Redigerer Den andre franske republikk

{{Infoboks tidligere land2
|lokalt navn             = République française
|tradisjonelt langt navn = Den andre franske republikk
|kortnavn                = Frankrike
|kontinent               = Europa
|region                  = <!--- For bruk i autokategorisiering. For valg som kan brukes, se under --->
|land                    = Frankrike
|
|periode                = 1800-tallet
|status                 = <!--- Se liste under --->
|statustekst            = <!--- En fritekst som beskriver statusen ved toppen av infoboksen. Bruk sparsomt--->
|rike                   = <!--- Riket eller landet som enheten var en del av. For valg som kan brukes, se under --->
|styreform              = Republikk
|
|<!--- Opphav og fall, hendelser, år og datoer --->
|
|år start               = [[1848]]
|år slutt               = [[1852]]
|
|år eksil start         = <!--- Året eksiltilværelsen starta (for eksilregjeringer) Status: Eksil--->
|år eksil slutt         = <!--- Året eksiltilværelsen slutta--->
|
|hending før            = <!--- Valgfri: Viktig hending før «hending start»--->
|dato før               = 
|hending start          = [[Februarrevolusjonen (1848)|Februarrevolusjonen]]
|dato start             = [[23. februar]] [[1848]]
|hending1               = Slaveri avskaffet
|dato hending1          = [[27. april]] [[1848]]
|hending2               = 1851-kuppet i Frankrike
|dato hending2          = [[2. desember]] [[1851]]
|hending3               = 
|dato hending3          = 
|hending4               = 
|dato hending4          = 
|hending slutt          = [[Det_andre_franske_keiserdømme|Keiserriket gjenopprettet]]
|dato slutt             = [[2. desember]] [[1852]]
|hending etter          = <!--- Valgfri: Viktig hending som fant sted etter «hending slutt»--->
|dato etter             = 
|idag                   = [[Frankrike]]
|
|<!--- Flagg --->
|f1                     = Julimonarkiet
|flagg f1               = Flag of France.svg
|fil f1                 = <!--- Bruk: [[Fil:Sin escudo.svg|20px|tekst]] --->
|f2                     = 
|flagg f2               = 
|f3                     = 
|flagg f3               = 
|f4                     = 
|flagg f4               = 
|f5                     = 
|flagg f5               = 
|e1                     = Det andre franske keiserdømme
|flagg e1               = Flag of France.svg
|fil e1                 = <!--- Bruk: [[Fil:Sin escudo.svg|20px|tekst]] --->
|e2                     = 
|flagg e2               = 
|e3                     = 
|flagg e3               = 
|e4                     = 
|flagg e4               = 
|e5                     = 
|flagg e5               = 
|
|flagg                  = Flag of France.svg
|flaggtype              = [[Frankrikes flagg]]
|
|våpen                  = <!--- Default: Coat of arms of {{{common_name}}}.svg --->
|symbol                 = Grand_sceau_de_la_République_Française_image001.gif
|symboltype             = Frankrikes segl
|
|kart                   = France1848.PNG
|karttekst              = Frankrike i 1848
|
|hovedstad              = Paris
|hovedstad eksil        = <!-- Om status=Eksil -->
|
|nasjonalmotto          = [[Liberté, Égalité, Fraternité]]<br />
''«Frihet, likhet, brorskap»''
|nasjonalsang           = [[Le Chant des Girondins]] <br />
''«Girondistenes sang»''
|språk                  = Fransk
|religion               = Katolisisme
|valuta                 = [[Franske franc]]
|
|<!--- Titler og navn på ledere og nestledere --->
|leiar1                =  [[Jacques Charles Dupont de l'Eure]]
|år leiar1             =  1848
|leiar2                = Commission exécutive
|år leiar2             = 1848
|leiar3                = [[Louis Eugène Cavaignac]]
|år leiar3             = 1848
|leiar4                = [[Louis-Napoléon Bonaparte]]
|år leiar4             = 1848–1852
|tittel leiar          = [[Liste over Frankrikes presidenter|President]]
|representant1         = Jacques Charles Dupont de l'Eure
|år representant1      = 1848
|representant2         = [[Dominique François Jean Arago]]
|år representant2      = 1848
|representant3         = Louis Eugène Cavaignac
|år representant3      = 1848
|representant4         = [[Odilon Barrot]]
|år representant4      = 1848–1849
|representant5         = [[Alphonse Henri]]
|år representant5      = 1849–1851
|representant6         = [[Léon Faucher]]
|år representant6      = 1851
|tittel representant    = [[Frankrikes statsminister|Statsminister]]
|nestleiar1            = <!--- Navn på statsminister --->
|år nestleiar1         = <!--- År i teneste --->
|nestleiar2            = 
|år nestleiar2         = 
|nestleiar3            = 
|år nestleiar3         = 
|nestleiar4            = 
|år nestleiar4         = 
|tittel nestleiar      = <!--- Default: «Statsminsister» --->
|
|<!--- Lovgjevingsmakt--->
|lovgjevingsmakt        = Frankrikes nasjonalforsamling
|hus1                 = <!--- Navn på førstekammer --->
|type hus1            = <!--- Default: «Overhus»--->
|hus2                 = <!--- Navn på andrekammer --->
|type hus2            = <!--- Default: «Underhus»--->
|
|<!--- Areal og folketal for enkelte år --->
|stat år1             = <!--- statistikkåret, enten areal, folketall eller begge --->
|stat areal1          = <!--- areal i kvadratkilometer (uten komma eller mellomrom)--->
|stat innb1           = <!--- folketal (uten komma eller mellomrom), folketettheten blir rekna ut om arealet også er ført opp --->
|stat år2             = 
|stat areal2          = 
|stat innb2           = 
|stat år3             = 
|stat areal3          = 
|stat innb3           = 
|stat år4             = 
|stat areal4          = 
|stat innb4           = 
|stat år5             = 
|stat areal5          = 
|stat innb5           = 
|fotnotar             = 
}}
{{Frankrikes historie}}
'''Den andre republikk''' ([[fransk]]: ''La Deuxième République'', ofte stavet ''La 2ème Republique'') er betegnelsen på den [[Republikk|republikanske]] regjeringen i [[Frankrike]] fra 1848 til 1852. Den andre republikken begynte da [[Februarrevolusjonen 1848|februarrevolusjonen]] utløste [[Julikongedømmet|julikongedømmets]] fall i 1848, og varte frem [[Napoleon III av Frankrike|Louis-Napoléon Bonapartes]] statskupp i 1851. 

