac.uk/sites/default/files/files/ASCdiagram2015november.pdf «The Anglo-Saxon Chronicle: A Hypothetical Reconstruction of its Development from the Alfredian ’Common Stock’ of c. 892»] (PDF), ''Kemble'', The Anglo-Saxon Charters</ref> I [D]-manuskriptet utelater skriveren årstallet 1044 fra listen på venstre side. Annalene som er kopiert ned er derfor feil fra 1045 til 1052, som har to oppføringer.<ref name="Swanton_xiv–xvi">Swanton (1996), s. xiv–xvi.</ref>

Et vanskeligere problem er spørsmålet om datoen når et nytt år begynte ettersom den moderne skikken med å starte året den 1. januar ikke var universell på denne tiden. Oppføringen for 1091 i [E] begynner ved jul og fortsetter hele året; det er tydelig at denne oppføringen følger den gamle skikken med å starte året ved jul. Noen andre oppføringer ser ut til å begynne året 25. mars, for eksempel året 1044 i [C]-manuskriptet, som slutter med [[Edvard Bekjenneren]]s ekteskap den 23. januar, mens oppføringen for 22. april er registrert under 1045. Det er også årstall. som ser ut til å begynne i september.<ref name="Swanton_xiv–xvi"/>

== Bevarte manuskripter ==
Av de ni bevarte manuskriptene er syv skrevet utelukkende på [[angelsaksisk]] (også kjent som gammelengelsk). Den ene, kjent som den tospråklige ''Canterbury Epitome'', er på angelsaksisk med en oversettelse av hver annal til [[latin]]. En annen, ''[[Peterborough-krøniken]]'', er på angelsaksisk, bortsett fra den siste oppføringen, som er på tidlig [[mellomengelsk]]. Den eldste (''Corp. Chris. MS 173'') er kjent som ''Winchester-krøniken'' eller ''Parker-krøniken'' (etter [[Matthew Parker]], en [[erkebiskop av Canterbury]] som en gang eide den), og er skrevet på angelsaksisk fram til 1070, deretter latin til 1075. Seks av manuskriptene ble trykt i en 1861-utgave for [[Rolls Series]] av [[Benjamin Thorpe]], med teksten lagt ut i spalter merket A til F. Han la også til de få lesbare levningene av et brent syvende manuskript, som han omtalte som [G], delvis ødelagt i en brann ved Ashburnham House i 1731. Etter denne konvensjonen kalles de to tilleggsmanuskriptene ofte [H] og [I].<ref name="Swanton_romertall"/>

{|class="wikitable"
! Versjon !! Krønikens navn !! Lokalisering !! Manuskript
|-
|A || ''Winchester-krøniken'' (eller ''Parker-krøniken'') || Parker Library, Corpus Christi College || 173
|-
|B || ''Abingdon-krøniken I'' || [[British Library]] || [[Cotton-biblioteket|Cotton]] Tiberius A. vi
|-
|C || ''Abingdon-krøniken II'' || British Library|| Cotton Tiberius B. i
|-
|D || ''Worcester-krøniken'' || British Library|| Cotton Tiberius B. iv
|-
|E || ''[[Peterborough-krøniken]]'' (eller ''Laud-krøniken'') || [[Bodleian Library]] || Laud misc. 636
|-
|F || ''Bilingual Canterbury Epitome'' || British Library|| Cotton Domitian A. viii
|-
|G or A<sup>2</sup> or W|| En kopi av ''Winchester-krøniken'' || British Library || Cotton Otho B. xi + Otho B. x
|-
|H || ''Cottonian Fragment'' || British Library|| Cotton Domitian A. ix
|-
|I || ''Påsketabell-krøniken'' || British Library|| Cotton Caligula A. xv
|-
|}

== Slektskapet mellom manuskriptene ==
[[Fil:ASC schematic.svg|miniatyr|500px|Forholdet mellom syv av de forskjellige manuskriptene til ''Krøniken''. Fragmentet [H] kan ikke plasseres pålitelig i diagrammet. Andre relaterte tekster vises også. Diagrammet viser en antatt original, og gir også relasjonene til manuskriptene til en versjon produsert i Nord-England som ikke har overlevd, men som antas å ha eksistert.]]

Manuskriptene antas alle å stamme fra en felles original, men sammenhengene mellom tekstene er mer komplekse enn enkel arv via kopiering.<ref>Bately, Janet (1991): [http://centaur.reading.ac.uk/85353/ ''The Anglo-Saxon Chronicle: Texts and Textual Telationships''], Reading Medieval Studies, Monograph 3 (Reading: Graduate Centre for Medieval Studies, University of Reading; ISBN 704904497.</ref> Diagrammet til høyre gir en oversikt over relasjonene mellom manuskriptene. Det følgende er en oppsummering av relasjonene som er kjent.<ref name="Swanton_romertall"/>

