Redigerer Defter

En '''''defter''''' (flertall: ''defterler'') var en type skatteregister og land[[matrikkel]] i [[Det osmanske rike]].<ref>{{Cite book|last=Suleiman|first=Yasir|url=https://www.worldcat.org/oclc/963672141|title=Being Palestinian : personal reflections on Palestinian identity in the diaspora|date=|publisher=Edinburgh University Press|others=|year=2016|isbn=0-7486-3403-7|location=Edinburgh|pages=368|chapter=Glossary|oclc=963672141}}</ref>

==Beskrivelse ==
Det kunne variere hva slagt informasjon som ble innhentet, men ''tahrir defterleri'' inneholdt typisk detaljer om landsbyer, bosteder, husholdsoverhoder (voksne menn og enker), ethnisitet/religion (ettersom dette kunne medføre skattemessige forpliktelser eller fritak)  og landbenyttelse.<ref>{{cite journal|last=Cosgel|title=Ottoman Tax Registers (Tahrir Defterleri)|journal=Historical Methods|year=2004| volume=37|issue=2|pages=87–100|url=http://digitalcommons.uconn.edu/econ_wpapers/200247/|access-date=1. november 2011}}</ref>  En ''defter-i hakâni'' var et landregister som også ble brukt i beskatningsøyemed.<ref>{{cite book|last=Barnes|title=An introduction to religious foundations in the Ottoman Empire|year=1987| publisher=Brill|isbn=978-90-04-08652-4| pages=151}}</ref>

Registrene dokumenterer også de ikke skattepliktige [[askeri|askerî]], og - direkte eller indirekte - migrasjoner mellom forskjellige deler av riket.<ref>{{Literatur |Autor=Suraiya N. Faroqhi |Titel=Ottoman population |Sammelwerk=The Cambridge History of Turkey |Band=Vol. 3 |Verlag=Cambridge University Press |Ort=Cambridge UK |Datum=2006 |ISBN=978-0-521-62095-6 |Seiten=356–403}}</ref>

Hver by og landsby hadde en defter og som regel en skattefullmektige eller noen i en administrativ rolle som skulle avgjøre om informasjonen skulle nedtegnes. Dette var vanligvis en lærd mann som hadde konnsksap til statens regulativer. Det ble brukt en defter for å fastholde familieforhold som ekteskap og arv.<ref>Cleveland, W. L. (2004). A history of the modern Middle East. Boulder, Colo: Westview Press.</ref>

Disse nedtegnelser er av nytte også for historikere ettersom det her gis en mer nærgående innikt i og forståelse av landeierskap i de osmanske områder, og dermed nyttig i studiet av de osmanske borgeres dagligliv.

Noen av de osmanske embedsbærer emed ansvar for disse skatteregistrene var kjent som ''[[defterdar]]er''.

== Daftarer i India ==
Registre av dette slag er kjent som ''daftar''er også i det nordlige [[India]], for eksempel ''[[Peshwa]]'s daftar'' i [[Pune]].<ref>[[Govind Sakharam Sardesai]] (Ed.): ''Selections from the Peshwa Daftar''. Bombay : Gov. Central Press 19XX</ref>

==Uttrykkets bakgrunn==
Uttrykket bygger på det freske ''diphthera'' (διφθέρα), som sikter til 'bearbeidet dyrehud, lær, pels', det vil videre innebære en bok med sider av geite[[pergament]]<ref>Wünsch, ''Διφθέρα''. In: ''Realencyclopaedie des Classischen Alterthums'', vol. V,1, col.1157–1158</ref> som ble brukt side om side med papyrus som skriveunderlag i [[antikkens Hellas]]; det ble overtat i [[arabisk]] som دفتر'':'' daftar, i betydningen bokk. Ordet [[difteri]], altså den smittsomme sykdommen forårsaket av ''[[Corynebacterium diphtheriae]]'' (Klebs-Loffler bacillus), har samme opphavet.
== Litteratur ==
* Klaus Kreiser: ''Der Osmanische Staat''. (= [[Oldenbourg Grundriss der Geschichte]], 30). München 2001 ISBN 3-486-53721-0. s.&nbsp;104–106.
* Ömer Lutfi Barkan: ''Essai sur les données statistiques des registres de recensement dans l’empire ottoman aux XV. et XVI. siecles''. I: ''Journal of the Economic and Social History of the Orient''. 1 (1958), s.&nbsp;9–36.

==Referanser==
<references />

[[Kategori:Defter| ]]
[[Kategori:Det osmanske rike]]