Redigerer Demeter

{{Infoboks gud
|navn= Demeter
|bilde= Demeter Altemps Inv8596 n2.jpg
|bildetekst=Demeter,<br />romersk marmorkopi etter gresk original fra 300-tallet f.Kr.
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Δημήτηρ
|foreldre= [[Kronos]] og [[Rhea (mytologi)|Rhea]]
|søsken=
|make=	[[Iasion]], [[Zevs]], Okeanos, Karmanor og [[Triptolemos]]
|barn= 	[[Persefone]], [[Despoina]], [[Arion]], [[Plutos]], Filomelos, [[Eubuleus]], og noen til
|aspekt= Jordbruk, syklusen liv-og-død, årstidene
|bosted=
|symboler= 
|tekster= ''Homersk hymner''<br />Hesiod: ''Theogonien''<br />Pausanias
|andremytologier= [[Ceres (gudinne)|Ceres]] ([[romersk mytologi]])
}}
'''Demeter''' ([[attisk gresk]]: Δημήτηρ, ''Dēmētēr''; [[dorisk gresk]]: Δαμάτηρ, ''Dāmātēr''; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til [[gresk mytologi]] en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet. Hennes kulttitler var blant annet ''Sito'' (σίτος: [[hvete]]) som giver av mat eller korn/avling;<ref>[[Eustathios fra Thessalonike]], ''[[skolia]]'' (kommentar) på [[Homer]], 265.</ref> ''Thesmoforos'' (θεσμός, ''thesmos'': guddommelig ordre, uskrevet lov) som et kjennetegn på den siviliserte eksistens i jordbrukssamfunnet.<ref name="Finley78">[[Themis]] var en oldtidsgudinne, legemliggjørelsen av guddommelig orden, lov. Hun var organisatoren av samfunnets affærer og fremmet sosial orden: Finley, M.I. (1978): ''The World of Odysseus'', Viking Press, s. 78 note 82</ref>

Selv om Demeter ofte er beskrevet som kun en gudinne for avlingen, var hun også en beskytter av [[ekteskap]]ets hellighet, [[religiøs lov|den religiøse lov]], og som en fruktbarhetsgudinne også syklusen mellom liv og død. Hun var datter av [[Kronos]] og [[Rhea]], og søster til [[Hestia]], [[Hera]], [[Hades]], [[Poseidon]] og [[Zevs]]. Sammen med sin datter [[Persefone]] var hun sentral i [[de eleusinske mysterier]] som var eldre enn den [[De tolv olympiske guder|olympiske pantheon]], vist i [[homeriske hymner]] hvor hun påkalles som «den som fører frem årstidene», en antydning om at hun ble tilbedt lenge før [[de tolv olympiske guder]].<ref>Nilsson, Martin P. (1940): ''Greek Popular Religion'', s.45: «Vi har et dokument om den eleusinske kult som er eldre og mer omfattende enn noen annen gresk kult, først og fremst er den homeriske hymnen til Demeter satt sammen i Attika før Eleusis var innført i den athenske stat, ikke senere enn slutten av det 7. århundre f.Kr. Vi vet at grunnlaget for de eleusinske mysterier var en eldre jordbrukskult som ble feiret i midten av måneden Boedromion (rundt oktober) og er i nær slekt med Thesmoforia, en høstsåingsfestival som ble feiret av kvinnene ikke ganske en måned senere. Jeg trenger ikke dvele ved denne forbindelsen som er etablert av interne bevis i tillegg til direkte informasjon.»</ref> I skrifttavler på [[Mykensk språk|mykensk gresk]] i skriftspråket [[linear B]] som er datert til rundt 1400–1200 f.Kr., funnet ved [[Pylos]], nevnes «de to herskerinnene og kongen», noe som kan være en henvisning til Demeter, Persefone og [[Poseidon]].<ref>Chadwick, John (1976): ''The Mycenean World''. Cambridge University Press</ref><ref name="Mylonas159">Mylonas, George (1966): ''Mycenae and the Mycenean age'', Princeton University Press, s. 159: «Wa-na-ssoi, wa-na-ka-te, (til de to dronninger og kongen). Wanax er best tilpasset Poseidon, den særskilte guddom på Pylos. Identiteten tol de to gudinnene adressert som wanassoi, er ikke sikker»</ref> Hennes tilsvarende [[Romersk mytologi|romerske]] guddom er [[Ceres (gudinne)|Ceres]].<ref name="Lar">''Larousse Desk Reference Encyclopedia'', The Book People, Haydock, 1995, s. 215.</ref> Demeter og Persefone (også kalt for ''Kore'', «jomfruen») ble vanligvis påkalt som ''to theo'', «de to gudinnene».