* [A<sup>2</sup>] var en kopi av [A], laget i Winchester, sannsynligvis mellom 1001 og 1013.
* [B] ble brukt i kompileringen av [C] i Abingdon, på midten av 1000-tallet. Skriveren for [C] hadde imidlertid også tilgang til en annen versjon, som ikke har overlevd.
* [D] har materiale fra Bedas Kirkehistorie skrevet ved 731 og fra et sett med annaler fra [[Northumbria]] på 800-tallet og antas å ha blitt kopiert fra en nordlig versjon som ikke har overlevd.
* [E] har materiale som ser ut til å stamme fra de samme kildene som [D], men omfatter ikke noen tillegg som bare vises i [D], for eksempel Mercia-registeret. Dette manuskriptet ble satt sammen ved klosteret i [[Peterborough]], en tid etter en brann der i 1116 som sannsynligvis ødela deres kopi av ''Krøniken''; [E] ser ut til å ha blitt opprettet deretter som en kopi av en versjon fra Kent, sannsynligvis fra [[Canterbury (Kent)|Canterbury]].
* [F] ser ut til å omfatte materiale fra den samme Canterbury-versjonen som ble brukt til å lage [E].
* [[Asser]]s biografi for kong Alfred, som ble skrevet i 893, omfatter en oversettelse av ''Krøniken''s oppføringer fra 849 til 887. Bare [A], av de bevarte manuskriptene, kunne ha eksistert innen 893, men det er steder hvor Asser støtter seg på tekst i [A], det er således mulig at Asser brukte en versjon som ikke har overlevd. Asser utelater for eksempel Esla fra Alfreds slektsregister; [A] har med Esla, men [D] gjør det ikke.<ref>Keynes & Lapidge (2004), s. 228–229, n. 4.</ref>
* Historikeren [[Æthelweard (historiker)|Æthelweard]] gjorde på slutten av 900-tallet en latinsk oversettelse av ''Krøniken'', kjent som ''Chronicon Æthelweardi''; versjonen han brukte kom sannsynligvis fra samme gren i slektskapstreet som [A] kommer fra.<ref name="Swanton_xix–xx">Swanton (1996), s. xix–xx.</ref>
* Assers tekst stemmer overens med [A] og med Æthelweards tekst noen steder mot det kombinerte vitnesbyrdet til [B], [C], [D] og [E], noe som antyder at det er et felles opphav for de fire sistnevnte manuskriptene.<ref name="Whitelock_113–114"> Whitelock (1968), s. 113–114.</ref>
* På [[Bury St. Edmunds]], en tid mellom 1120 og 1140, skrev en ukjent forfatter en latinsk kronikk kjent som ''Annalene til St Neots''. Dette verket omfatter materiale fra en kopi av ''Krøniken'', men det er svært vanskelig å si hvilken versjon ettersom annalisten var selektiv med hensyn til bruken av materialet. Det kan ha vært en nordlig utgave, eller en latinsk avledning av denne utgaven.<ref name="Swanton_xix–xx"/>

Alle manuskriptene beskrevet ovenfor deler en kronologisk feil mellom årene 756 og 845, men det er tydelig at vedkommende som sammensatte ''Annalene til St Neots'' brukte en kopi som ikke hadde denne feilen, og som må ha gått foran dem. Æthelweards kopi hadde den kronologiske feilen, men den hadde ikke mistet en hel setning fra annal 885; alle de bevarte manuskriptene har mistet denne setningen. Derfor må feilen og den manglende setningen ha blitt introdusert i adskilte kopieringstrinn, noe som antyder at ingen av de overlevende manuskriptene er nærmere enn to koblinger fra originalversjonen.<ref name="Whitelock_113–114"/>

== Manuskriptenes historie ==
=== ''Winchester-manuskriptet'' ===
[[Fil:ASC Parker page.png|miniatyr|En side fra Winchester-krøniken, som viser det genealogiske forordet]]

[A]: ''Winchester-krøniken'' (tidvis også omtalt som ''Parker-krøniken'') er det eldste manuskriptet til ''Krøniken'' som har overlevd. Det ble påbegynt ved Old Minster i Winchester, mot slutten av Alfreds regjeringstid. Manuskriptet begynner med en genealogi av Alfred, og den første oppføringen i ''Krøniken'' er for år 60 f.Kr.<ref name="Swanton_romertall"/> Manuskriptet består av mer enn selve ''Krøniken'', og seksjonen som inneholder ''Krøniken'' består av folioene 1–32.<ref name="Ker_57">Ker (1957), s. 57.</ref> I motsetning til de andre manuskriptene, er [A] tidlig nok satt sammen til å vise oppføringer som dateres tilbake til slutten av 900-tallet i hendene på forskjellige skriftlærde etter hvert som oppføringene ble lagt til. 

Den første skriftlærdes hånd kan dateres til slutten av 800-tallet eller veldig tidlig på 900-tallet; hans oppføringer opphører i slutten av 891, og følgende oppføringer ble gjort med intervaller gjennom 900-tallet av flere skriftlærde. Den åttende skriveren skrev annalene for årene 925–955, og var tydelig i Winchester da han skrev dem ettersom han legger til noe materiale relatert til hendelser der; han bruker også betegnelsen ''ceaster'', «by», for å bety Winchester.<ref name="Whitelock_109–112"> Whitelock (1968), s. 109–112.</ref> Manuskriptet blir uavhengig av de andre skrivere etter oppføringen for 975. Boken, som også hadde en kopi av ''Lovene til Alfred'' innbundet i manuskriptsamlingen etter oppføringen for 924, ble overført til Canterbury en gang på begynnelsen av 1000-tallet,<ref name="Swanton_romertall"/> som det fremgår av en liste over bøker som erkebiskop Parker ga til [[Corpus Christi College, Cambridge|Corpus Christi]] ved [[Universitetet i Cambridge]].<ref name="Ker_57"/>

