Redigerer Den Nationale Scene

{{Portal|Bergen}}
{{Infoboks teater
| navn = Den Nationale Scene
| bilde = Den Nationale Scene Bergen 2015-09-20 06 distorted panorama vcropped.JPG
| bildetekst = Teaterbygningen fra [[1909]] tegnet av [[Einar Oscar Schou]]{{Foto|2015}}
| sted = [[Bergen]]
| etablert = [[1850]] under navnet [[Det norske Theater]] 
| åpnet =  
| nedlagt = 
| Teatersjef = [[Solrun Toft Iversen]]
| hjemmeside = http://www.dns.no/
| posisjonskart = Bergen
| breddegrad = 
| lengdegrad = 
}}
'''Den Nationale Scene''', forkortet '''DNS''', er et [[teater]] i [[Bergen]] som siden 1993<ref name="snl DNS">[https://snl.no/Den_Nationale_Scene ''Store norske leksikon'' om Den Nationale Scene]</ref> er en av Norges tre nasjonale teaterinstitusjoner. Scenen ble etablert i 1876 som en videreføring av [[Det norske Theater]], som ble opprettet i 1850, men opphørte i 1863. I 1909 flyttet teateret inn i nåværende bygning. DNS er 100 prosent statlig finansiert.<ref name="snl DNS" /> Per høsten 2023 er Solrun Toft Iversen ansatt som teatersjef. 

== Historie ==
[[Fil:046 Theater-Sentrum.JPG|thumb|Den Nationale Scene i [[Bergen]] åpnet i [[1850]] som [[Det Norske Theater]] på initiativ av [[Ole Bull]]. I 1909 fikk teatret sin nåværende bygning, tegnet av [[Einar Oscar Schou]].]]
[[Fil:Komediehuset på Engen – Bergen The old theatre.jpg|thumb|[[Det gamle teateret]], «Komediehuset på Engen», der Den Nationale Scene holdt til fra starten i 1876 til de flyttet inn i nåværende teaterbygning i 1909. Huset ble bygd 1800 og bombet i 1944.]]
[[Fil:Kong Haakon nedlægger Grundstenen til Bergens nye Theater 25. juli 1906 - no-nb digifoto 20160209 00491 bldsa PK15544.jpg|thumb|«[[Haakon VII|Kong Haakon]] nedlægger [[grunnstein|Grundstenen]] til Bergens nye Theater 25. juli [[1906]]»{{Byline|type=[[Postkort]]|[[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]
[[Fil:Nationale Scene.jpg|thumb|Kveldsbelysning av Den Nationale Scene. {{Byline|Svein-Magne Tunli, 2009}}]]
Teatret ble startet i 1876 i det samme [[Komediehuset på Engen]] hvor [[Ole Bull]] sin tid hadde drevet [[Det norske Theater]]. Siden [[1993]] har Den Nationale Scene hatt status som nasjonalt teater. Dagens teatersjef er Stefan Larsson<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Stefan Larsson|url=http://snl.no/Stefan_Larsson|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-12-28|besøksdato=2021-04-11|språk=nb|fornavn=Lillian|etternavn=Bikset}}</ref> som overtok ledervervet etter [[Agnete Haaland]] (2012-19).

Av økonomiske grunner ble det et avbrudd i Bergens faste teatervirksomhet på 13 år, men senere ble det igjen utdannet skuespillere i Bergen som oppnådde nasjonal stjernestatus. Blant disse var [[Fredrikke Nielsen]],<ref>[[Fredrikke Nielsen]], som debuterte på [[Det norske Theater]] i 1853, var teaterets stjerne ved reetableringen i 1876, og fortsatte som skuespiller til 1880 da hun ble [[metodist]]predikant.</ref> som ble værende i Bergen, mens både [[Fredrik Garmann]]<ref>Losnedahl, Kari Gaarder: «Fredrik Garmann» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 31. desember 2021 fra [https://nbl.snl.no/Fredrik_Garmann]</ref> og [[Johanne Dybwad]] - som så mange andre av Bergens dyktigste skuespillere - fortsatte sin karriere ved [[Christiania Theater]].