Demeters hovedmyte er forholdet til datteren Persefone hun hadde med Zevs. Da Hades tok Persefone til hustru og ned til sitt dødsrike, ble Demeter så fortvilet at hun nektet å gi avling til menneskene og sulten bredte seg. Menneskenes jamring fikk Zevs til å sende Hermes ned til Hades for å hente henne opp igjen. Hun fikk gå, men måtte være hos Hades en tredjedel av året. Demeter ble veldig glad og ga tilbake avlingene i den perioden hun hadde datteren hos seg. Dette er grunnlaget for årstidene. I henhold til den athenske [[retorikk|retorikeren]] [[Isokrates]], var de fremste gavene som Demeter ga menneskene: [[korn]], for det gjorde dem forskjellig fra ville dyr; og mysteriene som gav mennesket høyere håp i dette livet og etterlivet.<ref>[[Isokrates]]: ''Panegyricus'' [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Isoc.+4+27 4.28]</ref>

== Etymologi ==
[[Fil:Didrachme de l'île de Paros.jpg|thumb|left|[[Drakme|Didrakme]] fra øya [[Paros]], preget i [[Kykladene]] og med avbildning av Demeter.]]
Demeters vesen som modergudinne er identifisert i det andre element av navnet hennes, ''-meter'' (μήτηρ), avledet fra [[urindoeuropeisk]]e ''*méh₂tēr'' (mor).<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=mother «mother»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> I antikken ble det fremmet ulike forklaringer vedrørende det første elementer på navnet hennes. Det er mulig at ''Da'' (Δᾶ) (som ble attisk ''De'' (Δῆ)) er den doriske formen av ''Ge'' (Γῆ), «jord», det gamle navnet av en [[Ktoniske guder|ktonisk]] jordgudinne, og at Demeter er ganske enkelt «Moder Jord».<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=Demeter «Demeter»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> Denne roten opptrer også i [[Linear B]]-inskripsjonen ''E-ne-si-da-o-ne'', «jord-ryster» (den som skaper jordskjelv) som et aspekt av guden Poseidon.<ref>Adams, John Paul: [http://www.csun.edu/~hcfll004/mycen.html ''Mycenean divinities'']. List of handouts for California State University Classics 315.</ref> Imidlertid er ''dā'' ikke så enkelt lik/tilsvarende med «jord», i henhold til lingvisten John Chadwick.<ref>Chadwick, John (1976): ''The Mycenaean World'', Cambridge University Press, s. 87: "Every Greek was aware of the maternal functions of Demeter; if her name bore the slightest resemblance to the Greek word for 'mother', it would inevitably have been deformed to emphasize that resemblance. [...] How did it escape transformation into *Gāmātēr, a name transparent to any Greek speaker?" Sammenlign med den latinske transformasjon [[Jupiter (gud)|Iuppiter]] og Diespiter vis-à-vis ''*Deus pater''.</ref>

[[Fil:Cosmè Tura 005.jpg|thumb|Ceres (Demeter), detalje av en fresko av [[Cosimo Tura]], Palazzo Schifanoia, Ferrara, 1469-70.]] 
Elementet ''De-'' kan være forbundet med ''Deo'', et tilnavn til Demeter,<ref>''Orfiske hymne 40 til Demeter'', oversatt av Thomas Taylor: «O universal mother Deo famed, august, the source of wealth and various names».</ref> antagelig avledet fra det kretiske ordet ''dea'' (δηά), [[jonisk]] ''zeia'' (ζειά), i betydningen «bygg», slik at hun er «Kornmoderen», og den som generelt gir liv.<ref>Nilsson, Martin (1970): [http://www.jstor.org/discover/10.2307/27684899?uid=3738744&uid=2129&uid=2&uid=70&uid=4&sid=21102951076063 ''Geschichte der Griechischen Religion'', bind I] (JStor), Verlag C.H.Beck, s 461-462.</ref> [[Arkadia|Arkadisk]] kult til Demeter knytter henne til en mannlig guddom (gresk: Πάρεδρος, ''Paredros''), som fulgte Den store gudinne og har blitt tolket som en mulig erstatning for [[Poseidon]]. Demeter kan derfor være beslektet med en minoisk Store gudinne.<ref>Nilsson (1970), s. 444</ref>