Mens det var på Canterbury ble det gjort noen innskudd; dette krevde noen slettinger i manuskriptet. De ekstra oppføringene ser ut til å være hentet fra en versjon av manuskriptet som [E] stammer fra.<ref name="Whitelock_109–112"/> Den siste oppføringen på angelsaksisk er for 1070. Etter dette kommer den latinske ''Acta Lanfranci'', som dekker kirkelige begivenheter fra 1070 til 1093. Deretter følger en liste over paver og erkebiskopene av Canterbury som de sendte [[pallium]]et til. Manuskriptet ble anskaffet av Matthew Parker, erkebiskop av Canterbury (1559–1575) og er i samlingen til biblioteket Parker Library ved [[Corpus Christi College, Cambridge|Corpus Christi College]].<ref name="Swanton_romertall"/>

=== ''Abingdon-krøniken I'' ===
[B] ''Abingdon-krøniken I'' ble skrevet av en enkelt skriftlærd i andre halvdel av 900-tallet. ''Krøniken'' opptar folioene 1–34.<ref>Ker (1957), s. 249.</ref> Den begynner med en oppføring for 60 f.Kr. og slutter med oppføringen for 977. Et manuskript som nå er adskilt (''British Library MS. Cotton Tiberius Aiii, f. 178'') var opprinnelig introduksjonen til denne ''Krøniken''; den inneholder en genealogi, det samme gjør [A], men utvider den til slutten av 900-tallet. [B] var i [[Abingdon-on-Thames|Abingdon]] på midten av 1000-tallet, ettersom den ble brukt i sammensetningen av [C]. Kort tid etter dette ble den fraktet til Canterbury, hvor det ble foretatt innskudd og korrigeringer. Som med [A], ender det med en liste over paver og erkebiskopene av Canterbury som de sendte palliumet til.<ref name="Swanton_romertall"/>

=== ''Abingdon-krøniken II'' ===
[[Fil:Anglo-Saxon Chronicle - C - 871.jpg|miniatyr|En side fra [C] Abingdon II-teksten til ''Krøniken''. Denne oppføringen er for 871, et år med kamper mellom Wessex og vikingene.]]

[C] omfatter tilleggsmateriale fra lokale annaler i Abingdon, hvor teksten ble skrevet.<ref name="Swanton_romertall"/> Seksjonen som inneholder ''Krøniken'' (folioene 115–64) er innledet av kong Alfreds angelsaksiske oversettelse av [[Orosius]]’ verdenshistorie, etterfulgt av et ''menologium'', det vil si samling av informasjon ordnet etter dagene i en måned, og noen gnomiske vers<ref>[https://naob.no/ordbok/gnomisk «Gnomisk»], ''NAOB''</ref> om naturens og menneskehetens lover.<ref>Ker (1957), s. 251–252.</ref> Deretter følger en kopi av ''Krøniken'', som begynner med 60 f.Kr.; den første skriveren kopierte opp til oppføringen for 490, og en annen skriver overtok opp til oppføringen for 1048. [B] og [C] er identiske mellom 491 og 652, men deretter er det forskjeller gjør det klart at den andre skriveren også var ved å bruke en annen kopi av ''Krøniken''. Denne skriveren satte også inn, etter annalen for 915, ''Mercia-registeret'', som dekker årene 902–924, og som fokuserer på [[Æthelflæd]]. Manuskriptet fortsetter til 1066 og stopper midt i beskrivelsen av [[slaget ved Stamford Bridge]]. På 1100-tallet ble det lagt til noen få linjer for å fullføre beretningen.<ref name="Swanton_romertall"/>

=== ''Worcester-krøniken'' ===
[D] ''Worcester-krøniken'' ser ut til å ha blitt skrevet på midten av 1000-tallet. Etter 1033 er det lagt inn noen poster fra Worcester, slik at det er generelt antatt at den ble komponert der. Fem forskjellige skrivere kan identifiseres for oppføringene fram til 1054, hvoretter det ser ut til å ha blitt arbeidet med den i ulike mellomrom. Teksten består av materiale fra Bedas kirkehistorie og fra et sett med annaler fra Northumbria fra 800-tallet. Det antas at noen av oppføringene kan ha blitt komponert av erkebiskop [[Wulfstan II av York|Wulfstan]]. [D] inneholder mer informasjon enn andre manuskripter om det nordlige England og [[Skottland|skotske]] forhold, og det har blitt spekulert i at det var en kopi beregnet på det anglifiserte skotske hoffet. Fra 972 til 1016 ble begge bispesetene i York og Worcester holdt av samme person — [[Oswald av Worcester|Oswald]] fra 972, [[Ealdwulf]] fra 992 og Wulfstan fra 1003, og dette kan forklare hvorfor en nordlig redaksjon ble funnet på Worcester. På 1500-tallet var deler av manuskriptet gått tapt og 18 sider ble satt inn som erstatning fra andre kilder,<ref name="Swanton_romertall"/> blant annet fra [A], [B], [C] og [E]. Disse sidene ble skrevet av [[John Joscelyn]], som var sekretær for Matthew Parker.<ref>Ker (1957), s. 254.</ref>