Denne regjeringtiden i [[Frankrikes historie]] kalles ''den andre'' på tross av at det som vanligvis kalles [[Den første franske republikk|den første republikk]] egentlig besto av den serien av regjeringer som etterfulgte [[Den franske revolusjon|den franske revolusjonen]] i 1789: [[Nasjonalkonventet]], [[Direktoratet]] og [[Konsulatet]].

== Julikongedømmet faller ==

Den 21. februar hadde regjeringen forbudt en av den republikanske opposisjons politiske banketter, og beordret 30 000 soldater til Paris. Mange arbeidere samlet seg i gatene, og etter flere mindre sammenstøt med politiet begynte de å opprette [[Barrikade|barrikader]]. Dette markerte begynnelsen på februarrevolusjonen. Den 24. februar skjøt nasjonalgarden, delvis på grunn av uheldige omstendigheter, på demonstrerende arbeidere. Senere samme dag gikk [[Proletariat|industriproletariatet]] fra Paris' forsteder (''Les Faubourgs'') inn til byens sentrum og ble også møtt av nasjonalgarden. 289 revolusjonære og 72 soldater mistet livet over i de tre dagene med gatekamper i Paris.<ref>{{Kilde bok|tittel=The History of Modern France|etternavn=Fenby|fornavn=Jonathan|utgiver=Simon & Schuster|år=2015|isbn=978-1-4711-2929-2|utgivelsessted=London|side=99|kapittel=Sharpening the knife|sitat=The death toll of the third revolution was put at 289 insurgents and 72 of the king´s men with some 500 injured in all.}}</ref>

Julikongedømmet kollapset 24. februar 1848. Regjeringen til statsminister [[François Pierre Guillaume Guizot|François Guizot]] gikk av og Ludvig Filip I abdiserte etter 18 år på tronen.