Et alternativ, [[urindoeuropeisk]] [[etymologi]] kommer via hennes epiteter som Potnia og Despoina; hvor ''Des-'' representerte en avledning av urindoeuropeisk ''*dem'' («hus», «kuppel») og Demeter er «mor av huset» (fra urindoeuropeisk ''*dems-méh₂tēr'').<ref>Frisk, Hjalmar (1960 ): ''Griechisches Etymological Woerterbuch''. Oppslagsord 1271, French & European Pubns</ref>

== Jordbruksguddom ==
I henhold til den athenske retorikeren [[Isokrates]] var Demeters største gaver til menneskeheten [[jordbruk]]et, særlig kornet, og mysteriene som ga de innvidde større håp i dette livet og i etterlivet.<ref>Isokrates: ''Panegyricus'' 4.28: «When Demeter came to our land, in her wandering after the rape of Kore, and, being moved to kindness towards our ancestors by services which greatest in the world — the fruits of the earth, which have enabled us to rise above the life of the beasts, and the holy rite, which inspires in those who partake of it sweeter hopes regarding both the end of life and all eternity».</ref> I Homers ''[[Odysseen]]'' er hun den blonde gudinnen som skiller agner fra kornet.<ref>[[Homer]]: ''[[Odysseen]]'', femte sang, 499</ref> Hos [[Hesiod]] bidrar [[bønn]] og påkallelser til Zevs-Khthonios (den [[ktoniske guder|ktoniske]] Zevs) og Demeter til å sikre en god avling.<ref>Hesiod: ''[[Arbeid og dager]]'', 465</ref> Demeters emblem er [[valmue]]n, en skinnende rød blomst som vokser blant byggkornet.<ref>Graves, Robert (1960): ''Greek Gods and Heroes''. Dell Laurel-Leaf.</ref>

I [[Hesiod]]s ''[[Theogonien]]'' er Demeter datteren av [[Kronos]] og [[Rhea (mytologi)|Rhea]]. Ved [[bryllup]]et til [[Kadmos]] og [[Harmonia (mytologi)|Harmonia]] lokket Demeter [[Iasion]] bort fra de andre festdeltagerne. De hadde [[samleie]] i en pløyd åker på [[Kreta]], og hun fødte deretter en sønn, [[Plutos]].<ref>''Odysseen, femte sang, 125; ''Theogonen'' 969 ff.</ref> [[Persefone]] var hennes datter med [[Zevs]]. Hun ble dronning av [[underverden]]en.<ref>Hesiod: ''Theogonen'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hes.+Th.+912&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0130 912]; [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0138%3Ahymn%3D2 ''Andre homeriske hymne til Demeter'']; [[Pausanias (geograf)|Pausanias]]: ''Beskrivelse av Hellas'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Paus.%208.37.9&lang=original 8.37.9]</ref>

== Festivaler og kulter ==
* Se hovedartikler, [[De eleusinske mysterier]] og [[Thesmoforia]]
Demeters to fremste festivaler var hellige mysterier. Hennes høstfestival [[Thesmoforia]], som ble feiret over hele den greske verden, var kun for kvinner.<ref>Benko, Stephen (2004): ''The virgin goddess: studies in the pagan and Christian roots of mariology'', BRILL, note 111 på s. 63-64, og s. 175.</ref> Hennes [[De eleusinske mysterier|eleusinske mysterier]] var åpen for innvidde av begge kjønn og alle sosiale samfunnsklasser. I hjertet av begge festivaler var myter som vedrørte Demeter som Moderen og Persefone som Datteren (Kore, jomfruen).

