Redigerer Delling

'''Delling''' ([[norrønt]] ''Dellingr'', muligens «gryning» (eller «soloppgang»)<ref>Bellows (1936:75).</ref> eller «den lysende»<ref>Orchard (1997:32).</ref>) er en uklar og lite kjent gud av [[æsene]] i [[norrøn mytologi]]. Han er attestert i ''[[Den eldre Edda]]'' som ble satt sammen på [[1200-tallet]] fra tidligere tradisjonelle kilder, og ''[[Den yngre Edda]]'', skrevet ned på samme tid av [[Snorre Sturlason]]. I begge tilfeller er Delling beskrevet som far av [[Dag (guddom)|Dag]], den personifiserte dagen. ''Den yngre Edda'' legger til at han var den tredje ektefellen til [[Natt (gudinne)|Natt]], den personifiserte natten. Delling har en viss betydning som en del av opphavsmyten i norrøn mytologi: Delling er far til Dag slik [[Mundelfare]] er far til [[Sol (gudinne)|Sol]] og [[Måne (guddom)|Måne]], og har således en viss betydning for balansen i det norrøne [[kosmos]], men det finnes ingen bevart [[myte]] knyttet til Delling.

Delling nevnes også i den legendariske saga ''[[Hervors saga]]''. Det er mulig at Delling opptrer både i et engelske etternavn og i et stedsnavn. Det er uklart om den Delling som er nevnt over er den samme som nevnes i ''[[Håvamål]]''. Det er også en Delling som nevnes som dørvokter hos [[Menglad]] i diktet ''[[Fjolsvinnsmål]]''.<ref>Lind, Idar: ''Norrøn mytologi frå A til Å'', side 42</ref>

== I kildene ==
=== Den eldre Edda ===
Delling nevnes i diktene ''[[Vavtrudnesmål]]'' og ''[[Håvamål]]'' i ''Den eldre Edda''. I vers 24 i ''Vavtrudnesmål'' spør [[Odin]] (forkledd som Gagnråd) [[jotne]]n [[Vavtrudne]] fra hvor dagen kommer fra, og natten og dens tidevann:

:''kvar dagen kom frå,''
:''som dreg over heimen,''
:''og natti med near mørke.''<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', vers 24, side 53</ref>

Vavtrudne svarer:

:''«Delling han heiter''
:''som til Dag er far,''
:''og Natti er dotter til Nór,''
:''gjæve gudar''
:''gav ny og near''
:''til årsmåls méd og merke.»''<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', vers 25, side 53</ref>

Muligens er det den samme Delling som også er referert til ''Håvamål'', den norrøne visdomsdiktningen. Dvergen Tjodrøyre har sagt en navnløs forbannelse «foran Dellings dør»:

:''Det femtande kan eg,''
:''som han kvad Tjoddrøyre,''
:''dvergen føre Dellings dør.''
:''Han åsom gol avle,''
:''alvom dugleik,''
:''Ropta-ty hugs i haus.''<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', vers 160, side 49</ref>

I [[kvad]]et ''Fjolsvinnsmål'' spør Svipdag om gudene som gjorde den store hallen, og Fjolsvinn svarer med en liste med navn, blant annet Delling:

:''«Une og Ire,''
:''Bare og Ore''
:''Var og Vegdrasil,''
:''Dore og Ure,''
:''Delling var òg''
:''der ved døri vakt.»''<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', vers 34, side 259</ref>

I et vers av det omdiskuterte diktet ''[[Odins ravnegalder]]'' (norrønt ''Hrafnagaldr Óðins'') som derfor ikke blir inkludert i alle moderne utgivelser av ''Den eldre Edda'', er Dag, en hest og en vogn beskrevet, og Dag viser til seg selv som «sønn av Delling».<ref>Thorpe (1866:31–32).</ref>

=== Den yngre Edda ===
I ''[[Gylvaginning]]'' i ''Den yngre Edda'' uttaler Den Høye (Odin i forkledning) at Delling er en gud av åsætt og var den tredje ektefelle til Natt. Paret har sønnen Dag som har trekkene til sin «fars folk» som blir beskrevet som «lys og fagre». Odin plasserer både Dellings sønn Dag og hans hustru Natt i himmelen slik at de kan ri over den med sine hester og vogner hele døgnet.<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', side 282</ref>