=== ''Peterborough-krøniken'' ===
* ''Se hovedartikkel, [[Peterborough-krøniken]]''
[[Fil:Peterborough.Chronicle.firstpage.jpg|miniatyr|Åpningssiden til ''Peterborough-krøniken''. Skriverens hånd er kopistens hånd i motsetning til de senere skriverne hvor man finner en forfatterstemme.]] 
[E] ''Peterborough-krøniken'': I 1116 ødela en brann ved klosteret i Peterborough de fleste bygningene. Kopien av ''Krøniken'' som ble oppbevart der kan ha gått tapt på det tidspunktet eller senere, men i begge tilfeller kort tid etter ble det laget en ny kopi, tilsynelatende kopiert fra en versjon i Kent – mest sannsynlig å ha vært fra Canterbury.<ref name="Swanton_romertall"/> Manuskriptet ble skrevet på en gang og av en enkelt skribent, ned til annalen for 1121.<ref name="Ker_424–426">Ker (1957), s. 424–426.</ref> Skribenten la til materiale knyttet til klosteret Peterborough Abbey som ikke er i andre versjoner. Canterbury-originalen som han kopierte var lik, men ikke identisk med [D]: ''Mercia-registeret'' vises ikke, og et dikt om [[slaget ved Brunanburh]] i 937, som vises i de fleste av de andre bevarte eksemplarene av ''Krøniken'', er ikke registrert. Den samme skriveren fortsatte så annalene til 1131; disse oppføringene ble gjort med ulike mellomrom, og er derfor antagelig innlegg i samtiden. Til slutt skrev en annen skriver i 1154 en beretning om årene 1132–1154, selv om hans datering er kjent for å være upålitelig. Denne siste oppføringen er på [[mellomengelsk]], i stedet for angelsaksisk. 

[E] var en gang eid av [[William Laud]], [[erkebiskop av Canterbury]] 1633–1645, og manuskriptet er således også kjent som ''Laud-krøniken''.<ref name="Swanton_romertall"/> Manuskriptet inneholder sporadiske gloser på latin, og omtales (som «the Saxon storye of Peterborowe Church») i en antikvarisk bok fra 1566.<ref name="Ker_424–426"/> Ifølge Joscelyn hadde Nowell en avskrift av manuskriptet. Tidligere eiere er [[William Camden]]<ref>Harrison (2007), s. 222.</ref> og William L'Isle; sistnevnte ga trolig manuskriptet videre til Laud.<ref>Howorth (1908), s. 155.</ref>

=== Canterburys tospråklige sammendrag ===
[F] ''Canterbury Bilingual Epitome'', det vil si «Canterburys tospråklige sammendrag»: Omkring 1100 ble en kopi av ''Krøniken'' skrevet ved [[Canterburykatedralen]],<ref>Gneuss (2001), s. 63.</ref> sannsynligvis av en av de skriftlærde som gjorde notater i [A]. Denne versjonen er skrevet på både angelsaksisk og latin; hver oppføring på angelsaksisk ble fulgt av den latinske versjonen. Versjonen skriveren kopierte (på folioene 30–70)<ref name="Ker_187">Ker (1957), s. 187.</ref> ligner versjonen som ble brukt av skriveren i Peterborough som skrev [E], selv om den ser ut til å ha blitt forkortet. Den omfatter det samme introduksjonsmaterialet som [D] og er sammen med [E] en av de to krønikene som ikke har tatt med diktet [[Slaget ved Brunanburh (dikt)|«Slaget ved Brunanburh»]]. Manuskriptet har mange merknader og mellomskrivninger, noen gjort av den originale skriveren og noen av senere skrivere,<ref name="Swanton_romertall"/> blant annet Robert Talbot (død 1558).<ref name="Ker_187"/>

=== Kopi av ''Winchester-krøniken'' ===
[A<sup>2</sup>]/[G] Kopi av ''Winchester-krøniken'': [A2] ble kopiert fra [A] i Winchester på 1000-tallet og fulgte en kopi av en angelsaksisk oversettelse av Bedas kirkehistorie.<ref name="Ker_57"/> Den siste annalen som ble kopiert var 1001, således kan ikke kopien ha blitt laget tidligere enn det; en bispeliste vedlagt [A2] antyder at kopien ble laget innen 1013. Dette manuskriptet ble nesten fullstendig ødelagt i brannen i 1731 ved Ashburnham House i Westminster, hvor [[Cotton-biblioteket]] var lokalisert.<ref name="Swanton_romertall"/> Av de opprinnelige 34 bladene gjenstår syv, ff. 39–47 i manuskriptet.<ref name="Ker_231">Ker (1957), s. 231.</ref> Imidlertid hadde en avskrift blitt gjort av Laurence Nowell, en oldtidsforsker fra 1500-tallet, som ble brukt av lingvisten Abraham Wheelocke i en utgave av ''Krøniken'' trykt i 1643.<ref name="Swanton_romertall"/> På grunn av dette er den også noen ganger kjent som [W], etter Wheelocke. Nowells transkripsjon kopierte den genealogiske introduksjonen løsrevet fra [B] (siden nå ''British Library MS. Cotton Tiberius Aiii, f. 178''), i stedet for den opprinnelige delen av dette dokumentet. Den opprinnelige [A2] introduksjonen ble fjernet før brannen, og overlever som ''British Library Add MS 34652, f. 2''.<ref>Grant, Raymond J.S. (1996): ''Laurence Nowell, William Lambarde, and the Laws of the Anglo-Saxons'', Atlanta, Ga.: Rodopi; s. 25</ref> Betegnelsene [A], [A2] og [G] stammer fra henholdsvis Plummer, Smith og Thorpe.<ref name="Ker_231"/>