== Myter ==
=== Demeter og Persefone ===
[[Fil:FredericLeighton-TheReturnofPerspephone(1891).jpg|right|thumb|''The Return of Perspephone'' av [[Frederic Leighton]], (1891).]]
Demeters jomfrudatter [[Persefone]] ble bortført og fraktet til underverdenen av [[Hades]]. Uten opphør søkte Demeter etter henne, fordypet i sitt tap og sin sorg. [[Årstid]]ene stoppet opp; alt levende begynte de å visne.<ref>Kerenyi, Karl (1951): ''The Gods of the Greeks'', s. 232-241 og notene 784-798.</ref> I frykt for at alt liv ville dø ut, sendte [[Zevs]] sin budbringer [[Hermes]] til underverdenen for å hente Persefone. Hades gikk med på å sette henne fri, men ga henne et [[granateple]] i håp om at hun kom til å spise frøene, for da måtte hun tilbringe en tredjedel av året hos ham, enten de tørre middelhavssomrene når plantelivet trues av tørke,<ref>Som hos Burkert, Walter (1985): ''Greek Religion'', Harvard, s. 160.</ref> eller høst og vinter.<ref>Som hos [[Porfyrios]]</ref> Myten finnes i flere varianter. I [[De homeriske hymnene|''Den homeriske hymnen til Demeter'']] hjalp [[Hekate]] Demeter med å lete etter Persefone, og ble senere hennes ledsager i underverdenen.<ref>[http://www.uh.edu/~cldue/texts/demeter.html Homer Hymn to Demeter], overs. til engelsk av Gregory Nagy, linene 50-60, 438-440.</ref> I en annen versjon spiste Persefone villig og i hemmelighet frøene fra granateplet for å narre Hades, men det ble oppdaget, og hun måtte bli værende. I alle versjonene er Persefone i underverdenen når naturen i Hellas stagnerer, og vender tilbake når alt våkner til liv om våren. Demeters nedstigning for å hente Persefone opp fra underverdenen er knyttet til de eleusinske mysterier.

Demeter og Persefone ble vanligvis omtalt som:<ref>Nilsson, Martin (1967): ''Die Geschichte der Griechische Religion'', s. 463, 477</ref>
* ''«Gudinnene»'', ofte adskilt som «den eldre» og «den yngre» i Eleusis.
* ''«Demeterne»'', på Rhodos og Sparta.
* ''«Thesmoforoi»'', antagelig i betydningen «lovgiverne», i Thesmoforia
* ''«De store gudinnene»'', i Arkadia.
* ''«Herskerinnene»'', i Arkadia.<ref>Pausanias: Beskrivelse av Hellas, 5.15.4, 5, 6</ref>
* ''«Dronningene»'', ''(wa-na-ssoi)'' i [[Mykensk kultur|mykenske]] [[Pylos]] <ref name="Mylonas159" />

Myten om bortførelsen av Persefone synes å være av gammel opprinnelse, kanskje dens opphav er førgresk. I den greske versjonen representerer [[Ploutos]] (πλούτος = rikdom) kornets rikdom som ble lagret i underjordiske [[silo]]er eller keramiske krukker (''pithoi''). Tilsvarende ''pithoi'' i [[oldtiden]]s gravpraksis ble knyttet til Persefone, underverdenens dronning. Ved høstens begynnelse, når kornet fra den gamle avling ble lagt ut på markene, steg hun opp fra de døde og ble gjenforent med sin mor Demeter når den gamle avlingen ble forent med den nye.<ref>Nilsson, Martin: [http://www.sacred-texts.com|cla|gpr ''Greek Popular Religion'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, s 48-50</ref>

Ut fra den personlige mytologitolkningen til [[Robert Graves]] er Persefone ikke bare en yngre utgave av Demeter,<ref>Tanken at Kore (jomfruen) ikke er Demeters datter, men en yngre utgave av Demeter selv, har blitt diskutert før Graves, se Farnell, Lewis Richard (1896): [http://books.google.com/books?id=FKVEsNO6wFYC&pg=PA121&lpg=PP121#v=onepage&q=&f=false ''The Cults of the Greek States'', bind 3], p.121</ref> hun hører også til blant de [[Trefoldige guddommer|trefoldige gudinnene]], en guddommelig [[treenighet]] bestående av Kore (den yngste, jomfruen, symbolisert av det grønne, spirende kornet); Persefone (i midten, [[nymfe]]n, symbolisert av det modne kornet, klart til å bli høstet); og [[Hekate]] (den eldste, den innhøstede avlingen). Det reduserer Demeters rolle til å være en av en gruppe på tre. Før Persefone ble ført bort av Hades ble hun kalt for Kore, men straks hun var en del av underverdenen, ble hun Persefone («hun som fører til ødeleggelse»).<ref>Graves, Robert (1990): ''The Greek Myths''. Penguin. ISBN 0-14-001026-2. 24. s.94–95.</ref>

