Redigerer Deinking

'''Deinking''' er den [[industriell prosess|industrielle prosessen]] for å fjerne [[trykksverte]], [[fyllstoffer]] og [[papirbestrykning]] fra [[papirgjenvinning|innsamlet brukt papir]] og lage [[returfiber]], som kan anvendes i [[papirmaskin|papirfremstilling]].

Nøkkelsteget i deinkingprosessen er få fjernet trykksverten fra papirfibrene. Dette blir oppnådd med en kombinasjon av mekaniske og kjemiske prosesser. I [[Europa]] er den vanligste prosessen flotasjonsdeinking.

==Deinkingprosessen==
===Sortering===
Innsamlet papir kan inneholde en blanding av forskjellige [[papirtyper]] lagd av forskjellige typer [[papirmasse]]r. Disse må sorteres for å kunne oppnå høyest mulig kvalitet på den gjenvunnede papiret.<ref name="ksg">{{Kilde www|url =http://www.kildesorteringsguiden.no/kjekt-a-vite/hva-blir-det-til/|tittel =Hva blir resirkulert papir til?|besøksdato =2009-01-18|besøkt_dag_måned =|besøkt_måned_dag =|besøksår =|forfatter =|etternavn =|fornavn =|forfatter_url =|medforfattere =|utgivelsesdato =|år =|måned =|format =|verk =Kildesorteringsguiden|utgiver =|sider =|språk =|doi =|arkiv_url =|arkivdato =|sitat =}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
* [[Trykksaker]] ([[skrivepapir]], [[avispapir]], [[magasinpapir]], og lignende)
* [[Drikkekartong]]
* [[Emballasjekartong]]
* [[Bølgepapp]]
Resirkulert papir kan anvendes til å lage papir av samme eller lavere kvalitet enn det det var i utgangspunktet. Det sorterte papiret pakkes til baler og sendes til et papirbruk. Bruket anvender papir etter hvilken papirkvalitet de ønsker å lage.

===Avembalering===
Balene blir åpnet automatisk, emballasjen og store fremmedlegemer blir sortert bort på transportbåndet som går til en oppslager (''pulper''). Bånd, stifter og andre metallgjenstander fjernes med [[sikt]]er og [[magnet]]er. [[Tape]], [[lim]] og lignende blir med videre i prosessen og kan danne klebrige avsetninger (''stickies'').<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.pstc.org/technical_notes/to_recycle.php?subject=packaging 
 |tittel=Packaging Tapes: To Recycle of Not 
 |besøksdato= 
 |besøkt_dag_måned= 
 |besøkt_måned_dag= 
 |besøksår= 
 |forfatter=Jensen, Timothy 
 |forfatter_url= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver=Adhesives and Sealants Council 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20071109204909/http://www.pstc.org/technical_notes/to_recycle.php?subject=packaging 
 |arkivdato=2007-11-09 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref>

===Opplaging===
Pulperen slår opp papiret til mindre biter, mens vann og [[kjemikalie]]r tilsettes. Normalt justeres [[pH]]en til 8,5 – 10,0.
Vanlige deinkingkjemikalier er:
* pH-kontroll: [[vannglass]] og/eller [[natronlut]]
* Bleking: [[hydrogenperoksid]]
* [[Kalsium]]ionekilder [[hardt vann]], [[kalk]] eller [[kalsiumklorid]]
* Kollektor: [[fettsyre]], fettsyre[[emulsjon]], fettsyre[[såpe]] og/eller organomodifisert [[silikon|siloxan]].<ref>{{Citation | inventor-last = Nellesen | inventor-first = Bernhard | inventorlink =  | inventor2-last = Northfleet | inventor2-first = hristina | inventorlink2 =  | publication-date = 05.02.2004 | issue-date = 2004 | title = METHOD OF DEINKING | country-code = WO
 | description = | patent-number = 011717}}</ref>
Etter oppslaging har det blitt dannet en suspensjon som kalles [[slurry]]. Slurryen går til siling.

===Siling===
I silingssteget gjøres også sentrifugalrengjøring, hvor slurryen roteres slik at materialer som er tyngre enn papirfibrene kan skilles av. [[Sil]]er med slisser eller hull fjerner forurensninger som er større en fibrene.