=== ''Cotton-fragmentet'' ===
''Cotton-fragmentet'' [H] består av et enkelt blad, som inneholder annaler for 1113 og 1114. I oppføringen for 1113 finnes uttrykket «han kom til Winchester»; derfor antas det sannsynlig at manuskriptet ble skrevet i Winchester. Det er ikke nok materiale av dette manuskriptbladet til at pålitelige forhold til andre manuskripter kan etableres.<ref name="Swanton_romertall"/> Neil Ripley (1957) bemerket at oppføringene kan ha blitt skrevet av samtidige skrivere.<ref>Ker (1957), s. 188.</ref>

=== ''Påsketabell-krøniken'' ===
[I] ''Påsketabell-krøniken'': En liste over oppføringer av ''Krøniken'' følger med en tabell over år, funnet på folioene 133–137 i et hardt brent manuskript som inneholder diverse notater om trolldom, beregning av datoer for gudstjenester og annaler knyttet til [[Canterburykatedralen]].<ref> Ker (1957), s.  174.</ref> De fleste av oppføringer i ''Krøniken'' gjelder Canterburykatedralen. Fram til 1109 (da [[Anselm av Canterbury]] døde) er de på angelsaksisk; alle unntatt én av de følgende oppføringene er på latin.<ref name="Ker_175">Ker (1957), s. 175.</ref> En del av [I] ble skrevet av en skriver like etter 1073,<ref name="Swanton_romertall"/> i samme hånd og blekk som resten av ''Caligula MS''. Etter 1085 er annalene kommet fra ulike samtidige hender. Den opprinnelige annalistens bidrag til [[Normannernes erobring av England|den normanniske erobringen]] er begrenset til «Her forðferde eadward kyng»; en senere hånd la til [[Vilhelm Erobreren]]s komme, «7 her com willelm».<ref name="Ker_175"/> På et tidspunkt var dette manuskriptet i klosteret [[St. Augustine’s Abbey]] i Canterbury.<ref name="Swanton_romertall"/>

=== Tapte manuskripter ===
To manuskripter er nedtegnet i en gammel katalog over biblioteket i Durham; de beskrives som ''cronica-duoen Anglica''. I satte Parker sammen et manuskript kalt ''Hist. Angliae Saxonica'' i sine gaver, men manuskriptet som omfattet dette, nå ''Cambridge University Library MS. Hh.1.10'', har mistet 52 av bladene sine, blant annet hele denne kopien av ''Krøniken''.<ref name="Whitelock_113–114"/><ref>[https://em1060.stanford.edu/manuscript/cambridge-university-library-hh-1-10 «Cambridge, University Library, Hh. 1. 10»], ''Standford''</ref>

== Bruk av latinske og anglo-normanniske historikere ==
De tre viktigste anglo-normanniske historikerne, [[John av Worcester]], [[William av Malmesbury]] og [[Henry av Huntingdon]], hadde hver en kopi av ''Krøniken'', som de tilpasset for sine egne formål.<ref name="Lapidge_36">Lapidge (1999), s. 36.</ref> [[Symeon av Durham]] hadde også en kopi av ''Krøniken''.<ref name="Whitelock_113–114"/> Noen senere historikere i middelalderen brukte også ''Krøniken'', og andre tok materialet sitt fra de som hadde brukt den, og slik ble ''Krøniken'' «sentral i hovedstrømmen av engelsk historisk tradisjon».<ref name="Lapidge_36"/>

Henry av Huntingdon brukte en kopi av ''Krøniken'' som var veldig lik [E]. Det er ingen bevis i hans arbeid for noen av oppføringene i [E] etter 1121, så selv om manuskriptet hans faktisk kan ha vært [E], kan det også ha vært en kopi, — enten en tatt av [E] før oppføringene som han ikke gjorde bruk av, eller et manuskript som [E] ble kopiert fra, og kopieringen fant sted før datoen for den siste annalen han brukte. Henry brukte også [C]-manuskriptet.<ref name="Whitelock_113–114"/>

''Waverley-annalene'' benyttet seg av et manuskript som lignet [E], selv om det ser ut til at det ikke inneholdt oppføringene fokusert på ''Peterborough-krøniken''. Manuskriptet til ''Krøniken'' oversatt av Geoffrey Gaimar i 1130-årene kan ikke identifiseres nøyaktig, selv om det ifølge historikeren Dorothy Whitelock var «en heller bedre tekst enn ’E’ eller ’F’». Gaimar antyder at det fantes en kopi i Winchester på hans tid (midten av 1100-tallet); Whitelock antyder at det er bevis for at et manuskript som ikke har overlevd til i dag var i Winchester på midten av 900-tallet. Hvis det overlevde til Gaimars tid, ville det forklare hvorfor [A] ikke ble holdt oppdatert, og hvorfor [A] kunne bli gitt til klosteret i Canterbury.<ref name="Whitelock_113–114"/>