=== Demeter ved Eleusis ===
[[Fil:Eleusis2.jpg|thumb|Den [[Eleusinske mysterier|eleusinske treenighet]]: [[Persefone]], [[Triptolemos]] og Demeter, framstilt i et relieff i Eleusis, 440–430 f.Kr.]]
Demeters leting etter sin datter tok henne til palasset til [[Keleos]], konge av [[Eleusis]] i [[Attika]]. Hun tok formen til en gammel kvinne og spurte kongen om ly. Han tok henne inn som pleier for sine sønner med [[Metanira]], [[Demofon]] og [[Triptolemos]]. For å belønne Keleos' vennlighet og sjenerøsitet, planla Demeter å gjøre Demofon udødelig; i hemmelighet salvet hun gutten med [[ambrosia]] og la ham på varmen i ildstedet som gradvis brente vekk hans dødelige jeg. Da kom Metanira inn, oppdaget sønnen i flammene og skrek ut av redsel. Demeter oppga forsøket og isteden lærte hun Triptolemos opp i hemmelighetene i [[agrikultur]], og han lærte andre om det samme, og således lærte menneskeheten om hvordan å plante, så og høste jordens grøde. Myten har flere versjoner; en del er knyttet til figurer som [[Eleusis (mytologi)|Eleusis]] (den [[eponym]]iske helten av [[Eleusis]]), Raros (den eponymiske helten av de rariske marker utenfor Eleusis), og Trokhilos (helten som beskyttet den hellige møllehjul). Demofon-elementet kan være basert på en tidligere [[folkeeventyr]].<ref>Nilsson (1940), s. 50: «The Demophon story in Eleusis is based on an older folk-tale motif which has nothing to do with the Eleusinian Cult. It is introduced in order to let Demeter reveal herself in her divine shape».</ref>

=== Demeter og Poseidon ===
Navene til Demeter og Poseidon opptrer i de tidligste innrisningene i [[Linear B]]-skriften som er funnet ved [[Mykensk kultur|mykenske]] Pylos. <small>E-NE-SI-DA-O-NE</small> («jord-rysteren») for Poseidon og <small> SI-TO PO-TI-NI-JA</small>, som sannsynligvis var relatert til Demeter.<ref>Mylonas, George (1966): ''Mycenae and the Mycenean world''. Princeton University Press, s. 159</ref>

I mytene i isolerte [[Arkadia]] i sørlige Hellas er [[Despoina]] en datter av Demeter og [[Poseidon|Poseidon Hippios]]. Disse mytene synes å være knyttet til de første gresktalende folkene som kom nordfra i [[bronsealderen]]. Poseidon representerer en elveånd fra underverden og han opptrer som en hest, slik som det er i flere nordeuropeiske sagn. Han forfølger Demeter, hun i form av en hoppe, og foreningen av dem av dem resulterer i en datter som opprinnelig også formen av en hoppe. Demeter og Despoina var nært tilknyttet vannkilder og dyr, knyttet til Poseidon som en gud for vann og særlig med dyrenes herskerinne, [[Artemis]], [[Nymfe (mytologi)|nymfe]]nes gudinne.

I fortellingen om Demeter som en hoppegudinne forfulgt av Poseidon, skjulte hun seg fra ham blant hestene til kong Onkios, men kunne ikke avsløre sin guddommelighet. I form av en hingst søkte Poseidon henne opp og fanget henne. Demeter var rasende ''(erinys)'' over Poseidons overgrep; i denne rasende formen er hun kjent som ''Demeter Erinys''. Men hun vasket vekk sitt raseri i elven [[Ladon]], og ble da ''Demeter Lousia'', den «badende Demeter».<ref>Andre rituelt badende gudinner var [[Hera|Argive Hera]] og [[Kybele]]; [[Afrodite]] fornyet sine egne krefter ved å vaske seg i havet.</ref> «I hennes allianse med Poseidon», skrev [[Károly Kerényi]],<ref>Kerenyi, Karl (1951): ''The Gods of the Greeks'', s. 85.</ref> «var hun Jorden som bærer planter og dyr, og kunne derfor ta formen til et kornaks eller en hoppe.» Hun fødte datteren Despoina (Δέσποινα, «Herskerinnen»), et navn som ikke skulle nevnes utenfor de arkadiske mysterier<ref>Kerenyi, Karl (1967): ''Eleusis: Archetypal Image of Mother and Daughter'', Princeton University Press, 31f, omtaler [[Pausanias (geograf)|Pausanias]], viii.37.9. «In Arcadia she was also a second goddess in the Mysteries of her daughter, the unnameable, who was invoked only as 'Despoina', the 'Mistress'»</ref> og en hest med svart man og hale ved navn Arion.