=== Teaterbygningen ===
I 1909 flyttet ''Den Nationale Scene'' inn i teaterbygningen på Engen. Den nåværende teaterbygningen er tegnet av [[Einar Oscar Schou]], og åpnet [[19. februar]] [[1909]] med forestillingen ''[[Erasmus Montanus]]'' av [[Ludvig Holberg]]. [[Haakon VII|Kong Haakon]] var blant publikum. I dag blir teatret regnet som et av Norges fremste eksempler på monumentalbygninger i [[jugendstil]]. Samtidig ble [[Teaterparken (Bergen)|Teaterparken]] anlagt. Gjennom årene har bygningen gjennomgått store forandringer, påbygging, ombygging, [[restaurering]] og sceneteknisk modernisering. Teaterhuset ble i 1993 [[fredet]] av [[Riksantikvaren]]. I 2001 ble salongen til hovedscenen tilbakeført til samme stil som da teatret sto ferdig.

Anlegget hadde forbilder fra [[Wien]] ut fra den daværende [[trend]]en med ''[[Gesamtkunstwerk]]'' der [[fasade]], [[interiør]] og omgivelser utgjør en helhet. Arkitektur ble ansett som et offentlig anliggende som skulle gi forbipasserende en [[estetikk|estetisk]] opplevelse. Innenfor den tradisjonen skal teaterbygningen på Engen betraktes som et frittstående kunstverk som skal kunne betraktes fra alle sider. Einar Schou var nyutdannet da hans utkast til nytt teater i september 1904 vant konkurransen om ett av datidens mest prestisjefylte prosjekter, DNS i Bergen.<ref>Carolyn Ahmer: «DNS - en [[Unesco]]-nominasjon verdig», ''[[Bergens Tidende]]'' 7. mars 2017</ref> 

Like etterpå dro han på flere måneders studietur til Wien som inspirerte ham til å revidere sitt vinnerutkast. Schou sa at  den [[Østerrike|østerrikske]] arkitektgruppen ''Wiener secession''<ref>{{Kilde www |url=https://www.secession.at/en/exhibition/zu-modern-fuer-die-erste-reihe-die-baugeschichte-der-secession/ |tittel=''Wiener secession |besøksdato=2021-12-31 |arkiv-dato=2021-12-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211231102623/https://www.secession.at/en/exhibition/zu-modern-fuer-die-erste-reihe-die-baugeschichte-der-secession/ |url-status=yes }}</ref> var hans forbilde da han skiftet ut eldre stilelementer med et mer moderne [[design|formspråk]]. På DNS' fasade er ''Wiener secessions'' innflytelse tydelig i vekselvirkningen mellom [[geometri]]ske og avrundede former, kontraster som gjenkjennes fra [[Joseph Maria Olbrich]]s prosjekter. Olbrich introduserte «[[kvadrat]]et innenfor kvadratet» i arkitekturen, og dette tok Schou i bruk under [[baldakin]]en over DNS' inngangsparti. I 1912 ble han hedret med [[A.C. Houens arkitektpris|A.C. Houens diplom for god arkitektur]] for DNS.<ref>Carolyn Ahmer: «DNS - en Unesco-nominasjon verdig», ''Bergens Tidende'' 7. mars 2017</ref> 

[[Grunnstein]]snedleggelsen til DNS i 1906 var en av kong Haakon og [[Maud av Norge|dronning Mauds]] første offisielle handlinger.<ref>[https://www.riksantikvaren.no/wp-content/uploads/2019/10/dennationalescene.pdf Riksantikvaren om den Nationale Scene]</ref> I ''[[Teknisk Ukeblad|Teknisk Ugeblad]]'' skrev Schou i 1908 om teaterfasadenes ru stofflighet at de var blitt pusset på ulik måte for å gi liv til flatene. [[Relieff]]virkning fra kvadrater i ulike varianter og med skiftende puss-struktur var et virkemiddel han lærte av secessionistene. Teaterparken utformet han i samarbeid med anleggsgartneren Ingolf Eide. De fire [[alm]]etrærne som flankerer hovedtrappen opp til DNS, ble beskåret for å ligne [[søyle]]r, men i dag vokser disse almene fritt med vide trekroner.<ref>Carolyn Ahmer: «DNS - en Unesco-nominasjon verdig», ''Bergens Tidende'' 7. mars 2017</ref> 
<gallery widths="500" style="font-size:90%" perrow="1">
Fil:Den Nationale Scene Bergen 2015-09-20 09 distorted panorama.JPG|Hovedinngangen mot Engen. [[Gustav Vigeland]]s statue av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] midt i bildet.{{Byline|Fortegnet panoramabilde, 2015}}
Fil:Den Nationale Scene Bergen 2015-09-20 07 distorted panorama.JPG|Fra [[teaterparken (Bergen)|Teaterparken]]{{Byline|Fortegnet panoramabilde, 2015}}
Fil:Den Nationale Scene Bergen 2015-09-20 11 distorted panorama.JPG|{{Byline|Fortegnet panoramabilde, 2015}}
Fil:Den Nationale Scene Bergen 2015-09-20 02 distorted panorama.JPG|[[Nils Aas]]' statue av [[Henrik Ibsen]] sees til høyre.{{Byline|Fortegnet panoramabilde, 2015}}
Fil:Den Nationale Scene Bergen, Norway Nordahl Grieg 2015-09-21 cropped distorted (compressed sliced) panorama 03.jpg|Fasaden mot Christian Michelsens gate med inngangen til «Lille Scene». [[Roar Bjorg]]s statue av [[Nordahl Grieg]] ble avduket 1957.{{Byline|Fortegnet panoramabilde, 2015}}
</gallery>