Februarrevolusjonen var en av de første i lang rekke av [[Revolusjonene i 1848|revolusjoner i 1848]], og sendte sjokkbølger gjennom en rekke europeiske kongehus.<ref>{{Kilde bok|tittel=The History of Modern France|etternavn=Fenby|fornavn=Jonathan|utgiver=Simon & Schuster|år=2015|isbn=978-1-4711-2929-2|utgivelsessted=London|side=103|kapittel=The Impossible Dream}}</ref> 

[[Camille Hyacinthe Odilon Barrot|Odilon Barrot]] aksepterte oppdraget med å danne ny regjering, og stanset umiddelbart politistyrkenes angrep mot barrikadene. Imidlertid kom dette initiativet for sent, fordi oppstanden hadde økt i omfang og omfattet snart hele [[Paris]].

== Overgangsregjering ==
[[Fil:1841 portrait painting of Louis Philippe I (King of the French) by Winterhalter.jpg|thumb|100px|left|[[Ludvig Filip I av Frankrike|Ludvig Filip I]]]]

Kong Ludvig Filip I abdiserte til fordel for sin sønnesønn [[Ludvig Filip, greve av Paris]] etter at nasjonalgarden hadde nektet å anerkjenne ham som landets leder, men monarkiet sto ikke til å redde. Den opphissede folkemengden tvang frem en provisorisk regjering, og den annen franske republikk ble proklamert av [[Alphonse de Lamartine]] i [[Hôtel de Ville, Paris|Hôtel de Ville]].<ref>{{Kilde bok|tittel=The History of Modern France|etternavn=Fenby|fornavn=Jonathan|utgiver=Simon & Schuster|år=2015|isbn=978-1-4711-2929-2|utgivelsessted=London|side=100|kapittel=Sharpening the knife}}</ref>

I opposisjon til Lamartines provisoriske, republikanske regjering opprettet [[sosialist]]ene en egen alternativ regjering. Dette førte til at også sosialistene ble representert i landets samlingsregjering, med Alexandre Martin og [[Louis Blanc]] som ministre. På tross av den uoversiktlige situasjonen ble en rekke viktige vedtak fattet før makten i landet kunne overlates til den nyvalgte nasjonalforsamligen i mai. Blant annet ble det innført allmenn stemmerett for menn over 21 år, adelstitler ble avskaffet og fjerning av dødsstraff for politiske fanger.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=The History of Modern France|etternavn=Fenby|fornavn=Jonathan|utgiver=Simon & Schuster|år=2015|isbn=978-1-4711-2929-2|utgivelsessted=London|sider=104,105|kapittel=The Impossible Dream}}</ref> 

5. mars vedtok samlingsregjeringen å utlyse valg 23. april. Nasjonalforsamligen som ble dannet den 4. mai besto av en majoritet av republikanere og anti-sosialister, og den 9. mai ble makten overlatt til en fem-manns kommisjon, bestående av [[Dominique François Jean Arago|François Arago]], Louis-Antoine Garnier-Pagès, Pierre Marie de Saint-Georges, Alphonse de Lamartine og [[Alexandre Auguste Ledru-Rollin]].

== Nasjonalforsamlingen ==

=== Sosialistisk motreaksjon – mai 1848 ===
Valget i april hadde gitt et klart flertall av republikanske, liberale og anti-sosialistiske representanter i nasjonalforsamlingen. Samtidig var de økonomiske og sosiale utfordringene store, særlig blant de fattige i byene. Den økonomiske nedgangsperioden som begynte under julimonarkiet hadde utløst en bølge av konkurser, og arbeidsledigheten nådde 50 prosent i Paris.<ref name=":0" /> 

I begynnelsen av mai ble arbeideropprør slått ned i Rouen og Limoges, hvor flere arbeidere ble drept av ordensmakten. Den 15. mai stormer en væpnet folkemengde Palais Bourbon, hvor nasjonalforsamlingen var samlet. 130 personer ble arrestert, inkludert flere sosialistiske ledere.<ref>{{Kilde bok|tittel=The History of Modern France|etternavn=Fenby|fornavn=Jonathan|utgiver=Simon & Schuster|år=2015|isbn=978-1-4711-2929-2|utgivelsessted=London|sider=108,109|kapittel=The Impossible Dream}}</ref>  

