Redigerer Den andre wienerskole

'''Den andre wienerskolen''' ([[tysk]]: '''Zweite Wiener Schule, Neue Wiener Schule''') viser til en komponistsirkel rundt [[Arnold Schönberg]] som holdt i [[Wien]] tidlig på 1900-tallet. Retningen blir også kalt Schönberg-skolen. Den har hatt stor betydning for moderne vestlig kunstmusikk. Opprinnelig skrev komponister i skolen musikk med [[Romantikken|senromantisk]] utvidet [[tonalitet]], men fulgte Schönbergs utvikling fram til først en atonal [[ekspresjonisme]] uten tonalt senter og deretter dannelsen av [[tolvtonesystemet]]. Teknikken ble videreutviklet av elevene hans, særlig [[Alban Berg]] og [[Anton Webern]].

Schönberg begynte å undervise i Wien i 1903, og holdt på fram til 1925. Både Berg og Webern begynte å studere under han allerede i 1904, og dannet den innerste kjernen i skolen som etterhvert skulle få en rekke tilhengere. Selv om teknikkene representerte en radikal nyskapning for publikum, regner den andre wienerskolen seg om del av en ubrutt [[Wienerklassisismen|wienerklassisistisk]] tradisjon som var blitt videreført av komponister som [[Johannes Brahms]] og [[Gustav Mahler]]. Likhetstrekkene mellom disse foregangerne var bruk av motiv og tema i variasjonsformer. Sånn sett skildrer den andre wienerskolen seg fra den andre hovedstrømninga i samtidsmusikken, [[Klassisisme|neoklassisismen]], ved at den tok klar avstand fra mange romantiske tradisjoner. Gruppen ble oppløst på 1930-tallet. De viktigste grunnene til dette var at [[Adolf Hitler]] kom til makta i [[Det tredje rike|Tyskland]] i 1933, slik at Schönberg ble tvunget til å dra i eksil i [[USA]], og at Alban Berg døde i 1935. Ideene til gruppa fikk stor innvirkning på nye komponister etter den andre verdenskrigen.

I tillegg til Schönberg, Berg og Webern var elever som kan knyttes til retninga [[Ernst Krenek]], [[Heinrich Jalowetz]], [[Erwin Stein]] og [[Egon Wellesz]] i første runde og senere [[Eduard Steuermann]], [[Hanns Eisler]], [[Roberto Gerhard]], [[Norbert von Hannenheim]], [[Rudolf Kolisch]], [[Paul A. Pisk]], [[Karl Rankl]], [[Josef Rufer]], [[Nikos Skalkottas]], [[Viktor Ullmann]] og [[Winfried Zillig]]. Ikke alle studentene fulgte Schönberg i tolvtoneteknikken og den totale kromatismen. Svogeren til Schönberg, [[Alexander Zemlinsky]], blir tidvis regna inn i skolen selv om han aldri var elev av Schönberg, og heller ikke forkasta tradisjonell tonalitet. En del senere elever av Schönberg i Berglin, som Zillig, Gerhard og Skalkottas, i tillegg til noen av elevenes elever, som [[Hans Erich Apostel]] under Berg og [[René Leibowitz]], [[Leopold Spinner]] og [[Ludwig Zenk]] under Webern, er tidvis også regnet med. Derimot regnes sjelden hans elever fra 1933, som [[John Cage]], [[Leon Kirchner]] og [[Gerald Strang]].

== Kilder ==
*Rudolf Stephan, «Wiener Schule», Die Musik in Geschichte und Gegenwart: allgemeine Enzyklopädie der Musik, 2, revidert versjon, redigert av Ludwig Finscher, 26 bind i to deler, (Kassel, Basel, London, [etc.]: Bärenreiter-Verlag; Stuttgart and Weimar: J. B. Metzler, 1998): Part 1 (Sachteil), vol. 9 (Sy–Z): cols. 2034–45. ISBN 9783761811283 (Bärenreiter); ISBN 9783476410252 (Metzler). citation from cols. 2035–36.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Klassisk musikk]]
[[Kategori:Modernisme]]
[[Kategori:Arnold Schönberg]]