I Arkadia ble Demeter i form av en [[hoppe]] dyrket inn i historisk tid. Hennes ''[[xoanon]]'' (trebilde) av [[Figaleia]] viser hvordan den lokale kulten tolket henne: en [[medusa]]lignende type i form av en hests hode og med [[Slange (symbol)|slanger]] som hår. Hun holdt en [[due]] og [[Gulflankedelfin|delfin]], antagelig var det attributter for hennes makt over luft og vann.<ref>Jeffery, L. H. (1976): ''Archaic Greece: The Greek city states c.800-500 B.C'', Ernest Benn Limited, ISBN 0-510-03271-0, s. 23</ref>

{{Sitat|Det andre fjellet, Elaios, er rundt 30 stadier fra Figaleia og har en hule som er hellig for Demeter Melaine («Sort»)... Figaleiene sier at de holdt hulen hellig for Demeter og satte opp et [[xoanon|trebilde]] i den. Bildet var laget på følgende måte: Det ble satt på en stein og var som en kvinne på alle måter med unntak av hodet. Hun hadde hode og hår som en hest, og slanger og andre dyr vokste ut av hodet hennes. Hennes [[kiton]] nådde til hennes føtter, og hun holdt en delfin i en hånd, en due i den andre. Hvorfor de gjorde xoanon (trebildet) som dette burde være åpenbart for enhver klok mann som er øvet i tradisjonen. De sier at de kalte henne sort fordi gudinnen hadde sorte klær. Men de husker ikke hvem som laget dette bildet eller hvordan det tok fyr, men da det ble ødelagt, ga ikke figaleiene gudinnen et nytt bilde. Stort sett overså de hennes festivaler og ofringer, inntil landet til sist ble lagt øde.|[[Pausanias (geograf)|Pausanias]]: ''Beskrivelse av Hellas''<ref>Pausanias: ''Beskrivelse av Hellas'', 8.42.1ff</ref>}}

=== Titler og funksjoner ===
[[Fil:Ariccia Demeter2.jpg|thumb|Statue av den sittende Demeter, 300-tallet f.Kr.]]
[[Fil:Demeter mourning Persephone 1906.jpg|thumb|Demeter gråter over Persefone, Evelyn de Morgan, 1906.]]
Demeters [[epitet]]er viser hennes mange religiøse funksjoner. Hun var «Kornmoderen» som velsignet de som høstet avlingene. En del kulter tolker henne som «Jordmoderen». Demeter kan være knyttet til gudinnekulter på minoiske Kreta, og legemliggjøre aspekter av førgreske [[Modergudinne|Store gudinne]]. Hennes andre epiteter i forskjellige sammenhenger var:

* [[Aganippe]] («hoppen som ødelegger nådig», «Natt-hoppen»)
* ''Potnia'' («elskerinne») i ''Den homeriske hymne til Demeter''. Særlig [[Hera]], men også [[Artemis]] og [[Athene]], er også tiltalt som «potnia».
* [[Despoina]] («husets herskerinne»), et gresk ord tilsvarende til det [[Mykensk språk|mykenske]] ''potnia''. Denne tittelen ble også gitt til Persefone, [[Afrodite]] og [[Hekate]].
* ''[[Thesmoforia|Thesmophoros]]'' (antagelig «lovgivere»), en rolle som også knytter henne til en enda eldre gudinne [[Themis]],<ref name="Finley78" /> avledet fra ''thesmos'', den uskrevne lov,<ref>Jeffery, L. H. (1976): ''Archaic Greece: The Greek city states c.800-500 B.C'', Ernest Benn Limited, ISBN 0-510-03271-0, s. 42</ref> ikke den politiske lov, men den naturlige. Denne tittelen var knyttet til den årlige kvinnefestivalen [[Thesmoforia]].
* ''Erinyer'' («uforsonlig»)<ref>Pausanias 8.25.50</ref> med en funksjon som den hevnende [[Dike (gudinne)|Dike]] («Rettferdighet»), gudinne av moralsk rettferdighet basert regler innenfor skikk og bruk som representerer guddommelig gjengjeldelse,<ref>Bowra, C.M. (1957): ''The Greek Experience'', s. 87, 169</ref> og [[erinyer]]e, kvinnelige arkaiske [[Ktoniske guder|ktoniske]] guddommer for hevn og uforsonlig krefter for gjengjeldelse og straff.
* ''Khloe'' («det grønne skudd»),<ref>Pausanias 1.22.3</ref> for hennes makt over fruktbarhet og evig ungdom, det samme gjør Khthonia.
* ''Khthonia'' («i bakken»), [[Ktoniske guder|Ktoniske]] Demeter i Sparta.<ref>Pausanias 3.14.5</ref>
* ''[[Pandora|Anesidora]]'' («sender opp gaver fra jorda»)<ref>Pausanias 1.31.4</ref> benyttet av [[Pausanias (geograf)|Pausanias]], men finnes også skrevet på en attisk keramikk som et navn for [[Pandora]] på hennes krukke.<ref>Anesidora: skrevet mot hennes svartfigur på hvit bakgrunn av en [[kylix]] (drikkeskål) fra Nola, ca 470–460 f.Kr. ([http://www.britishmuseum.org/research/search_the_collection_database/search_object_details.aspx?objectid=461511&partid=1&searchText=Anesidora+Nola+Tarquinia&fromADBC=ad&toADBC=ad&numpages=10&orig=%2fresearch%2fsearch_the_collection_database.aspx&currentPage=1 British Museum on-line catalogue entry] {{Wayback|url=http://www.britishmuseum.org/research/search_the_collection_database/search_object_details.aspx?objectid=461511&partid=1&searchText=Anesidora+Nola+Tarquinia&fromADBC=ad&toADBC=ad&numpages=10&orig=%2fresearch%2fsearch_the_collection_database.aspx&currentPage=1 |date=20110725104950 }})</ref>
* ''Europa'' («bredt ansikt eller øyne») ved Lebadaia i Boiotia. Hun var pleieren av Trofonios som en khlotonisk kult og [[orakel]] ble viet til.<ref>Pausanias 9.39.2-5</ref>
* ''Kidaria'' («dans») <ref>κίδαρις, [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2357334 ''kidaris''] [[Athenaios]] 14.631d. Se Vernant, Jean Pierre (1991): [http://books.google.no/books?id=cAxq_6svnOEC&pg=PA131&dq=Arcadian+dance+kidaris&sig=NjBG3ucKdv7nAKjcitDde7ZG1aQ&redir_esc=y#v=onepage&q=Arcadian%20dance%20kidaris&f=false ''Mortals and Immortals''], Princeton University Press, s. 131</ref> i mysteriene i [[Feneos]] i Arkadia <ref>Pausanias 8.13.13</ref> hvor presten satte på seg en maske av Demeter som ble lagret på et hemmelig sted. Det synes som om kulten var knyttet til underverden og en agrarisk magi.<ref>Nilsson, Martin (1967): ''Die Geschichte der Griechiesche Religion'', bind I, s. 477-478.</ref>