=== Arbeideropprøret – juni 1848 ===

=== Presidentvalget – november 1848 ===
[[Fil:Napoleon III 1848.jpg|thumb|left|100px|Louis Napoléon i 1848]]

Den 4. november 1848 ble en ny forfatning utropt, en demokratisk republikk med direkte alminnelige valg og en oppdeling av makten. Republikken skulle bestå av ett kammer med 750 representanter, valgt for en periode på tre år. Fra dette kammeret skulle det hvert sjette år dannes et råd som skulle forberede de lovforslag som kammeret skulle ta stilling til. Den utøvende makten skulle overlates til en [[president]] som skulle velges ved direkte valg hvert fjerde år uten muligheter for gjenvalg. Presidenten skulle selv utpeke sin regjerings medlemmer. Endringer i denne forfatningen ble i betydelig grad vanskeliggjort, siden de krevde tre fjerdedelers majoritet i tre sammenhengende valgperioder.

[[Fil:Campagne présidentielle de 1848.jpg|thumb|right|Scene fra presidentvalgkampen i 1848: To gategutter sloss for hver sin kandidat, en for Louis Napoléon og en for Cavaignac]]

Som sosialistenes presidentkandidat stilte Ledru-Rollin, republikanerne stilte Cavaignac og imperialistene prins Louis Napoleon, nevø av [[Napoléon Bonaparte]]. Til presidentvalget i 1848 fremsto Louis Napoléon som en kompromisskandidat. Samtidig spilte han på slektskapet til den fortsatt så populære onkelen. 

Louis Napoléon var allerede valgt inn i nasjonalforsamlingen med støtte fra hele fem av [[Frankrikes departementer]]. Ved presidentvalget 10. desember 1848 stemte både arbeidere og konservative på ham, og Louis Napoléon vant valget klart med 5,5 millioner stemmer mot motkandidatens [[Louis Eugène Cavaignac]]s 1,5 millioner.

== Napoléons statskupp ==
[[Fil:Napoleon III 1863.jpg|thumb|right|Napoleon III i 1863]]

Etter den nye franske [[grunnlov]]en kunne en president bare sitte i én periode. Louis Napoléon måtte derfor tre tilbake i løpet av 1852, noe han var lite lysten på.{{tr}} 

Om morgenen den 2. desember 1851 gjorde Louis Napoléon statskupp. Lokalene til den lovgivende forsamling ble besatt og medlemmene ble arrestert. Samtidig ble det innført streng pressesensur. Louis Napoléon begrunnet kuppet med at den lovgivende forsamling konspirerte mot ham og planla [[borgerkrig]].{{tr}}

De store reaksjonene på statskuppet uteble, og det var først etter noen dager at det ble noe uro i gatene. Dette ble raskt slått ned av [[hær]]en og [[politi]]et, og Louis Napoléon hadde raskt full kontroll over Frankrike.

Etter statskuppet satte Louis Napoléon i gang med å forfølge politiske opponenter. Rundt 26&nbsp;000 personer ble arrestert og utvist, mange til [[Algerie]] og [[Cayenne]].

Etter kuppet avholdt Louis Napoléon en [[folkeavstemning]], der han bad om mandat til å styre videre og til å utarbeide en ny forfatning. Louis Napoléon vant med stort flertall, 7,7 av 8 millioner avgitte stemmer var til hans fordel.

I den nye forfatningen, vedtatt i januar 1852, ble lengden på en presidentperiode satt til 10 år, og presidentens makt ble styrket. Presidenten fikk enerett på å foreslå nye lover, og presidenten skulle selv velge senatets medlemmer.

I november 1852 foreslo senatet å gjøre Louis Napoléon til [[keiser]], samt å gi hans hus arverett til tronen. Forslaget ble med stor margin vedtatt i en folkeavstemning, og den 2. desember 1852 ble Louis Napoléon kronet til Frankrikes keiser under navnet Napoleon III.

Dette markerte slutten på Frankrikes annen republikk, og begynnelsen på [[det andre franske keiserdømme]].

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Frankrikes historie|2. republikk]]
[[Kategori:Hendelser på 1800-tallet]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1848]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1852]]
[[Kategori:Tidligere republikker i Europa|Frankrike]]