[[John av Worcester]]s ''Chronicon ex chronicis'' ser ut til å ha hatt et manuskript som enten var [A] eller liknet det; han bruker annaler som ikke vises i andre versjoner, for eksempel oppføringer om [[Edvard den eldre]]s kampanjer og informasjon om Winchester mot slutten av ''Krøniken''. Hans beretning ligner ofte på [D], selv om det er mindre oppmerksomhet på [[Margaret av Skottland]], en identifiserende egenskap ved [D]. Han hadde Mercia-registeret, som bare vises i [C] og [D]; og han hadde også med materiale fra annaler 979–982 som bare vises i [C]. Det er mulig han hadde et manuskript som var opphavet til [D]. Han hadde også kilder som ikke er identifisert, og noen av hans uttalelser har ingen tidligere overlevende kilde.<ref name="Whitelock_113–114"/>

Et manuskript som ligner på [E] var tilgjengelig for [[William av Malmesbury]], selv om det er usannsynlig å ha vært [E] da det er kjent at manuskriptet fortsatt har vært i Peterborough etter den tiden William jobbet, og han bruker ikke noen av oppføringene i [E] som er spesifikt relatert til Peterborough. Det er sannsynlig at han hadde enten originalen som [E] ble kopiert fra, eller en kopi av den originalen. Han nevner at ''Krøniken'' ikke gir noen informasjon om drapet på Alfred Ætheling (en av sønnene til [[Æthelred II av England]]), men ettersom dette er dekket i både [C] og [D] er det tydelig at han ikke hadde tilgang til disse manuskriptene. Noen ganger ser det ut til at han viser noe kunnskap om [D], men det er mulig at informasjonen hans ble hentet fra [[John av Worcester]]s beretning. Han utelater også enhver henvisning til et slag utkjempet av Cenwealh i 652; denne kampen er nevnt i [A], [B] og [C], men ikke i [E]. Han nevner et slag utkjempet av Cenwealh ved Wirtgernesburg, som ikke er med i noen av de eksisterende manuskriptene, så det er mulig han hadde en kopi som nå er tapt.<ref name="Whitelock_113–114"/>

== Utgaver og oversettelser ==
=== Tidlig historie ===
En viktig tidlig trykt utgave av ''Krøniken'' ble utgitt i 1692, gjort av Edmund Gibson, en engelsk jurist og oldtidsforsker som senere (1716) ble biskop av Lincoln. Med tittelen ''Chronicon Saxonicum'' ble den angelsaksiske teksten trykket i parallelle spalter med Gibsons egen latinske versjon og ble standardutgaven frem til 1800-tallet. Gibson brukte tre manuskripter, hvor den fremste var ''Peterborough-krøniken''.<ref>Den fulle tittelen er ''Chronicon Saxonicum; seu Annales Rerum in Anglia Praecipue Gestarum, a Christo nato ad Annum Usque MCLIV. deducti, ac jam demum Latinitate donati. Cum Indice Rerum Chronologico. Accedunt Regulae ad Investigandas Nominum Locorum Origines. Et Nominum Locorum ac Virorum in Chronico Memoratorum Explicatio''. En detaljert beskrivelse av en førsteutgave er oppført på [https://web.archive.org/web/20071128043121/http://www.lawbookexchange.com/oct02/law-books-oct02-2.html «Law Books – October 2002 List»]. Arkivert fra [http://www.lawbookexchange.com/oct02/law-books-oct02-2.html originalen] den 28. november 2007.</ref> Den ble erstattet i 1861 av Benjamin Thorpes ''Rolls Series''-utgave, som trykte seks versjoner i spalter, merket A til F, og ga dermed manuskriptene bokstavene som fortsatt brukes til å referere til dem.

John Earle redigerte ''Two of the Saxon Chronicles Parallel'' (1865).<ref>Earle, John (1865): [https://books.google.com/books?id=FT0LAAAAYAAJ ''Two of the Saxon chronicles parallel: with supplementary extracts from the others'']. Clarendon Press.</ref> Charles Plummer reviderte denne utgaven, og oppretter noter, vedlegg og ordliste i to bind i 1892 og 1899.<ref>Earle, John; Plummer, Charles (1892): [https://books.google.com/books?id=V7osAAAAMAAJ ''Two of the Saxon Chronicles Parallel: Text, appendices and glossary'']. Clarendon Press.</ref><ref name="Whitelock_129">Whitelock (1968), s. 129.</ref> Denne utgaven av A- og E-tekstene, med materiale fra andre versjoner, ble mye brukt; den ble trykt på nytt i 1952.<ref name="Whitelock_129"/>

=== Moderne oversettelser ===
Standard moderne engelske oversettelser er av Dorothy Whitelock, som produserte en oversettelse som viser alle de viktigste manuskriptvariantene,<ref>Whitelock (1979), s. 145–261</ref> og [[Michael Swanton]].<ref>Swanton (2000)</ref>