Demeter kunne også bli påkalt i skikkelse av:
* ''Maloforos'' («eplebærer» eller «sauebærer»)<ref>Pausanias 1.44.3</ref>
* ''Lusia'' («badende»)<ref>Pausanias 8.25.8</ref>
* ''Thermasia'' («varme»)<ref>Pausanias 2.34.6</ref>
* ''Akhaia'', navnet som hun ble tilbedt under i [[Athen]] av gefyraiene ([[Boiotia]]boiotere]] av syrisk eller fønikisk opphav som hadde flyttet fra [[Boiotia]]).<ref>[[Herodot]]os, v. 61; [[Plutark]]: ''Isis et Osiris'', s. 378, d</ref><ref>Smith, William (1867): [http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/0017.html «Achaea (1)»]   {{Wayback|url=http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/0017.html |date=20050710073848 }} i: Rachel, William: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'' '''1'''. Boston. s. 8</ref>

I tillegg husket [[Theokrit fra Syrakus|Theokritos]] at Demeter hadde en tidligere rolle:
:''For grekerne var Demeter fremdeles en [[valmuefamilien|valmue]]gudinne''
:''Bærende på [[trinse]]r og valmuer i begge hender''<ref>Theokritos: ''Idyll'' vii.157</ref>

En [[Minoisk kultur|minoisk]] statuett av leire, i dag oppbevart på museet i [[Iraklio|Heraklion]] på [[Kreta]], forestiller en valmuegudinne som bærer kapsler av frø, kilde til næring og [[narkose]], i sin [[tiara]].<ref>Kerenyi, Karl (1976): ''Eleusis'', fig 15</ref> Det virker sannsynlig at Modergudinnen under navnene [[Rhea (mytologi)|Rhea]] og Demeter brakte [[valmue]]n med seg fra sin kretiske kult til Eleusis, og det er sikkert at kulten fikk fremstilt [[opium]] av valmue.<ref>Kerenyi, Karl (1976): ''Eleusis'', s. 24</ref>