Materialer som er vanskelige å fjerne inkluderer voksbestrykninger og stickies (myke, gummiaktige partikler som kan danne avsetninger og forurense det ferdige papiret). Stickies kan komme fra bokinnbinding, smeltelim, PSA-lim fra merkelapper, tape, etc.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.tlmi.com/recycling-standards.php 
 |tittel=Recycling Compatible Adhesives Standards 
 |besøksdato= 
 |besøkt_dag_måned= 
 |besøkt_måned_dag= 
 |besøksår= 
 |forfatter= 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |forfatter_url= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver=Tag and Label Manufacturers Institute 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20071109230413/http://www.tlmi.com/recycling-standards.php 
 |arkivdato=2007-11-09 
 |sitat= 
 |dato=2007 
 |url-status=død 
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url=http://www.corrugated.org/Upload/Files/WaxAlternativesStandard.pdf 
 |tittel=Voluntary Standard for Repulping and Recycling Corugated Fiberboard 
 |besøksdato= 
 |besøkt_dag_måned= 
 |besøkt_måned_dag= 
 |besøksår= 
 |forfatter= 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |forfatter_url= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |format=PDF 
 |verk= 
 |utgiver=Corrugated Packaging Alliance 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20071203163418/http://www.corrugated.org/Upload/Files/WaxAlternativesStandard.pdf 
 |arkivdato=2007-12-03 
 |sitat= 
 |dato=2005 
 |url-status=død 
}}</ref><ref>{{Kilde www|url =http://www.fpl.fs.fed.us/documnts/pdf1998_seite98a.pdf|tittel =Environmentally benign USPS stamps|besøksdato =|besøkt_dag_måned =|besøkt_måned_dag =|besøksår =|forfatter =|etternavn =Seiter, Pikulin,|fornavn =|forfatter_url =|medforfattere =|utgivelsesdato =|format =PDF|verk =|utgiver =TAPPI Pulping Conference|sider =|språk =|doi =|arkiv_url =https://web.archive.org/web/20090115195647/http://www.fpl.fs.fed.us/documnts/pdf1998/|arkivdato =2009-01-15|sitat =|dato =oktober 1998|url-status=død}}</ref>

===Deinkingssteget===
Deikningssteget har som mål å løse ut og fjerne hydrofobiske forurensninger i det gjenvunnede papiret. Forurensningene er hovedsakelig trykksverte og stickies. Deinkingssteget i deinkingprosessen kan gjøres på flere måter. De vanligste er flotasjon eller vask.
====''Flotasjonsdeinking''====
Flotasjon ble på 1960-tallet tilpasset fra flotasjonsprosessen som blir anvendt i [[malm]]opparbeiding i [[gruveindustri]]en. Dette er i [[Europa]] den vanligste deinkingprosessen for å lage [[returfiber]]. Mesteparten av kollektoren blir ofte i innløpet til flotasjonssteget. Prosesstemperaturen er vanligst i området 45 – 55 [[Celsius|°C]]. [[Luft]] blir blåst inn i massesuspensjonen og kollektoren har affinitet til fyllstoffene, trykksvertepartiklene og luftboblene. Dette får mye av forurensingene til å følge luftboblene og danne et tykt [[skum]] som kan skummes av. Et vanlig oppsett er et totrinnssystem med av 3 – 5 flotasjonsceller i serie.<ref>Voith EcoCell flotation plant {{kilde www|url=http://www.voithpaper.com/applications/productsearch/files/594_VPR-PB-07-0001-GB-07.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-01-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090824075218/http://www.voithpaper.com/applications/productsearch/files/594_VPR-PB-07-0001-GB-07.pdf |arkivdato=2009-08-24 }}</ref> Flotasjonsdeikning er veldig effektiv i å fjerne partikler større enn ca. 10 µm.

====''Vaskedeinking''====
Vaskedeinking består av et vaskesteg hvor [[dispergeringsmiddel|dispergeringsmidler]] blir tilsatt for å vaske ut [[trykksverten]]. Når fiberslurryen blir fortykket (tørrstoffet økes) blir veldig fine partikler vasket ut. Prosessen er effektiv for å fjerne partikler mindre enn ca. 30 µm, slik som vannbasert trykksverte. Denne prosessen er mer vanlig å anvende for produksjon av [[tissue]].

====''Andre deinkingprosesser''====
Flotasjon med oppløst luft (DAF) kan også anvendes, men er ikke spesielt vanlig.

===Vasking===
Vasking/fortykking er en filtreingsprosess (ikke å forveksle med vaskedeinking). Små partikler (< 5 µm) blir fjernet ved å skylle fibrene med vann.

===Dispergering===
Dispergering er en mekanisk prosess hvor en ''dispergator'' finfordeler gjenværende forurensninger. Kjemikalier som [[kompleksering]]smidler kan tilsettes for å forberede til peroksidbleking.

===Bleking===
{{Utdypende artikkel|Bleking av papirmasse}}

Hvis man ønsker å lage hvitt papir blekes fibrene med [[peroksid]]er eller [[hydrosulfitt]] for å øke [[lysheten]]. [[Bleking av papirmasse|Blekemetodene]] er tilsvarenede som for mekanisk masse, men målet er å bleke selve fibrene.

===Papirfremstilling===
{{Utdypende artikkel|Papirmaskin}}
Den gjenvunnede [[returfiber]]en blir lagd til nye papirprodukter på samme måte som nye [[papirmasse]]r.

===Biprodukter===
De avskilte materialnene er hovedsakelig [[trykksverte]], [[plast]] og korte fibre, kalles ''slam''. Slammet kan deponeres, brennes for energiproduksjon eller anvendes som [[gjødsel]] av [[landbruk]].

===Problemer===
Vannbasert trykksverte som fleksografisk blekk med partikkelstørrelser  under 5 µm og dårlig løslighet i [[alkalisk]] miljø kan gi problemer i prosessen, spesielt i flotasjon. Løsningen kan være vaskedeinking med [[sur]]e forhold, men dette gir problemer med andre prosessteg.

Temperaturkontroll er viktig for klebrigheten av stickies. Klebrigheten øker ved høyere temperaturer.

==Se også==
* [[Papirgjenvinning]]

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Papir]]
[[Kategori:Gjenvinning]]
[[Kategori:Prosessindustri]]