=== Hervors saga ===
I den legendariske saga ''[[Hervors saga]]'' benyttes også begrepet «Dellings dør» (norrønt ''Dellings durum'') to ganger, blant annet av Odin i en [[gåte]].<ref>Tolkien (1960:35).</ref>

== Teorier ==
[[Jacob Grimm]] hevdet på [[1800-tallet]] at ''Dellingr'' er en likestilt utgave av ''Deglingr'' som inkluderer navnet på sønnen ''Dagr''. Grimm la til at om endelsen ''–ling'' sannsynligvis viser til avstamning, og at grunnet dette kan ''Dellingr'' ha vært «stamfar Dagr før ham», eller at rekkefølgen var blitt omvendt, noe Grimm hevdet ofte skjedde i gamle slektslister.<ref>Stallybrass (1883:735).</ref> Benjamin Thorpe sier at Delling kan ha vært daggry personifisert tilsvarende hans sønn Dag var dagen personifisert.<ref>Thorpe (1851:143).</ref>

Det faste uttrykket «Dellings dør» går igjen i flere kilder og [[Christopher Tolkien]] (sønn av [[J.R.R. Tolkien]]) har i den anledning uttalt at:

:«Hva denne frasen har betydd [...] er umulig å si. I ''Håvamål'' [vers] 160 er det sagt at dvergen Tjoddrøyre sang foran Dellings dør, som (i henhold til det faktum at Delling er far til Dag i ''Vavtrudnesmål'' [vers] 25) kan ha betydd at han ga en advarsel til sitt folk om at solen dukket opp, og at de måtte dra tilbake til sine mørke hus; frasen ville da bokstavelig bety ‘ved soloppgang’.»<ref>Tolkien (1960:34).</ref>

[[John Lindow]] har uttalt at det er en del forvirring om referansen til Delling i ''Håvamål'', og at «Dellings dør» kan enten ha vært en [[metafor]] for soloppgang eller referansen kan referere til dvergen av det samme navnet.<ref>Lindow (2001:93).</ref>

Det engelske familienavnet Dallinger har blitt foreslått at det er avledet av Dellingr.<ref>Barber (1968:26).</ref> Det engelske stedsnavnet [[Dalbury Lees|Dalbury]] (sør for [[Derbyshire]]) er avledet fra Dellingeberie som igjen er avledet fra Dellingr.<ref>Kerry (1897:63).</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Barber, Henry (1968): ''British Family Names: Their Origin And Meaning.'' Genealogical Publishing Company. ISBN 9780806300214.
* Bellows, Henry Adams (Overs.) (1936): ''The Poetic Edda''. Princeton University Press.
* ''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'' i Ivar Mortensson-Egnunds oversettelse, Det Norske Samlaget 2002. ISBN 82-521-5961-3
* Kerry, Charles (red.) (1897): ''Journal of the Derbyshire Archaeological and Natural History Society''. Derbyshire Archaeological Society.
* Lind, Idar: ''Norrøn mytologi frå A til Å''. Oslo: Samlaget 2007, 2. utg. ISBN 978-82-521-7141-9
* Lindow, John (2001): ''[http://books.google.com/books?id=KlT7tv3eMSwC&printsec=frontcover&source=gbs_navlinks_s#v=onepage&q=&f=false Norse Mythology: A Guide to the Gods, Heroes, Rituals, and Beliefs]''. Oxford University Press. ISBN 0-19-515382-0
* Orchard, Andy (1997): ''Dictionary of Norse Myth and Legend''. Orion Publishing Group. ISBN 0 304 34520 2
* Stallybrass, James Steven. (1883) (Overs.) Jacob Grimm: ''Teutonic Mythology'', bind II. W. Swan Sonnenschein & Allen.
* Thorpe, Benjamin (Overs.) (1851): ''Northern Mythology: Comprising the Principal Popular Traditions and Superstitions of Scandinavia, North Germany, and the Netherlands.'' E. Lumley.
* Tolkien, Christopher (Overs.) (1960): ''The Saga of King Heidrik the Wise: Translated from the Icelandic with Introduction, Notes and Appendices by Christopher Tolkien''. Thomas Nelson and Sons LTD.

{{portal|Litteratur}}
{{Norrøn mytologi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Æser]]
[[Kategori:Solguder]]