=== Moderne utgaver ===
Fra og med 1980-årene har et sett med vitenskapelige og akademiske utgaver av teksten på angelsaksisk blitt trykt under serietittelen ''The Anglo-Saxon Chronicle: A Collaborative Edition''. De er utgitt av forlaget Boydell & Brewer og hvor hovedredaktørene er David Dumville og Simon Keynes.<ref>Hart, Cyril (1997): [https://www.jstor.org/stable/43630068 «Some recent editions of the Anglo-Saxon Chronicle»], ''Medium Ævum'', '''66'''(2), s. 293–301.</ref>

Andre moderne vitenskapelige utgaver av forskjellige manuskripter av ''Krøniken'' er som følger: En faksimileutgave av [A], ''The Parker Chronicle and Laws'', ble utgitt i 1941 fra Oxford University Press, redigert av Robin Flower og Hugh Smith.<ref name="Whitelock_129"/> [C]-manuskriptet er redigert av H. A. Rositzke som «The C-Text of the Old English Chronicles», i ''Beiträge zur Englischen Philologie'', XXXIV, Bochum-Langendreer, 1940.<ref name="Whitelock_129"/> En vitenskapelig utgave av [D]-manuskriptet er i ''An Anglo-Saxon Chronicle'' fra British Museum Cotton MS., Tiberius B. iv, redigert av E. Classen og F. E. Harmer, Manchester, 1926. [66] Rositzke publiserte også en oversettelse av [E]-teksten i ''The Peterborough Chronicle'' (New York, 1951). [F]-teksten ble trykt i F. P. Magoun, Jr., ''Annales Domitiani Latini'': en utgave «Mediaeval Studies of the Pontifical Institute of Mediaeval Studies», IX, 1947, s. 235–295.<ref name="Whitelock_129"/> Den første utgaven av [G] var Abraham Whelocks ''Venerabilis Bedae Historia Ecclesiastica'' fra 1644, trykt i Cambridge;<ref name="Whitelock_129"/> det er også en utgave av Angelica Lutz, ''Die Version G der angelsächsischen Chronik: Rekonstruktion und Edition'' (München, 1981).<ref name="Swanton_romertall"/>