== Kultsteder ==
De fremste kjente kultsteder for Demeter er [[Eleusis]] i [[Attika]], [[Megara]] i Attika, [[Lerna]] i [[Peloponnes]], [[Munykia]] i [[Pireus]], i [[Korint]], på den hellige øya [[Dilos]], i joniske [[Priene]] på kysten av [[Anatolia]], [[Agrigento|Akragas]] på [[Sicilia]], [[Iasos]] på Antolia, [[Pergamon]] i [[Mysia]] (Anatolia), [[Selinunt|Selinos]] på Sicilia, [[Tegea]] i Peloponnes, [[Thorikos]] i sørlige Attika, Dion i [[Oldtidens Makedonia|Makedonia]],<ref>Cohen, A. (2010): ''Art in the Era of Alexander the Great: Paradigms of Manhood and Their Cultural Traditions'', Cambridge University Press, s. 213.</ref> [[Lykosura]] i [[Arkadia]], [[Mesembria]] i [[Trakia]], [[Enna]] på Sicilia, og øya [[Samothraki]].

Demeter av Mysia hadde en sju dagers lang festival ved Pellené i [[Arkadia]].<ref>Pausanias, 7. 27, 9.</ref> Pausanias passerte helligdommen til Demeter ved Mysia på vegen fra [[Mykene]] til [[Argos]], men alt han kunne trekke ut for å forklare det arkaiske navnet var en myte om en eponymisk Mysios som æret Demeter.<ref>Pausanias, 2. 18. 3; 2. 35. 4; 7. 27. 9</ref>

== Maker og avkom ==
[[Fil:Relief Plaque with Bust of Female Figure, Greece, Myrina, 4th century BCE, HAA.JPG|thumb|Releiffportrett av Demeter, Myrina, 300-tallet f.Kr.]]
<div style="-moz-column-count:2; column-count:2;">
#[[Zevs]]
##[[Persefone]]
#[[Poseidon]]
##[[Despoina]]
##[[Arion (mytologi)|Arion]]
#[[Iasion]]
##[[Plutos]]
##[[Filomelos]]
#[[Karmanor]]
##[[Eubuleus]]
##[[Krysothemis]]
#[[Triptolemos]]
##[[Amfithevs I]]
#[[Okeanos]]
##Dmia<ref>[[Hesykhios fra Alexandria]], s. v.</ref>
</div>

== I kunsten ==
Demeter ble hyppig framstilt med bilder av høst og avling, inkludert blomster, frukt og korn. Hun ble tidvis også avbildet med sin datter Persefone. Den antikke skulptøren [[Onatas]] framstile henne som den svarte Demeter. Hun ble vanligvis ikke framstilt sammen med en make; unntaket er Iasion, ungdommen fra Kreta som lå med Demeter i pløyd åker, og ble ofret deretter — av en sjalu og hevngjerrig Zevs med en lynstråle.

Demeter ble gitt stjernebildet Virgo ([[Jomfruen]]) av poeten og astronomen [[Marcus Manilius]] i hans [[latin]]ske verk ''Astronomica''. I stjernebildet Virgo var den klareste stjernen [[Spica]], og i kunsten ble det plassert et hvetestrå i hennes hånd og satt ved siden av stjernebildet Leo ([[Løven]]). [[1108 Demeter]], en [[asteroidebeltet|hovedbelte]][[asteroide]] 26&nbsp;km i diameter, ble oppdaget [[1929]] av [[Karl Wilhelm Reinmuth]] ved i [[Heidelberg]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Walter Burkert|Burkert, Walter]] (1985): ''Greek Religion,'' Harvard University Press.
* [[Jane Ellen Harrison|Harrison, Jane Ellen]] (1903): ''Prolegomena to the Study of Greek Religion'' 
* [[Károly Kerényi|Kerenyi, Karl]] (1967): ''Eleusis: archetypal image of mother and daughter''
* Kerenyi, Karl (1976): ''Dionysos: Archetypal Image of Indestructible Life''
* [[Martin P. Nilsson|Nilsson, Martin P.]] (1940): [http://www.sacred-texts.com/cla/gpr/ ''Greek Popular Religion'']
* Ruck, Carl A. P. og Staples, Danny (1994): ''The World of Classical Myth''

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://uh.edu/~cldue/texts/demeter.html Teksten ''Homerisk hymne til Demeter'']
* [http://www.jiesonline.com/issues/  «The Political Cosmology of the Homeric Hymn to Demeter»]
* [http://goddessnike.com/goddess_nike_sanctuary_sophian_prayers.php#prayertodemeter  «The Sophian Prayer to Demeter»]

{{Gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske gudinner]]
[[Kategori:Jordbruksgudinner]]
[[Kategori:Liv-død-gjenfødelsesgudinner]]

[[mr:डीमिटर]]