=== Teatersjefer ===
<ref>[http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/14354530?s=Teatersjefer%20ved%20Den%20Nationale%20Scene%20oversikt Bergen byleksikon om teatersjefer ved Den Nationale Scene (oversikt)]</ref>
[[Fil:Den nationale Scenes personale.jpg|thumb|Den nationale Scenes første personale 1877. Fotomontasje ved [[Harald Nielsen]].]]
* 1876-1879 [[Nils Wichstrøm]]
* 1879&ndash;1882 [[Johan Bøgh]]
* 1882&ndash;1889 [[Gunnar Heiberg]]
* 1890&ndash;1895 [[Johan Irgens-Hansen]]
* 1895&ndash;1898 [[Olaf Mørch Hansson]]
* 1899&ndash;1900 [[Hans Aanrud]]
* 1900&ndash;1905 [[Gustav Thomassen]]
* 1905&ndash;1907 [[Anton Heiberg]]
* 1908&ndash;1909 [[Olaf Mørch Hansson]]
* 1910&ndash;1924 [[Ludvig Bergh]]
* 1924&ndash;1925 [[Christian Sandal]]
* 1925&ndash;1931 [[Thomas Thomassen]]
* 1931&ndash;1934 [[Karl Bergmann]]
* 1934&ndash;1939 [[Hans Jacob Nilsen]]
* 1939&ndash;1946 [[Egil Hjorth-Jenssen]]
* 1946&ndash;1948 [[Stein Bugge]]
* 1948&ndash;1952 [[Georg Løkkeberg]]
* 1952&ndash;1961 [[Per Schwab]]
* 1961&ndash;1963 [[Bjarne Andersen]]
* 1963&ndash;1967 [[Gisle Straume]]
* [[1967]]&ndash;1976 [[Knut Thomassen]]
* 1976&ndash;1982 [[Sven Henning]]
* 1982&ndash;1986 [[Kjetil Bang-Hansen]]
* 1986&ndash;1996 [[Tom Remlov]]
* 1996&ndash;1997 [[Ketil Egge]]
* 1997 [[Aksel-Otto Bull]]
* 1998 [[Lars Wilhelm Arrhed|Lars Arrhed]]
* 1998&ndash;2001 [[Bentein Baardson]]
* 2001&ndash;2007 [[Morten Borgersen]]
* 2008&ndash;2012 [[Bjarte Hjelmeland]]
* 2012&ndash;2019 [[Agnete Haaland]]
* 2020&ndash;2023 Stefan Larsson
* 2023- [[Solrun Toft Iversen]]

== Oppussing ==

== Se også ==
* [[Det norske Theater]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{bergenbyarkiv}}
* {{Språkikon|no}} [https://sceneweb.no/nb/organisation/2676/Den_Nationale_Scene-1876-1-1 Den Nationale Scene i Sceneweb.]
* {{Språkikon|no}} [https://df.kulturnett.no/show_single.aspx?art_id=114090&fylke_nr=1200 Arbeiderne på teateret]{{Død lenke}} 
* {{Språkikon|no}} [https://www.ba.no/puls/den-nationale-scene-feirer/s/1-41-4136386 BA: «Den Nationale Scene feirer»]
* {{Kulturminne|87130}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Teatre i Norge]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Vestland]]
[[Kategori:Kultur i Bergen]]
[[Kategori:Bergens historie]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Etableringer i 1876]]
[[Kategori:Bergenhus]]
[[Kategori:1876 i Norge]]
[[Kategori:Byggverk fullført i 1909]]
[[Kategori:Houens fonds diplom]]