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
* {{cite book |last= Bately|first= Janet M.|title= The Anglo-Saxon Chronicle: A Collaborative Edition. Vol. 3: MS. A. |year= 1986| location=Cambridge |publisher=D.S. Brewer |isbn=0-85991-103-9| ref=none}}
* {{cite book |last= Bosworth|first= Joseph|title= The Elements of Anglo-Saxon Grammar|year= 1823| location=London|publisher=Harding, Mavor and Lepard |url=https://books.google.com/books?id=CRMAAAAAYAAJ| ref=none}}
* {{cite book |last= Campbell|first= James|author2=John, Eric |author3=Wormald, Patrick |author3-link=Patrick Wormald |title= The Anglo-Saxons|url= https://archive.org/details/anglosaxonspengu00unse|year= 1991|location=New York|publisher= Penguin Books|isbn=0-14-014395-5| ref=none}}
* {{cite book |last= Campbell|first= James|title= The Anglo-Saxon State|url= https://archive.org/details/anglosaxonstate0000camp|year= 2000|publisher= Hambledon and London|isbn=1-85285-176-7| ref=none}}
* {{cite book |last=Crystal |first=David |title=The Cambridge Encyclopedia of the English Language |url=https://archive.org/details/cambridgeencyclo00crys |year=1995 |publisher=Cambridge University Press |location=Cambridge |isbn=0-521-59655-6| ref=none}}
* {{cite book |last= Ekwall|first= Eilert|title= The Concise Oxford Dictionary of English Place-Names|year= 1947|location=Oxford|publisher= Clarendon Press|oclc=3821873| ref=none}}
*{{cite book|last=Gneuss|first=Helmut|author-link=Helmut Gneuss|title=Handlist of Anglo-Saxon Manuscripts: A List of Manuscripts and Manuscript Fragments Written or Owned in England up to 1100|series=Medieval and Renaissance Texts and Studies|volume=241|year=2001|publisher=Arizona Center for Medieval and Renaissance Studies|location=Tempe|isbn=978-0-86698-283-2| ref=none}}
* {{cite book |last=Greenfield |first=Stanley Brian |title=A New Critical History of Old English Literature |url=https://archive.org/details/newcriticalhisto00gree |year=1986 |publisher=New York University Press |location=New York |isbn=0-8147-3088-4| pages=[https://archive.org/details/newcriticalhisto00gree/page/60 60]| ref=none}}
*{{cite journal|last=Harrison|first=Julian|year=2007|title=William Camden and the F-Text of the Anglo-Saxon Chronicle|url=https://archive.org/details/sim_notes-and-queries_2007-09_54_3/page/222|journal=[[Notes and Queries]]|volume=54|issue=3|pages=222–24|doi=10.1093/notesj/gjm124| ref=none}}
*{{cite journal|last=Howorth|first=Henry H.|year=1908|title=The Anglo-Saxon Chronicle: Its Origin and History|journal=The Archaeological Journal|volume=65|pages=141–204|doi=10.1080/00665983.1908.10853082|url=https://books.google.com/books?id=k6A8AAAAIAAJ&pg=PA141| ref=none}}
* {{cite book |last= Hunter Blair|first= Peter|author-link=Peter Hunter Blair|title= An Introduction to Anglo-Saxon England|year= 1960|location=Cambridge |edition= 3rd |publisher= Cambridge University Press| ref=none}} (2003 edition: {{ISBN|0-521-83085-0}})
* {{cite book |last= Hunter Blair|first= Peter|title= Roman Britain and Early England: 55 B.C. – A.D. 871|url= https://archive.org/details/romanbritainearl0000hunt|year= 1966| location=New York|publisher= Norton|isbn=0-393-00361-2| ref=none}}
*{{cite book|last=Ker|first=Neil Ripley|author-link=Neil Ripley Ker|title=Catalogue of Manuscripts Containing Anglo-Saxon|year=1957|publisher=At the Clarendon|location=Oxford| ref=none}}
* {{cite book |last= Keynes|first= Simon|author2=Michael Lapidge|title= Alfred the Great: Asser's Life of King Alfred and other contemporary sources |year= 2004 |location=New York |publisher= Penguin Classics |isbn=0-14-044409-2 | ref=none}}
* {{cite book |last=Lapidge|first=Michael|title=The Blackwell Encyclopedia of Anglo-Saxon England|year=1999|location=Oxford|publisher=Blackwell Publishing|isbn=0-631-22492-0| ref=none}}
*{{cite book|last=Plummer|first=Charles|author-link=Charles Plummer|title=Two of the Saxon Chronicles Parallel|year=1885| ref=none}}
* {{cite book |last= Savage|first= Anne|title= The Anglo-Saxon Chronicles|url= https://archive.org/details/anglosaxonchroni0000unse_j8g8|year= 1997|location=Gadalming|publisher= CLB|isbn=1-85833-478-0| ref=none}}
*{{cite book|last=Smith|first=Albert Hugh|title=The Parker Chronicle (832–900)|series=Methuen's Old English Library, Prose Selections|volume=1|year=1935|publisher=Methuen|location=London| ref=none}}
* {{cite book |last= Swanton|first= Michael|title= The Anglo-Saxon Chronicle|year= 1996| location=New York|publisher= Routledge|isbn=0-415-92129-5| ref=none}}
*{{cite book|editor-first=Michael|editor-last=Swanton|editor-link=Michael Swanton |title=The Anglo-Saxon Chronicles |url=https://archive.org/details/anglosaxonchroni0000unse_o1n1|publisher= Phoenix|location =London |year=2000|orig-date=1st edition 1996|edition=revised paperback|isbn=978-1-84212-003-3 |ref=none}}
*{{cite book|last=Thorpe|first=Benjamin|author-link=Benjamin Thorpe|title=The Anglo-Saxon Chronicle|series=Rolls Series|volume=23|year=1861|publisher=Longman, Green, Longman and Roberts|location=London| ref=none}}
*{{cite book |last=Whitelock|first=Dorothy|title=English Historical Documents v. 1 c. 500–1042|year=1968|location=London|publisher=Eyre & Spottiswoode| ref=none}}
* Wormald, Patrick (1991): «The Ninth Century»." In Campbell et al., The Anglo-Saxons, 132–159.
*{{cite book|editor-last=Whitelock|editor-first=Dorothy|editor-link=Dorothy Whitelock|title=English Historical Documents, Volume 1, c. 500–1042|edition=2nd |year=1979|orig-date=1st edition 1955 |publisher=Routledge|location=London|isbn= 978-0-415-14366-0 |ref=none}}
* Wormald, Patrick (1991): «The Ninth Century», Campbell ''et al.'', ''The Anglo-Saxons'', s. 132–159.
* {{cite book |last= Yorke|first=Barbara|title= Kings and Kingdoms of Early Anglo-Saxon England|url= https://archive.org/details/kingskingdomsofe0000york_b9s8|year= 1990|location=London|publisher= Seaby|isbn=1-85264-027-8| ref=none}}

==Eksterne lenker==
{{wikisource|Anglo-Saxon Chronicle}}
* [https://www.gutenberg.org/ebooks/657 The ''Anglo-Saxon Chronicle''] hos [[Project Gutenberg]]
*[http://www.bartleby.com/211/0701.html ''The Chronicle''] fra ''The Cambridge History of English and American Literature'', bind I, 1907–1921.
* [https://parker.stanford.edu/parker/catalog/wp146tq7625 Digitale bilder av ''Den angelsaksiske krønike'' A]
* [http://britishlibrary.typepad.co.uk/digitisedmanuscripts/2016/02/anglo-saxon-chronicles-now-online.html Digitale bilder av ''Den angelsaksiske krønike'' B, C, D & F]
* [http://bodley30.bodley.ox.ac.uk:8180/luna/servlet/view/all/what/MS.+Laud+Misc.+636?os=0&pgs=250&sort=Shelfmark%252Csort_order Digitale bilder av ''Den angelsaksiske krønike'' E]
* [https://dk.robinson.cam.ac.uk/sites/default/files/files/ASCdiagram2015november.pdf Infografikk om overføring av ''Krøniken''] av Simon Keynes

{{kursiv tittel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Krøniker]]
[[Kategori:Englands historie]]
[[Kategori:Angelsaksisk litteratur]]
{{anbefalt}}